Reality TV

I kveld kastet jeg meg frivillig foran fjernsynet og s "Amish in the City" p TV3. Eksamen nrmer seg nemlig med stormskritt, og jeg sker stadig nye og mer desperate mter unng lese pensum p..

IQ er en fin bil..

Jeg var en av mange som lot meg IQ- teste i gr kveld, og resultatet var vel relativt nedslende i forhold til foregende rs resultat. Jeg har p ett r tydeligvis sunket fra 110 til 72 i IQ, og er n, i flge ekspertene, regne som i grenseland mellom vre psykisk utviklingshemmet og mindre intelligent.

Derfor er det vel heller ikke rart at jeg klamrer meg til dette halmstret i skrivende stund, sammen med mange andre som fikk seg en liten trkk i gr kveld. ;)

Og skulle jeg ha blitt mildt tilbakestende i lpet av det siste ret, s tyder jo det bra for den kommende eksamen den 8. desember. :I

En snmkers bekjennelser

Jeg hater sn. Ikke all slags sn, bevares. Fin, lett pulversn som lett lar seg skuffe og er en fryd mke har jeg ingen problemer med. Men sn som har ligget ute i regnet og dermed antatt blytungde har jeg strre problemer med takle. Spesiellt nr det ligger en meter nyrast sn og blokkerer trappa, en liten hilsen fra taket p garasjen. Nr det i tillegg ligger speilis under all denne forbaska snen og det regner, da er det lite som skal til fr en stakkar tilter. (gjett hva jeg har gjort i en times tid i dag, akkompagnert av en og annen kraftglose de gangene jeg holdt p knekke nakken p det glatte underlaget)

N m jeg innrmme at kram sn ogs har sine lyse sider. S lenge jeg slipper mke mkka, men kan lage stoore snballer, snmanner, snlykter og s videre- da er den absolutt ypperlig. ;)

Dozeren Blixern

Det er mandag.. og jeg er allerede like sliten som jeg pleier vre p en fredag. Dette blir nok ei laaaang uke.

Take that, Take That!!

divo

Det mtte jo komme.. Et boyband bestende av operasangere!

Il Divo (eller er kanskje El Diva mer passende?) bestr av fire striglede kjekkaser i pingvindrakter som synger med pomp og prakt p ekte operavis. La ret ditt meske seg til de smektende toner av "Unbreak My Heart" og f gsehud av deres framfrelse av "Feelings".

La meg bare legge til at denne gjengen med smrtenorer (skjnt en av dem er vistnok en baryton og en annen vox populi) faktisk er satt sammen av Idol-pappa Simon Cowell og galskapen er komplett.

Ganske interessante bilder av denne gjengen p konsert med en masse hylende fjortisjenter som river seg i hret og grter flimrer n inne i hodet mitt. ;)

Den utrolige bussturen

Grsdagen var en srdeles travel dag for mitt vedkommende. Etter en utflukt i skoleyemed skulle man i halv fire tida hoppe p frste og beste buss hjem for hente lommeboka som for dagen hadde blitt glemt hjemme. Snen lavet ned i stor stil, og veivesenet var tydeligvis borte p julebord. Et skikkelig vinterwonderland, med andre ord. Grunnen til at jeg trengte mine pengers bosted var som flger at jeg hadde tenkt meg p kino senere p kvelden, og at reservasjonsnummeret til billettene selvsagt l i nevnte lommebok.

Siden kinoen begynte 18.20 hadde jeg og sambo god tid, og vi skulle ogs svinge i hop litt middag fr vi dro ned til byen igjen. Jeg var ved strlende humr da jeg satte meg p bussen, ettersom jeg hadde gledet meg til filmen jeg skulle se i ukesvis, The Incredibles. Bruker det g veldig bra nr Blixern gleder seg veldig til noe? Var oddsene i mot meg? ..det kan man trygt si.

Frst var bussen ti minutter forsinka. S mtte vi p rushtrafikken fra H*****. S skulle vi opp en laaang, bratt bakke. Dette gikk i krabbefart, men vi beveget oss. S det faktum at jeg allerede skulle vrt hjemme for en halvtimes tid siden la ingen demper p humret. S mtte vi p en annen buss som selvsagt hadde kjrt seg fast. Og ettersom det var tung k begge veier var det ingen sjangs kjre forbi den fastkjrte bussen uten stoppe. Og da bussen frst hadde stoppet, kom den selvsagt ikke av flekken. 

Minuttene tikket avgrde, og jeg hadde allerede dumpet alle planer om middag, mens bussjfren spant og spant og spant. N gjaldt det bare komme seg hjem i tide til springe inn og hente lommeboka fr jeg hev meg p frste og beste buss ned i byen igjen. S ble vi beordret til  g av bussen, midt ute i gokk- med beskjed om at bussen ikke lot seg rikke. Hva skulle vi vel n gjre?? De to bussene i bakken sperret jo veien for alle andre busser som kom den veien fra, og det var allerede blitt for sent  ta bussen ned til byen igjen og rundt den andre veien, i forhold til rekke noen kino.

I ren desperasjon la jeg selvsagt avgrde til fots, selv om sjansene for at jeg ville greie  g hjem slik at jeg rakk 17.22-bussen var lik null. Sambo hadde for lengst gitt opp hele kinoen og mente at jeg bare kunne gi opp hpet der og da. Om jeg har vrt nrmere psykotisk enn jeg var i det yeblikket? Det betviles. Med tanke p tidligere eventer jeg hadde gtt glipp av og at denne kinoforestillingen skulle vre et lite plaster p sret- var det ikke aktuellt for min del la skjebnen godte seg enda en gang p min bekostning. Fr den tid skulle jeg gladelig svi av resten av studeilnet p taxi hjem!

S, da hpet var som mrkest, suste den frste bussen som hadde kjrt seg fast forbi oss. Jeg ynet atter hp og raste avgrde mot nrmeste busstopp, med sambo luskende i hlene. Hadde den frste bussen kjrt seg fri, var det vel hp for at den andre bussen som n var tom for folk skulle greie kreke seg opp bakken ogs?

S der sto man s, p en nedsndd busstopp i tjue minutter og krysset frosne fingre og nsket seg et aldri s lite frjulsmirakel. Og da en staselig buss merket 66 kom tffende, var det like fr Blixern kastet seg om halsen til bussjfren og plantet et solid kyss midt p truten hans. S da det etterhvert kom p sinte passasjerer som hadde ventet og ventet og var sure og gretne p MIN helt, var det ikke helt fritt for at en del syrlige og sarkastiske kommentarer falt. Noe annet fortjente de strengt tatt ikke heller, med tanke p at TT har et "ta en Taxi gratis dersom bussen ikke er her innen 30 minutter- policy". Og det er vel heller ingen grunn til bli sinna p en som gjr jobben sin som best han kan og som ikke kan for uplyde veier, rushtrafikk og en stykk Jinxed Blix p bussen.

Jeg rakk akkurat hente lommeboka og springe ned p busstoppen igjen. Og, mot alle odds, en halv time senere kunne jeg lene meg tilbake i kinosalen og se "The Incredibles". Ser ut som at jeg begynner f litt hell i uhellene mine igjen.  ;)



I beat the odds! MUHAHAHHAHAA 

Lagerfeldt- klr bli glad i..

Jeg har via diverse reklamesnutter ftt med meg at en eller annen bigshot innen moteverdenen har designet klr for kleskjeden Hennes&Mauritz, men har til n gitt en solid F i hele greia. Inntil i kveld.

Jeg visste ikke om jeg skulle le eller grte da jeg var innom Othilie, og videre VGs og Dagbladets nettsider tidligere i kveld og kunne lese om hvordan denne pompse gneldrebikkja surmulte om sitt samarbeid med H&M.

For frste hadde svenskene laget for lite av klrne hans. Hmm.. er det ikke snn at moteskapere som regel lager de eksklusive klrne sine i et begrenset opplag?

Men det var vel i grunnen surmulingsrsak nummer to som fikk meg til le, samtidig som jeg bannet hyt. Han var faktisk snurt fordi svenskene hadde laget klrne hans i store strrelser!

"Jeg designet for grasise og slanke mennesker," sier den godeste, som synes hele affren er pinlig. Ja, det er jo skikkelig merkelig at mennesker i alle strrelser har lyst kle seg i fine klr..

Hvem var det som var pinlig, sa han?

Kjre julenisse: Dersom du kan oppfylle ett eneste nske for meg i r, la Lagerfeldt legge p seg 20 kilo juleribbe!

Og moroa fortsetter

I dag svippet jeg innom Posten for refundere to konsertbilletter til en stykk avlyst konsert. (se, jeg nevnte ikke Odd Nordstoga en gang, jeg er helbreeedet! :P ) Hverken Maren eller jeg hadde nemlig noe lyst til betale 270 kroner hver for en konsert Blue Garden fant det for godt avlyse..

Og postdamen tok i mot meg med et smil. Selvsagt skulle jeg f pengene tilbake! S trykket hun litt p tastaturet sitt, rynket litt p pannen og trykket litt mere. Det skulle vise seg at det ikke var s lett som frst antatt f pengene sine tilbake, ettersom den prosess det er slette to Nordstoga-billetter fra billettsystemet tydeligvis er like vanskelig som f KRF til godta homofiles rett til inng partnerskap.

Til slutt sto det fire postdamer (faktisk det totale antall postdamer i hele postkontoret) rundt den ene maskina mens de alle rynket p panna og trykket litt p tastaturet i tur og orden. Det var nemlig noe med understreke et strek som ikke gikk helt lett for seg. De mtte trykke inn de rette knappene i rett rekkeflge og s videre, og de hadde heller ikke ftt noen instruksjoner av Billettservice om hvordan dette skulle gjres.

Ti minutter senere var det imidlertid ei som ropte eureka, og billettene ble endelig tilbakebetalt. Vel og merke minus administrasjonsavgiften p tjue kroner..

Smiiiiiil

brosjan og mamsen Man kan ganske enkelt ikke fortsette vre sur nr man fr slike bilder p mobilen sin. :)


Stolt tante

For litt siden ble jeg tante til en skikkelig plugg p ca. 695 kilo og 3,5 meter. Min tanteunge er med andre ord ikke riktig som andre tanteunger. Riktignok er nurket bde st, liten og hylydt, men srlig myk og rund i kantene?

mini

Min tanteunge er ligner mer en sardinboks, er svart og hvit og nrmest umulig f plass i. Jeg snakker selsagt om min brors nye Mini Cooper Brooklands, en liten tass med fire hjul som blir elsket like hyt som om det skulle vrt hans nyfdte snn. :) Sjelden vare er den lille ogs, med et opplag p 150 stykker i hele verden.

kjre bil

Min bror viser den lille slik omsorg og kjrlighet at en rent blir varm om hjertet, og hadde det vrt mulig hadde han sikkert dratt smtten med seg i senga om natta ogs for vre sikker p at den holder seg varm.


mini2

Sist jeg var hjemme fikk jeg til og med prvekjre det lille vidunder, og brosjan skal ha kred for ikke ha hoppet ut vinduet eller grte sine bitre trer over behandlinga Mini C fikk med meg bak rattet. (mind you, det er 2 r siden sist jeg satt bak rattet til en bil.. ;D ) Jeg var vel ikke helt godvenn med kltsjen, og rattet levde sitt eget liv, og nr Blixern i tillegg forvandler seg til Solberg-Blixern er det bare holde p hatten.

Jeg er selvsagt grnn av misunnelse og satser p at julenissen er snill i r. En Mini eller ei Boble, vr s snill?


joa og mini



Brosjan, for anledningen avbildet i verdens kuleste ku-nattbukse og englevinger (jeg kan vre flink til overtale folk nr jeg bare vil ;), sammen med vesle Brooklands som ikke er srlig begeistret over regnet.

Farsdag

papsn

I dag er dagen da alle pappaer, i Norge i hvertfall, mottar rbdige hyllester fra sitt avkom. S hva er vel mer naturlig enn at jeg legger inn en grasist skrevet liten oppmerksomhet her inne?

Pappa har rundet 51 i stor stil og har en heftig slvmanke til bevise det (Mon tro om han savner afroen fra sine tidligere dager?). Som far til en hel liten bnsj med avkom har han nok hatt plenty henge fingrene i oppover rene, sammen med mamma. Spesiellt har vel broremann og jeg vrt en direkte rsak til en del av de gr hrene, ettersom vi vel ikke var verdens aller beste venner under oppveksten akkurat. ;P Minstejenta og attpklatten volder vel litt mindre bekymring, i hvert fall fr hun deiser inn i puberteten og den glade fjortisalder. Gled deg! Muhahahaa! ;D

Noen barnebarn har det enn ikke blitt, selv om det sikkert ikke ligger s forferdelig langt fram i tid. (NEi, ingenting er i gjre! Jobb frst, s eventuell barnebarnkonstruksjon!) S pappa kan i tillegg til at sistedatteren kommer i puberteten se fram til f sm, bsjende, gulpende og tissende puddinger p besk til tide og utide. ;D

Du m uansett ha en heidundrende festlig dag! :) Du skulle forresten bare vite hvor mange timer jeg har sittet foran datamaskinen og bannet, mens jeg har prvd laste opp bildet jeg mottok av min bror spionfotografen tidligere i dag! Sprayblogg har tydeligvis problemer med sin funksjon for tiden, s da har man mttet spa opp en reservelsning.

Bare la dem varte deg opp, synd jeg er helt her oppe i Trondheim s jeg ikke fikk vre med p bortskjemmingsfesten. *hirr hirr* ;D



Og tradisjonen tro m jeg til slutt selvsagt sl til med et lite dikt med en solid dose tvangsrim og sdme.

Pinligt tvangsrimete dikt til re for min fatter

Min kjre kjre fatter,
dette er et dikt fra din datter.

Med et sinnsvakt glis jeg skriver dette dikt,
gudene skal vite at jeg ikke er skapt til slikt!

Poesi er vel ikke min sterkeste side,
s lukk ya hvis du ikke vil lide.

I dag er dagen da fedre skal hylles,
s dekk bordet og la glasset fylles.

Vi danser og svinser og roper hyt i falsett-
makan til pappa har ingen noensinne sett!

Ha en strlende dag! Glad i deg pappa! :)

Bussamtaler

P vei hjem fra jobb i gr ettermiddag ringte ei venninne meg mens jeg satt p bussen. Normalt tar jeg ikke mobilen s lenge jeg sitter p buss, men i gr var jeg stuptrtt og i ferd med sovne, s jeg tenkte at en samtale ville vekke meg opp. Det var dessuten den venninnen jeg tidligere har omtalt som en smule hylydt.

Om ikke annet snakket jeg lavt, selv om jeg er sikker p at hele bussen hrte henne, og jeg m vel innrmme at jeg var i et litt gi faen humr, s jeg ba henne heller ikke dempe seg.

S kom en ganske sliten dame sjanglende inn p bussen, osende av alkoholholdige varer. I det hun dumpet ned p setet ved siden av meg klapset hun meg karslig p lret og ba meg hilse den jeg snakket med p mobilen.

Jeg m vel innrmme at jeg tenkte som ganske mange i nrheten av en fremmed, tilsynelatende full person. Vennligst ikke pust p meg, snakk til meg eller gnu deg inntill meg. Men jeg smilte vennlig og hilste.

P den andre enden av telefonen gaulet det: "Fra hvem??!"

"Nei, det var n ei som kom og satte seg ved siden av meg akkurat n," svarte jeg og lurte p hva i huleste jeg skulle gjre for komme meg ut av denne knipa.

"Si at det er ei hyggelig dame som hilser!" sa sidepassasjeren og lot til finne interesse i skuldra mi for yeblikket.

"Jo, jeg skulle hilse fra ei hyggelig dame," repeterte jeg som en papegye.

"Er det et villt fremmed menneske?!??" gaulet det i den andre enden.

"Ja, det kan du si!" svarte jeg, og hpet at min nye sidekompis ikke skulle lukte lunta, men i stedet tro jeg svarte p en kommentar om grisevret utenfor bussvinduene.

Men da hadde jeg tydeligvis snakket lenge nok i telefon, for sidekompisen min fant plutselig ut at dette ble dyrt for meg og at jeg burde legge p. S lenge noen som kanskje ikke virker helt stabil veiver armene i trynet p meg og sier at jeg m legge p, s er jeg vel ikke tffere enn at jeg:

"Du.. jeg ringer deg tilbake nr jeg kommer hjem jeg," sa jeg og prvde hres snn passe ubekymret og laidback ut.

"Er hun fremmed, er hun en raring?!?!" gaulet det i den andre enden, s hyt at jeg er sikker p at bussjfren langt der framme mtte hrt henne.

Jeg la p med et skjevt glis og ba en indre bnn om at damen til hyre ikke hadde hrt min venninnes kommentarer. Om hun hadde det, s lot hun i hvert fall ikke til bry seg nevneverdig. Hun var mer opptatt av fortelle meg at hun hadde blitt nektet kjpe pils nede p en butikk nede i sentrum og at dette hadde gjort henne s pissed off at hun heller dro hjem for pilse der. Hee hee, sier du det ja.. Repliserte jeg, ikke helt sikker p hvoran man responderer p slike kommentarer.

S mistet hun tydeligvis interessen for meg, for hun snudde seg heller til et par som satt bortenfor oss igjen og spurte, hyt og skingrende:

"Er dere fra Nigeria eller? Siden dere er s mrke??"

Jeg tar dette som min straff for ha snakket i mobil p bussen. Det skal ikke gjenta seg.

Should've seen it coming, eller dagen der p.

Dagen der p har vrt tuuuung. Det hjelper heller ikke finne ut at grunnen til avlyst konsert er for f forhndsbestillte billetter. (noe som betyr at neste gang jeg virkelig vil p en konsert skal jeg f ALLE jeg kjenner til bestille ni billetter hver p Billett(yeah right)service. For det er jo antall forhndsbestillte billetter som avgjr om det blir konsert, ikke antall kjpte billetter...)

Da jeg bistert luntet ned mot busstoppen i morges skulle sola akkurat til st opp over skammen og to digre regnbuer lyste mot meg, som for muntre meg opp. "Glm det!" var alt jeg mumlet og skulte p regnbuene til de forsvant og det brt ut pissregn som bedre akkompagnerte mitt humr, samtidig som discmanen min gikk tom for batteri..

I barnehagen var det sppas lenge siden jeg hadde vrt innom avdelinga jeg skulle jobbe i dag at jeg hadde ti par yne som skulte p meg i det jeg vget nrme meg deres territorie.

I ettertid lurer jeg egentlig p om jeg er litt synsk, men at jeg ikke har lyst til vre det slik at jeg fortrenger det. Dermed blir jeg ikke synsk allikevel fordi jeg nekter tolke hintene det store universet gir meg.

Ta grsdagen for eksempel. Den startet jo bra nok, med at jeg ikke forsov meg da jeg skulle p jobb. S gikk jeg ned p busstoppen i halv sju tida om morgenen, med kun n ting i tankene: Samme kveld skulle jeg p konsert. P med mp3-spiller, for anledningen proppet full med et par Oddemann-plater, og jeg hrte ganske nyaktig ti sekunder fr mp3-spilleren gikk tom for batteri.

Det var det frste tegnet.

S kom ikke bussen min, og etter en ny sjekk av bussruta viste det seg at den ikke gikk fr om en halvtime, alts klokka sju.

Det var tegn nummer to.

Ingen i barnehagen visste at det skulle vre en Odd Nordstoga- konsert samme kveld. (man m koste p seg litt reklame vettu!)

Det var tegn nummer tre.

Da jeg og min kjre svippet innom den lokale Rimien like fr jeg dro ned til byen sa jeg: "Med min flaks er konserten sikkert avlyst." (hvorp jeg umiddelbart bet meg selv i tungen, ganske s overbevist om at nettopp dette kom til skje)

Det var tegn nummer fire.

Da Maren og jeg andektig satte Luring-platen inn i CD-spilleren hvorp vi delte en flaske vin tenkte jeg atter en gang at "dette er for godt til vre sant".

Det var tegn nummer fem.

Det var tyst som graven utenfor Blue Garden, trass i det faktum at konserten skulle begynne en halv time senere.

Det var tegn nummer seks.

Og sist, men ikke minst: Flaks and Blix don't mix. Om ikke annet har jeg pleid ha hell i uhellet, men det skjedde ikke denne gangen. Med mindre Odd Nordstoga plutselig skulle finne det for godt dukke opp p drstokken min og holde en intimkonsert i stua mi.


Skal forresten se om det blir lastet opp bilder av de to fortrnede i morgen. (det m en halv natts dansing rundt et bl tent p knokler av jomfruelefanter, samt blod fra mll for starte opp PC2 for tiden)

Jatta..

Jeg tror jeg m ha vrt en fryktelig kjip person i mitt forrige liv eller noe snt og at planen egentlig var at jeg skulle reinkarneres til gjdselbille. En eller annen grunn m det i hvert fall vre til min stadige "flaks" som gjr Donald Duck til den reneste Fetter Anton.

Aner ugler i mosen n? Denne tidligere akk s lykkelige frken som e.n.d.e.l.i.g skulle p konserten som hun FIKK billetter til, (i motsetning til den forrige hvor Billettservice fkket opp systemet sitt) virker plutselig en smule harm og disharmonisk. Hva kan det vel vre?

Vi var to meget blide og skravlende unge frkner som trippet lystig av grde mot Blue Garden, klare for en konsertopplevelse av de sjeldne. Man hadde vel knapt sett blidere jenter faktisk. Vi kom s fram, og der var det tyst.. Frst lette vi etter inngangen, og trakk s inn i Royal Garden for finne noen som visste rd. En lett hnlig garderobets kunne berette at inngangen til det sagnomsuste Blue Garden var ute, men DER skulle det ikke foreg noe i kveld. Hva med konserten?? Spurte Maren med verdens hffligste, dog stiveste glis. Nh, den var avlyst.

Flgende faser fulgte p tur tilbake til Marens hybel hvor vi etter beste evne forskte bearbeide nederlaget:

Fase 1: Sjokk og vantro.

Vi gapte som strutser der vi sto og fikk beskjeden som en knyttneve i trynet, hvorp vi mutte luntet ut av det hersens pampehotellet.

Fase 2: Sinne og frustrasjon.

Mang en lyktestolpe fikk unngjelde for frustrasjon og sinne p vei tilbake til Marens hybel.


Fase 3: Hysterisk latter/ oppgitthet

Le eller grte? Vi flirte, og det sppas hysterisk at naboene sannsynligvis la seg til sove med ett ye pent.

Fase 4: Trstespising:

Hagen Daaz, Cookies and Cream, er en fin ting!

Fase 5: Surmuling.

Her befinner jeg meg i dette yeblikk, og kommer til befinne meg en goood stund framover.

Hadde jeg vrt en bever ville treverket i Lykkens Portal gtt en alt for tidlig dd i mte da jeg trampet mot bussen hjem som en olm bison. Sjelden har jeg vel vrt morskere i blikket da jeg vendte min fortrnede nese hjemover..

Det eneste som mangler, som Maren s treffende sa det, var at jeg ville blitt kidnappet av romvesener p vei hjem.

Jeg tror egentlig ikke jeg br dra p jobb i morgen, har en mistanke om at jeg kan skremme fanden p flatmark og i hvert fall en gjeng med 1- 3 ringer...

To be continued!
Hvorav du blant annet vil f servert:
Tidenes mest tragiske billedserie: et bevis p at skuffelsen var totaaaaal.

Tihi

oddemann



Misunn meg verden, i kveld skal jeg p konsert med Oddemann! :D

Likestilling?

Heisann! Der var det en kar som tenkte han skulle bringe likestillingssaken p bane, p mannens vegne, og hu hei hvor han fr gjennomg!

SVs ystein Djupedal synes at fedre skal f en lovfestet pappapermisjon p tre mneder, og fedrene kan ta med seg sine sm nurk til mammas arbeidsplass hvor hun kan amme av hjertets lyst.

Merkelig nok er ikke SVs Ingvild Maggen Malvik srlig interessert i dette, da dette fratar kvinner deres ammerett, for ikke snakke om verdifull recovery- tid etter fdsel.

- Jeg er uenig i hans syn p likestillingen. Forslaget vitner mer om en kamp for menns rettigheter enn for likestilling. Jeg tilhrer den delen av kvinnefrigjringen som aksepterer at det er kvinner som fder barn, sier Vaggen Malvik trt. (Lnt fra Adressa)

Betyr det i s tilfelle at det er to slags deler kvinnefrigjring? En som aksepterer at kvinner fder barn, og en som ikke gjr det? Mener de mest radikale kvinneskapsforkjemperne at menn skal fde halvparten av barna i framtiden?!?

N er jeg ikke ndvendigvis uenig i alt den godeste Maggen sier, men nr kvinner p dd og liv skal ha full likestilling betyr det likestilling p godt og vondt, og ikke kun p kvinners premisser. Et par flger av full likestilling vil for eksempel bety delt fdselspermisjon og et opphold i Kongens hr. Ikke srlig kult for oss jenter kanskje, men likestilling er jo likestilling?

Lik lnn for likt arbeid er en klinkende klar rettighet det ikke br behves diskutere en gang, men vi er n en gang forskjellige og jeg nekter tro at de to kjnn noengang kan eller br likestilles fullstendig. S lenge man blir enig i et parforhold hva som funker for dem, burde det holde i massevis.

Vi tror ikke at likestilling betyr dele likt - det kan vi i sfall diskutere den dagen menn begynner fde barn, skriver Vaggen Malvik sammen med kommunalrd i Trondheim, Elin Kvikshaug Berntsen. (Hentet fra Adressa)

Jenter- ikke gi OTTAR ideer, og ikke skrem livskiten av KRF! ;P (de har da mer enn nok med kjempe mot styggedom som "homofiles rett til inng partnerskap" og "rett til selvbestemt abort".)

Og ja, kjre Kjell Magne & Co, den sideslengen var ment som et nlestikk til dere. Til neste valghst skal jeg saktens bringe fram kanonen! (n tviler jeg p at jeg greier omvende kristen-Norge gjennom en usselig blogg, men man kan da saktens prve.)

Musevisa

Hele lrdag gikk jeg og grunnet p hva jeg skulle gjre med tidligere nevnte museproblem. Jeg liker ikke ha dem gnafsende p treverk rett ved siden av ret mitt, men jeg liker heller ikke tanken p hre dem g i fella rett ved siden av ret mitt, eller at de spiser musegift og dr rett ved siden av ret mitt.

I det hele tatt liker jeg ikke tanken p at musa skal d, og jeg vil heller ikke ha den inne i hus.

Lrdags ettermiddag kom fattern hjem med et helt arsenal av musekverk, klar til knerte den lille inntrengeren. Jeg derimot greide ikke helt forsone meg med tanken om at smtten skulle avlives for min skyld, og etter en samtale med sambo p telefon hadde en plan formet seg i mitt lille hode:

Ved hjelp av en btte, litt papir, teip og en salamibit skulle jeg mekke min egen helt fabulst fantastiske musefelle. Denne musefelle ville ta seg av musa p en sknsom og enkel mte, og jeg ville slippe vkne midt p natta av en liten musenakkes knekk.

Frst la jeg en velduftende bit dansk salami nede i bunnen av btta, s teipet jeg et stykke papir stramt over toppen av btta, hvorp jeg skar et fint kryss i papiret. Voilah, ett stykk musefanger var herved laget, og det var bare plassere den p egnet sted.

Det var en meget spent Stinepine som la seg denne kvelden. Ville musa skjnne sitt eget beste og hive seg ned i btta, eller ville fatterns musekverk vre eneste lsning?

Halv tre p natta vknet jeg av at det krafset noe alldeles forferdelig ved siden av senga mi. Jeg begynte halvveis lure p om musa drev og steppet rundt opp papiret p btta ettersom det var noe voldsomt til riverdancing, men da jeg omsider fikk sltt p lyset viste det seg at musa indeed hadde falt ned i btta, men at den hadde kengurubakftter og var centimetre fra hoppe ut av btta igjen.


btte

Jeg fikk lyst til rope VICTORRRYYYYY, slik at hele huset (som naturlig nok sov) vknet og kom stormende opp trappa for hylle meg og mine supre musefangeevner. Det ble i stedet til at jeg la ei bok opp btta for forhindre at musa lyktes i sine sprett og tasset ned i bekmrket.

Vel nede i stua og p tur ut altandra fant jeg imidlertid ut at jeg fortsatt er mrkeredd. Dermed ble det til at brosjan ble tilkalt som moralsk sttte og lommelyktholder for det store museslippet.

Han satte imidlertid ei t ut p frossent treverk og gikk opp og la seg igjen..

Dermed ble det bare jeg som trosset mrke og bitende sprengkulde for "Free Stuart Little", med btte og digitalkamera i hnd (for bevise begivenheten, s klart). Musa var til og med s snill at den stoppet opp for et snapshot fr den spratt i frihet. :)

Museliten Nr en liten mus skal ut og g..

Jeg er ganske s fornyd med min egen innsats. En mus lever videre, og jeg sover atter som grstein. :)

Enemy at the gates

Det var natt, det var stille. Ikke en lyd kunne hres gjennom huset p Oddtun. Men s, plutselig brt en lyd gjennom stillheten, lyden av sylskarpe tenner i arbeid. Blixern, som til da hadde sovet sin skjnneste svn, brvknet da lyden av tenner mtte treet i hodegjerdet p senga. Krafsing og hylydt smatting ga klar beskjed om at denne inntrengeren mente alvor!

Stille som en... lus snek jeg meg til sl p lyset, med gru i sinn om hva jeg var i ferd med se. Kunne det vre en rabiesrotte, en dingo, en drage? Og der, akkurat i det jeg slo p lyset blinket det i demoniske, svarte sm yne og i en kjeft full av hoggtenner. Beistet lo hnlig av meg fr den forsvant inn i en sprekk i veggen.

Mus er ste, men ikke klokka halv 3 om natta nr de prver gnage seg vei gjennom hodegjerdet p senga mi. Kanskje det var en zombiemus som var sulten p hjerner?

I natt tar jeg med fluesmekka i senga...

Nattebesk

lita mus

Da er man hjemme i opphavets lune havn for helga og gleder seg til tilbringe natta oppe p storloftet hvor det er rapportert mus foregende kveld.

Jeg vurderer serist sove i en snringsdyktig sovepose!

Barnehagehumor

Et innlegg inne p Kristians blogg tidligere denne uka fikk meg til tenke litt p hva slags humor som vil vre typisk frskolelrerhumor som kun vil vre morsomt i barnehagekretser. I sted kom jeg p et alldeles perfekt eksempel:

Nyfdte barn har reflekser som er vitale for deres overlevelse, som for eksempel sugerefleksen som srger for barnet at barnet fr i seg nring.

En annen refleks er griperefleksen. Den fungerer p det viset at dersom du legger noe i hndflaten til en baby vil barnet automatisk gripe rundt dette.
Faktisk er denne refleksen S sterk at du kan lfte barnet etter dette grepet.

Flgende ville bilde dukket derfor opp i mitt hode: En fyr som febrilsk rister hnda si, hvor det henger en baby og flakser, mens han hyler: GET IT OFF, GET IT OFF!!!

Jeg lo hysterisk, men jeg tviler p at dere kommer til gjre det. ;D

Mat p et fat

Jeg liker se p meg selv som en fryktls person, og derav kaster jeg meg ut i et nytt ferdigmat-forsk! :)

Denne gangen er det "Kapteinens Fylte Rdspette med reke- og champignonsaus" som skal til pers, og jeg skjelver ved den blotte tanke p hva det kommer til smake.

Bildet p pakningen ser jo riktig s innbydende ut, s lenge man ser vekk fra rekene (jeg hater reker). Det strste ankepunktet til innpakningen er vel det skalte "stempelet" nederst i hyre hjrne hvor det str: "Findus - Fresh from the sea!" Det kan hende jeg er litt treig av meg, men jeg tror at denne rdspetta har vrt igjennom litt fr den ble stappet ned i eska. Ellers kan det jo hende, jeg skal innrmme at jeg ikke har s all verdens peiling p fisk, at slike smulebeseglede rdspette-reke-champignon-fisker svmmer rundt i havet ett sted..

Men at Findus tar sin jobb serist, det vises tydelig, da det videre str lese p baksiden:

"Findus Fresh from the sea str for utvalgt fisk fra det kalde, rene vannet ute til havs."

Kan dere ikke se for dere dette mystifystiske stedet, ett sted ute til havs, der vannet er rent og kaldt- hvor alle fiskene nsker slippe inn. En slags fiskenes "Studio 54" om du vil. Her str selvsagt Findus, den digre og hardbarka utkasteren, og plukker ut bare de som er kule og pene nok til slippe inn.

Det er utrolig hva en kan lese ut av en Finduspakning, m jeg si. ;P

Dommen over mltidet kommer senere, s framt jeg vil vre i stand til skrive. ;D

*OPPDATERT*

Kapteinens Rdspette er n vel konsumert og dommen lyder som flger: Dette smaker som en blanding av fiskegrateng og... noe jeg ikke helt greier sette fingeren p. Det var ikke det verste jeg har smakt, men definitivt ikke noe av det beste heller!

En herrlig marinade for sarte sjeler

Det er noen ganger jeg rett og slett begynner lure litt p hva slags stjerne jeg er fdt under egentlig. Ta i dag for eksempel; Dagen i dag s lenge ut til vre en alldeles SUPER dag. Jeg mtte klassen igjen etter frste dag tilbake p skolebenken etter praksis og jeg dro p en liten shopperunde sammen med ei venninne hvor alt klaffet.

Mlet for shoppingen var for min del en st liten presang til en framtidig liten pudding ei venninne gr rundt og ruger p for tiden, og en av Oddemanns (Odd Nordstoga, for de uinvidde) eldre CDer. Og tror du jammen meg ikke jeg fikk full skr p begge punkter gitt! Verdens steste frotte-badekpe med Ole Brum og Nasse Nff motiv, med sm rer p hetta, og en gul og fin CD signert Oddemann.

Lykken smilte til lille Blixern og hun svoppet like gjerne innom Rema for kjpe inn Dolmio (lettvint pastasaus for latsekker, alts meg nr jeg kommer hjem klokka sju om kvelden) til middag. Alt innkjpt stsj ble selvsagt stappet ned i samme pose for unng Victoria Beckham- syndromet.

Etter en liten, men berkoselig visitt hos Maren bar det s hjemover, hvorp man var en smule uheldig miste handleposen i bakken fr man entret bussen som skulle bringe en hjem. Men pytt, der var det jo ikke noe knuselig allikevel- tenkte man blidt og hoppet elegant inn i den ventende buss.

Under bussturen hjem merket jeg plutselig en merkelig, kjent duft som jeg ikke helt greide plassere. Men, jeg satt tross alt p en buss, og busser lukter som kjent alt mulig rart- s jeg lot tanken passere uten bry meg noe mer med den..

S kom jeg hjem, og etter en fem minutters fikling med nkkelen i drlsen i mrket kunne jeg blidt troppe inn i mitt lune hjem, hvor sambo satt og glodde p Viva la Bam, noe som tydeligvis var s interessant at han ikke hadde tida til lse opp for sin kjre.

Pytt sann, jeg hadde kjpt tidenes mest nusselige badekpe og skulle stolt vise fram mitt kupp. Frst plukket jeg ut CDen til Oddeman og la den pent fra meg p stuebordet. S strakte jeg neven nedi posen etter badekpen og dro med gru opp en badekpe marinert i Dolmio-saus! Den HVITE, uskyldsrene badekpen jeg hadde kjpt til min venninnes framtidige lille pjokk hadde blitt ORANGE og mesket seg i tomat- og lkbiter!!! Selvsagt hadde det helvetes Dolmio-glasset knust i det posen falt i bakken og jeg hadde ikke en gang tenkt tanken! Og s tomatsaus som er s enkelt fjerne...

N durer den stakkars badekpen rundt i vaskemaskinen og jeg krysser alle fingre. Skjnt jeg har ikke tenkt holde pusten..

Ettersom pastasausen hadde blitt krydret med glassbiter hadde jeg ikke stort annet valg enn traske ned p butikken og kjpe inn til middag p nytt, deriblant en paprika.

Hva skjedde s nr jeg var vel hjemme og skulle skjre opp paprikaen? Joda, den var totalt brun innvendig, samtidig som den inneholdt en puppe med ett eller annet vemmelig inni og tusentalls av larveegg...

Om ikke annet ser CDen til funke bra, forelpig.

Kikking

Kanal 24 er visstnok i harnisk om dagen. Grunn? Deres kvinnelige journalist ble kastet ut av RBKs garderobe etter serieavslutningen, ettersom spillerne flte det ubehagelig med et kvinnfolk trappende omkring mens de dusjet diverse svette kroppsdeler. Kvinnediskriminering var det visst. Kvinnelige journalister m f de samme arbeidsvilkrene som mannlige journalister! Den godeste Hkon Brorud slr p stortromma og krever at alle skal behandles likt! ...journalister alts...

Daaakars kvinnelige journalisten hadde jo ikke tenkt titte p tissetasser, hun skulle bare sende direkte nede fra garderoben for gi sitt nyhetsmateriale en... feminin touch??

Og hun slipper jo inn i alle andre garderober, s hvorfor er RBK s kjiiiipe og stenger henne ute?

Serist! Hadde det vrt et kvinnelig lag ville det blitt storabalder dersom en mannlig journalist forskte stikke nesa innom dusjforhenget og ble fornrmet om han ikke fikk lov. Hvorfor i huleste skal det i s fall vre noe annerledes bare fordi det er en gjeng menn som ikke er interessert i ha det motsatte kjnn sniffende omkring mens de dusjer?! Jeg skulle tro at Roar Strand og Co har like stor rett til fle seg beglodd som for eksempel kvinnelige hndballspillere.

Det er greit med kvinnekamp, men det m da for svingende vre mulig se en sak fra flere perspektiv enn KUN fra den fornrmede journalists! Og dette er ikke kvinnekamp, det er dusteri! Like mye dusteri som at IKEAS sofakampanje er kvinneundertrykkende. Idiotisk skal jeg g med p at kampanjen er, utspekulert til tusen like s, men kvinneundertrykkende? NO WAY!

Mannfolk har da for i huleste rettigheter de og!

Tortur

e.n.d.e.l.i.g kom man seg ut p internett igjen! :D

Jeg begynner ane visse egenskaper som PCkverker. Noe m det jo vre.. Frst mistet PCn til sambo plutselig evnen til sette seg i kontakt med internett, etter en uskyldig innstallering av et webkamera. Surt, men ikke krise, for man hadde jo min PC som kunne kobles til bredbndet. Som sagt s gjort. PC ble tilkoblet og man var atter snn passe fornyd, rent bortsett fra at man n plutselig bare hadde en PC leke seg p.

S, sist helg, mens Blixern spillte The Sims2 og ante fred og ingen fare, begynte en merksnodig svidd lukt bre seg i stua. Frst trodde man det var skjermen, helt til PCn slo seg av med et halvkvalt hikst og det viste seg at det var noe i toppen av Toweret som laget ekkel, ekkel stinkelukt. I redsel for at maskinen skulle spontanantenne har den ikke akkurat sttt mye p i de flgende dagene...

En uliiidelig lang uke har fulgt, samtidig som bde sambo og jeg har lrt oss leve uten PC og internett. Man kan vel trygt si at jeg n har innsett at jeg er TOTALT avhengig av begge deler... Grunnen til at jeg ikke har kjedet meg et yeblikk de siste fire r er rett og slett at jeg alltid har hatt en PC tilgjengelig dersom jeg skulle slippe opp for ting gjre eller venner beske.

I gr var imidlertid internettabstinensene sppas intense at vi svoppet innom nrmeste Elkjp for kjpe et nettverkskort, i hp om at dette var det som feilte PC nummer en. (en anelse billigere enn levere den p reperasjon, kan man si...)

Og etter ei uke tilbragt til surfe p TextTv er jeg alts tilbake p motorveien og kan atter ta vare p min stakkars, oppmerksomhetssugne blogg. ;)

N gjenstr det bare f reparert PC nummer to, som tross alt er den maskina som inneholder ALT jeg har skrevet de siste fem ra, ALL mail jeg noen gang har mottatt og ALLE bilder jeg har tatt siden jeg fikk meg digitalkamera. (jeg skjelver i buksene)

hits