Gratis

Man kan si mye om byen jeg nesten skulle flytte til, men en ting er sikkert: er noe gratis så dukker innbyggerne opp! Sånn var det også i går kveld da Idol-Kurt stakk nesa og gitaren innom byen for å synge litt med bandet sitt, eller band nummer to, eller tre, eller hva det nå er. Statoil syntes nemlig en lokal fotballhelt (som ikke har fått spille for laget sitt på aldri så lenge) har vært så flink å stelle i stand fotballskole til byens unger at de ville gi hele byen en gratis konsert. Dette med den selvfølgelige følge at 2500 store og små skviset seg inn på brygga for å få med seg begivenheten.

 

Jeg dukket også opp, ikke primært fordi det var gratis, men fordi jeg synes Kurt synger fletta av de fleste og hadde lyst til å oppleve ham live. Så der sto Blixern og compani, som sild i tønne, og kunne skimte scenen og en mikrofon laaangt der framme. Jubelen steg i det Kurt entret scenen og sammen med jubelen steg de fra bakken; ungene...

 

En mur føyk i været foran oss, en mur av unger sittende på skuldrene til foreldrene sine! Plutselig var alt jeg skimtet tre regnjakke-dekkede bakhoder. For hvor stilte foreldrene seg? Litt ut på siden slik at de ikke sperret utsikten for alle de stakkarer som sto bak seg? Neeei da, de stilte seg MIDT i smølja, med det mål å hindre utsikten for flest mulig tilskuere.

 

Det var en flott konsert, selv om jeg ikke fikk så mange glimt av fyren som sang. (det hjalp blant annet ikke at gutten lokalisert på skuldrene rett foran meg hadde fire(!) voksne til å bytte på å bære ham på skuldrene... Ble en trøtt var det bare å flytte guttungen over til neste skuler) Bassen var så høy at den prøvde å skremme hjerterytmen min til å anta dunk-a-dunka-dunk-rytme, og den førtiårige KurtNilsen- fanen som hylte og skreik inn i øret mitt halve konserten truet med å sprenge trommehinnene mine sammen med volumet på høytalerne.

 

Halvparten av de som hadde møtt opp gikk før konserten var ferdig, grunnen til at de hadde møtt opp som en del av dem sa?

 

Det er jo gratis..


Sommerferie

Jeg tror jeg trygt kan slå fast at jeg har tatt sommerferie fra bloggen. Den er så absolutt ikke noe nedlagt prosjekt, men det foregår såppas mye for øyeblikket i Blixerns lille univers at man ikke finner tid eller inspirasjon til klodring i bloggen. Men jeg kommer plutselig og sporadisk tilbake før jeg en dag slår til for fullt igjen! :)

 

Ellersen kan jeg slå fast at:

 

å pakke alt en eier er noe absolutt herk, selv om man skal flytte til dobbelt så stor leilighet.

 

å flytte fra Trondheim blir tøffere enn jeg hadde trodd på forhånd.

 

å ta farvel med barnehagen jeg har tilbragt minneverdige vikartimer i blir beintøft.

 

å ikke vite om man får jobb med det første tærer på hjernecellene.

 

å flytte nærmere familien er noe jeg gleder meg veldig til.

 

å manøvrere gjennom en 40 kvadratmeter stor leilighet fullstappet av ferdigpakkede bananesker er en kunst man ikke lærer seg over natta.

 


hits