hehe

Piratkopiering av film på kino er som kjent fy. Dette kunne de opplyse om på kinoen i går før filmen. De oppfordret sågar den samvittighetsfulle kinogjenger å rapportere mistenkelig atferd i kinosalen.

Da kom det sarkastisk fra raden foran meg. "FILLÆRN! Og så jeg som hadde tenkt å ta opp filmen med mobilen min!"

Hele kinosalen lo så det ristet i radene. ;)

Finding Nemo

I går kveld så jeg "Finding Nemo" for ørtende gang, og jeg lo like godt denne gangen også. Jeg blir rett og slett ikke lei den filmen, den er så tvers igjennom glugg koselig, artig og fantastisk animert at jeg sitter med et like bredt glis hver gang jeg ser den. Ta måsene for eksempel: de er jo rett og slett GENIALE! :)

Da jeg for noen små strakser siden så denne testen inne hos Linda Elise kunne jeg jo selvsagt ikke dy meg, men måtte ta den jeg også. :) Resultatet? Tjaaah.. må innrømme at jeg kjenner meg mer igjen enn jeg har lyst til.. ;P

 

 You are MARLIN!

Which Finding Nemo Character Are You? brought to you by Quizilla


The Day After Tomorrow

     En liiiten spoileradvarsel her, bare for å være heeelt sikker på at jeg ikke tråkker noen på tærne. Jeg føler ikke at jeg kommer med store avsløringer, men dersom du har tenkt å se filmen og vil være helt fri for inntrykk- så styr unna!


Fredag kveld var jeg på kino og så The day after tomorrow, Roland Emmerichs nye katastrofefilm. (samma kisen som sto bak Independence Day og Godzilla) Forventningene før filmen var vel sånn passe.

Jeg forventet typiske trekk som:

"vi amerikanere står sammen når katastrofen inntreffer"

"jeg, helten, er den eneste som skjønner hva som er i ferd med å skje, mens resten av verden er noen store idioter som ikke skjønner noen ting, spesiellt de som sitter med makta"

"et par av heltene dør heltemodig for å gagne de andre"

"de som i utgangspunktet ser ut som pyser finner plutselig ut at de er skikkelig tøffe og risikerer gjerne livet sitt for andre"

"vi aksepterer døden med lett melankoli og vemod"

Etter å ha sett filmen kan jeg i ettertid fornøyd konstatere Jackpot! Hadde dette vært Lotto ville jeg vært rik nå. Jeg vil si at dette er en typisk Amerikansk katastrofefilm ala Independence Day, Deep Impact og den der filmen med Bruce Willis og Liv Tyler som jeg ikke kommer på hva heter for øyeblikket.

Noen få er tåredryppende heltemodige, noen få holder på å sørge for at hele planeten (les: Amerika) blir skadelidende p.g.a deres ignoranse, spesialeffektene er mange og intense og drukner etterhvert skuespillerne og så videre og så videre..

Hva er så plottet?
(Første avsnitt er lånt fra VGs anmeldelse av filmen)
 
Den globale oppvarming har nådd til det punkt at pol-isen smelter og klodens havstrømmer snur. I løpet av kort tid skjer det deretter en dramatisk nedfrysing av den nordlige halvkule - og i løpet av en ukes tid er en ny og omfattende istid et faktum.

Klimapaleotologisten (si det fort ti ganger!) Jack, spilt av Dennis Quaid, prøver å finne en måte å advare verden om at det ovennevnte kan komme til å skje om hundre år. Men han tar feil. Det skjer mye raskere enn det, og selv han blir tatt på senga i det massive stormer inntar verden og, selvsagt, spesiellt Amerika. Den nordlige halvkule blir kjapt en massiv fryser, og det eneste folk kan gjøre er å flykte mot sydligere breddegrader i håp om å få losji der.

Men mange når aldri fram. Gigantiske kuldetornadoer sender iskald stratosfærisk luft ned mot jorda, slik at de stakkarne som befinner seg utendørs fryser i hjel i løpet av et par sekunder. Og en av disse kuldetornadoene er på vei til New York City hvor Jack's sønn befinner seg. Ergo må fattern (som jeg tror befant seg i Washington?) legge ut på en strabasiøs ferd for å redde sønnen fra å bli en "corpstickle".

Alt i alt en grei nok film, så lenge du er helt innforstått med hvordan Hollywood / amerikanere lager katastrofefilmer. Emmerich har imidlertid slengt inn en liten gjeng engelskmenn også, slik at vi også skal få følelsen av "hva som foregår" i Europa. Bare synd at denne gjengen sitter innsnødd på en liten værstasjon en eller annen plass uti gokk. Bilbo, eh jeg mener Ian Holm, er selvsagt ubetalelig som en av disse.

Det så imidlertid dårlig ut for oss nordmenn, men det er vel like bra. Det var sikkert vår hvalfisking som sørget for at polarstrømmene skiftet retning uansett..

                         
                                              
                                  (For større screenshots, trykk på "tomlene")

Under filmen kunne jeg også med glede slå fast at Dennis Quaid faktisk HAR mer enn ett ansiktsuttrykk, nemlig:

             Mutt
                         og

             Mutt light! :)


Skriiiiik!

Jeg har lenge hatt en mistanke om at det fantes et spesiellt "film- skrik" som blir har blitt brukt i flere filmer. Første gangen jeg la merke til "skriket" var i Indiana Jones- filmene og jeg har senere hørt det blant annet i de to siste Ringenes Herre- filmene, Titanic og Dødelig Våpen 4.

Jeg har drevet min samboer nærmest til vanvidd med mine endeløse spekulasjoner rundt dette skriket, og han har såvisst ikke delt mine entusiastiske samt trimuferende utbrudd hver gang jeg har oppdaget det i en ny film.

I dag kunne jeg omsider avslutte jakten, takket være VGs diskusjonsforum. Det finnes virkelig et sånt "skrik", og det har til og med sitt eget navn, nemlig "The Wilhelm Scream"! =D

Dette er egentlig en filleting å bli så begeistret over, men jeg føler at min søken etter sannheten nå er avsluttet, pluss at jeg virkelig kunne gni det inn overfor min vantro samboer.

Last ned skriket her og begynn å let etter det i filmer du også! :D


Utekino

                                        20.30 på torget

Jeg trodde jeg var tidlig ute da jeg i halv 9- tida onsdag kveld troppet opp på torget for å få med meg gratis utekino på storskjerm.. Så feil kan man ta..

Klokka ti satt vi som sild i tønne, og hadde ikke plass til å strekke på føttene der vi satt en gang. Allikevel kom det en gjeng med tøffe fjortisgutter som kommanderte "Pass dere biatcher!" (ah, tretten -fjorten åringer som går rundt i beste getto- stil og sier biatch er noe av det mest nusselige jeg ser, eller...), og forventet faktisk at vi skulle presse oss enda mere sammen slik at de, FIRE stykker kunne sette seg ned. Hadde de vært et halvt menneske ville det vært plass med et nødskrik. Likevel greide faktisk to av dem å sette seg ned, etter å ha terrorisert stakkaren som satt foran seg først.

Bortsett fra brølende russ, fjortiser med mobiltelefoner, en rompe som etterhvert sovnet vekk etter fire timer konstant sitting på mikroskopisk sitteunderlag og folk som kom og gikk HELE tida, så var faktisk utekino en ganske fiffig opplevelse.

Filmen, Van Helsing, var grei tidtrøyte det også, så lenge du umiddelbart aksepterer at Dracula, hans kumpaner og alle innbyggerne i Transylvania har en aksent fra helvete. Slutten sugde, forøvrig, men resten av filmen var grei. (slutten = Hollywood på sitt desidert verste) 

                                             


Kino igjen..

Akk, jeg var på kino i går ettermiddag. Starsky and Hutch.. Akkurat i det du tror det bare blir samboeren, deg og tre- fire voksne karer som sitter helt bakerst i kinosalen (og er velsignet rolige av seg), så kommer de strenende, og fnisende i et lyserosa skydekke og en os av samme parfyme- merke.. Og hvor setter de seg? Joda, RETT BAK meg, som om jeg har et skilt i nakken hvor det står "Fjortisjenter, sett dere bak meg!" Drit i at det er 250 andre ledige kinoseter i hele salen, hvor dere antageligvis er mindre forstyrrende. Sett dere heller bak meg slik at dere kan dunke knærne i stolryggen min, "miste" popcorn i håret mitt og fnise på typisk fjortismaner!

Følgende ble blant annet uttrykt under en trailer for den kommende filmen "Van Helsing":

"HÆHÆHÆ, jeg skal bare SÅ se Van Helsing liksom... SKRIIIIIIIIIK!!!" (ett eller annet monster dukket plutselig opp på skjermen) "ÆÆÆÆSJ, så STYGG, ass!" Er det virkelig mulig å bruke ord som "så", "liksom" og "ass" i samme setning og ikke få en forferdelig gåsehud av seg selv?!?!

Da den nye reklamesnutten hvor Frode Johnsen blir kysset av ei forkjøla dame rullet over skjermen lød følgende utbrudd fra den mest høyrøsta av  dem:

"Dah! Hvorfor kjøssa hun Frode Johnsen?!"

Dessuten var det også veldig artig for de fire- fem jentene å se hvem som kunne komme med de teiteste kommentarene til reklame-snuttene, fortelle Starsky og Hutch hva de burde gjøre, samt slafse noe helt INTENST på drops, tyggis eller hva det nå var de hadde fått tak i i kinokiosken.

Verden er ikke stor nok for sånne som meg og bråkende kinogjengere! Jeg synes det er på høy tid at slike folk blir silet ut i forkant, før de går inn i kinosalen, og videre stappet inn i sin egen lydtette bås. Der kan de bråke, fnise, taste meldinger og ringe venner og kjente så mye de vil, og det med min velsignelse til og med! :D

Sidenotis: Dæsken døtte, Snoop "Poochy Poo" er lang og tynn!!! Han minner rett og slett om et pinnedyr!


Varulvfilm, anyone? :)

      Jeg er nok en veeeldig fordomsfull person når det gjelder varulvfilmer.. Etter å ha sett en god del uhyrlige spesialeffekt- varulver opp gjennom årene skal det veldig mye til for at jeg setter meg ned og ser på noe som inneholder varulver frivillig.

Men så skjedde nå underet en kveld, at jeg satte meg ned og så en varulvfilm ved navn Dog Soldiers. Den eneste grunnen til at noen ikke behøvde å lenke meg fast til sofaen med håndjern var det faktum at denne filmen var britisk og at jeg er inne i en "britisk film"- bølge for tiden. Jeg var nok utrolig skeptisk til filmen uansett, men tenkte skitt au, hvorfor ikke..

100 minutter senere satt jeg med kjeften vidåpen og oppdaget at en lavbudsjetts VARULVFILM plutselig spratt opp på topp 3 listen over filmer jeg har sett!

Kort om handlingen i filmen:
En gjeng britiske soldater blir sendt på treningsøvelse ut i den skotske skauen og snubler over restene av en spesialstyrke i skogen. Minutter senere flykter de for livet, før de forskanser seg i et falleferdig hus langt uti gokk, langt unna nærmeste bygd eller by. Det går etter hvert opp for dem at de som jager dem er noe helt utenom det vanlige, og at de ikke er lette å bli kvitt..

Litt subjektiv hyllelse:
Dette er en genial liten film, og virkelig underholdende tidtrøyte dersom du liker en film som er 90%% godt skuespill, 40% horror, 40% humor og 40% dramatikk. (hmm.. det regnestykket der får jeg ikke til å stemme helt.. nuvel) Her har de lånt fra de fleste steder, og du vil blant annet finne referanser til Star Trek, The Matrix, Night of the Living Dead og mange, mange andre filmer.
 
Rollebesetningen er superb, og jeg har fått min egen favoritt i "The Sarge" (Sean Pertwee). Får du ikke frysninger nedover ryggen når du hører "campfire"- historien hans er du rett og slett ikke i stand til å se godt skuespill blandet med en god historie! Så det så. Og det er utrolig hva man kan reparere med litt superlim. ;)
                                                                                                                                       The Sarge :)

Hva disse fyrene har fått til med litt sminke og noen stylter er rett og slett utrolig, og regissøren, Neil Marshall, gir oss akkurat nok varulv til at vi tror, men ikke for mye slik at vi ser svakhetene ved dem. For det er ikke til å stikke under en stol: ser du monsteret for mye i løpet av en film vil du etterhvert oppdage åpenbare svakheter, samtidig som det ikke blir like skummelt lenger.

Greit nok, de finner på ingen måte opp kruttet med denne filmen, men de har greid noe så sjeldent som å få den meget kresne undertegnede til å LIKE, ja faktisk DIGGE en varulvfilm. Så dersom du er som meg, veldig skeptisk til alt med en varulv utenpå coveret, se denne! 
 

Warning, digresjon i anløp: Hmmm.. hvorfor har ingen tenkt på å lage en skrekkfilm med Jar Jar Binks? Han er til dags dato den eneste skapningen jeg har sett på film som blir mer og mer skummel jo MER man ser av ham!



Mitt favoritt Filmsitat

 

"We are now up against live, hostile targets. So, if Little Red Riding Hood should show up with a bazooka and bad attitude, I expect you to chin the bitch!"                                      

                                              -Sgt. Wells, Dog Soldiers-

(Jeg bare DIGGER The Sarge! :)


Johnny Vang

           Jeg har sett mye snål og horribel norsk film gjennom mitt semikorte liv og har de siste åra vært eksepsjonellt skeptisk til alt med stemplet "norsk". Jeg minnes for eksempel noen pinefulle timer på første rad i kinosalen på en skoleforestiling på ungdomsskolen, hvor Kristin Lavrandsdatter skrek og gnålte til lyden av mektige fossefall i noe som virket som tre og en halv evighet. Etter et par av disse såkalte "mektige norske epos"- filmene hadde mitt unge norske sinn stemplet all norsk film som D.R.I.T.T... (Dårlig Råttent Idiotisk Tragisk Treigt)

Men så skjedde det plutselig ett eller annet med norsk film. (eller jeg gikk lei av Hollywood og deres "Chrash boom bang, her kommer helten (staut, barsk amerikaner) og redder dere"- filmer..) Jeg vet ikke helt hvorfor, men det siste året har jeg sett de fleste norske filmer som har kommet på kino, og det verste av alt er at jeg likte flere av dem! :D

Blant annet skilte en finurlig liten film om en meitemarkavler seg ut som en av de bedre norske filmer jeg har sett på lenge. Johnny Vang er vel det totalt motsatte av glattstyla Hollywood- kiser som sprenger bomber og terrorister uten å bli svette en gang. Ved første øyekast er det en litt stusslig kar du møter, som har seg med kona til bestekompisen når han er reist bort på jobb, og som ellers prøver å stable noe så merkelig som en meitemarkfarm på beina.

Hva handler filmen om? Tjaaa.. alt og ingenting, mer eller mindre. :) Det er det som har vært så spesiellt med mange av de norske filmene det siste året, du møter merkelige typer ute i bygdeNorge, og du følger dem gjennom en periode av livet deres. Ta bare Salmer fra kjøkkenet, Folk flest bor i Kina og Svidd neger: En gjeng med snåle karakterer, og ingen annen historie egentlig enn det som tilfeldigvis skjer med dem gjennom en viss periode av livet deres.

Men likevel greier disse filmene på en eller annen finurlig måte å dra meg inn i handlingen og lar meg sitte og glo til rulleteksten flagrer over lerretet. Og sånn var det med Johnny Vang også. Hvem er det som forfølger Johnny? (stakkaren må noen turer innom legevakta i løpet av de par timene filmen varer) Hvorfor virker bestekompisen hans så fjern? Og vil Johnny få lån slik at han kan realisere drømmen sin om en meitemarkfarm? Dette var faktisk mer enn nok til at jeg satt parkert hele filmen ut, uten å tenke en eneste gang at norsk film er D.R.I.T.T. :)

Jeg ble rett og slett i godt humør av å se en film om en litt stakkarslig fyr som prøver og prøver, men som til syvende og sist ikke forhindrer atombomber fra å gå av, redder den amerikanske presidenten fra attentatforsøk, eller senker fiendlige russiske ubåter, slik som James Bond gjør på en middels travel arbeidsdag. Det er befriende å for en gangs skyld se noe mennesklig, noe du faktisk kjenner deg igjen i.

Og filmmusikken.. filmusikken er et kapittel for seg selv! ;D Hvem skulle vel trodd at en norsk film ville gjøre suksess med meksikansk inspirert musikk rallende i bakgrunnen?! Ikke jeg! Og jeg tror ikke det ville funket på noen annen film enn akkurat "Johnny Vang" heller.

Alt i alt, Johnny Vang er så desidert en film du kan sette deg ned å se uten å sitte igjen med mindreverdighetskomplekser etterpå, men du vil i stedet sitte igjen med en lun følese og en besynderlig glede over å vite at det kanskje finnes snålere mennesker der ute enn deg selv. :)

                                                                    


Gjett filmen

Det var en mørk og stormfull aften samboeren min kjedet vettet av seg foran PC- skjermen. Så snublet han over en genial liten side og kjedet seg no more! Ideen er like genial som den er enkel; du får se et bilde fra en scene i en film og så skal du gjette hvilken film det er. Høres enkelt ut? Vel, det er en interessant vri på det hele, hodene er nemlig fjernet! ;D

(jeg hadde opprinnelig en link til denne siden, men ettersom den ser ut til å ha blitt fjernet en gang i løpet av dagen, har jeg fjernet linken. Forbaska dumt, egentlig, med tanke på at det var en jævlig løylig side! :I)

                          Hvilken film kan dette være mon tro?

Bildet er forøvrig hentet fra et spill som heter "Scene It?" og hadde det ikke vært for den stive prisen (+ denne hersens momsen og tollen som kommer i tillegg) ville jeg nok kjøpt det på flekken!

         

Bare Bea


Filmen jeg IKKE skulle se. Filmen som ut i fra reklamer så ut til å stappe alle fjortiser ned i samme sex- fikserte sko. Bare Bea. Filmen om Bea som er den siste i jentegjengen, den eneste som ikke har hatt sex ennå og som ikke gjør annet enn å tenke på nettopp dette.

Men så har det seg sånn da, at jeg noen ganger lar meg overtale. Fredag, den 23. 01- 04 var en sånn dag. I hvert fall fant jeg meg selv i et kinosete ti minutter senere og lurte på hvordan i h**vete jeg hadde havnet der. Ikke hadde jeg popcorn heller. Ville jeg virkelig ha interesse av å se en såkalt "Norsk Ungdomskomedie" regissert av Petter Næss, som sannsynligvis ikke har sæærlig peiling på hva som foregår i hjernen til ei tenåringsjente? Selv manusforfatteren er jo en fyr, nemlig Johan Bogaeus, derfor fikk jeg fort en mistanke om at jentene i denne filmen kom til å se ut som jenter- og te seg som gutter..

Fikk jeg rett?? Vel, i følge denne filmen gjør ikke 16 årige jenter annet enn å tenke på sex, og de prater gjerne om sine seksuelle ekskapader både i hytt og pine. (hmm... høres det ut som noe gutter gjør??) Kanskje har det skjedd en revolusjon på dette området de siste årene, for da jeg gikk på første året videregående så var det gutta som skrøt, mens jentene holdt kjeft om hva de drev på med. I Bare Bea gikk de derimot på bakeriet og åt marsipankake hver gang ei av jentene mistet dyden, og trente gjerne på Kama Sutra - stillinger i skolens bibliotek. 

Personlig tror jeg filmen hadde blitt mer troverdig om det hadde vært gutter i stedet for jenter i hovedrollene, men det er bare meg..

Så, jenter der ute i rette alder: opplys meg! Er dere tøffere på dette området i dag enn hva jentene var da jeg var på deres alder? (24- årig dinosaur..) For dersom dette stemmer så skal jeg love å like filmen litt mer! ;)

Men det aller morsomste med hele filmen var vel å merke reaksjonene fra de yngste i salen rundt meg (filmen har 15- års grense), som satt som på nåler hele filmen igjennom, spesiellt når det var duket for pinlige "første gang" scener! Vil du finne ut hvem som har gjort det eller ikke? Bare studer folk mens de ser på denne filmen! De som sitter forknytt og sjenert og ser ut som om de ikke vet hvor de skal se hver gang det hender noe sex-relatert  = jomfruer. De som ler av de samme scenene = virgins no more. Skal tro om det har blitt forsket på dette?

Nå ja. Greit nok, filmen var grei tidtrøyte, men temmelig glatt. 16- årige jenter i dag er kanskje puleglade (ikke vet jeg, som sagt- dinosaur på 24), men så til de grader pulegale?! Ta for eks. filmens blondine og selvuttalte sex-ekspert. Dersom hun så en lysning i skogen så tenkte hun i følge seg selv kun på at der kunne hun ha pult! Og man skal aldri gjøre det første gangen med en man er forelska i, fordi første gangen alltid er mislykka.

Jaja, får håpe det er første og siste gang Næss regisserer fjortisfilmer. Skjønt, kan det bli noe bedre med J-Lo som.. hva var det nå det var igjen.. kreftsyk alenemor?!??! *dirrer i skrekk*

Filmens teiteste scene: Da jentene løp kokett ut av klasserommet etter endt skoledag med store smil og yr småpikelatter. Det er seksårige førsteklassinger som løper ut av klasserommet, 16- åringer subber "verdensvant", mens de ser kuuule ut.

Filmens opptur: "Sex- scenen" i musikksjappa. Ubetalelig, og nesten verdt kinobilletten alene! ;D

Filmens blondine: Mia, som var blondere enn snø..


Linker til anmeldelser som er atskillig mer begeistret enn det jeg er:
Dagbladet
VG
Adressa





hits