Atte du...

Nok en bussobservajson:

En regnfull morgen i det jeg var i ferd med å hoppe av på busstoppen ved siden av skolen min overhørte jeg en gammel dame i det hun lente seg fram, fra første sete, og bemerket med høyt, skingrende "Finere Tronjemsfruemål": "Atte duu? Er du klar over at du skulle være nede i sentrum nå? Klokken er 08.00!"

Jeg er helt sikker på at bussjåføren, som elegant overhørte kommentaren, tenkte minimum ett av følgende to alternativ:

- Jeg MÅ huske å få innstallert en katapult på det fremste setet!

eller

- Jada, kjære deg- jeg skal bare trykke inn den lille "Lyshastighets- og vike unna rushtrafikk- knappen" min, så er vi nede i sentrum på null komma nix!"

Tanker på bussen

Jeg satt på bussen i dag, på vei hjem, som så ofte før og en tanke slo meg rått og brutalt da jeg hørte et par gutter ved siden av meg snakke på typisk mandig vis.

Hva om jeg og ei venninne hadde kommet tuslende inn på bussen med et par poser fra Hennes og Mauritz og diverse andre jentebutikker, for så å sette oss forsiktig ned på et ledig sete. Der ville vi sittet, stille og rolig ei stund til jeg plutselig hadde sagt, ganske høyt: "Jeg kan ikke vente til jeg kommer hjem så jeg kan legge en SKIKKELIG kabel!"

Jeg har fortsatt gåsehud nedover ryggen og i nakken av ren vemmelse.. Men jeg tipper det ville blitt te-e-emmelig stilt i bussen resten av turen hjem. ;P

Eureka!

HA! Det måtte enda en tur ut i pissregn med min trofaste Nille-paraply og søkkvåte sko til før jeg så lyset og innså hva jeg burde innsett for et par uker siden!

Jeg har nok gjennomskuet dere, Viking! Det er DERE som kan lastes for flom, regn og faenskap!

Jeg har nok skjønt det, dere har leid inn en hel bønsj med regndansere for å få solgt ut kolleksjonen deres med Retrostøvler og gudene vet! De jobber nok overtid dag og natt for en slikk og ingenting for at dere skal tjene dere rike på nordmenns desperate ønske etter tørre bein.

Dere skulle skamme dere, skulle dere!

Jeg synes solbrilleselgere burde gjøre det samme, så kanskje det blir litt finvær framover. ;)

Regn

vanndråpe

Jeg skal innrømme at jeg begynner å bli lagelig lei dette våte greiene som plasker ned i bøttevis fra himmelen for tida. Jeg er tilsvarende lei av å vandre omkring som et levende reklameskilt for Nille med den svære, gule paraplyen min hvor "NILLE" står skrevet med store bokstaver. Å se svære, sjaskete støvler over alt hvor en snur seg hjelper heller ikke på problemet, så lenge de kun brukes som en "fashion statement". (Bor du i by er det særdeles sjelden du trenger støvler for å ferdes noenlunde tørrskodd. Bor du derimot på landet og ferdes daglig i søle og myr, da vet jeg at støvler ofte er eneste alternativ)

Nå vet jeg selvsagt at det ikke finnes dårlig vær, bare dårlige klær, og at det er fullt mulig å kjøpe seg en nett liten sort paraply som ikke reklamerer for noe som helst. Samtidig vet jeg også at folk må få kle seg i det de vil, også på føttene.

Men jeg vil bare ha litt sol i fjeset og varme i kinnene, og kjenne gleden av å gå nedover gata uten å ha ikledd meg kløende ullgenser og teltlignende regnjakke.

Gjøremål

Jeg har vært litt slapp på bloggefronten i det siste og innrømmer det så gjerne. Jeg har for tiden nemlig to gjøremål som tar opp det meste av min ledige tid etter obligatorisk skolegang og kvalitetstid med sambo, og det er:

1: Behandling av ett stykk tidligere grotesk utseende håndledd. Før så det ut som et stykke halvstekt bacon, nå har skrukkete gammeldameaktig hud begynt å spre seg utover det tidligere katastrofeområdet. Jeg har fire salver(!) og en gedigen flaske med lilla(!), bakteriedrepende hudbad som skal brukes på det angrepne området til alle tenkelige tider av døgnet.

2: Jeg har kjøpt "The Sims 2"!!! :D Dette spillet er rett og slett genialt! Jeg har mine egne "spill levende" mennesker å leke meg med og føler meg rett og slett littegrann guddommelig.

Allerede har jeg laget små kopier av min familie, mine venner og sambos familie og nå morer jeg meg kostelig over å se hvordan de små simmene ofte oppfører seg nøyaktig som sine større versjoner (uten min innblanding til og med)

For eksempel var det utrolig morsomt å se hvordan Kent (sambo) og broren hans lekesloss på nøyaktig samme måte som de gjør i virkeligheten, og hvordan Maren og Joakim (brosjan) sitter og fniser sammen i sofaen, tydelig nyforelsket- nøyaktig på samme måte som de gjør i virkeligheten.

Jeg er imidlertid ikke helt fornøyd med at min sambos Simmeversjon flørter tungt og inderlig med Maren, brosjans kjæreste, og at Maren ser ut til å ville ha både i pose og sekk og flørter ivrig tilbake- samtidig som hun også flørter med brosjan. Mitt simmerlige alter ego, deri mot gjør ikke annet enn å lage mat til resten av familien, mens hun drømmer inderlige drømmer om å skape sin egen familie. Vil hun, som i virkeligheten, kapre prince charming til slutt?


  Joakim og Maren i sedvanlig positur i sofaen.

 Og her har vi så simmeversjonen av familien min. (og ja, jeg er klar over at du ikke har grått hår mamma, men simmesimulatoren tilbyr ikke annet enn grått hår for de over førti)

  Sambos familie.

GNAAAH!

My eyes, damn my eyes! Detta ble kanskje litt vel glorete for ei landsens tuppe som meg, for ikke å snakke om hvor herpa headeren min ser ut.. (must find way to fixe, fixe)

Tenker jeg hopper i loppekassa og tar fatt igjen i morgen, med en litt mer uthvilt hjernecelle.. ;P

Winds of change

Nå skal det forandres her inne! :D De nye designene faller så absolutt i smak, og nå skal jeg snekre og mekke litt på mitt sedvanlige treige vis, så får man se om det blir brukbart til slutt. Jeg har i alle fall lagret mitt gamle dersom alt går i doddelido. :)

Og mens jeg oppdaterer kan dere jo langsomt la dere lobotomere av Annies "Chewinggum".. Jeg har offisiellt mistet ALL respekt for anmeldere etter at flere denne uka har gitt TyggisPopens nye fjes femmere i hytt og pine for debutalbumet "Anniemal". Jeg mener seriøst at dama skulle fått tre- fire år i fengsel for sin seneste musikkvideo alene, og at den sangen i ensom majestet ville ødelagt for alt eventuellt genialt materiale albumet eventuellt inneholder.

Og la meg understreke dette tvert: Det er ikke fordi denne Annie er et meget søtt og åpenbart tiltrekkende kvinnemenneske jeg roper ut min nød. Det er ikke min naturlige usikkerhet og sjalusi overfor alt som er "perfekt" utseendemessig som gjør at jeg blir kvalm hver gang jeg hører sangen og ser musikkvideoen. Annie kunne veid 346 kilo, hatt fem enorme kviser på haka og sett ut som noe som kan skremme "fanden på veggen", sangen er fortsatt kriminellt dårlig, og det samme er de 30 rumpevrikkende klonene hennes!

Kom igjen, Annie- shake that tushy one more time on MTV! (Jeg er sikker på at Bush groover med som bare det i lunchpausene sine.)

En støvel og en sko

Av alle merkelige motefenomener som sveiper over landet fra tid til annen... STØVLER?!

Greit nok, du holder deg tørr på beina så lenge klamhet ikke teller som vått, men hva med det faktum at de er kalde og ubehagelige å ha på (Så framt du ikke kjøper dem store nok til at det er plass til ullsokker, noe som imidlertid medfører at de blir ekstra slappe rundt leggen)og at støvler rett og slett ser teit ut?

Jeg har etter 3 års jobb på en fiskefabrikk bred erfaring med bruk av støvler, og har sementhælene til å bevise det. Hvem i huleste går med dette frivillig uten å være pokka nødt?

Jeg vet dere er der ute, støvlebrukere, for det er mange av dere. Fortell meg hva jeg ikke har skjønt!

En bussjåfør, en bussjåfør..

Det er ikke alltid bare bare å komme seg hjemmom "Du gamla du fria", øya hvor jeg vokte opp..

Ettersom jeg hadde fått time hos hudlege i Kristiansund i børjan av uka tenkte jeg likesågodt å gjøre en weekend ut av visitten og labbet med sambo glad og opplagt ned på Hurtigbåtkaia lørdag formiddag for å rekke 2-båten.

Men hvor lå Mørejarl eller Ladejarl, de to trofaste hurtigbåttraverne som går i rute fra Trondheim til Kristiansund? Ved kai lå i stedet en miserabel liten sak av en båt ved navn Gripskyss. I forhold til de to katamaranene som til vanlig går i rute så den rett og slett patetisk ut, og jeg fikk baaange anelser.

Og joda, dette var vidunderet som skulle frakte oss til Kristiansund, og med litt medvind kom vi sikkert ikke til å bli mer enn en og en halv time forsinket! (alle som har tatt Hurtigbåten mer enn ti ganger vet at 3 og en halv time er mer en nok, å plusse på en og en halv time kan rett og slett sidestilles med tortur) Grunnen var at båten som skulle gå skulle skifte motor og ikke kom til å gå i vanlig rute igjen før fra mandagen av.

Men vi gikk nå om bord, og med litt tålmodighet fikk vi da presset oss ned i noen seter. (takk og pris for at jeg er 165 høy og har sinnsykt korte bein!!!)

En og en halv time senere enn vanlig kunne vi altså kreke oss i land, like før blodomløpet i beina hadde tatt konstant ferie. Men turen hadde i det minste vært annerledes, så vi var ved godt mot og humør.

Så kom dagen for hjemtur. Men så enkelt var det ikke. Båten, som nettopp hadde skiftet motor, hadde fått motorhavari, så turen var innstillt! I stedet skulle det settes opp buss som skulle gå i stedet, og turen skulle selvsagt innom alle kriker og avkroker på nordmøre slik at den sannsynligvis kom til å ta et par timer lengre enn vanlig.

Det var med en solid dose galgenhumor vi gikk ombord i bussen, sambo og jeg, og lurte på i huleste hvor vi ville ende hen til slutt og om rekorden (i reisetid) fra lørdagen ville bli slått ned i støvlene nok en gang.

Vi skiftet i rask rekkefølge buss og bussjåfør tre ganger, tok to ferger på rappen og fikk opplyst at vi ville være framme i Trondheim først 15.15 (JØSS, det er jo bare et kvarter senere enn båten skal være der, HURRA! :D ), så 15.30 (en halv time senere? Det gjør da ingen ting! :) ), så ble beregnet ankomst plutselig satt til 16.30. (en og en halv time lenger enn beregnet, UGH UGH UGH!)

Men bussjåføren var blid som få, hadde en gigantisk trønderbart og kokte kaffe og fungerte som den reneste cateringvertinne samtidig som han styrte buss og CD-spiller (Vikingarna må vite, det var en del eldre passasjerer med) med en stø hånd og gassen med blyfot. 15.45 kunne vi endelig trå ned på trøndersk jord igjen med brede glis om munn. Så alt i alt ble den en særdeles hyggelig busstur allikevel, og da snille bussjåføren attpåtil ikke ville ha noe for turen var det like før jeg pakket ham ned i sekken min og tok ham med hjem. Slike bussjåfører vil gamle Norge ha! :D

Skumlere enn dodraugen

Tannlegen. Disse himla skumle beistene med munnbind og kalde latex- hansker. De som romsterer rundt inne i munnen din med sylskarpe gjenstander og som stapper inn så masse tamponger at tunga di føles som ørkensand.

Jeg lurer på hva det er som får mennesker til å velge et slikt yrke? Er det en iboende sadistisk natur som får utløp gjennom borring og trekking av tenner? Får slike mennesker stimuli av å skrape tannstein så blodet skvetter?

Eller finnes det folk med en iboende trang, et medfødt dentologisk ønske om å hjelpe og gjøre godt, å skape god ånde og Hollywoodtenner for alle?

Til sistnevnte kan jeg bare si: YEAH RIGHT!

Jeg er temmelig sikkert på at det bor en temmelig stor sadist i alle tannleger, i hvert fall de jeg har hatt "gleden" av å ha på besøk nede i gommene mine! Jeg har til dags dato ikke opplevd et tannlegebesøk som overhodet ikke har vært iblandet skrekk og gru, og det selv om 5 hull i løpet av 25 år visstnok ikke er så all verdens mye. (men så var jeg i tillegg heldig og hadde 4 av dem SAMTIDIG) Men hva hjelper vel det når det skal bores og pusses litt, skrapes og pirkes litt til du spytter blod og lyset fra lampa over hodet ditt er forevig brent inn på netthinna?!

Men det verste er ofte ikke selve tannlegetimen. Det aller verste er ventinga! Du sitter inne på et bittelite, snøhvitt venterom med kun tannlegetidsskrifter og hundre år gamle Se og Hør som tilgjengelig lesestoff, og du hører ALT som foregår i tannlegekontoret som ligger vegg i vegg.

Du hører hvert et "srrrr", hvert et "brrrr" og hvert "bzzzz" et tannlegeborr kan lire utav seg, samtidig som det det stinker fluor og sterilt. Som regel er du halvt i svime før den overhyggelige tannpleiersekeretæren kommer inn med et sadistisk smil lekende i munnviken og skysser deg inn på røntgenrommet.

Røntgenrommet er også et kapittel for seg selv. Disse hersens røntgentingene du skal bite over er så svære at det er klin umulig, og det er ikke særlig morsomt å sitte der alene mens røntgenstrålene skjærer gjennom kroppen. (De "ufarlige" strålene tannpleiesekeretæren springer ut av rommet for å unngå)

Den dagen jeg kan få full narkose før jeg i det hele tatt entrer venterommet vil være en gledens dag!

Hvem er du i hundremeterskogen

Fant denne søte lille saken inne på AKs blogg og kunne selvsagt ikke motstå. Godt fornøyd med resultatet er jeg også! :)

Ja takk, begge deler! ;D


Take the 100 Acre Personality Quiz!

Opprinnelig irsk?

Jeg tror jeg har vært irsk i et tidligere liv. I hvert fall har jeg nå funnet mine "homies"! ;P Jeg snublet nemlig innom en irsk pub (eller så irsk som noen pub nå kan bli i Trondheim) i helga og falt pladask!!! :D Blide hyggelige folk, blid musikk og til og med drikkbart øl og sitteplass, er det rart man får lyst til å farge håret rødt og riverdance hele veien hjem?

Nå har jeg imidlertid noen irske trekk fra før av. Jeg har fregner i fleng, tomatrøde kinn og porselenshvit hud som knapt tåler å være ute i sola i et par minutter før den flasser av i store kvanta. I tillegg var jeg en av de som heldigget Riverdance i all hemmelighet. (vel og merke IKKE "Herr Lord of the Dance") Og jeg har en hang for allsang.. *skjems* Dette kan være fordi jeg er veldig glad i å synge, men har innsett at jeg ikke er noen Celine Dion akkurat.

Så laddies and lasses, neste helg finner du meg i nærmeste grønne pub med et salig glis om munn! ;D

Prompegugge, anyone?

De lager masse fiffig leketøy for tiden. Det siste "hotte" må vel være Prompegugge! Trykk på gugga og den lager prompelyder. Selvsagt måtte jeg kjøpe meg en boks med radioaktivt utseende slim for å prøve..

Konklusjon etter å ha lekt med nevnte slim i noen timer: Joda, gugga promper bra den, takknemmlig fri for prompelukt, men dog ispedd en annen merkelig duft som sitter igjen i hendene dine i timesvis. (litt den samme effekten som rått fiskekjøtt, faktisk)

Totalt unyttig? So what, det er fredag! ;P


Wabbit

Til ære for Anitas "återkomst" vil min bror herved framføre "Kanindansen", en dans han har brukt 21 år på å perfeksjonere. Dessverre er kvaliteten lik russisk lokal-TV, men videoen har allikevel greid å fange essensen av det å være en Ivo Caprino-kanin.

Og til Anita vil jeg bare si: Enjoy! ;P




Exorcisten

Skrikende unger på buss... Hva er vel mer festlig? Spesiellt når de hyler så de er blå i trynet og nesten svimer av, gisper etter luft, setter seg opp i vogna, kaster seg bakover, setter seg opp i vogna, kaster seg bakover og så videre og så videre..

Dagens eksemplar var en lyslugget treåring (han fyllte 3 dagen før fikk man vite). Han grein og hylte, først i et kvarter uten for buss-skuret hvor jeg satt, og så grein han størsteparten av bussturen hjem. Hvilket temperement det var på den lille kroppen! Og som han vrælte!! Mora, en stødig nordlending, så ikke ut til å bry seg nevneverdig om at pjokken forsøkte å gulpe opp lungene sine- altså en klassisk "ignorer ham så går det nok over"-metode under gjennomføring.

Etter ei stund kom en staselig gammel mann i grå dress og lekkert, vannkjemmet hår krekende på bussen med bibel i hånd og salighet osende ut av hver en pore. Han kastet et blikk på den vesle krabaten som lå og flakset (takk og pris for seler) i vogna, satte seg ned og bladde sporenstreks fram i bibelen til noe jeg i ettertid må ha vært en oppskrift på djevelutdrivelse på små barn. I hvert fall kunne jeg høre ham mumle høyt for seg selv, derav blant annet "Viiiik til Helvete", så jammen meg tror jeg ikke jeg har sett en vaskekte exorcist i virke i dag! ;P

Og det virket! Fem minutter senere var ungen tyst som potetsalat og satt riktig så lydig med smokk i munn. Tror jeg skal leie inn den fyren den dagen mine ufødte unger kommer i trassalderen!



Ekstraservice, del 2

--Jau, då e me komen til del to i forteljinga som er meir gripande enn Romeo og Julie, meir dramatisk enn Eit Dukkehjem, og drygare enn eit finskt fjernsynsteater. Sist møtte vi heltinno i ein desperat drakamp kor det onde sto steilt mot det gode i kampen om å fiksa seg ein legetime..-- 

Jeg reiste altså nedover, bestemt på at jeg SKULLE karre til meg en time på mandagen, om jeg så måtte kutte over en pulsåre og hive meg foran en bil for å få det til.

Mandag ringte jeg legesenteret igjen. Etter meget om og men, og en biiitteliten overdrivelse av beskrivelse av betent håndledd (slik som jeg fisket etter legetime ventet jeg halvt at de skulle ringe etter ambulanse eller likbil.. ;P ) fikk jeg, under tvil, time hos en turnuslege klokka 08.00 neste dag.

Gleden var stor, og hvem brydde seg vel om å måtte stå ute i storm og pissregn og vente i en halv time neste morgen på å få slippe inn på kontoret? Jeg skulle få helbreda det hersens utslettet en gang for alle, HURRA! :D

Så slapp jeg inn på ventekontoret, luktende type våt hund etter å ha stått ute i blest og regn, men fortsatt like blid og euforisk, dog ispedd en dose legeskrekk.

Ut av "legedøra" seg etterhvert en laaang tynn strek som med monoton stemme hveste navnet mitt mens han stirret tomt ut i rommet. Merkelig nok stivnet smilet mitt litt i det jeg fulgte etter en eim av hvitløk ut på et legekontor hvor en stabel med esker merket "Viagra" var det eneste som prydet pulten i tillegg til den obligatoriske PCn.

Dermed var det bare å vise fram litt råtnende kjøtt igjen og be så pent om en mirakelkur, mens jeg smilte yndig. Legen så på meg som om jeg hadde falt ned fra månen og smilet mitt døde en like brå død som en fis på Finnmarksvidda..

Sju minutter senere ble jeg skoflet ut av kontoret 125 kroner fattigere. Jeg hadde sannsynligvis en allergi, men ettersom fyren ikke var hudlege skulle han henvise meg til en dermatolog (eller noe i den dur..) og så ville jeg kanskje få en innkallelse om noen ukers tid. 125 kroner betalte jeg altså for å bli fortalt at jeg sannsynligvis hadde en allergi og at dette ikke var noe han kunne gjøre noe med. Og ettersom jeg bor i Trondheim og har 3,5 timers hjernedrepende båttur fram og tilbake hadde det vært kjekt om jeg kunne få time hos en dermating i Trondheim. Nope, gikk ikke. Det måtte bli i Kristiansund ja. (de har vel ikke mail i Trondheim, eller så har han en dermakompis som han får 10 % av inntektene av for alle han sender videre.)

Og det var visst ikke sikkert jeg ble innkalt en gang, og om jeg blir det så er det på deres premisser, når DE har tid og jeg har bare å hive meg på første og beste hurtigbåt for å betale enda noen hundrelapper for en mulig "Muligens har du ditten og datten, men jeg er ikke en "ditten og datten- ekspert", så jeg sender en henvisning til dem slik at de muligens sender en innkallelse i løpet av året."

Det jeg i etterhånd lurer på er: hva i huleste skal jeg liksom gjøre med et til tider betent sår og ubrukelig håndledd i mellomtiden?! Hverken apotek eller lege vil jo tipse meg om noe som kan lindre den overjordiske kløen som holder på å drive meg til vanvidd, eller si noe om jeg bør dekke til sårene eller la dem få mest mulig luft. (og har man legeskrekk, så har man legeskrekk, og jeg oppsøker ikke noen legevakt før jeg mangler puls eller andre vitale funksjoner, for legevakter er om mulig ENDA skumlere enn leger)

Nå skal det jo legges til at legen både kikket og klemte forsiktig på utslettet, så han gjorde gruundig forarbeide før han dro sin konklusjon om ikke å dra en konklusjon, samtidig som at det hersens utslettet så bedre ut enn det hadde gjort på tre uker akkurat den dagen jeg var hos legen..

DET er legeskrekk det, jeg trenger bare å bestille meg en legetime så spontanhealer jeg meg selv! ;P

Men, jeg bør jo ikke klage så lenge hånda ikke faller av, og om folk snur seg i vemmelse når jeg kommer gående nedover gata så kan jeg heller anta at det er mitt groteske tryne de vemmes over. ;)

Nok syting for i dag! :D Skabb eller ikke, jeg er ganske fornøyd med tilværelsen for tida. ;)

                                                    

Ekstraservice? Det er i hvertfall ikke den gjengse lege..

Lenge leve det effektive helsenorge!

Jeg har hatt ett eller annet utslett på det venstre håndleddet sånn passelig lenge, men har, standhaftig som jeg er nektet å gå til lege ettersom jeg ikke er sånn overstadisk begeistra for alle de som har en jobbtittel som slutter på "-lege".

Så ble det hersens utslettet betent her i forrige uke og selve håndleddet ble ubrukelig vondt og kjedelig. Man trippet derfor smilende inn på et apotek for å få en eller annen vidundersalve som kunne fikse håndledd, utslett og gjerne kvisene som har tatt bolig på haka for tiden også. Jeg burde kanskje ta det som et litt dårlig tegn at apotekdamen, som var en veldig hyggelig og smilende jente, nærmest korset seg da jeg rakte ut hånda for å vise fram bedervet kjøtt..

Jeg måtte pelle meg til doktor STRAX! Joda, det kunne jeg vel alltids, men ettersom jeg er student i Trondheim og som alle andre ikke har somlet meg til å ordne med en ny fastlege der jeg studerer så må jeg hjem til holmehippieland for å ordne meg med legetime. No problemo. Jeg kunne bare ringe et privat legesenter (her fikk jeg utlevert et lekkert lite visittkort med et merkelig navn på), så var saken biff.

Jeg gjorde meg imidlertid litt research først, ettersom eksklusive visitkort som regel betyr eksklusive priser. På studentrabatt.no fant jeg det jeg lette etter, en lege utenfor fastlegeordningen som ga 30% rabatt til studenter.

Hurra, tenkte jeg, og ringte sporenstreks til denne Claes. (varselbjellene, hvor i huuuleste var varselsbjellene?!) En hyggelig kvinnestemme svarte meg i den andre enden og lurte på om jeg kanskje var student? Joda, det var jeg nok, kunne jeg få en av disse koselige legetimene med rabatt som strø?

Neida, den godeste Claes hadde sluttet med studentrabattene sine, og nå kostet det snaue 820kr for å stikke nesa over dørkarmen. Jeg lo en meget nervøs latter og la på med et klask. Da var det over til legesenteret med det fancy visittkortet, 520 skulle de ha for en titt.

Ettersom jeg fant ut at jeg kunne reise hjem, dra til legen der og dra tilbake igjen og fortsatt spare penger, ble det til at jeg bestemte meg for å gjøre det. Og ettersom jeg hadde bestemt meg i god tid ville det heller sikkert ikke bli noe problem å ordne seg time hos fastlegen. ..Eller ville det nå det.. Damen i resepsjonen på legesenteret begynte nesten å bryte ut i sprutlatter da jeg fortalte når jeg ønsket time og med hvem.

"Prøv igjen på mandag du," humret hun bare og klasket på røret, og dette var etter at jeg hadde lagt ut i vide og breie om nattevåk og verkende sår som lignet på 3. grads forbrenninger. Hvor syk må jeg være for å få time på flekken? lurte jeg stille for meg selv.

Men jeg reiste nå uansett nedover, bestemt på at jeg SKULLE karre til meg en time på mandag, om jeg så måtte kutte over en pulsåre og

--den spanande fortsettelsen fortsetter når eg har køme heimatt t Trondheim (med den forutsetning at breibånde funkar), reknar med detta innlegje har posta seg sjølve for lengst inna den tid--

Om du tilfeldigvis skulle snuble innom

Til snille, svensktalende damen som akkurat ringte mitt opphavshus, med et blødende engasjement for barna i Murmansk: Det er fint at du ønsker å gjøre noe for de som har det vanskelig ute i verden, men det er faktisk en GRUNN til at mine foreldre har reservert seg mot telefonsalg!!!

Siden det var snakk om små, sultende barn kommer jeg ikke til å ringe registeret i Brønnøysund for å sørge for at du og dine får en klekkelig bot- så vær SJELEGLAD for at du ikke akkurat prøvde å selge meg Omega3 kapsler!!! (skjønt... det er selvsagt en grunn disse hersens folka ringer fra skjult nummer..)

Den dagen jeg får meg fasttelefon og helvetet starter skal jeg legge ut skuddpremie på telefonselgere, uansett grunn de ringer. Vil jeg gi, så gir jeg- av egen fri vilje og til det formål JEG velger, og ikke uti fra hva en eller annen masekopp på telefonen ønsker at jeg skal velge.

Jeg gir heller til Redd Barna, da vet jeg i hvert fall at noen av pengene kommer fram..

Hmm.. har Blixern stått opp med feil fot i dag? Telefonselgere har en tendens til å bringe fram det verste i meg med de überhyggelige stemmene sine og gode hensikter. Men jeg skal ta meg fire, fem dype innpust, så blir jeg nok like blid og glad igjen, helt til en ny telefonselger ringer.

Men jeg har lært leksa mi nå: Skjult nummer= IKKE ta telefonen.

To pjuk or not to pjuk..

Jeg har lenge ment at det absolutt verste jeg vet er å få spysyken og spy opp galle, innvoller og ellers restene av alt man har spist det siste tiåret. Feil. Grundig feil. Det er faktisk verre å ha spysyken og ikke GREIE å spy!

Natt til i går og store deler av gårsdagen var jeg kvalmere enn jeg har vært på lenge. Ja, jeg var faktisk så kvalm at jeg frivillig knelte foran den hvite klosettrone for å kaste opp og bli ferdig med det! Den som kjenner meg vet at jeg til vanlig heller ligger uten å røre meg i fem timer dersom det fører til at jeg slipper å spy, så dette er ganske så uvanlig oppførsel fra min side.

Men min kneling til ære for tronen hadde ingen innvirkning som helst.. Til slutt ble jeg endog så desperat at jeg stakk fingeren ned i halsen for å hjelpe det hersens spyet, uten at det hadde nevneverdig effekt heller, annet enn at jeg fikk jæklig vondt i øret av alle ting. (?!)

Min gammel kone- konklusjon er derfor: Å spy kan noen ganger være en befrielse.

(for de sitat-bok forfattere som nå klør i fingra etter å bruke denne o'grande livsvisdom i sin framtidige sitatbok om sykdom, det blir 2,50 og en bugg, takk)

Observasjon

Jeg er for helgen hjemme hos opphavet, og den som sier at det er kjedelig på holmen jeg er fra kan bare gå og legge seg.

Gjett hvem jeg støtte på på den lokale Prixen?!! KATTEKVINNEN! (cue "Kattekvinnen stirre")Brosjan, som fikk snike foran henne i køen med hennes velsignelse, kan blant annet rapportere om at hun gikk til innkjøp av en anseelig mengde kattemant, samt hvitløk. (mon tro hva hun har tenkt å bruke hvitløken til?)

Jeg mistenker henne dessuten for å ha gjemt unna et par kattepuser, for hun har ualminnelig høyt hår (Eli Hagen, dra og vogg!) hvor det er plass til minst 2-3 middels store katter.

hits