Kondolanse

Mine varmeste tanker går til Morten og hans familie. Ord blir så uendelig fattige i slik en stund, så jeg nøyer meg med dette sitatet fra filmen The Crow:

I believe that imagination is stronger than knowledge, that myth is more potent that history. I believe that dreams are more powerful than facts - that hope always triumphs over experience - that laughter is the only cure for grief. And I believe that love is stronger than death. 
                                           
                                 

En bror uten like

 brosjan   Det er på sin plass å yte en liten hyllest i dag, en hyllest til min bror ryddefantomet, ellers også populært kalt Tøffe Tøflus. ;)

Han har i senere tid etterlyst et innlegg om min favorittbror, og da kan man vel ikke annet enn å trø til med et skikkelig hedersinnlegg dedikert min bror, Joakim.

Vi har vel ikke vært like gode venner alltid.. Det var en tid, mer eller mindre hele oppveksten, hvor vi ikke akkurat tålte trynene på hverandre og for å illustrere dette kan jeg vel nevne kallenavnene vi hadde på hverandre. Jeg gikk under aliaset Rabies Olga, mens Joakim gikk under pseudonymet Skabb Oluf, og kranglet vi ikke så var det et tydelig bevis på at vi ikke var i samme rom..

Men hva kan man vel forvente når jeg i en alder av 3,5 år får en konkurrent, en liten blåøyd pudding som stjeler all oppmerksomhet og gjør meg avleggs? Er det rart man ble litt sjalu og småmisunnelig da denne fjompen spradet yndig omkring med bollekinn og to tenner i munnen?! Ikke rart at søskenforholdet vårt fikk en røff start, og det bedret seg vel ikke da jeg diskre klonket en hammer i hodet på min to år gamle bror. Det jeg ikke hadde regnet med i en alder av fem år var at han skulle hyle som en stukken gris og alarmere hele nabolaget..

Men det er lenge siden og for lengst glemt. (tror i hvert fall ikke han husker noe av det ;)

Nå er det i stedet på tide å fortelle litt om hvilken hederskar han har vokst opp til å bli og, ikke minst, hvor flink han er til å rydde! :D Vi er vel ikke akkurat velsignet med vilje og lyst til å være spesiellt ryddige av oss noen av oss søsknene i familien vår. Derfor var det et desto større mirakel jeg ble vitne til i dag da jeg haltet (tåa mi har hovnet opp igjen, hurra..) inn i huset til opphavet etter å ha overnattet hos samboerens opphav. Det har seg nemlig sånn at foreldrene mine og lillesøster har vært bortreist på ferie de siste to ukene, samtidig som jeg har hatt besøk av fire venninner. Man kan vel trygt si at huset begynte å bli modent for en rundvask til opphavet returnerer i morgen..

Da jeg så slepte min kilostunge tå over dørterskelen var det som å komme til en utstillingsavdeling på IKEA, minus alle menneskene. Jeg kunne speile meg i gulvet, jeg kunne speile meg i kjøkkenbenken, jeg kunne spist av stuegulvet og jeg fant ikke en eneste hybelkanin noe sted i hele huset! (minus dassen og badet som jeg har sverget å vaske) Fjorten dager verdt av post, aviser og reklame hadde blitt sirlig sortert, og selv kontoret hadde gjennomgått en renovasjon. Utenfor var plena klipt og selvsagt signert Joa, som er enda ett av disse kallenavnene hans. (kan ellers i fleng nevne Stompelompen, Krålorten, Kimmern og så videre og så videre)

Han hadde vistnok ryddet og vasket mesteparten av natta, og det tror jeg også så gjerne. Skulle jeg greid det samme ville jeg vært nødt å leie inn en høytrykksspyler og en liten bulldozer, samt tre- fire assistenter..

Men når man er stormforelska så er det jo ikke måte på innsatsvilje. ;D La meg bare si at en meget god venninne som var på besøk og min kjære bror for tiden er like rosa i kinnene og gliser like fjottete hver gang den andres navn blir nevnt. :)

Du er en hedersbror brosjan! :)

Ekstatisk...

         ADVARSEL:


Dette videoinnslaget inneholder kvalitet av aller crappyeste sort, samt en noget hyper Blixern som for første gang tester ut et webkamera.. (Som å se toåringer oppdage et kamera: instant  Codak-glis, for ikke å snakke om håpefulle fotomodeller...)

                                                  

Jeg fant et eldgammelt webkamera stående og samle støv oppå toppen av skjermen til opphavets PC.. Selvsagt kunne jeg ikke dy meg og måtte prøve denne fancysmancy viddåi-funksjonen Sprayblogg har lansert.

Jeg advarer dere.. Det dere vil få se er ikke pent... Men omtrent sånn ser jeg ut hver gang jeg får en kommentar på bloggen min. ;D

Findus Lasagne, just like your mom makes it?

Det var i godt tro jeg dro fram en Findus Lazagne fra fryseren i dag for smekke i hop en enkel middag. Troen sank imidlertid noen hakk da jeg leste bakpå den orange pakningen hvor det sto som følger:

Buon appetito!

Findus tilbyr en lasagne med en kjøttsaus som er rik på smak. Pastaplatene er laget av ekte durumhvete, og overflaten er dekket med en kremet bechamel saus og ost som blir gyllenbrun ved gratinering.


For å heve kreden ytterligere hadde de klemt inn et bilde av en fyr i kokkeuniform som sto og gliste mot meg med en stekepanne i hånda.

Etter å ha stekt dette gastronomiske unikum i stekovnen var maten klar for servering og innhogg. Jeg lyver vel ikke dersom jeg sier at jeg ALDRI i mitt liv kommer til å sette tennene i en eneste lasagne fra Findus igjen.


La meg for orden skyld gå tilbake til teksten på baksiden av pakningen,bryte opp denne litt og analysere innholdet ut i fra min egen opplevelse av denne "Findus Favourites":

Findus tilbyr en lasagne med en kjøttsaus som er rik på smak.

Dette stemmer forøvrig ganske bra. Den er rik på smak, men ikke på GOD smak.. Nå har jeg aldri smakt kombinasjonen sure sokker på en seng av ketchup og sånne små ekle kjøttklumper som du finner i Betasuppen, med snørr på toppen, men jeg er ganske sikker på at dette er det nærmeste du kan komme.

Pastaplatene er laget av ekte durumhvete.

Finnes det falsk durumhvete? Hva er i så tilfelle forskjellen? Og hvorfor er durumhvete kulere enn vanlig hvete?!

Overflaten er dekket med en kremet bechamel saus

Så det var DET det ekle på overflaten var?! Jeg skal ikke si hva det minnet meg om, men det lignet på noe som også kan ligne på melis... XP

og ost som blir gyllenbrun ved gratinering.

Det var altså det kullsorte som luktet svidd på overflata... Kjekt å vite. Jeg stekte dessuten lasagnen 15 minutter mindre enn anbefalt på pakningen, mon tro om jeg hadde dratt ut en grillbrikett dersom jeg hadde latt den stå full tid..?

Men når kvalmen er som verst og gode råd er dyre har jeg alltids Findus Konsmentkontakt som står standby 24/7 for mine forbrukerspørsmål. Lurer forresten på hva de kan hjelpe meg med? vil de for eksempel råde meg til å stikke fingeren i halsen dersom jeg klager over at lasagnen deres har gjort meg så kvalm at det ikke frister å røre på seg?


Mitt liv som 25-åring så langt..

Før jeg hadde fyllt 25 var planen min at jeg blant annet skulle ha:

- Blitt gift med en viss samboer
- Ha ett til to barn
- Ha vært ute i full jobb i minst to år (3 års fiskearbeid ikke inkludert)
- Ha mer enn 3 Sverigeturer som eneste utenlandsturer å skilte med.
- Skrevet en drøss med bøker og blitt den nye J.K Rowling. (hehe, det er lov å drømme ikke sant? ;P)


Mitt liv som 25-åring så langt:

- Jeg er fortsatt ikke gift.

- Jeg har ikke en eneste liten pudding som jeg kan klype i kinnene og kjøpe fæle sparkebukser til.

- Jeg hiver meg sannsynligvis på enda et år med utdanning med mindre jeg faktisk får jobb som førskolelærer oppe i Trondheim. (omtrent like sannsynlig som å vinne i LOTTO uten å levere inn bong).

- Jeg har fortsatt ikke vært lenger enn Sverige, men planlegger Amsterdam-tur. (noen som har noen penger til overs? :P).

- Jeg tør fortsatt ikke å sende noe inn til noe forlag, ergo får jeg nøye meg med å drømme om å vippe J. K. Rowling og Ari Behn *grøss* ned fra de norske bestselgerlistene en dag..

- Jeg ser ut til å ha utviklet langt framskreden alzheimers. Jeg har så langt glemt bursdagene til to bestemødre og ei bestevenninne som alle tre hadde bursdager tett inntill min egen bursdag.

- Jeg begynner å utvikle "gammel dame klokskap". Jeg sjekker faktisk datoen på melka før jeg drikker av den, og jeg lirer av og til av meg forferdelige visdomsord.

- Jeg bryr meg om været og kan finne på å snakke høyt om det. (Jeg husker for et par somre siden når det var masse sol og så videre...)

- Jeg er slappere enn strikken til Jan Simonsens Robinson-shorts. (mistenker dette å være grunnet tomme jernlagre og en viss "glemsel" når det gjelder å ta disse hersens jerntablettene som magen min ikke liker.. På den annen side, jeg KAN være værsjuk, ergo slipper jeg unna ekle, ekle jerntablettene! ;D)
________________________________________________________________________

Daaakars bloggen min

Den har lidd under sommerferien min. Ikke har jeg oppdatert spesiellt ofte (noe som er fint umulig når huset er fullt av folk og PCn til opphavet ikke liker meg) og ikke har den fått nyte godt av alle de nye funksjonene som nå er tilgjengelige heller. Jeg brukte såppas mange timer på å krangle til det utseendet jeg ville ha at jeg venter til jeg har tid til å oppdatere det igjen før jeg går over til alle disse nye lekkerbiskenfunksjonene.

Dessuten er jeg litt slu og venter på de nye designene som er lovet i kjølvannet av lanseringen av Sprayblogg2. ;D Begynner å bli passe lei av de gamle, og ettersom jeg vet fint lite om html er jeg avhengig av gode basisdesign for å gjøre bloggen til min egen.

MEN! Jeg lover å komme sterkere tilbake med nye bussobservasjoner, historier om printere fra helvete og ellers andre hverdagsgjøremål og observasjoner som fortjener en plass her inne. (nå er jeg ikke særlig kresen av meg så det meste får plass... ;P) Jeg har i hvert fall hatt tidenes sommer, det kan jeg skrive under på, og det blakk som ei kirkerotte attpåtil! :D
_____________________________________________________________________

Så kom sommeren.

    Vi hadde skikkelig sommer en hel dag  her på Nordmøre. (med Skikkelig Sommer menes skyfri himmel og sol fra soloppgang til solnedgang, for ikke å snakke om nok varme til å steke egg på panseret til en middels Volvo)

Da dagen faktisk kom for et par dager siden hadde jeg det travelt, ettersom jeg måtte rekke over de av obligatoriske sommeraktiviteter som jeg ikke hadde fått gjort ennå. Etter intens Boccia-virksomhet tråkket jeg på sommerens obligatoriske veps slik at "Ampefru" hovnet opp til størrelse med en nypotet og antok en hissig rødfarge som vedvarte i et par dager. Så sto ringspill på plakaten, hvor jeg selvsagt rulet stort, som den verdensmester jeg er. *host kremt hark*

Da jeg så hadde slått alle betraktelig ned i støvlene hva ringspill angikk var det å sende mennene ut på jakt (butikken) for å sanke inn for til dagens grillmiddag. For grilling må til når solen steiker og fluene suser og jeg ikke riktig vet om jeg skal ligge ute å steke eller sitte inne i skyggen.

I mellomtiden gnidde jeg mine for tiden en blanding av brune og rustrøde lokker inn med sitron, ettersom dette i følge "sikre kilder" skulle bleke håret til en lekker sommerkolør. Full av forventning sprang jeg ut på altanen igjen og forventet nærmest å bli platinablond i samme sekund som jeg snek min melkebleke kropp, forøvrig dannet tildekket av obligatoriske sommerklær, ut i solskinnet. Resultatet har imidlertid latt vente på seg... Nå tre dager senere innehar jeg fortsatt de samme brun/rustrøde tustene som strengt tatt skulle hatt seg en klipp også når man først er inne på temaet hår..

Så la man seg ned for å slikke litt sol, samtidig mens håret "bleket" og baconet freste friskt. Etter å ha ligget stille i nøyaktig et kvarter (jeg var forøvrig hellig overbevist om at jeg hadde ligget på magen i minst tre timer og lurte på hvor i huleste mannfolka hadde gjort av seg ettersom de ikke hadde kommet tilbake fra butikken ennå) var det på tide med en sommeris, og denne ble konsumert i fin og hurtig stil, samtidig som man speidet etter sukkerhungrige humler og andre insekter.

Da mennene omsider kom luskende tilbake med dagens fangst var det duket for en aldri så liten vannkrig, noe som etterlot fire meget klissvåte mennesker, noen søkkvåte pledd og en vasstrukken veranda. Om ikke annet fikk planten til lillesøsteren min noen sårt tiltrengte dråper vann. Mat ble så tilberedt og spist, og så var det tid for avduking av årets solbrente skulder og arm. (denne verker forøvrig ennå etter tre dagers intens aloe vera-tildekking og har fortsatt en lekker knallrød tone, så jeg tror jeg trygt kan antyde at jeg har brent meg tilstrekkelig for i år. ;)

Så den kom til slutt, sommeren! Hurra! :D
______________________________________________________________________

Halvveis til femti..

solsikke Ja, da er man i ferd med å fullføre dag tre i en alder av et kvart århundre, og selv om den tanken egentlig skremmer vannet av meg så føler jeg meg i det minste som en sprek "olding". :) Dagen ble i hvert fall feiret ut i de seine timer, hvor jeg blant annet tilbragte tre sene nattetimer på en trampoline i pøsregn. Jeg tror nok det var den lille promillen i blodet som hindret meg i å utvikle tosidig lungebetennelse og kronisk bronkitt der jeg lå i barføttene og var kliss våt fra topp til tå.. ;P

Så langt har ferien vært en dundrende suksess, med huset stappfullt av mine gode venninner, samtidig som foreldrene mine har tatt en tur nordover. Vi har det utrolig morsomt i hverandres selskap! :)

I dag var jeg forresten og kikket på "opptoget" i Moldejazzen.. Full av forventning stilte jeg meg opp for å se Kjell Magne og Valgjerd bevege seg i lifflig valsetakt til et lokalt skolekorps, samtidig som et uttall "Charleston-damer" svinset omkring med de hersens paraplyene sine, og et folkehav av diggende mennesker som gikk/danset i tog. Skuffelsen var total..

To gamle menn med hver sin paraply hadde steppet inn for Charleston-damene og korpset besto av ca ti mann, og bak dem igjen fulgte fire fjortisjenter i knallrød lebestift og hver sin rose som da viftet litt jazzette med armene. Hele opptrinnet tok ca to minutter, og så var den såkalte paraden over.

Jeg har ikke gått glipp av mye de årene jeg ikke har vært på Jazzfestival, skjønner jeg.



Vuhuuu! :)

 I dag reiser jeg hjemmat på ferie, til fjorten dager med slaraffenliv og palmesus! :D

Palmesuset er vel muligens en liten promille overdrevet, ettersom jeg opprinnelig kommer fra en holme ute ved havet på norskekysten, men jeg skal nok greie kose meg glugg i hjel uansett ettersom jeg får besøk av tre toppers venninner som skal bli ei ukes tid. Og uansett vær: vannkrig og bading SKAL det bli, i hvert fall i mellom de verste tordenbygene! ;)

Og blir regnet for ille så skal jeg alltids finne trøst i fatterns utgave av "The Return of the King"! ;)


Ikke fetter Anton akkurat..

Jeg er nok ikke i slekt med fetter Anton..

Jeg må nok innrømme at jeg har trodd det noen uker i sommer. Jeg fikk praksis på et kjempested, med kjempetrivelige folk, både store og små og jeg fikk til og med et par dager ekstra på å levere praksisrapporten! :)

Men så begynte moroa... Jeg troppet opp på skolen som flittig student en morgen- bare for å finne ut at studentkortet mitt hadde blitt deaktivert! Dette var litt småkjipt, ettersom jeg trenger kortet for å komme meg INN på skolen (kommer jeg meg ikke inn på skolen får jeg heller ikke gjort det jeg skal gjøre INNE på skolen), INN på PC-laben (har PC hjemme, men ikke printer, derav var skolens monsterprinter en nødvendighet) og for å LÅNE bøker (en praksisrapport skal helst inneholde en million referanser til forskjellig teori)

Hurra, tenkte jeg for meg selv og stilte meg så til å vente på første og beste som skulle inn eller ut av skolen. Tjue minutter senere kunne jeg snike meg inn og opp i studentekspedisjonen (som var åpen, trass i at det tydeligvis bare er spesiellt utvalgte som slipper inn) og ba en vakker bønn om at noen reaktiverte kortet mitt. Damen bak glassruten så ut som om noen hadde kommet og frarøvet henne dypt tiltrengt mediteringstid, men hun ringte nå opp en eller annen datakyndig person som bjeffet at han ikke hadde tid denne dagen, jeg fikk heller legge igjen kortet så skulle han se om han fikk tid i morgen.

Jaja, tenkte jeg for meg selv og la igjen kortet mens jeg funderte over hva slags voodoo som skal til for å reaktivere et stundentkort. Ville bilder av datamannen med det lange håret som han alltid har i hestehale dukket opp. I et dårlig opplyst rom, ikledd tutu, danset han "hooga booga" dans rundt et flammende bål. Jeg så formelig for meg hvordan han slaktet ei jomfrugeit og lot en dråpe av hjerteblodet dens dryppe på magnetstripen på kortet mitt, hvorpå han messet en forferdelig innfløkt strofe på Html, språket til dataguden.Denne prosessen måtte minst ta en halv natt å gjennomføre, så jeg skjønte godt at det kunne bli vanskelig for ham å skvise det inn i løpet av dagens gjøremål. (på en for sommeren død skole, med datamaskiner som ikke blir brukt til annet enn å samle støv)

Dagen etter troppet jeg opp på skolen igjen, sto atter en gang utenfor til noen skulle samme vei og slapp meg inn, sprang opp i resepsjonen, hentet kortet og stormet på biblioteket og spontantlånte en hel haug med teoribøker i pur glede over at kortet mitt funket igjen.

Jeg fortsatte triumfferden til datalaben, dro kortet og dro i døra. Og dro igjen, og igjen, og igjen, og igjen... Joda, bøker fikk jeg låne, men å slippe inn på den helsikes datalaben? NOPE! Og fikk jeg tak i mannen slik at han kunne rette opp feilen? Nope.

Greit, tenkte jeg med meg selv og dro hjem og gravde fram en hundgammel printer (7- 8 år gammel) som knirket bare jeg så på den. Samboeren sa det ikke lot seg gjøre å innstallere vraket på PCn. (som var ny sist høst) Jeg forsøkte allikevel, og lyktes! HA! Se så, jeg har da litt flaks lell, tenkte jeg og sjekket at printeren funket som den skulle. Det så den også ut til å gjøre, rent bortsett fra at den hadde vært tom for blekk i snart tre år.

Da var det bare å spore opp en plass med BILLIG blekk, og ære være Inkclub som kunne tilby meg en blekkpatron til kroner 0! Det eneste jeg måtte betale for var frakt, 29 kr, og Postens ekspedisjonsgebyr, 49 kr. (ingenting er gratis i disse dager...) Det viktigste var imidlertid at patronen ikke brukte mer en max tre dager i posten på turen til postkassa mi. Dersom alt gikk etter planen ville patronen dumpe ned i postkassa dagen før jeg skulle innlevere rapporten, altså akkurat i tide.

Da som printerproblemet var løst var det bare å hive seg over resten av rapporten. Og jeg hadde ikke før gjort det, før min trofaste skjerm gjennom 7 år (som antagelig var 10 år) bestemte seg for at det var på tide å dra til de evige skjermmarker... Den knitret hissig hver gang jeg slo den på, og den ene datakyndige personen etter den andre kunne fortelle meg at skjermen min var i ferd med å brenne opp, faktisk. Og dette kunne i tillegg skje på et blunk. Nuff said, jeg heiv ut skjermen..

Så var atter en gang gode råd dyre. Ingen skjerm = lite skriving.. Og intet fungerende studentkort = ingen PClab som backup.

Igjen kom imidlertid redningen, denne gang via ei venninne som kunne låne meg skjermen sin mens hun var på ferie. Stemningen var høy og man skrev som en gud.

To dager før innlevering (jeg hadde selvsagt et tonn igjen å skrive fortsatt, som den evige skippertaksforkjemper som jeg er) dumpet blekkpatronen ned i postkassa som bestillt, sammen med en rensepatron som jeg fant det best å bestille for sikkerhets skyld.

Jeg tilbragte de følgende fire timene med å bruke rensepatronen etter alle kunstens regler, jeg fulgte den lille oppskriften som fulgte med til punkt og prikke, banket meg mandig i brystet over hvor teknisk anlagt jeg var og trykket "testutskrift". Ut kreket det seg en blank side og så var helvete løs igjen. Jeg satt resten av kvelden og renset det vesle krapylet av en skriver som best jeg kunne, tok Nozzle- checks, head-checks og gudene vet hva og gjett om jeg fikk resultater! Fargepatronen, som hadde vært knusk tørr i tre år ga seg til å printe som ALDRI før! Den helt nye blekkpatronen jeg hadde kjøpt, derimot, hadde ikke annet å by på enn en stusselig, halvstørknet blekk-klatt etter et halvt døgns intensivt arbeid for å få faenskapen i gang. Dataguruene jeg snakket med kunne fortelle meg at jeg nok måtte skifte ut hele skrivehodet på printeren, noe som kom til å koste flesk og ikke lønte seg på en så gammel printer.

Det kan vel trygt sies at en og annen blodåre sto litt ekstra ut på halsen min da.. Men atter en gang skulle redningen by seg, trodde jeg. Elkjøp hadde printer for den med dårlig råd, bare 349, kom og kjøp!!! Jeg skrapet sammen det jeg hadde, innså at jeg ikke ville ha penger til å komme meg hjem, tenkte at det fikk være så lenge og at det vel ble ei råd med det og, og heiv meg så på første og beste buss med printer i blikket, dagen før innlevering.

Printeren var det første jeg så i det jeg stormet inn på Elkjøp, vill i blikket og sannsynligvis med litt fråde om kjeften. Over den hang en fin plakat hvor det sto: Husk USB-kabel! og Inkluderer fargepatron.

USB-kabel?! Fargepatron?! Jeg trengte en SVART blekkpatron for svarte svingende!!! En blid og hyggelig Elkjøp-mann kom svinsende og spurte om han kunne hjelpe og bekreftet mine bange anelser. Skriveren kom UTEN svart blekk. Men det gjorde ingen ting, han hadde masse blekk han! Og han ilte avgårde og hentet den billigste sorten, en patron til skarve 300 kroner, og USB-kabelen jeg kom til å trenge i tillegg kostet ikke mer enn 199! Jeg holdt på å besvime der jeg sto, og kikket ned i min møllspiste pengebok. 500 kroner i prisøkning var nok liiiittegranne i stiveste laget ja. En aldri så liten smule oppgitt vurderte jeg om det ville hjelpe å tute litt i butikken, i håp om at den blide Elkjøp mannen skulle synes synd i meg og Gi meg printeren og alt blekket jeg ville ha og USB-ledninger nok til at jeg kunne koble den til TVn om jeg ville. I stedet tutet jeg litt på benken utenfor.. (så mye for teknisk finesse!) Jeg ga heller printeren et velrettet spark da jeg kom hjem..

Panikken slo meg atter en gang. Dagen etter skulle rapporten, som ikke var skrevet ferdig ennå grunnet printerstress leveres, og jeg hadde ingen måte å printe ut møkka på! En plan formet seg i mitt indre, mens jeg satt og lirte av meg den ene teoretikeren etter den andre utover natta: Ved morgengry skulle jeg på skolen og jakte på datamannen! Og ville han ikke slippe meg inn på datalaben skulle jeg bryte meg inn på skolens kantine, knabbe en smørkniv og TVINGE/TRUE ham til å slippe meg inn!

Morgenen etter troppet jeg opp på skolen, med diskett i hånd og mord i blikket. Nå skulle datamannen til pers! Jeg oppsøkte straks studentekspedisjonen for å få dem til å spore opp mannen. (jeg hadde ringt dagen i forveien og de kunne forsikre meg om at han skulle på jobb, heeeelt sikkert!)

Datamannen?! Nei han var ikke på skolen i dag! Om de kunne slippe meg inn på datalaben? Jo, det kunne de sikkert, jeg skulle vel skrive ut rapporten min? Jeg nikket febrilsk og viftet med disketten som om det var nyttårstalen til Kongen den inneholdt eller et viktig statsdokument. En av sekeretærene stakk hodet ut av boden sin og blandet seg inn i samtalen. Det var ikke noen vits, printeren oppe på datalaben var tom for toner!

Ett akutt anfall av lemus og diverse rykninger i munnvikene etterpå tilbød en mannlig sekeretær seg å skrive ut rapporten min på printeren sin. Jeg takket ja og var vel halvveis på tur til å hive meg rundt halsen på ham i evig takknemlighet, men så innså jeg at printeren hans sikkert kom til å ta fyr, eksplodere eller gjøre noe annet festlig slik at jeg var like langt..

Men ti pinefulle minutter senere fikk jeg 78 sider med ferdigprintet rapport levert i armene som om jeg var en nybakt forelder, og jeg er sikker på at jeg gliste like stolt som noen mor noen gang har gjort også! Etter ALL uflaksen hadde jeg altså e.n.d.e.l.i.g. flaks! :D

Videre gikk turen til barnehagen, hvor rapporten ble levert, og nå folkens, har jeg bare å skrive et arbeidskrav til "mattedemonen" så er jeg forhåpentligvis ferdig utdanna! ;D

Heldigvis gikk det for meg som for de fleste hovedrolleinnehaverne i Hollywood-filmer: bra til slutt! ;)

(Dette ble langt som et vondt år, men så har jammen meg den siste uka føltes som et langt, vondt år også! )

Har politiet også tatt ferie?

Jammen meg har de ikke funnet våpen på Orderud Gård gitt.. Pistolen ble oppdaget tilfeldigvis under en innboauksjon at Lars Orderud oppdaget pistolen i skatollet han nettopp hadde kjøpt.

Politiet har foreløpig to alternativer:

1. Våpenet har vært plantet der i ettertid.

2. Våpenet har ligget i skatollet hele tiden.

Er det bare jeg som blir sinnsykt redd av å lese det siste alternativet?! Hvor lenge har ikke politiet lett etter de to våpnene som var delaktige i en av de verste drapssaker de siste årene? Og hva sier det om politiet dersom det plutselig dukker opp nye pistoler i huset de har "gjennomsøkt"?!

Det blir i så tilfelle like latterlig som vitsen jeg pleide å dra som tolv-åring: Min form for å rydde rommet mitt er å  sveipe over gulvet med blikket.



 


I morgen skal det skje

I morgen lanserer Spray sin nye versjon av Sprayblogg, og jeg merker at jeg gleder meg. Jeg gleder meg som en liten unge til julaften, faktisk. Det sier vel litt om forventningene mine.. ;)

I disse sommertider er det jo ikke så mye som foregår her inne i bloggeland, så da må man ta de små gleder som kommer. Og ettersom jeg har vært sosialt død og særdeles lite utegående de siste fem uker merker jeg at jeg trenger en tupp i rævva og inspirasjon til å ha noe å skrive om igjen.

Jeg tviler nemlig på at daglige rapporter om prosessen "rapportskriving" er noe den gjengse bloggleser finner særlig interessant å lese om.

Det kunne i så tilfelle sett slik ut:
I dag har jeg virkelig tatt helt av folkens! Selv om praksisveileder har forbudt bruk av fargeglade homofonter med masse kruseduller tok jeg i dag mot til meg og har virkelig boltret meg! Med fontstørrelse 48, rosa skrift og linjeavstand 3,5 tenker jeg nok praksisveileder skal rive seg i håret ja, MUHAHAHAAAA!!!

Kanskje like greit jeg holder kjeft i noen dager til..

???

Mon tro hva som hadde skjedd om Rocco hadde bestemt seg for å gjøre dette? Noe sier meg imidlertid at han hadde blitt kastet på hue og rævva ut av Quarten...

Merkelig hva en slipper unna med i kunstens navn. Når kommer for eksempel det første mordet, den første voldtekten, det første ranet gjort i kunstens "ånd"?

"Så De vil filme folk som har sex i et gjennomsiktig telt, og at dette skal fungere som en liksom-audition til en tenkt pornofilm? Klart det, bare film i vei, det er jo KUNST!"



Mission accomplished! :D

  Så sliten, så sliten- men så UTROOOOLIG glad! :D Nå er det bare å skrive ferdig rapporten, så er jeg en ferdig utdannet førskolelærer! :D :D

Det lukter sommer, jeg liker det. ;)


hits