Alt håp ute?

Det meste av våre eiendeler var pakket og jeg var to timer unna å kjøre første flyttelass til ny leilighet 4 timers biltur unna da mobilen kimte. Barnehagen hvor jeg har jobbet en time her og der som vikar ved siden av studiene det siste året hadde jobb å tilby meg.. Garantert 40% stilling, mest sannsynlig 80%. Var jeg interessert?

 

Her hadde jeg for lengst gitt opp håpet om noen jobb i Trondheim, sambo (som hadde fått jobb nær holmen vi kommer fra) og jeg hadde funnet en kjempefin, lys og SVÆR leilighet til en rimelig penge hvor vi skulle flytte inn, jeg ville komme nærmere familien min og fadderungen min.

 

PANG! Jobbtilbud ut av det blå.

 

Jeg fikk en dag å tenke på det, men det var egentlig ikke noe å tenke på, ikke da jeg ble garantert 80% stilling i en by hvor det er nærmest umulig å få jobb som nyutdannet. Jobb som det du har brukt fire år på å utdanne deg til eller ta til takke med en kassajobb på Rimi? Så nå blir det et år alene i Trondheim, med helgependling og fjernforhold.. Jeg gleder og gruer meg..


Reklame

Er det bare jeg som får intenst lyst til å stikke hull på begge trommehinnene mine og sette fyr på fjernsynet hver gang "SMS MANGO!" ruller over skjermen i reklamepausene?!?

 

Hadde jeg møtt denne dama på åpen gate ville jeg sannsynligvis sprunget for livet! Det er greit med litt entusiasme, men det får da for himmelens skyld være måte på?

 

Oi, så sjokkert jeg ble da jeg fant ut at jævelskapen allerede er klaget inn til Forbrukerombudet.. Greit nok, de er ikke anklaget for å være kriminelt irriterende, men de burde være det også. Fjern møkka fra skjermen!

 

..sa noen pms?!?


hehe

Piratkopiering av film på kino er som kjent fy. Dette kunne de opplyse om på kinoen i går før filmen. De oppfordret sågar den samvittighetsfulle kinogjenger å rapportere mistenkelig atferd i kinosalen.

Da kom det sarkastisk fra raden foran meg. "FILLÆRN! Og så jeg som hadde tenkt å ta opp filmen med mobilen min!"

Hele kinosalen lo så det ristet i radene. ;)

O lykke! :D

I går kom sambos bursdagspresang til seg selv deisende ned i postkassa, en flunkende ny DVD-spiller. Jeg kastet ikke DVD-spilleren et halvt blikk en gang. Det som fanget min fulle oppmerksomhet var det den kom innpakket i: BOBLEPLAST!!! :D

Og ikke hvilken som helst bobleplast, må vite, men KJEMPEBOBLEPLAST, med blærer så store som fem-kroner!

 Mine kossssteligste!!! "PoP! PoP!"


Ludvik has returned!

Jeg har altså returnert fra Tigerstaden, i noenlunde hel stand, og etter å ha stirret døden i hvitøyet minst 17 ganger i løpet av helga. Man kan trygt si at jeg følte meg som landmusa som skulle besøke bymusa..

Høy var man i hvert fall ikke i hatten da bussen rullet inn på busstasjonen et steinkast fra Oslo S klokka 24.00 fredag natt. En pissredd liten siluett benket seg utenfor, kun i selskap av taxistripa mens hun ventet på at en stykk venninne skulle innfinne seg. Masse skumle menn med sneiper i munnviken gikk forbi, og Blixern knuget sin bagasje som om det var gull og diamanter som befant seg gjemt blant klær og toalettartikler.

Venninna kom omsider, og en heidundrende biltur senere (hun er nemlig en jævel på både ratt og gasspedal), kunne jeg omsider sjangle inn i bilfantomets ringe bolig. Helgen gikk unna i rakettfart, jeg rakk shopping i Oslo sentrum, vorspiel, bittelittegrann uteliv, å besøke en stykk tante og en stykk onkel (+enda en stykk onkel som kommer på besøk i påska) jeg ikke har sett på ni år, IKEA-tur, Storsenteret på Ski, å ta tog, trikk OG T-bane. Men det som desidert står sterkest i minne er utvilsomt den siste T-baneturen..

Venninna og jeg hadde nemlig vært på besøk utenfor Oslo et sted, og fikk det plutselig svært så travelt med å rekke toget tilbake til denne venninnas hjemsted. Så travelt fikk vi det i så måte at vi rushet avgårde for å rekke T-banen, bare for å oppdage at det ikke var et eneste sted vi kunne kjøpe billett!! Med et WHOOOOOSH var T-banen der, og før jeg visste ordet av det var en stykk venninne styrtet om bord på T-banen. Jeg ble stående rådvill i et halvt sekund før hjernen kortsluttet og beina tok kontroll. Vips, så hadde jeg, mitt toskhue, også greid å rote meg ombord i T-banen uten billett, bange av angst for å bli forlatt midt ute i gokk uten venninne som moralsk støtte og tur-operatør.

Men panikken ble imidlertid enda større i det en metallisk stemme forkynte at "Mmmmmene lmmmes immmjn!" og dørene klappet igjen, mistenksomt likt måten en giljotin faller over en straffedømts nakke. Først DA gikk det opp for meg hva jeg hadde gjort. Som om ikke det var bedre falt mitt blikk på en heftig klistrelapp oppe på veggen: "Snikfri sone!"

Å, sjelekval! Hvilken elendig samvittighet man satt der med!!! Hellig overbevist om at alle mennesker i vogna var potensielle billettkontrollører i sivil satt jeg der, lille bondefjompen, og skalv av skrekk. For hver stopp forsøkte jeg å overtale venninna til å bli med av, kjøpe en billett og heller vente til neste T-bane kom susende, men til lite hell.

I stedet ble jeg sittende å skule på et hvert menneske som kom på, overbevist om at alle og en av dem kom til å avsløre seg som billettkontrollører i sivil. Ville konspirasjonsteorier ble pønsket ut, unnskyldninger veid og funnet alt for lette. Ingen billettkontrollør kom til å gråte sine modige tårer om en ulykksalig turists forvillelse og overbevisning om at det ville være en konduktør ombord i T-banen. Ingen billettkontrollør ville nok kjenne det svi i empatistrengene om jeg med en helgens salige overbevisning holdt fram T-bane billetten jeg hadde kjøpt tidligere på dagen og forsøkte å overbevise ham om at jeg trodde det var en dagsbillett.

Faktum var at dersom en billettkontrollør skulle finne det for godt å hive seg på, ville jeg bli 750 ikke-eksisterende kroner fattigere.. Og med tanke på min sedvanlige flaks kombinert med min venninnes sedvanlige flaks satt vi som skjelvende små ospeløv.

Mirakel over alle mirakler, vi kom oss helskinnet av T-banen, og da vi skulle ta toget hjem kastet jeg meg over konduktøren med hud og hår.

Noen leker med livet ved å hoppe i fallskjerm og bryte med krokodiller, jeg- jeg forviller meg på T-banen uten billett... Nerver av gele, det er denna tøtta det!

-*-*-*-*-*-*-

Ellers kan jeg nevne at nattbuss er en særdeles grusom form for seig og langsom tortur! En burde i det minste bli garantert et dobbeltsete når man skal sitte fra klokka 22.15 om kvelden til 07.15 neste morgen på harde, ekle seter. Jeg fikk sitte alene i nøyaktig en time. Da kom det en fyr og SATTE seg på hånda mi.. Og der ble den godeste sittende, hele natta gjennom, selv om det ble en masse ledige dobbeltseter rundt ham. Å si at jeg var stiv og støl da jeg kreket meg av bussen tiiidlig på morgenen er en underdrivelse av dimensjoner..

Og mens jeg først klager litt, du damen som dumpet ned ved siden av meg på tur NEDOVER til Oslo- var det virkelig nødvendig å skreve som om du var en kar alvorlig rammet av kusma?!

Neste gang tar jeg toget!

Atter noen bursdager å feire. :)...

Bilde_45  I helga hadde brosjan bursdag, hele 22 år har han rukket å bli og svært så staut på håret har han også blitt. Lenge hadde han gledet seg til dagen han skulle feire valentines day OG bursdag (den 20.) sammen med en kjæreste, og nå hadde endelig tiden kommet, trodde han.

Den 13. februar reiste imidlertid kavaleren på praksis til Zambia, og der blir hun i fem uker.

Men brosjan er ved godt mot, og vet å bruke kontantkort så det svir. På bursdagen ble det en etterlengtet telefonsamtale til den skarve sum av 300 kroner for 30 minutter. Men de var tydeligvis verdt hvert øre, for jeg kunne høre ham smile helt ned til Oslo.

Så, brosjan: Grattis med vel overstått, håper ukene går fort for deg fram til den 20. mars! ;D Av 22 år har du bestått de fleste som ypperste hedersbror, årene før pubertet teller ikke. ;p


 

    I dag fyller min kjære sambo 26 år, og jeg har i den anledning funnet fram et ypperlig lite bilde fra vår julekortfoto-sesjon like før jul. ;) Hank von Sambo har i dag blitt oppvartet på fineste maner, seg hør og bør et bursdagbarn av slikt kaliber, med tur til Peppes Pizza, kino og Napoleonskake med lys på.

Han har i helga klart seg helt alene mens jeg har vært i Oslo og var verdens søteste da jeg kom krypende inn døra tirsdag morgen etter å sittet på nattbussen i ni timer uten å få sove. Han bredte godt over meg og lot meg snorke i vei på sofaen, og serverte kaffe da jeg våknet et par timer senere. Slike samboere vil vi ha! :)

Så, sambo: Jeg håper dagen har svart til forventningene! Takk for seks flotte år sammen, jeg er glad for at du er min bamsemums! :D

kent_og_kore Noen forer krokodiller med å holde en kjøttbit i kjeften, sambo forer kaniner på samme vis, med salatblad. Og la dere ikke lure! Selv om kaninen heter Kose, så er hun en bisk liten affære du ikke skal kimse av!


Gulp

Jeg snører min sekk og spenner mine.. sko. Saynoara folkens, nå drar Ludvik til det store Oslo for helga!

Verden- her kommer jeg!

Tøff.. skal ingen beskylde meg for å være. Jeg er like djerv som ei mus, og skyr potensiellt skumle situasjoner som pesten. En venninne av meg dro for noen dager siden til Afrika. Som om det er noe, hah! I morgen skal jeg, Blixern den djerve, stirre det skumle inn i hvitøyet, jeg skal ta buss ALENE til Oslo!

Ettersom det er noe sånt som ti år siden sist jeg såvidt stakk nesa innom hovedstaden (første gangen jeg tok fly, tok av i full storm med orkan i kastene...), er ikke en skarve helgetur til en utflytta venninne noe å kimse av. Jeg har for eksempel en lei tendens til å havne på feil buss, og før jeg vet ordet av det går jeg av bussen og blir møtt med skarre-R og plaskeregn.

Ellers vet man aldri hvilke medpassasjerer man får utdelt, og med tanke på at denne bussturen kommer til å ta noe sånt som ni timer har dette veeeldig mye å si. Antall penere fruer dynket i Nille-parfyme, antall skrikende spebarn, antall skrikende unger som vil ha gotterier og kjeeeder seg, antall mennesker som snakker i mobil og så videre.. er ukjente faktorer som hører til puslespillet Blixern + buss= ?

Hva skal jeg gjøre i NI timer hvor jeg sitter i et ubehagelig bussete??
Om ikke annet har jeg pakket Hitchikers Guide To The Galaxy i sekken, så nå har jeg ikke plass til klær.. :I

Men trass i nagende frykt for det ukjente, så gleder jeg meg litt å. ;)

The Bunny Suicides

bunni suicides 1 Det var før jul jeg første gangen snublet over en liten bok som var noe av det snåleste, mest bisarre og likefullt noe av det morsomste jeg hadde sett på lenge.

Den var knall orange og avbildet en liten kanin som ikke hadde noe mer å leve for og derfor hadde gjemt seg i brødristeren i påvente at noen skulle komme og riste seg litt loff. Boka het følgelig også "The Book of Bunny Suicides" og viser rett og slett masse tegninger av små kaniner som er trett av livet og som finner på de mest bisarre ting for å ende livet sitt. Min personlige favoritt er uten tvil den lille kaninen som bestiller "Harry Potter and The Order of the Phoenix" over nettet, hvorpå han setter seg ned under brevluka og venter over natta til boka kommer deisende i hodet på ham neste morgen sammen med posten. suicide 2

Galgenhumor? Svart humor? Grotesk humor? Ja, men jeg må innrømme at jeg synes stripene er usannsynlig morsomme okkesom. Men så har jeg vel også en litt obskur humor for tida. Og la meg bare si det tvert: jeg har ingen glede av å torturere små pelsbekledde vesen, dersom det er noen som leser dette ut av min humor. Jeg har selv hatt kanin som kjæledyr og Sofus levde et særdeles godt liv og var elsket fra første til siste stund.

Kanskje burde jeg i stedet bli støtt av slike morsomheter om søte små kaniner som tar selvmord, men jeg tar det for det det er: Harmløs morro. :) Det har kommet ut to perler i denne serien, The book of Bunny Suicides, og The return of the Bunny Suicides. Begge er å få kjøpt i bokbutikken, og ellers billig hos en nettbutikk jeg ikke vet om jeg har lov å nevne i denne sammenhengen ettersom det kanskje vil bli sett på som ulovlig reklame.

vektløfter Lei av livet? Hvorfor ikke kile en vektløfter under armen? ;P

(flere finner du her)


Bursdag

papsn

Det er nok en gang tid for hurrarop her inne på bloggen, da dette er dagen det for 52 vintre siden ble født en liten pjokk i ei krå på Oddtun.

Så farsjan, denne er til deg:


Hurra for deg som fyller ditt år!
Ja, deg vil vi gratulere!
Alle i ring omkring deg vi står,
og se, nå vil vi marsjere,
bukke, nikke, neie, snu oss omkring,
danse så for deg med hopp og sprett og spring,
ønske deg av hjertet alle gode ting
og si meg så, hva vil du mere? Gratulere!

Høyt våre flagg vi svinger. Hurra!
Ja, nå vil vi riktig feste!
Dagen er din, og dagen er bra,
men du er den aller beste!
Se deg om i ringen hvem du vil ta!
Dans en liten dans med den du helst vil ha!
Vi vil alle sammen svinge oss så gla'
og en av oss skal bli den neste - til å feste!


Gratulerer med dagen farsjan! :D

Tid for hyllest

brosjan og mamsen

I dag er alle mammaers dag, og derfor selvfølgelig også min mammas. :) (linselusa på bildet er Brosjan) Så dette innlegg er følgelig dedikert hun som i samarbeid med farsjan har skapt og formet denne blogginnehaver. Og blogginnehaveren må selvsagt sies å være svært fornøyd med jobben som er gjort.

Elsket har jeg følt meg hele livet, noe jeg er temmelig sikker på at jeg kommer til å fortsette å føle meg. Likledes har jeg aldri manglet noe, hverken materiellt eller følelsesmessig, jeg har rett og slett vært en av de virkelig heldige i livets lotteri. Og det tror jeg sannelig både brosjan og litjsøster kan skrive under med meg i.

Så mamma, denne er til deg: Tusen takk for alt du har gjort for meg, mine søsken og pappa opp gjennom årene, la dette være dagen da VI varter opp deg! :) (skjønt.. jeg får vel ikke gjort så mye oppvarting her jeg sitter i Trondheim, men det kan jeg ta når jeg kommer hjemom i børjan av mars. ;) Sleng fotene opp i sofaen og ikke rør deg, ja aller helst vil vi se deg i denne posituren:

mamma
morsjan

Sjelden er du vel søtere enn når du tar deg en liten høneblund på sofaen. ;) Glad i deg mamma!

Paracet og foredrag

De siste dagene har stimet forbi i en dis av paracet-tåke og kleenex-avhengighet..

Jeg våknet opp den dagen jeg skulle mitt livs første tjue minutters soloforedrag med snørra fossende som vann i Viktoria-fallene, øynene rennende som Glomma i verste vårflommen, og hodet verkende som om det var blitt invadert av termitter. Kropp og hjerne var like forsinket i bevegelsene som bussene her ute bruker å være, og nesa var like rød som Rudolfs midtpryd.

En hvilken som helst annen dag ville jeg krøpet laaangt under dyna og latt verden være verden for en dag og latt være å prøve å påvirke den med mitt umiddelbare nærvær. Men hadde jeg vært borte denne dagen ville jeg måtte holde det samme foredraget en annen dag, i et auditorium for alt fra 30-60 fremmede førsteklassesstudenter. (vår klasseforstander har en syk, syk form for humor..)

Derfor stablet jeg meg på beina, helte i meg et par paracet på tom mage og pakket ned det resterende jeg hadde av Kleenex-pakker og en halv pakke servietter, sånn bare for å være sikker. Ut døra seilte jeg så, med et lønnlig håp om ikke å smitte afrikafarerne (vi har tre stykker i klassen som reiser til Afrika i praksis på søndag) og ventet i ørska på bussen som selvsagt var så forsinka at jeg ikke var framme på skolen før fem minutter for seint.

Utenfor døra til auditoriet trakk jeg så pusten dypt og kvinnet meg opp før jeg stakk huet forsiktig inn. Det første jeg fikk høre var vår lærer fra de nordlige fylker som hvinte:

"Daaakars, e du sjuk?"

Da innså jeg at slaget om å se relativt frisk ut var tapt, samtidig som jeg lurte på hvor elendig jeg egentlig måtte se ut der jeg sto med skjerfet på skeiva, synkront rennende øyne og nese og håret til alle kanter. Med et skjevt smil lusket jeg, Tyfoid-Mary, inn og fant meg et sete lengst bak og så langt unna eventuelle Afrika-farere som mulig.

Så kom tiden for mitt framlegg. Jeg sjanglet opp mot tavla i paracet-rus og masse små termitter gnagende inne i mitt hode og smilte bredt til min forventningsfulle forsamling. Den neste halvtimen forsvant i en dis av en alldeles merkelig blanding av panikk og sløvhet. Jeg husker snøvling, skjelving i knær og fomling med transparenter, jeg husker et og annet medlidende blikk og nikk, men mest av alt husker jeg den vidunderlige følelsen da jeg kunne gå og sette meg igjen!

Om ikke annet så skal jeg ha for innsatsviljen og evnen til å drite meg loddrett ut og smile av det etterpå!

Hvitere enn snø

Brosjan har et kreativt sinn og får gjerne revolusjonerende ideer. Om de er spesiellt gjennomførbare er en annen sak.. ;P Den siste ideen fikk han på hurtigbåten på tur oppover til Trondheim. Hva om det hadde funtes et "Blekarium" for gothere? En slags omvendt solarium om du vil?

En kunne fylle lysrørene i gamle solsenger med en slags klormix som ville gitt elfenbenhvit hud på et par behandlinger hver uke av ti- femten minutters varighet. Slik ville alle disse stakkars wannabegothere med ekkel, brun hud kunne bli så bleke som lik in no time.

En vakker tanke! ;)

Sherpa

Jeg skal innrømme at jeg ikke er så veeeldig glad i å stå opp klokken fem om morgenen for å rekke første buss, for så å måtte stå å vente på buss nummer to i min reiserute til jobben i en halvtime i regn, sludd og iskald vind.. Men venting på buss må man pent finne seg i så lenge man ikke har bil, og av og til venter en komisk observasjon eller to.

Da jeg sto på busstoppen på tur hjem i dag kom der en penere frue trippende med sin personlige sherpa (les: ektemann) på slep. Hun skvatt gaselleaktig i spissen med en bitteliten håndveske på armen, mens mannen kom slepende etter, bred som en låvedør, med ti fullstappede handleposer i hver hånd. Her og der mistet han en pose eller tre og strevde fælt med å plukke dem opp igjen, mens madammen trippet uforstyrret videre og nøyde seg med å kjefte litt dersom han endte opp for langt bak.

Jeg er glad til om Sambo bærer halvparten når vi har vært ute og handlet. Kanskje jeg har misforstått det hele?

hits