Julen, julen, julen den er her!

Jeg rakk liksom aldri bygge opp den store "jippppi, det er jul"- flelsen i r, noe jeg ene og alene skylder p en viss busstur hjem.. Det var ikke ndvendigvis det faktum at bten jeg hadde tenkt ta ble innstillt p grunn av stormen Finn slik at vi mtte ta buss nedover i stedet som gjorde at jula kom for fort i r. Ei var det vel heller ikke ndvendigvis det faktum at bussturen tar 5 timer og ett kvarter i motsetning til 3 timer og tjue minutter med bt. Jeg tror ikke det faktum at vi ble en og en halv time forsinket heller var avgjrende, eller det faktum at jeg etter en lang busspendlekarriere er litt lei av ta buss. Det at setene var steinharde og at jeg satt ytterst med et armlene konstant gnagende mot hofta og folk som gnisset seg forbi meg nedover midtgangen i hytt og pine var heller ikke det som ga mitt julehumr en real demper.

Det var nok helst mine medpassasjerer... Frst var det KAMP om i det hele tatt f seg plass p bussen. Om jeg sto aldri s mye foran folk s skubbet og dyttet de seg forbi, og det var heller ikke snakk om la gamle mennesker g foran i ken, det var "frst meg selv, frst meg selv og s frst meg selv" for alle penga. (skjnt... gamlingene var jo like tullete... Jeg ble nesten klubbet ned av ei gammel dame med paraply, og en mann med gebisset dinglende kjrte en albue inn i siden p meg da jeg ikke flyttet meg fort nok.)

P grunn av den store passasjerpgangen ble avgangen forsinket med et kvarter, mens midtgangen fyltes opp av folk som ikke hadde greid kjempe seg til en sitteplass (disse ble det etter hvert rekviert ny buss til for at de skulle slippe st p timesvis). Folk begynte derfor grumle. Det at bussjfren nsket alle en god tur og en god jul var det ikke mange som tok til seg med et smil..

Og p grunn av drlig vr og glatte veier vokste forsinkelsen og grumlingen blant visse passasjerer som skulle hjem fortest mulig. Og da vi mtte bytte buss ved Krifast, knappe timen fr siste stoppested, Kristiansund, skulle man nesten tro det var snakk om at vi ikke kom lenger, men skulle snu og dra tilbake til Trondheim igjen. Folk stompet om bord i ny buss etter nesten ha gtt over lik for f tak i SIN bagasje, (selvsagt l alles bagasje bakerst slik at de mtte skubbe unna hensynslse andres bagasje som vget ligge i veien for deres) og mumlet videre om hvor forsinket bussen var, og hvor hplst opplegg dette var.

S kjrte bussen plutselig av veien og stoppet. Hylydte grumlelyder steg i taket da bussjfren kom med den alldeles latterlige forklaring at han skulle losse over noe post til en postbil, og at dette kunne ta en ti minutters tid. SKANDALE!! Folk dunket irritert i vinduene og pekte p klokkene sine mens han sto ute i blesta og losset post. De skulle jo vrt framme for lenge siden!!!! Drit i at en masse mennesker ikke ville ftt julegavene sine i tide om ikke bussjfren hadde vrt snill og losset pakker i dritvret, ti minutter ekstra kunne man selvsagt ikke tolerere!

Da han omsider kom tilbake i bussen dryet det litt med at han startet bussen. "HVORFOR STR VI HER?!" gnlte en kjerringstemme framover. Da hun ikke fikk svar gnlte hun, litt hyere: "BUSSJFR!!! HVORFOR STR VI HER!!!" Da hun fikk til svar at han skulle ta en telefon gikk det nok en sint mumling gjennom forsamlingen. Tenk det! Han ringer til en annen buss for forhre seg om overgangsmuligheter for et par av passasjerene! At det gr an! Fl det arme krypet! Vi driter vel i at han faktisk tenker sikkerhet og ringer mens han str STILLE!

Jeg var i det yeblikket s irritert at det var like fr jeg ba flertallet av mine medpassasjerer holde kjeft og heller vre takknemlige over at vi faktisk kom til REKKE hjem til jul! Og DET er sjelden jeg er s nre heve rsten i ukjente forsamlinger!

Som om ikke det var nok var bussjfren s "frekk" at han tok en avstikker fra hovedveien p to minutter hver vei for srge for at en gammel dame rakk den siste ferga som gikk for kvelden. SKANDALE!!! Her satt vi jo en hel buss og skulle vre i Kristiansund s kjapt som overhodet rd! Hvordan kunne han vge prioritere en gammel dame med en fire minutters avstikker?!?!? Enn vre s frekk!! Drit i den gamle dama, hun kan da alltids overnatte i grfta! De fire minuttene kan vre de viktigste minuttene jeg noen gang ville kunnet tilbringe i Kristiansund! (la meg nevne at de eneste som eventuellt burde vre sure for avstikkere og forsinkelser var de som skulle ta ferga til Averya, som bare var Sambo og meg, og vi hadde ikke noe som helst i mot at noen andre mennesker kom foran oss s lenge vi kom oss helt hjem i lpet av kvelden. Et kvarter fra eller til kunne vi gladelig ofre for at andre mennesker skulle f julegavene sine i tide og at en gammel dame skulle rekke siste buss hjem.)

Det var med andre ord ikke en hjemreise preget av felles juleglede og humr, men en reise preget av en del menneskers intense MEG FRST-egoisme. Jeg var rett og slett utslitt mentalt etter turen, fyllt til randen av negative vibber fra mennesker som burde lre seg bde folkeskikk og det sette andre foran seg selv i ny og ne. Jeg har sagt det fr, og jeg sier det igjen. Bussjfren kan ikke lastes for hverken fre eller vr!

I det hele tatt ser jeg p det som et under at jeg i det hele tatt rakk kjenne litt p juleflelsen fr julaften allerede var over. Julaften ble liksom litt for kort i r, trass i at jeg hadde det kjempehyggelig og kjempekoselig som alltid. Den skulle liksom vart noen timer lenger. :)

Men jeg kan ikke si annet enn at den tok seg kraftig opp uansett, ingenting greier vel ta vekk iveren fra meg nr vi samler oss rundt middagsbordet og jeg vet at vi skal begynne pakke opp pakker om et par timer, og at det venter glede, latter, forventninger, spenning, klemmer og takknemlighet. :)

^_^

 God Jul!





Daakar lille filmbransjen

Filmbransjen? Bsja p leggen? DE?? Nh!

Denne artikkelen sier alt. Og jeg stiller meg bak med full bredde, (noe som er ganske bredt) og applauderer hylydt. N har jeg ikke nok peiling p snt, til at jeg gjr det, eller tff nok til at jeg risikerer f advokatene til Hollywood p nakken, men hadde jeg hatt muligheten ville jeg da hatt bange tanker? Nope. Jeg fr da prve klrne i butikken fr jeg tar dem med hjem, hvorfor da ikke prve filmen du lurer p om du har lyst kjpe fr du kjper den?

Tror virkelig filmbransjen at det er noe stas med en stabel CDer uten cover, som ligger og flyter rundt om kring?!? De filmentusiaster jeg kjenner som laster ned film KJPER ogs strsteparten av disse filmene p DVD. Grunnene til at de laster ned filmer er treige utgivelsesdatoer i Norge og det at de rett og slett har lyst til se filmen fr de kjper den. Det kan selvsagt hende at Hollywood taper noen kroner p sine crappy filmer, ettersom et fancy cover med gode lovnader ikke lenger like automatisk selger som for et par r siden, men synes jeg synd p lille, stakkars Hollywood? Nei, jeg kaller det kvalitets kontroll.

Kofferter

Min lillebror, du vet- han som svever omkring p en liten rosa sky for tiden, lykkelig forelsket og sammen med drmmejenta si- snakket med mormor over telefon i helga. N br det kanskje nevnes at jeg stammer fra en solid rekke koffertenkere p morssiden som stammer fra Helgeland i Nordnorge, for gi den lille historien jeg skal fortelle full effekt.

Mormor ser s absolutt ikke ut som noen ramsalt, breikjefta nordlending som nr som helst kan slenge fra seg kommentarer som kunne ftt en jomfru til rdme. Hun ser akkurat ut som jeg ser for meg bestemdre, god, rund, blid og st. :)

Men over til min lille historie:

Brosjan kunne stolt fortelle mormor at han hadde gtt til innkjp av to stykk dverghamstre i helga, hvorp mormor visstnok lystig skal ha parert med "Ja mus har du vel ftt deg!"

Jeg lo s jeg holdt p dette av stolen da jeg fikk det gjenfortalt, og jeg sitter her med et ganske s bredt glis fortsatt! Gammel, prippen sviske? Ikke denne bestemora nei! ;D

Shoppingfrenzy

Jeg skal inn til sentrum i dag, og jeg gruer som en hund! Ikke p grunn av hovedrendet som er treffe to venninner som akkurat har flyet hjem fra Oslo for jula, det gleder jeg meg villt til. Det jeg viiirkelig gruer for er diverse smrender jeg skal f unnagjort i samme tidsrom. Smtterier til presanger jeg skal prve f ferdig, innkjp til minijulemiddag til den tradisjonelle minijula sambo og jeg pleier ha hvert r fr vi reiser hjem til jul og ganske enkelt det ta buss til og fra byen.

Denne lrdagen er spdd bli den verste handledagen i manns minne, aldri har vi nordmenn vistnok lagt igjen mer penger i butikkene enn det vi kommer til gjre denne dagen. Dette er for meg et tegn p hysteriske tilstander ala "Toilldager", hvor man m st i k for i det hele tatt kunne g inn p en butikk, og du m vre forberedt p st som sild i tnne uansett hvor du mtte ferdes.

Jeg hater snne tilstander. Jeg fr bare lyst til finne et hyt punkt og skrike et primalskrik for s lpe inn i nrmeste skog og bli eremitt etter slike dager.

S jeg hper at cafe-besket blir berhyggelig slik at det veier opp for videre traumatiske opplevelser i dag. ;)

Siemen

siemens

Marina ser ut til ha anskaffet seg verdens frste kunstig intelligente Ipod. Inspirert av denne lille historien vil jeg n fortelle om min Siemens C60, en mobil som ser ut til ha hyt bestemte meninger om ting den ogs.

Lille Siemen kom inn i mitt liv denne sommeren som en kjrkommen bursdagsgave og erstatter for en gammel traver av en Nokia som hadde vrt min flgesvenn i over to r. I lpet av den tid hadde den blant annet falt ned p gulv, sement og i do uten ta noen srlig annen skade enn bli litt treigere med ra. Men tiden var alts kommet for avlsning, og det ble en ung jypling ved navn Siemen som skulle st for den jobben. :)

Frst og fremst tok det meg flere uker venne meg til en Siemenstelefon etter ha brukt Nokia i flere r. S var det finne ut av finurlige nye muligheter som det kunne sende MMS og wappe. (har aldri hatt noen mobil med slike muligheter fr)

Lille Siemen var en helt grei liten mobil som gjorde hva han ble bedt om, i starten i hvert fall. Etter hvert har han nemlig sett ut til utvikle en egen personlighet. Fler han for ta seg en lur, s tar han seg en lur og slr seg helt av. Men skulle jeg for eksempel ha satt p vekkerklokka er han omtenksom nok til at han slr seg p igjen i det alarmen kimer.

Nede i lomma mi hender det han kjeder seg forferdelig, men Siemen vet hva han skal gjre for f tida til g. Rett som det er slr han av tastelsen og tar seg en tur inn p wapnettet hvor han leser nyheter og finner kule ting som man kan laste ned og som koster flesk. Og ikke nok med det- han merker nr jeg kjeder meg ogs! Det har skjedd flere ganger at lille Siemen har sltt p trden til venner og kjente av meg, slik at jeg skal slippe kjede meg. Dessverre er det ikke alltid jeg oppdager det, med mindre vedkommende roper s hyt at lyden brer ut av bukselomma, men jeg tar det som godt ment fra Siemen sin side.

Et par ganger har jeg til og med tatt ham i screene samtalene mine! Det ser ut til at visse nummer har vanskeligere med slippe gjennom enn andre, spesiellt de som ringer meg ofte.

Alt i alt er Siemens en karakter som jeg ikke kan la vre like, selv tingene han gjr ikke alltid er like vel mottatt. Og for forhindre eventuell bankerott p en telefonsamtale til Ulan Bator den dagen Siemen virkelig begynner kjede seg s trer mitt nye kontantkort i kraft i dag. ;)

Jakten er i gang

lavalamper

For noen r siden var de finne i alle butikker til spottpris.. Pytt, de var s billige at butikken gjerne prakket dem p deg i tillegg til andre varer bare for bli kvitt dem!

Greit, jeg overdriver kanskje en liten smule, men faktum er at jeg har loffet hele Trondheim sentrum rundt i dag p jakt etter en lavalampe. Resultatet etter endt jakt er null, zip, nada! Greit, jeg fant et par stykker i en liten raritetssjappe ved navn Lysthuset, men 500 kroner for ei lampe jeg har sett til 150 kroner tidligere?! Da ville nok mitt fra fr av skrpelige julegavebudsjett ftt seg nok en alvorlig knekk! :P

Min bnn gr derfor ut til den leser som mtte finne seg i Trondheimsomrdet: Hvor m en stakkar vandre for sl kloa i ei lavalampe? Denne magnifikke oppfinnelse som for noen r var i mangfold, men som n ser ut til vre utrydningstruet?

Julepanikk, eller mangelen p sdan

Det er ikke mange dagene igjen til jul, men mitt lille hode ser ut til innbille seg at det er leeenge til enn. At jeg har god tid til handle inn de 11 julegavene jeg fortsatt mangler, at jeg har flere ukers anledning til jobbe i barnehagen fr jeg reiser hjem til jul, at det ikke haster med skrubbe ned leiligheten og s videre.

Jeg begynner for alvor skjnne ordtaket "Som julekvelden p kjerringa", og det igjen frer til at jeg begynner fle meg alvorlig gammel. Har jeg virkelig blitt s gammel at jula bare kommer innom med et svisj, og s har det allerede blitt 17 januar??

Den som hadde vrt fire- fem r igjen for en stakket stund. -sukk- :)

Skjnt, nr jeg tenker meg om.. Jula var virkelig magisk, men femti prosent av den var i tillegg venting. Venting p ditt og venting p datt utover dagen, og den aller siste venten var den verste av alle: venten fra julemiddagen til pning av pakker. Selv om vi hadde oppvasken trye oss med tikket minuttene uendelig sakte avgrde. N for tiden er jo det gjort p et blunk, noe som muligens ogs har noe med anskaffelse av oppvaskmaskin de senere r. ;)

Skummel sidepassasjer

Er det bare jeg som lurer p om folk har blitt litt vel paranoide etter 9/11??

Jeg sitter ved siden av bibel-lesende smskrullinger rett som det er, men har vel s langt ikke kommet s langt som frykte at noen av dem er religise fanatikere med planer om sprenge seg selv og resten av bussen i lufta.

Blodgiving

I gr var alts tiden kommet for en ny time hos blodbanken, mitt alternativ til kjpe lodder hos Redningsselskapet.

Jeg mtte opp i god tid, som vanlig, og koste meg med en Ritz-kjeks mens jeg fyllte ut sprreskjemaet med de vanlige sprsmlene om eventuelle sykdommer, medisiner jeg tok, om jeg hadde skiftet seksualpartner de siste mnedene, om jeg forsto at jeg kunne bli smittet av Hiv ved bare ha vrt i risikosituasjon n gang og s videre.

Det var liksom en egen stemning over blodgiversentralen denne dagen, og det tok noen sekunder fr jeg forsto hva det var: stress. I motsetning til de vanlige 5-6 personene som subbet rolig og avslappet rundt var de denne dagen 3 som svirret rundt med svetteperler p panna mens de forskte se avslappet ut. Jeg m innrmme at jeg ble litt nervs da jeg s en av dem desperat forske finne noen dippedutter til en plasmagiving.

Klokka tikket forvrig avgrde, ikke s overraskende kanskje, med halv arbeidskapasitet og mange ventende blodrer. Det var DA "Herr Viktig" tok et steg fram til disken med sine svre armer og fortalte at han hadde et viktig mte inne i byen klokka ett, og om han kunne f gi blod NUH, i stedet for klokka 13.20 da han faktisk hadde time. Sykepleieren bak disken forklarte ham forsiktig at de ikke kunne arbeide noe fortere enn hva de faktisk gjorde, og at det faktisk var en del mennesker foran ham i ken, deriblant meg med time 12.30! Men p ett eller annet vis fikk denne tufsen overtalt henne allikevel og sto plutselig frst i ken. Jeg smilte litt smskjevt til dette, ettersom jeg faktisk skulle rett p jobb etterp og var like interessert som ham i bli ferdig s fort som mulig. Men to minutter senere s hadde plutselig fyren ombestemt seg.. Han hadde ikke tid allikevel, s han dro...

Dermed var det duket for Blixerns slappe arm og tur inn til avlukket hvor blodprosent blir mlt og sprsml om helsetilstand stilt. Jeg hadde halvveis forventet meg f kjeft p grunn av siste gangs mling av jernlager, men det ble bare mildt kommentert og avsluttet med en mild formaning om spise jerntabletter som om de var smurfedrops.

S var det bare gi blod s det sprutet oppetter veggene. Eller... ettersom jeg hadde drlig tid fra fr av, og allerede hadde ventet i en halvtime ekstra fr jeg slapp til, ville det selvsagt ikke g som forventet. Til vanlig er jeg ferdig med tappinga i lpet av en ti minutters tid, denne dagen var det s vidt det sg ut overhodet.. Og nr sykessteren str og kikker p slangen med en dyp rynke i panna er det ikke fritt for at man, eller jeg i hvertfall, blir rlite nervs..

"Kjenner du noe som "stopper" der hvor nla er?" spurte hun s, noe som nesten fikk meg til lpe derifra med hele apparatet hengende etter meg. Etter et dypt innpust svarte jeg: "Nei, det kjennes helt fint ut," samtidig som jeg panisk lurte p hva rsaken kunne vre til at jeg plutselig nesten ikke hadde blodomlp. Var jeg nesten tom for blod? Var denne blodren i ferd med ta kvelden? Hadde blodet ned til hyre arm blitt omdirigert? Den ene tanken mer sinnsyk enn den andre flagret forbi, mens antall sykesstre med rynke i pannen kte til to av tre mulige.

Men s begynte visst ting skje, og sykessteren slapp et nesten uhrbart lettet sukk, fr hun gikk for gi en annen tapper litt oppmerksomhet. Tjue minutter senere hadde det endelig kreket seg ut nok blod til at kvoten var oppfyllt. Og da hadde sykepleieren vrt jevnlig innom og sjekket bde utstyr og "kilometerfart i timen" p mitt loffende blod.

Etter fem minutters hvile fikk jeg s en solid dose med rosa(!) jerntabletter og en paraply som belnning for strevet. Og s var det bare stresse videre p jobb, hvor jeg fikk MASSE oppmerksomhet for plasteret jeg hadde p innsiden av armen. (De som sier at barn ikke har empati i dag br ha p seg et plaster og ta turen innom nrmeste barnehage!) :)

Eksamensdag..

Jeg har sovet to- tre timer i natt, men har allikevel tvunget meg selv opp n klokka fem om natta for prve presse noe siste kunnskap inn i kraniet. Det faktum at jeg har finmotorikk som en stupfull mann burde vel si sitt om den saken..

Hvofor i huleste kan ikke jeg f eksamensangsten tre dager i forveien slik alle andre gjr, i stedet for f panikk fem minutter fr jeg legger meg kvelden i forveien?!?

Om ikke annet har jeg kokt meg en liter kaffe som skal bringe meg gjennom de nrmeste par timene med ekstrempugging av verste sort.


... Og to kopper kaffe senere er man hyprere en "The Engergizer Bunny"...

Give me something to read

N som jeg sitter her i eksamenstka og terper faglingo kjenner jeg et stadig kende behov for lese noe som ikke fr hjernecellene mine til svette. Problemet er bare at jeg ikke aner hva jeg burde lese, og hper derfor p noen tips. :)

Finnes det noen fantastiske bker der ute som bare venter p bli lest av meg?

Skrekk, drama, humor... bring it on! :D

Frivillig offentlig ydmykelse

betuttet

Akk... Man trodde tiden var kommet da man endelig var konomisk uavhengig, ettersom man for tiden er tilkallingsvikar i et par barnehager. S kunne jeg ikke jobbe noen uker p grunn av praksis, og har derfor ikke ftt noen lnning i november. Tilbake til usle 6000 i mneden, og SELVSAGT er november en typisk drittmned med masse regninger og innkjp av noe luksus kalt "mat".

Jeg fr lnn om seks dager. Selvsagt er det akkurat etter eksamen og julebord, noe som betyr at jeg i skrivende stund hverken har rd til noen lovsamlinger jeg desperat trenger til eksamensdagen eller julebordet til klassen jeg allerede har meldt meg p. (bindende pmelding of course)

I lommeboka har jeg 100 kroner, og disse skal jeg prve spe ut de kommende seks dager. Og hadde det ikke vrt for nevnte eventer, hadde jeg levd livets glade dager p pasta og nudler.

Dere skjnner hva som kommer, et par mennesker som jevnlig leser bloggen min skjnner i hvert fall hva som kommer.. Det er atter en gang tid for Blixern sette seg ned p sine fra fr oppskrapte knr og krype til korset.. eller i denne omgang mine foreldre.. :I

Og hvorfor ikke ta den helt ut denne gangen og gjre min skam til offentlig allemannseie? Jeg presenterer herved mitt gamle, trofaste vpen smiskegliset, samtidig som jeg retter et par bedende yne mot far og mor.

smiskegliset (smiskegliset har lang fartstid blant jentene i vr familie. Smil meeeeget pent og spr s med meeeget tynn stemme om hva det enn du har tenkt mase om, som i dette tilfellet vil vre kunne f lne noen hundrelapper til den 10. desember.)

Se de ynene, se det smilet! Har du sett noe mer uskyldig og hjelpeslst? *spiller intenst p empatistrengene til de som mtte ha det* Kunne du nekte det fjeset konomisk bistand i form av noen usselige kroner, fram til den tiende desember? (...jeg hadde nok ikke hatt noe problem med det. :P )

"Og den tiende skal det regne p de som har hjulpet den blakke." (gammelt jungelord/ bibelvers som betyr noe snt som: "Den tiende desember skal gjelda tilbakebetales MED renter!)

loffen Men dersom stnad er vanskelig innvilge skal jeg nok klare meg. Jeg har blant annet litt muglet brd gnage p den kommende uka. ;) *atter litt prvende klimpring p empatiske strenger*


Snn, bunnen er herved ndd.

Inspirajson

Inspirert av min fiiine adventskalender fikk jeg en god ide om hvordan vi skulle kvitte oss med alt vi har stuet bakerst inni vr lille kjleskapfryser. Den inneholder nemlig en solid mengde kjttdeig, kjttboller, kylling av ymse slag, grillribbe, koteletter samt annet kjtt av ubestemmelig opprinnelse. Med andre ord; resultatet av hamstring av tilbudsvarer samt giveglade foreldre og besteforeldre.

Problemet er at vi ikke alltid er like flinke til spise ut av frysern, og at vi aldri kommer p hva vi har av ting lage middag av nr vi frst str p butikken og skal kjpe tilbehret.

Men s fikk jeg en alldeles glimrende ide, en ide som var ufattelig enkel, men likefullt ufattelig genial. Hva om vi laget oss en AdventsMiddagsKalender?? Som tenkt s gjort. Fryserens totale innhold ble skrevet opp p lapper og lagt i en kopp, og n trekker vi en ny lapp for hver dag.

Plutselig har sambo og jeg ftt litt spenning i tilvrelsen igjen, hva vi skal ha til middag kommer n som en overraskelse hver dag. Kanskje er vi heldige og fr kyllingvinger, kanskje er vi litt mindre heldige og fr kjttkaker (jeg er leeeeei kjttkaker!). I dag ble det kjttdeig og spaghetti, en alldeles ypperlig trekning, om jeg s m si det selv. ;)

1. Desember

du glade advent, tid for adventskalender og juleshopping! :D

Jeg s vel egentlig fram til en ganske stusselig advent for noen dager siden. Blakk er man som en kirkerotte, og utsiktene til f en adventskalender var minimale. S svippet ei god venninne fra Oslo innom med en diger pose p slep som hun lempet i fanget mitt. Posen inneholdt intet mindre enn 24 herrlige pakker datert fra 1. til 24. desember. Flgelig har jeg gtt og glist i flere dager og prveklemt litt forsiktig p pakkene for forsikre meg om at ingen av dem var gtt i stykker eller inneholdt en hamster som kanskje ville trenge litt mat til den ble pakket ut. :)

I morges formelig spratt jeg ut av senga, noe som er svrt sjeldent for denne kroppen, og freste gjennom pakkeberget til jeg fant pakken merket 1. Ett minutt senere satt jeg med en blinkende partynl(!) av alle ting i hnda, noe som i grunnen passer perfekt ettersom jeg i morgen skal p en salig blanding av MiniJulebord, Gravl og Eksamensfest. N har vi jammen meg diskolys ogs, Maren! :D

Som Bjarne Betjent s lifflig sang her for noen r siden: Nina jeg "DIGGE, DIGGE, DIGGE DIGGER DEG!" :)

hits