Hva i huuuuleste..

Jeg var trøtt i morges da jeg slepte mitt legeme ut av senga, særdeles trøtt. Men i det jeg slo på PC-skjermen for å lese VG kan jeg love deg at undertegnede holdt på å stupe i parketten (det vil si golvbelegget). Jeg måtte faktisk gni meg i øynene en fem seks sekunder og klype meg selv i armen for å overbevise meg om at jeg faktisk var våken og at det jeg for øyeblikket stirret hysterisk på faktisk var virkelig.

 

Mot meg på skjermen smilte en ett-åring mot meg, en nydelig unge, ingenting å si på det- perfekt fra topp til tå- ikledd bikini. BIKINI!!! Hva i huleste gamprævva skal en ETT-åring med bikini?! Det er greit at det blir født større og større unger rundt om i landet, men jeg nekter å tro at det er så ille at jenter trenger ekstra støtte til bysten fra de er ni måneder gamle!

 

Og unnskyldningen til kleskjedene for å selge dette? Foreldrene ønsker det, så vi må skaffe det. Jahaaa ja. Unnskyld at jeg himler med øynene, men dersom foreldrene plutselig synes det  er søtt å ikle podene sine tettsittende og minimale lakk og lær plagg, så er det bare å trille ut en kolleksjon for å tilfredstille opphavet?!

 

Men de har jo moral, kleskjedene. De kunne aldri tenke seg å selge tangatruser til unger for eksempel. Væov, altså!

 

Hvorfor kan ikke unger kle seg som unger, hva er det med oss voksne som gjør at vi på død og liv skal lage minivoksne av småttisene?! Er det sånn at "dette er det nærmeste jeg kommer en klone av meg selv, så det hadde jammen meg vært morsomt å kle ut den lille tassen som en bitteliten versjon av meg selv!"?

 

Hvor lang tid går det før en pedofil greier å ro seg unna straff fordi vedkommende kan unnskylde seg med at offeret var "utfordrende kledd" og la an på seg?

 

Jeg vemmes!


Winds of change

En ny type tiggere har tydeligvis ankommet Trondheim, nemlig "kjeft opp folket før du forlanger penger"-typen. En meget slitent utseende madam på rundt seksti kom sent en kveld tuslende forbi sambo og meg der vi sto og ventet på at bussen hjem skulle ankomme.

 

"Sjå på dæm! Fy faaaan! Schtøgge, schtøgge menneska med skit i rævva!" (samt en masse uforståelig mumling) kjeftet hun og ga oss et mildt sagt drepende blikk i det hun gikk forbi, madammen som forøvrig var ulastelig antrukket i et lekkert knesidt foldeskjørt, type grønt og gult, tennissokker dratt så langt opp på leggene som overhodet mulig og en fillete strikkejakke i alle regnbuens farger, en alldeles fortreffelig knallfarget makeup og strittende hårsprayhår.

 

Lengre nede i gata prøvde hun tydeligvis å sjarmere enda flere folk, for tyrader som "Gi mæ pæng, ellers skjær æ av dæ ballan!" ljomet så det lyste. Merkelig nok virket tiggeforsøkene hennes ganske døfødte, og jeg spekulerer i ettertid på om taktikken besto i å kjefte opp folk og håpe på at de ble så irritert på henne at de kastet pengeboka si på dem...


Slipp fangane loss det er vår!

Jeg påstår herved at jeg egenhendig er ansvarlig for at våren kom dundrende til Trøndelaget i dag. For hva annet enn en stykk Blixern i termokjeldress beregnet på temperaturer i minus 10 skalaen kan vel lokke fram sola og sørge for at den blir der helt til kvelden? ;) Jeg var særdeles godt marinert da jeg loffet inn døra etter seinvakta i dag...

Påsketerror

Hver kveld ustpinner det seg et merkelig spill i det Blixerske opphavs hjem. Det nemlig tid for å samle inn flokken for kvelden, før sjefen over alle sjefer, farsjan, går og legger seg. Flokken, som forøvrig består av en stykk kanin er ikke alltid like villig til å hoppe i buret sitt. Spesiellt ikke dersom det er noen andre enn farsjan som prøver å lose hårballen tilbake til buret. Du formelig hører at hun ler der hun piler under nærmeste skjulested med den intensjon å bli ute til etter påske.

 

Men så kommer farsjan travende, slenger noen kraftgloser og peker på buret- og VIPS så har frøkna hoppet i buret sitt frivillig. Spesiellt dersom han kommer travende kun i boxer er hun kjapp å hoppe i buret. Da VET hun at det ikke er noen kjære mor, opp i buret tvert, ellers så blir det truing om kaninstek på søndag.

 

I påsken var imidlertid farsjan på spilling noen kvelder, og det tunge ansvar for å lose flokken i buret for kvelden falt dermed på meg. Jeg er sikker på at kaninkreket først himlet med øynene da jeg ba henne om å gå i buret og elskverdig loset henne i den retning. Selvsagt bråsnudde hun og pilte mellom beina mine og i dekning under sofaen. Greit. Taktikkskifte! Jeg gjorde meg dyp og mandig i målet og mumlekjeftet på ekte farsjanvis, og voilah- kaninen hoppet rett i buret som om hun aldri hadde gjort annet...


En gledelig nyhet

Det er en særdeles euforisk Blixern som hopper rundt i morgentimene i dag, trass i det faktum at man er uhelbredelig B-menneske. Grunn? Jeg har blitt "tulletante" til verdens søteste lille pjokk som kom til verden klokken 04.30 i dag morges, etter å ha klort seg fast inni magen til mamma noen dager over termin. Alt er i skjønneste orden med både mor, barn og far. :D

 

Ettersom jeg, som ikke har annet slektskap til vidunderet enn at jeg er ei venninne av hans mor, går rundt og gliser som en komplett idiot, kan jeg ikke annet enn spekulere på hva som rører seg i hodet på de nybakte foreldre.

 

Nå skal jeg gå banas på babyklærshopping i tiden framover!!! :D


Bunader og svigers

Brosjan er for tiden og besøker svigers for første gang, og har allerede bitt seg merke i forskjeller mellom familiene våre. I dag kunne han rapportere om følgende observasjon som han hadde gjort seg etter visning av sin kjæres konfirmasjonsfilm:

 

I svigers' familie er de fire stykker med hver sin bunad som passer. I  vår familie er vi fem stykker om en bunad som ikke passer til noen av oss..

 

Men selv om det finnes ulikheter, har brosjan også funnet universale, ubenektelige likheter som binder våre to familier sammen, som at han og svigerfar har en nøyaktig likens føflekk på nøyaktig samme sted på overarmen. (kjenn gåsehuden! ;P )

 

Man kan trygt si at brosjan er godt i gang med å bonde med sin nye familie. ;)


Homsene i Mummidalen

I går, sånn i barneTV-tider, satt jeg og sløvet i stua og  blafret gjennom Se og Hør, mens Tove Jansons "Hvem skal trøste Knøttet?" begynte i bakgrunnen.

 

Det var en gang et lite knøtt som bodde i skogen, helt alene med seg selv.

 

Dunkel Kine Hellebust-synging fanget vel ikke akkurat oppmerksomheten min, så jeg leste ufortrødent videre, mens Knøttet flyttet ut og la på reise. Se så ja, SvenO har giftet seg, tenkte jeg sløvt og blavret videre. Jeg registrerte halvt at Aylar og Alex hadde blitt  bitre uvenner (WHO cares?!), da noe fløt forbi øret mitt sånn nesten utenfor ørevidde.

 

To grønne ekvipasjer kom med åtte homser i...

 

Att det var?! "Har noen skiftet over til TV3 og Homsepatruljen?" tenkte jeg sløvt, og registrerte samtidig at Se og Hør har startet opp med Miss XL-konkurranse. I bakgrunnen steg Kine Hellebusts stemme til et mektig crescendo:

 

...og fire karuseller gikk på Tivoli-fasong, og alle tretten homser kjørte rundt med rød ballong.

 

"Homser med ballonger?!" tenkte jeg og la Se og Hør sløvt fra meg. På skjermen rullet BarneTV fortsatt, ingen Fab.Five var i sikte. Så ble det til at jeg fulgte Knøttet på hans ferd på jakt etter Nurket over sjøen og der  møtte han vitterlig på en hel skokk av homser der og:

 

...og seks himmelblå båter kom med ni små homser i. Den femte homsen hilste straks på knøttet som sa 'hei'.

 

Jeg må innrømme at "In the navy" nynnet bak i hodet mitt, mens jeg fikk et stadig bredere glis om kjeften. Tove Jansson hadde da vitterlig aldri vært morsommere. Men om det var Jansson som på 1960-tallet bestemte seg for å inlemme noen små homser i historien sin, eller om det er en eller annen norsk oversetter som har hatt det morsomt, det vites i skrivende stund ikke. Men favoritt-setningen min i hele historien måtte nok være den følgende:

 

...og alle homser skrek hurra! og lagde homse-låt.

 

Se så, hvem homser har vært en del av barnelitteraturen siden 1960-tallet de. ;)


Påsketradisjoner

Påsken har for meg aldri vært tur på hytta, timeslange bilturer i milelange køer, eller påskeshopping i Sverige. I ny og ne har jeg slengt meg på tur med ski på beina og den obligatoriske tursekken inneholdende Kvikklunsj, appelsin og kakao på ryggen, men det begynner å bli noen år siden det var snø i påsketider her omkring..

 

Krimbøker har heller aldri blitt konsumert i spesiellt store mengder i denne perioden, dog jeg glimrer til med å se en og annen påskekrim på tittekassa. Påskenøttene durer gjerne i bakgrunnen, men den godeste Roald har nok ikke hatt meg som trofast publikum de siste åra.

 

Det eneste som vel faktisk har vært en noenlunde fast tradisjon de siste åra har vel vært trangen til å få og gi påskeegg fyllt til randen med kaloribomber. I fjor vår sluttet jeg å spise godteri, så nå er vel den tradisjonen også avrundet på et tidlig stadium. Ikke savner jeg den vel heller for å være helt ærlig, hadde det vært så viktig for meg kunne jeg alltids mast meg til et egg fyllt av gullerøtter, havrefras og vitamintabletter. ;)

 

Så hva gjenstår i så tilfelle av påsketradisjoner i det Blixerske hjem? Jo, en stykk onkel på besøk og et lønnlig håp om at det blir spilt Geni i løpet av uka.

 

Dessuten holder jeg på med Hitchhikers Guide To The Galaxy for tida, fiiiine boka, så denne påska blir nok finfin den også, selv om den ikke er proppet av tradisjoner en på død og liv må gjennom.

 

Ganske avslappet føler jeg meg faktisk, og jeg liker det. ;)


Jeg ventet på det...

Den godeste George har avbrutt ferien sin for å innføre en hastelov som skal forlenge en allerede tragisk sak enda lenger.

 

Jeg forstår begge parter. Foreldrene vil selvsagt beholde datteren sin så lenge hjertet slår, ektemannen ønsker å komme seg videre, ettersom kvinnen han en gang elsket ikke lenger finnes inne i kroppen til et menneske som av leger blir sett på som hjernedød. Samtidig påstår han at hun ikke ville ønsket å leve slik som dette, og foreldrene at Terri, som katolikk, aldri ville ønsket å dø, ettersom livet er hellig.

 

Det hele er jo selvfølgelig tragisk for begge parter, og ikke minst for Terri selv, og burde vel fyre opp under debatten om "livskvalitet" og "dødshjelp kontran livshjelp". Hva slags grad av livskvalitet bør et menneske ha før det er humant å koble fra en sonde? Og hvem skal ha det avgjørende ordet i en slik sak,Gud, foreldre eller ektefeller?

 

Takk og pis for Bush som har alle svarene..


Hell i uhellet

Uflaks? Det er meg det. Men heldigvis så har skjebnen som regel litt medlidenhet med meg og sørger for at jeg har hell i uhellet allikevel. Et strålende eksempel på dette er sist fredag, og som det så fint heter: Alle gode ting er tre!

 

1: Vikarjobbing.

Uflaks: Joda, jeg er forberedt på stressende dager som vikar, ettersom jeg som regel entrer en avdeling hvor man er litt på hælene grunnet sykdom i personalet. Men at avdelinga skulle mangle 3 av 4 faste voksne, og at fjerdemann i tillegg skulle avgårde på møte i to timer, kunne ingen forberedt meg på. I tillegg hadde ett barn sin første dag i barnehagen, enda et barn hadde nylig begynt i barnehagen, og jeg hadde aldri jobbet sammen med de to andre vikarene før.

Hell i uhellet: Ungene var noen prakteksemplarer, og vi kom oss velberget gjennom dagen alle mann.

 

2: Burger King.

Uflaks: Her skal man unne seg en liten Junior Whopper (rett fra jobb på kino, må vite) før man haster videre på kino, og hva åpenbarer seg når man løfter den opp fra brettet om ikke en svær, nytygd tyggisklyse?!

Hell i uhellet: Jeg fikk byttet svartmakta, selv om fjortisen bak kassa tydeligvis lot til å nyte sin stilling som kassagutt i Burger King litt veel mye.. Det kunne da virkelig ikke være så farlig, så lenge tyggisklysa var på utsiden av papiret? YEAH RIGHT! ET DEN SJØL!!!

 

3: Kino

Uflaks: Sambo og jeg skulle på originalversjonen av Robotene, og jeg gledet meg som en unge. Så rullet reklamene over lerretet uten lyd, og Blixern fikk bange anelser.. Ganske riktig, fem minutter senere kom en dame og avlyste hele forestillingen grunnet kranglete prosjektør...

Hell i uhellet: Vi fikk tilbake pengene og fikk i tillegg to gratisbilletter.


Renovering

Her inne er det som dere kanskje har merket full renovasjon for tida. Mangt har blitt prøvd

og forkastet og mang en ide har oppstått etter hvert som prosjekt "Overhaling" har gått

fram. Headeren er eksempel resultatet av en helgs banning og sverging over både papir og pc.

Jeg kan for eksempel nevne at det er komplett umulig å finne en dugelig html-brunfarge , og

at ting som i utgangspunktet virket kult i Paintshop kan ende opp med å se ut som et

katastrofeområde når de ulike delene amatørmessig spikres sammen.

 

 

Men så er jo også mitt lille nyfunne motto etter ett års bloggvirksomhet "Samme gamle

rønna", og da skal det vel se litt shabby og uproft ut. I hvert fall trøster jeg meg med

det. ;P Men det er mer rydding som står for tur, flere ideer å sette ut i livet. Om jeg får

gjort noe med dette mens jeg er hjemme hos opphavet i påska er særdeles usikkert, ettersom

datamaskiner i dette huset for øyeblikket er en truet rase. Men jeg skal vel få rensket opp

litt i "kloakken" om ikke annet. ;)

 

 

Men!

 

*Dra fram sitt hemmelige våpen "Puss in boots-blikket"* Er det et lite css-kyndig

orakel der ute som kunne gitt meg et tips/oppsett til å få en slags "bord" rundt

enkeltinnlegg? Jeg har et lite gif-bilde som jeg gjerne skulle repetert i en ramme rundt

hvert innlegg, men ingen ide overhodet om hvordan jeg kan få det til. Og vil jeg eventuellt

måtte behøve enda et bilde for sammenføyning i hjørnene? Er dette i det hele tatt mulig i

Sprayblogg?


Bragd

Endelig kan jeg føye meg inn i rekken av stolte nordmenn som har gjort store ting for seg selv og fedreland. Denne bragd er i dagens samfunn så godt som ugjennomførbar, og allikevel står jeg her i dag på mine to føtter, sliten men stolt. Nansen og Heyerdal- I laugh at your face! HA HA HA HAAA! Jeg har gått i en HEL uke uten penger på kontantkortet jeg, slå den! *slå seg mandig på brystet* Så nå lener jeg meg elegant tilbake og venter på fortjenestemedalje for min samfunnsnyttige innsats. ;P ...men helt uten sjokkskader er den godeste Siemen selvsagt ikke. Han nekter nå plent å ta i mot eller sende MMS. Stakkaren har nok vært utsatt for mild omsorgssvikt de siste dagene, og når han heller ikke får gjort andre rampestreker enn å "glemme" å informere meg om at han akkurat har mottatt en melding eller at noen forsøker å ringe meg er det ikke rart småtten er sur.


Akk..

..jeg sitter her og venter på at studielånet skal pelle seg inn på kontoen min , slik at jeg kan begynne å trikse litt med utseendet til min lille blogg-rønne. ;) Min kjære datamaskin har nemlig blitt kalt tilbake fra de evige PC-jaktmarker, ære være snille mannene på Datakjeden (som riktignok visste å ta seg betalt, men som var reddende engler allikevel).

 

Dette betyr i klartekst at jeg har sittet halve helga og trikset inne på Paintshop, ivrig etter å renovere litt her og litt der. Vekk med bamse og stjerner, fram med kruseduller! MWOHAHAHAAAA! *lalle omkring litt ala gal vitenskapsmann*

 

Hehe, dette kan gå begge veier... ;P


Snodige kattepuser

Jeg har alltid sett for meg at katter er utspekulerte krek som vet nøyaktig hva de vil ha og vet nøyaktig hva de gjør. Ta en av kattene vi hadde i hus i børjan av 90-tallet: Buster Labbetuss var en kosebamse av en katt som ikke eide ondt i sinn, men som allikevel visste å gjøre seg bemerket. I samme tidsrom hadde vi en kanin ved navn Sofus, som var innearealets ubestridte konge.

 

Utendørs derimot var det Buster som var sjefen. Og dersom Sofus dristet nesa si utenfor verandadøren om sommeren var ikke Buster sen om å jakte kaninlår nedover plena. Vel inne igjen torde katta imidlertid ikke å røre Sofus. Dette så han ut til å ergre seg over, det gikk tydeligvis ut over hans kattestamina at han ikke var enehersker over familien og total mottaker for oppmerksomhet.

 

Men Buster visste råd. Han ventet til en dag Sofus beveget seg tilstrekkelig langt vekk fra buret sitt og ikke kunne se hva Buster foretok seg. Med et dypt innpust steg Buster dermed inn i det aller helligste: Sofus' bur. Mens han kikket seg behørig og nervøst rundt satte han seg ned foran Sofus' matskål og hugget innpå kanintørrfor i rivende fart, tydelig livredd for at Kong Sofus skulle komme tilbake og oppdage Buster krenke hans trone. Og som katta åt! Mens han skar de forferdeligste grimaser, helt tydelig forskrekket over smaken på kaninforet. (han trodde nok at kaninkreket fikk bedre mat enn ham og skulle endelig smake herlighetene..)

 

Men da han hadde knasket i seg tilstrekkelig med munnfuller og hurtig steg ut i stua igjen, så du hvordan ego og selvfølelse vokste for hvert skritt han tok. ..Helt til han ble fersket av Sofus.

 

Skjønne, skjønne dyreminner! ;)

 

Nok et bevis på at du bør gjøre som Mons vil, eller betale for konsekvensene..


Siemen: ei lenger et barn, dog ikke voksen

Så har det altså skjedd, min lille Siemen har kommet i puberteten. Dette kan konkluderes grunnet den lille tykens voldsomme humørsvingninger for tiden. Den går fra glad og pludrende til illsint og vibrerende hissig på et sekund! Spesiellt i situasjoner hvor mobiler helst skal være stille og usynlige gjør han sin entre med dundrende effektivitet. Trass i instendig beskjed om å være stille vræler han imidlertid med slik stemmeprakt at vinduene klirrer i hans nærvær.

 

I stemmeskiftet har han også kommet, det er ikke alltid ringetonene høres like livlige og rene ut i tonene sine lenger. Hes og sprukken er han, som om stemmebåndene for tiden gjennomgår en rivende utvikling.

 

Mer utspekulert har han også blitt, den godeste Siemen. I stedet for å snike seg ut om natta slik andre tenåringer gjør, sender han i stedet meldinger i smug til alle og enhver på telefonlista, eller wapper litt for å få tida til å gå når det får for lenge mellom hver gang matmor vier ham litt oppmerksomhet.

 

Jeg er glad jeg har kontantkort jeg...


Strolling down memory lane

BarneTV-programmer jeg IKKE savner, uansett motargumenter:

 

Flukta fra Dyreskogen (en gjeng med animerte krek (dyr) som kviner av seg den ene replikken fælere enn den andre, på NYNORSK! Som Disney-unge var jeg ikke videre imponert over animeringa, og som Bompi-bjørnene fan foretrakk jeg at animerte dyr snakket på engelsk..)

 

Andungen Kvakk Kvakk (en brettet papirandunge som vræler på kvakkvarakkakkakk helt til han møter ett eller annet dyr som for eksempel en katt og dermed lærer seg et nytt språk, mjaumjaumjaumjuamjau!)

 

Pernille og Mr. Nelson (to hånddukker som drev meg til vanvidd hver jul. Og Mr. Nelsons aksent!!)

 

Titten Tei og Sjonkel Rolf (var det bare jeg som så tråene den ungen hang i?!?)

 

Redda Joppe (Ups, der mistet jeg kosebamsen min. VRÆL VRÆL, til mamma selvsagt trår reddende til verks for å redde bamsen til sin elskede pode. Jeg tenkte det som fem-åring, og jeg tenker det forsatt: Bortskjemte skrikerunge! Hva om du passer bedre på lekene dine, så hadde mora di sluppet å springe byen rundt for å plukke opp etter deg!)

 

Janosch fortel eventyr (eller noe i den dur) (enda en gjeng med animerte krek, som selvsagt har nynorsk som morsmål de med. Noen som husker Tigeranda og Panama (uttalt paanamaaa)? *grøsse innvendig*)

 

Jeg har sikkert glemt et par perler som bør nevnes sammen med ovennevnte liste av grusomt utspekulerte snutter av ondskap, så føy gjerne til de manglende rariteter nedenunder. ;)


To Odd or not to Odd

Jeg har tidligere nevnt, så vidt, sånn bare tøtsjet innom, at jeg gjerne skulle vært på en Odd Nordstoga-konsert. Til nå har to muligheter glidd som sand gjennom fingrene mine, og nå seiler en tredje mulighet opp til helga.

Oddemann har nemlig tenkt seg til Molde, og jeg skal tilfeldigvis hjemom opphavet den samme helg. At man er rotte blakk er ingen hindring så lenge man har snille foreldre man kan låne noen kroner av, og det er jo selvsagt MASSE folk som har lyst å være med meg på konsert.



Trodde jeg.

Nå har jeg imidlertid en distinkt liten mistanke om at den ene etter den annen prøver å snike seg unna, og at det ikke er noen i min umiddelbare omgangskrets som har sånn voooldsomt lyst å betale 300 kroner for å høre "Grisen står og hyle" og andre schlegere..

De er så søte når de unnskylder seg, for de vet at jeg har såppas lyst at jeg muligens er troende til å til Molde for å få det med meg. Og ingen har lyst til å skuffe meg fordi de vet jeg var sånn passe snurt en fjorten dagers tid sist gang muligheten gikk fra meg.



Men- jeg blir verken sur eller sint om det blir hjemmekveld på meg. Jeg kommer muligens til å være litt melankolsk og fjern i blikket på lørdagskvelden, men med store planer om å leie SharkTale er jeg sikker på at kvelden blir en suksess okke som. :)


Bøssebærere

Det slår ikke feil.. Med en gang det begynner å gå tomt for studielån, så er de overalt, bøssebærerne.


Jeg hadde det sånn passelig travelt, skulle kjøpe noen matvarer slik at jeg kunne dra hjem og lage middag, men måtte innom minibanken først for å ta ut mine siste arme grunker. Og der sto han. Rett ved siden av minibanken med et bredt "Gi så det svir"-smil, som ble forvandlet til et "Kjipe, gjerrige kjerring"-blikk da jeg lusket forbi, uten å putte noe nedi børsja. (jeg kunne selvsagt stilt meg opp og tømt pengeboka for kronestykker og femtiøringer, men det føles nesten enda pinligere enn å springe forbi)


Og på tur ut av senteret ble jeg jaggu meg overfalt av enda en som hadde gjemt seg ved utgangsdøra og spratt fram akkurat i det jeg var i ferd med å unnslippe. Atter en gang fikk jeg et surt og noenlunde overlegent blikk sendt etter meg som sa: "JEG gjør i det minste noe for å fikse på elendigheta i verden!"


Så, min oppfordring til alle bøssebærere er herved: Still dere opp i perioden 15.-20. hver måned, det er den eneste tiden den gjengse heltidsstudent har nok penger til at han/hun føler de har noen å unnvære.

hits