Jeg lærer aldri...

Jeg hadde ikke før åpnet den digre kjeften min om at jeg hadde planer om Amsterdamtur i april, før et mindre koselig brev dumpet ned i postkassa. Jeg må finne meg et nytt sted å bo innen 30.april, ettersom utleier skal pusse opp huset og selge det.. Dermed ser det ut til at friuka mi i stedet kommer til å gå med på pakking og... flytting. Igjen. (har bodd i nåværende leilighet i hele fire måneder..) Den Blixerske "flaks" slår til igjen!

Da er jula over for denne gang...

Dæven døtte, så suste Mars inn på kalenderen, Blixern er sosialt sett for en død sild å regne, mens man begynner å innse at man har begynt i en jobb som krever 48 timers døgn.. Men for all del, jeg er strålende fornøyd med jobben! Problemet er bare at jeg ikke skjønner hvordan jeg skal rekke over familie og venner i stor nok grad. Og jeg skjønner IKKE hvordan jeg i tillegg skal få tid til egne puddinger, dersom det skjer en dag. Jeg finner nok ut av det etter hvert, og så satser jeg på at den stakkars bloggen min får litt hardt tiltrengt oppmerksomhet den og. :-) Digresjon: I april blir det kaaaanskje Amsterdam-tur. :D

O jul med din glede

Til alle kjente og ukjente der ute i bloggosfæren: Jeg ønsker deg og dine en riktig god jul. Måtte dere få det like koselig som jeg har det i jula! :)




Magi?

Når sambo kjøper inn til middag pleier han å legge ingrediensene i sirlig rekke på kjøkkenbenken og forlate dem. 1-2 timer senere har ingrediensene på magisk vis forvandlet seg til mat og han går og spiser den. I dag var det jeg som kjøpte inn til middag, så jeg tenkte jeg skulle se om den magiske "kokke-feen" kom svinsende inn i kjøkkenet og forvandlet innkjøpet mitt til en gourmetmiddag. Merkelig nok ble jeg nødt til å lage maten selv etter en times venting.

Hypokonder, who me?

The joy of å være ny i barnehage... De siste fem ukene har jeg hatt omgangssyke x 2, 1-2 halsbetennelser, 1 ørebetennelse og fire uker med forkjølelse. I går morges våknet jeg opp og funderte på om jeg hadde blitt blind et lite øyeblikk, helt til jeg oppdaget at begge øynene var klistret igjen med verk. Nå holder jeg meg unna fugler med fråde rundt kjeften, sånn bare for å være på den sikre siden. ;p Noen som har et immunforsvar å selge meg?

Heldiggrisen Blixern?

Jeg lette desperat omkring etter halsdrops før jeg måtte forlate leiligheten for å rekke bussen til jobb. På tur til busstoppen passerte jeg en åpen butikk, men tok ikke sjansen på at bussen kanskje var fem minutter forsinket. Bussen kom før tiden og jeg lusket ombord med brennende hals og intens lengsel etter noe som kunne kjøle den ned. Det var da mitt blikk falt mot en liten plakat som hang ved bussjåførs blide åsyn: "Ha en riktig god jul, ta en Fischer Man's Friend!" Og ved denne plakaten lå små gratispakker med Fischer Man's Friend, en liten gudegave til en førskolelærer i halsnød! Jeg tror nok ikke bussjåføren har sett en mer takknemlig passasjer i hele sitt liv i det jeg nappet til meg en pakke, sa takk med skjelvende stemme og stort englesmil, før jeg sprang baki bussen og rev opp posen med en desperados... desperasjon. Min uflaks vendte seg nok en gang til ren skjær flaks! :D

Dritt

Kan vedkommende som "glemte" å plukke opp dritten etter bikkja si sånn i 6-7 tida i går kveld like utenfor leiligheta mi vennligst ta turen innom? Jeg har nemlig et par forhenværende yndlingssko stående utenfor døra, med ekskrementer som savner eieren sin. Og kommer du ikke å henter dritten din, kan det godt være jeg driter utenfor dørstokken din. Og neste gang jeg ser deg se en annen vei og late som ingenting når bikkja di driter skal jeg være snill og trøkke trynet ditt nedi den dampende puddingen slik at du ikke glemmer det neste gang. Boligfelt? Små unger som leker, som tar på alt, smaker på alt? Ta hensyn??!?

Hmmm..

Er det snippESKE eller snippVESKE??

Weeee!

Akkurat nå har jeg rundet 39999 treff på bloggen min! :D Joda, jeg vet at det er besøkstall som en liten fjert å regne i forhold til de store bloggene der ute, men jeg er stolt lell jeg! ;)

Stifte bekjentskap med stiftemaskiner

I dag kom jeg over to 4-åringer som hadde funnet en kontorstiftemaskin som noen hadde forlatt på et bord i 20 sekunder uten oppsyn. Denne var det like før de skulle til å eksperimentere med, på 4-åringens sedvanlige vis, så Blixern trådte moderlig og pedagogisk til for å vise dem riktig, og trygg, bruk av en stiftemaskin. Jeg fant endog fram papir for å stifte på som jeg la til mens jeg fortalte litt om stiftenes mystiske verden.

Tjue sekunder senere hadde stiftemaskinen riktignok gjort jobben sin, men det var ikke papiret den hadde hugget tak i. To par trillrunde øyne på tvers av bordet stirret på en stykk stift, godt stiftet til barnehagetante Blixerns venstre pekefinger. Da det i tillegg begynte å piple blod så gode råd ut til å være dyre et øyeblikk, før en av småttisene fikk en god ide. "Plaster!" (et plaster er som kjent en vidunderkur for det som skulle være av ondter av ymse slag) Etter at de hadde forsikret seg om at jeg ikke kom til å dø av blodtap og at jeg ikke ville ringe til mammaen min ga de meg en klapp hver på kinnet, ros for at jeg var så flink som ikke gråt, og så kikket de forhåpningsfullt fra meg og til stiftemaskinen igjen. "Kanj du vis åss korsn du gjør det på orntlig no?"

Om ikke annet kommer i hvertfall jeg til å holde meg unna stiftemaskiner i framtida.

Ro ned, jeg greier ikke å følge med i svingene!

Jeg slengte avgårde en jobbsøknad nærmest på måfå her for noen uker siden, uten de helt store forhåpningene om å høre noe. (lite arbeiserfaring = totalt uaktuell å ansette synes å være normen) Plutselig var jeg innkallt på jobbintervju, og like plutselig ble jeg i dag tilbydt jobben! (jeg tviler på at den styreren har vært borti noe mer hysterisk euforisk vesen noen gang) Jeg har fått et års vikariat som ped. leder for en barnehages 0-3 års base i samme byen som min kjære. Så nå pakker jeg snippeska om en måneds tid og drar tilbake dit jeg kom fra. Det blir forferdelig trist å forlate avdelinga jeg så vidt hadde begynt å kjenne, samt venner og kjente her oppe, men det blir likefullt fantastisk å kunne begynne å slå ned et par røtter sammen med min kjære, samt vende tilbake til hjemtraktene. ;) Det eneste problemet er at det fortsatt ikke har gått opp for meg.. Kan det virkelig være sant?? Og dersom jeg drømmer, så vær så snill og ikke vekk meg.

Undrenes tid er ikke forbi..

Jeg, Blixern- det ultimate eksempel på en strikkeanalfabet, har lært meg å legge opp masker og felle av!!! :D Utrolig hva et helgekurs hos Mentor Moder kan gjøre. Nå skal det strikkes lappeteppe for alle penga! ..når det kommer inn lønning vel og merke.. ;p

En liten forespørsel

Okei, kjære SpraybloggGud: Dersom jeg loover å gjennopta mitt abonnement på tjenesten din, vil du legge ut Spraybloggs forside igjen da? Å gå inn på Sprayblogg for å lese blogger nå for tida er som å sette seg ned for å lese VG uten forside. Du har ingen oversikt over hva som har skjedd, hva som er toppsakene og hvor du finner det du har lyst til å lese.

Alt kler den smukke...

Alle grupper i samfunnet har sine klesmerker som de sverger til. Du har sportsentusiastene som svirrer rundt i klær som Nike og Adidas, fjortisbabes som åler seg inn i trange Miss Sixty jeans, folk som Pia Haraldsen som tripper avgårde i Guchi og Prada og så videre. Nå har også nynazistene fått sitt eget klesmerke. Klærne er vistnok prydet med symboler som det norske flagg, riksløven og erkenorske stedsnavn, og er det hotteste hotte blant nynazister i Øst-Tyskland og øvrige øst-Europa. Og hva har så denne fryktinngytende kleskolleksjonen fått for fryktinngytende navn? Kanskje noe sånt som "Viking Gods Collection", "Über Alles", "White Power", "Jawhol", eller "Führer Design"? Neida, ikke i nærheten en gang. De store "barske" guttene har av alle ting kalt klesmerket sitt for "Thor Steinar".

Sukoku? Kosuku? Sofluku?

En ny dille raser over nasjonen om dagen, en komplett uforståelig dille, med et like uforståelig navn: Sudoku.


Med ett har jeg blitt dratt tilbake til min barndoms dager da Minesveiper på dataen var det aller hotteste og jeg ikke skjønte bæra. Det gjør jeg ikke nå heller.. Foran deg har du en slags bingobong med tilsynelatende tilfeldige tall spredd utover. Oppgaven går deretter ut på å plassere sifrene 1-9 slik at alle de loddrette og vannrette radene inneholder sifrene 1-9 en gang. Det er da ille nok med kryssord hvor du må finne synomynmer og agronymer og andre diddelionymer, men hvem i HULESTE fant på å lage matematiske kryssord?! Vedkommende skulle vært dyppet i tjære og fjær og satt fyr på!


Nå skjelver jeg i buksene hver gang jeg går inn på pauserommet på jobben. Der sitter de nemlig bøyd over dagens sudoku i Adressa..


Spam

Kaosteorier? Spamfilteret på Sprayblogg er for tiden lekk som ei sil, noe som får kommentarfeltene mine til å ligne overfyllte slagmarker for den uendelige spamkrigen diverse internett-casinoer i mellom. Usikker som min jobbsituasjon er for øyeblikket aner jeg skumle paraleller mellom spraybloggs spamfilter og mitt eget "spamfilter" i jobbøyemed. De funker ikke som de skal noen av dem, og jeg er den som blir sittende med skjegget i postkassa. Det blir vel til syvende og sist jeg som må ta opprydningen i begge tilfeller også.. Whoppdifrikkindoo. (Noget amper Blixern i dag)

En skal tidlig krøkes...

En femåring fant det for godt å klype meg i puppen under ryddetiden utpå ettermiddagen. Pedagogisk som få spør jeg gutten følgende: "Hva synes damene når du klyper dem i puppen?", hvorpå gutten svarer verdensvant: "De syns det er deilig!"

Eremitten Blixern

Jeg har, etter en uke alene i Trondheim kommet fram til følgende konklusjon: Jeg er ikke skapt for å bo alene, og i hvert fall ikke 4 timers reise fra sambo! Men, pytt sann: Det er kanskje bare til juni- juli neste år...

Harry Pottersen

Vel ute i dag to som aktiv yrkeskvinne i barnehage kom en liten trollmann på fire- fem år susende mot meg med tryllestaven sin, en knekt pinne. Han stoppet opp, gjorde noen dramatiske håndbevegelser før han rettet pinnen mot meg og ropte: "Slankekur!" Jeg lo så jeg grein, det må jeg innrømme, selv om en bitteliten del av meg ble en liten smule fornærmet.

Sommerfarer

Brosjan tilbringer sommerferien sammen med madammen på hytta i.. var det Arendal? Hver dag løper de gaselleaktig, etter hva jeg har blitt fortalt i hvertfall, ned på bryggen hvor de hiver seg i vannet. Det kan hende madammen hiver seg i vannet. Brosjan er fornuftig av seg og bruker stigen. ;)

 

Det er kanskje ikke en voldsomt interessant stige sånn ved første øyekast, og kanskje ikke ved det neste øyekastet heller. Det er rett og slett et bare hendig transportmiddel ned i vannet. Men ved trinn to av denne stigen bor det intet mindre enn to reker. Disse små tassene ser ut til å ha fått sansen for kjøtt, i hvert fall så jager de etter brosjans melkebleke legger hver gang pailabbene hans klasker ned på trinn to. Og dette slår visstnok aldri feil heller.

 

En viss, nokså kjent themesang fra Haisommer plystrer meg i øret når jeg ser for meg brosjans daglige kamper mot disse blodtørstige rekene, rundt badetid. 

 

Rekesommer: "Dam ta dam ta dam ta dam ta DULULUUUUUU!" Her angriper de små beistene brosjans legger med sylkvasse små tenner, et par dråper blod pipler ut av et mikroskopisk sår... de nærmeste tilskuere besvimer i skrekk. 

 

Hvem hadde vel trodd at reker var så teritorialske av seg, og ikke minst så lystne på brosjans legger? Og så jeg som trodde brennmaneter var det skumleste man kunne møte på i vannet...


Hmmm....

Er det bare meg, eller har den Google-banneren formert seg og fått avkom i løpet av sommeren?!

Fra barnemunn

Sambo er har for tiden entret uke to som førskolelærer m_e_d lønn, og trives storveies med det. Sist uke skulle det være samlingsstund og en guttepjokk fikk i oppdrag å finne gitaren. Gutten visste hvor han skulle lete og kom tilbake fra kjøkkenet ikke lenge etter, med gitaren i hånd, hvorpå han forklarte følgende med typisk veslevoksen stemme: "Det er ikke noe særlig å spille gitar på kjøkkenet for det er så masse ekorn der!"

Alt håp ute?

Det meste av våre eiendeler var pakket og jeg var to timer unna å kjøre første flyttelass til ny leilighet 4 timers biltur unna da mobilen kimte. Barnehagen hvor jeg har jobbet en time her og der som vikar ved siden av studiene det siste året hadde jobb å tilby meg.. Garantert 40% stilling, mest sannsynlig 80%. Var jeg interessert?

 

Her hadde jeg for lengst gitt opp håpet om noen jobb i Trondheim, sambo (som hadde fått jobb nær holmen vi kommer fra) og jeg hadde funnet en kjempefin, lys og SVÆR leilighet til en rimelig penge hvor vi skulle flytte inn, jeg ville komme nærmere familien min og fadderungen min.

 

PANG! Jobbtilbud ut av det blå.

 

Jeg fikk en dag å tenke på det, men det var egentlig ikke noe å tenke på, ikke da jeg ble garantert 80% stilling i en by hvor det er nærmest umulig å få jobb som nyutdannet. Jobb som det du har brukt fire år på å utdanne deg til eller ta til takke med en kassajobb på Rimi? Så nå blir det et år alene i Trondheim, med helgependling og fjernforhold.. Jeg gleder og gruer meg..


Gratis

Man kan si mye om byen jeg nesten skulle flytte til, men en ting er sikkert: er noe gratis så dukker innbyggerne opp! Sånn var det også i går kveld da Idol-Kurt stakk nesa og gitaren innom byen for å synge litt med bandet sitt, eller band nummer to, eller tre, eller hva det nå er. Statoil syntes nemlig en lokal fotballhelt (som ikke har fått spille for laget sitt på aldri så lenge) har vært så flink å stelle i stand fotballskole til byens unger at de ville gi hele byen en gratis konsert. Dette med den selvfølgelige følge at 2500 store og små skviset seg inn på brygga for å få med seg begivenheten.

 

Jeg dukket også opp, ikke primært fordi det var gratis, men fordi jeg synes Kurt synger fletta av de fleste og hadde lyst til å oppleve ham live. Så der sto Blixern og compani, som sild i tønne, og kunne skimte scenen og en mikrofon laaangt der framme. Jubelen steg i det Kurt entret scenen og sammen med jubelen steg de fra bakken; ungene...

 

En mur føyk i været foran oss, en mur av unger sittende på skuldrene til foreldrene sine! Plutselig var alt jeg skimtet tre regnjakke-dekkede bakhoder. For hvor stilte foreldrene seg? Litt ut på siden slik at de ikke sperret utsikten for alle de stakkarer som sto bak seg? Neeei da, de stilte seg MIDT i smølja, med det mål å hindre utsikten for flest mulig tilskuere.

 

Det var en flott konsert, selv om jeg ikke fikk så mange glimt av fyren som sang. (det hjalp blant annet ikke at gutten lokalisert på skuldrene rett foran meg hadde fire(!) voksne til å bytte på å bære ham på skuldrene... Ble en trøtt var det bare å flytte guttungen over til neste skuler) Bassen var så høy at den prøvde å skremme hjerterytmen min til å anta dunk-a-dunka-dunk-rytme, og den førtiårige KurtNilsen- fanen som hylte og skreik inn i øret mitt halve konserten truet med å sprenge trommehinnene mine sammen med volumet på høytalerne.

 

Halvparten av de som hadde møtt opp gikk før konserten var ferdig, grunnen til at de hadde møtt opp som en del av dem sa?

 

Det er jo gratis..


Sommerferie

Jeg tror jeg trygt kan slå fast at jeg har tatt sommerferie fra bloggen. Den er så absolutt ikke noe nedlagt prosjekt, men det foregår såppas mye for øyeblikket i Blixerns lille univers at man ikke finner tid eller inspirasjon til klodring i bloggen. Men jeg kommer plutselig og sporadisk tilbake før jeg en dag slår til for fullt igjen! :)

 

Ellersen kan jeg slå fast at:

 

å pakke alt en eier er noe absolutt herk, selv om man skal flytte til dobbelt så stor leilighet.

 

å flytte fra Trondheim blir tøffere enn jeg hadde trodd på forhånd.

 

å ta farvel med barnehagen jeg har tilbragt minneverdige vikartimer i blir beintøft.

 

å ikke vite om man får jobb med det første tærer på hjernecellene.

 

å flytte nærmere familien er noe jeg gleder meg veldig til.

 

å manøvrere gjennom en 40 kvadratmeter stor leilighet fullstappet av ferdigpakkede bananesker er en kunst man ikke lærer seg over natta.

 


hits