Jeg lærer aldri...

Jeg hadde ikke før åpnet den digre kjeften min om at jeg hadde planer om Amsterdamtur i april, før et mindre koselig brev dumpet ned i postkassa. Jeg må finne meg et nytt sted å bo innen 30.april, ettersom utleier skal pusse opp huset og selge det.. Dermed ser det ut til at friuka mi i stedet kommer til å gå med på pakking og... flytting. Igjen. (har bodd i nåværende leilighet i hele fire måneder..) Den Blixerske "flaks" slår til igjen!

Da er jula over for denne gang...

Dæven døtte, så suste Mars inn på kalenderen, Blixern er sosialt sett for en død sild å regne, mens man begynner å innse at man har begynt i en jobb som krever 48 timers døgn.. Men for all del, jeg er strålende fornøyd med jobben! Problemet er bare at jeg ikke skjønner hvordan jeg skal rekke over familie og venner i stor nok grad. Og jeg skjønner IKKE hvordan jeg i tillegg skal få tid til egne puddinger, dersom det skjer en dag. Jeg finner nok ut av det etter hvert, og så satser jeg på at den stakkars bloggen min får litt hardt tiltrengt oppmerksomhet den og. :-) Digresjon: I april blir det kaaaanskje Amsterdam-tur. :D

O jul med din glede

Til alle kjente og ukjente der ute i bloggosfæren: Jeg ønsker deg og dine en riktig god jul. Måtte dere få det like koselig som jeg har det i jula! :)




Magi?

Når sambo kjøper inn til middag pleier han å legge ingrediensene i sirlig rekke på kjøkkenbenken og forlate dem. 1-2 timer senere har ingrediensene på magisk vis forvandlet seg til mat og han går og spiser den. I dag var det jeg som kjøpte inn til middag, så jeg tenkte jeg skulle se om den magiske "kokke-feen" kom svinsende inn i kjøkkenet og forvandlet innkjøpet mitt til en gourmetmiddag. Merkelig nok ble jeg nødt til å lage maten selv etter en times venting.

Hypokonder, who me?

The joy of å være ny i barnehage... De siste fem ukene har jeg hatt omgangssyke x 2, 1-2 halsbetennelser, 1 ørebetennelse og fire uker med forkjølelse. I går morges våknet jeg opp og funderte på om jeg hadde blitt blind et lite øyeblikk, helt til jeg oppdaget at begge øynene var klistret igjen med verk. Nå holder jeg meg unna fugler med fråde rundt kjeften, sånn bare for å være på den sikre siden. ;p Noen som har et immunforsvar å selge meg?

Heldiggrisen Blixern?

Jeg lette desperat omkring etter halsdrops før jeg måtte forlate leiligheten for å rekke bussen til jobb. På tur til busstoppen passerte jeg en åpen butikk, men tok ikke sjansen på at bussen kanskje var fem minutter forsinket. Bussen kom før tiden og jeg lusket ombord med brennende hals og intens lengsel etter noe som kunne kjøle den ned. Det var da mitt blikk falt mot en liten plakat som hang ved bussjåførs blide åsyn: "Ha en riktig god jul, ta en Fischer Man's Friend!" Og ved denne plakaten lå små gratispakker med Fischer Man's Friend, en liten gudegave til en førskolelærer i halsnød! Jeg tror nok ikke bussjåføren har sett en mer takknemlig passasjer i hele sitt liv i det jeg nappet til meg en pakke, sa takk med skjelvende stemme og stort englesmil, før jeg sprang baki bussen og rev opp posen med en desperados... desperasjon. Min uflaks vendte seg nok en gang til ren skjær flaks! :D

Dritt

Kan vedkommende som "glemte" å plukke opp dritten etter bikkja si sånn i 6-7 tida i går kveld like utenfor leiligheta mi vennligst ta turen innom? Jeg har nemlig et par forhenværende yndlingssko stående utenfor døra, med ekskrementer som savner eieren sin. Og kommer du ikke å henter dritten din, kan det godt være jeg driter utenfor dørstokken din. Og neste gang jeg ser deg se en annen vei og late som ingenting når bikkja di driter skal jeg være snill og trøkke trynet ditt nedi den dampende puddingen slik at du ikke glemmer det neste gang. Boligfelt? Små unger som leker, som tar på alt, smaker på alt? Ta hensyn??!?

Hmmm..

Er det snippESKE eller snippVESKE??

Weeee!

Akkurat nå har jeg rundet 39999 treff på bloggen min! :D Joda, jeg vet at det er besøkstall som en liten fjert å regne i forhold til de store bloggene der ute, men jeg er stolt lell jeg! ;)

Stifte bekjentskap med stiftemaskiner

I dag kom jeg over to 4-åringer som hadde funnet en kontorstiftemaskin som noen hadde forlatt på et bord i 20 sekunder uten oppsyn. Denne var det like før de skulle til å eksperimentere med, på 4-åringens sedvanlige vis, så Blixern trådte moderlig og pedagogisk til for å vise dem riktig, og trygg, bruk av en stiftemaskin. Jeg fant endog fram papir for å stifte på som jeg la til mens jeg fortalte litt om stiftenes mystiske verden.

Tjue sekunder senere hadde stiftemaskinen riktignok gjort jobben sin, men det var ikke papiret den hadde hugget tak i. To par trillrunde øyne på tvers av bordet stirret på en stykk stift, godt stiftet til barnehagetante Blixerns venstre pekefinger. Da det i tillegg begynte å piple blod så gode råd ut til å være dyre et øyeblikk, før en av småttisene fikk en god ide. "Plaster!" (et plaster er som kjent en vidunderkur for det som skulle være av ondter av ymse slag) Etter at de hadde forsikret seg om at jeg ikke kom til å dø av blodtap og at jeg ikke ville ringe til mammaen min ga de meg en klapp hver på kinnet, ros for at jeg var så flink som ikke gråt, og så kikket de forhåpningsfullt fra meg og til stiftemaskinen igjen. "Kanj du vis åss korsn du gjør det på orntlig no?"

Om ikke annet kommer i hvertfall jeg til å holde meg unna stiftemaskiner i framtida.

Ro ned, jeg greier ikke å følge med i svingene!

Jeg slengte avgårde en jobbsøknad nærmest på måfå her for noen uker siden, uten de helt store forhåpningene om å høre noe. (lite arbeiserfaring = totalt uaktuell å ansette synes å være normen) Plutselig var jeg innkallt på jobbintervju, og like plutselig ble jeg i dag tilbydt jobben! (jeg tviler på at den styreren har vært borti noe mer hysterisk euforisk vesen noen gang) Jeg har fått et års vikariat som ped. leder for en barnehages 0-3 års base i samme byen som min kjære. Så nå pakker jeg snippeska om en måneds tid og drar tilbake dit jeg kom fra. Det blir forferdelig trist å forlate avdelinga jeg så vidt hadde begynt å kjenne, samt venner og kjente her oppe, men det blir likefullt fantastisk å kunne begynne å slå ned et par røtter sammen med min kjære, samt vende tilbake til hjemtraktene. ;) Det eneste problemet er at det fortsatt ikke har gått opp for meg.. Kan det virkelig være sant?? Og dersom jeg drømmer, så vær så snill og ikke vekk meg.

Undrenes tid er ikke forbi..

Jeg, Blixern- det ultimate eksempel på en strikkeanalfabet, har lært meg å legge opp masker og felle av!!! :D Utrolig hva et helgekurs hos Mentor Moder kan gjøre. Nå skal det strikkes lappeteppe for alle penga! ..når det kommer inn lønning vel og merke.. ;p

En liten forespørsel

Okei, kjære SpraybloggGud: Dersom jeg loover å gjennopta mitt abonnement på tjenesten din, vil du legge ut Spraybloggs forside igjen da? Å gå inn på Sprayblogg for å lese blogger nå for tida er som å sette seg ned for å lese VG uten forside. Du har ingen oversikt over hva som har skjedd, hva som er toppsakene og hvor du finner det du har lyst til å lese.

Alt kler den smukke...

Alle grupper i samfunnet har sine klesmerker som de sverger til. Du har sportsentusiastene som svirrer rundt i klær som Nike og Adidas, fjortisbabes som åler seg inn i trange Miss Sixty jeans, folk som Pia Haraldsen som tripper avgårde i Guchi og Prada og så videre. Nå har også nynazistene fått sitt eget klesmerke. Klærne er vistnok prydet med symboler som det norske flagg, riksløven og erkenorske stedsnavn, og er det hotteste hotte blant nynazister i Øst-Tyskland og øvrige øst-Europa. Og hva har så denne fryktinngytende kleskolleksjonen fått for fryktinngytende navn? Kanskje noe sånt som "Viking Gods Collection", "Über Alles", "White Power", "Jawhol", eller "Führer Design"? Neida, ikke i nærheten en gang. De store "barske" guttene har av alle ting kalt klesmerket sitt for "Thor Steinar".

Sukoku? Kosuku? Sofluku?

En ny dille raser over nasjonen om dagen, en komplett uforståelig dille, med et like uforståelig navn: Sudoku.


Med ett har jeg blitt dratt tilbake til min barndoms dager da Minesveiper på dataen var det aller hotteste og jeg ikke skjønte bæra. Det gjør jeg ikke nå heller.. Foran deg har du en slags bingobong med tilsynelatende tilfeldige tall spredd utover. Oppgaven går deretter ut på å plassere sifrene 1-9 slik at alle de loddrette og vannrette radene inneholder sifrene 1-9 en gang. Det er da ille nok med kryssord hvor du må finne synomynmer og agronymer og andre diddelionymer, men hvem i HULESTE fant på å lage matematiske kryssord?! Vedkommende skulle vært dyppet i tjære og fjær og satt fyr på!


Nå skjelver jeg i buksene hver gang jeg går inn på pauserommet på jobben. Der sitter de nemlig bøyd over dagens sudoku i Adressa..


Spam

Kaosteorier? Spamfilteret på Sprayblogg er for tiden lekk som ei sil, noe som får kommentarfeltene mine til å ligne overfyllte slagmarker for den uendelige spamkrigen diverse internett-casinoer i mellom. Usikker som min jobbsituasjon er for øyeblikket aner jeg skumle paraleller mellom spraybloggs spamfilter og mitt eget "spamfilter" i jobbøyemed. De funker ikke som de skal noen av dem, og jeg er den som blir sittende med skjegget i postkassa. Det blir vel til syvende og sist jeg som må ta opprydningen i begge tilfeller også.. Whoppdifrikkindoo. (Noget amper Blixern i dag)

En skal tidlig krøkes...

En femåring fant det for godt å klype meg i puppen under ryddetiden utpå ettermiddagen. Pedagogisk som få spør jeg gutten følgende: "Hva synes damene når du klyper dem i puppen?", hvorpå gutten svarer verdensvant: "De syns det er deilig!"

Eremitten Blixern

Jeg har, etter en uke alene i Trondheim kommet fram til følgende konklusjon: Jeg er ikke skapt for å bo alene, og i hvert fall ikke 4 timers reise fra sambo! Men, pytt sann: Det er kanskje bare til juni- juli neste år...

Harry Pottersen

Vel ute i dag to som aktiv yrkeskvinne i barnehage kom en liten trollmann på fire- fem år susende mot meg med tryllestaven sin, en knekt pinne. Han stoppet opp, gjorde noen dramatiske håndbevegelser før han rettet pinnen mot meg og ropte: "Slankekur!" Jeg lo så jeg grein, det må jeg innrømme, selv om en bitteliten del av meg ble en liten smule fornærmet.

Sommerfarer

Brosjan tilbringer sommerferien sammen med madammen på hytta i.. var det Arendal? Hver dag løper de gaselleaktig, etter hva jeg har blitt fortalt i hvertfall, ned på bryggen hvor de hiver seg i vannet. Det kan hende madammen hiver seg i vannet. Brosjan er fornuftig av seg og bruker stigen. ;)

 

Det er kanskje ikke en voldsomt interessant stige sånn ved første øyekast, og kanskje ikke ved det neste øyekastet heller. Det er rett og slett et bare hendig transportmiddel ned i vannet. Men ved trinn to av denne stigen bor det intet mindre enn to reker. Disse små tassene ser ut til å ha fått sansen for kjøtt, i hvert fall så jager de etter brosjans melkebleke legger hver gang pailabbene hans klasker ned på trinn to. Og dette slår visstnok aldri feil heller.

 

En viss, nokså kjent themesang fra Haisommer plystrer meg i øret når jeg ser for meg brosjans daglige kamper mot disse blodtørstige rekene, rundt badetid. 

 

Rekesommer: "Dam ta dam ta dam ta dam ta DULULUUUUUU!" Her angriper de små beistene brosjans legger med sylkvasse små tenner, et par dråper blod pipler ut av et mikroskopisk sår... de nærmeste tilskuere besvimer i skrekk. 

 

Hvem hadde vel trodd at reker var så teritorialske av seg, og ikke minst så lystne på brosjans legger? Og så jeg som trodde brennmaneter var det skumleste man kunne møte på i vannet...


Hmmm....

Er det bare meg, eller har den Google-banneren formert seg og fått avkom i løpet av sommeren?!

Fra barnemunn

Sambo er har for tiden entret uke to som førskolelærer m_e_d lønn, og trives storveies med det. Sist uke skulle det være samlingsstund og en guttepjokk fikk i oppdrag å finne gitaren. Gutten visste hvor han skulle lete og kom tilbake fra kjøkkenet ikke lenge etter, med gitaren i hånd, hvorpå han forklarte følgende med typisk veslevoksen stemme: "Det er ikke noe særlig å spille gitar på kjøkkenet for det er så masse ekorn der!"

Alt håp ute?

Det meste av våre eiendeler var pakket og jeg var to timer unna å kjøre første flyttelass til ny leilighet 4 timers biltur unna da mobilen kimte. Barnehagen hvor jeg har jobbet en time her og der som vikar ved siden av studiene det siste året hadde jobb å tilby meg.. Garantert 40% stilling, mest sannsynlig 80%. Var jeg interessert?

 

Her hadde jeg for lengst gitt opp håpet om noen jobb i Trondheim, sambo (som hadde fått jobb nær holmen vi kommer fra) og jeg hadde funnet en kjempefin, lys og SVÆR leilighet til en rimelig penge hvor vi skulle flytte inn, jeg ville komme nærmere familien min og fadderungen min.

 

PANG! Jobbtilbud ut av det blå.

 

Jeg fikk en dag å tenke på det, men det var egentlig ikke noe å tenke på, ikke da jeg ble garantert 80% stilling i en by hvor det er nærmest umulig å få jobb som nyutdannet. Jobb som det du har brukt fire år på å utdanne deg til eller ta til takke med en kassajobb på Rimi? Så nå blir det et år alene i Trondheim, med helgependling og fjernforhold.. Jeg gleder og gruer meg..


Gratis

Man kan si mye om byen jeg nesten skulle flytte til, men en ting er sikkert: er noe gratis så dukker innbyggerne opp! Sånn var det også i går kveld da Idol-Kurt stakk nesa og gitaren innom byen for å synge litt med bandet sitt, eller band nummer to, eller tre, eller hva det nå er. Statoil syntes nemlig en lokal fotballhelt (som ikke har fått spille for laget sitt på aldri så lenge) har vært så flink å stelle i stand fotballskole til byens unger at de ville gi hele byen en gratis konsert. Dette med den selvfølgelige følge at 2500 store og små skviset seg inn på brygga for å få med seg begivenheten.

 

Jeg dukket også opp, ikke primært fordi det var gratis, men fordi jeg synes Kurt synger fletta av de fleste og hadde lyst til å oppleve ham live. Så der sto Blixern og compani, som sild i tønne, og kunne skimte scenen og en mikrofon laaangt der framme. Jubelen steg i det Kurt entret scenen og sammen med jubelen steg de fra bakken; ungene...

 

En mur føyk i været foran oss, en mur av unger sittende på skuldrene til foreldrene sine! Plutselig var alt jeg skimtet tre regnjakke-dekkede bakhoder. For hvor stilte foreldrene seg? Litt ut på siden slik at de ikke sperret utsikten for alle de stakkarer som sto bak seg? Neeei da, de stilte seg MIDT i smølja, med det mål å hindre utsikten for flest mulig tilskuere.

 

Det var en flott konsert, selv om jeg ikke fikk så mange glimt av fyren som sang. (det hjalp blant annet ikke at gutten lokalisert på skuldrene rett foran meg hadde fire(!) voksne til å bytte på å bære ham på skuldrene... Ble en trøtt var det bare å flytte guttungen over til neste skuler) Bassen var så høy at den prøvde å skremme hjerterytmen min til å anta dunk-a-dunka-dunk-rytme, og den førtiårige KurtNilsen- fanen som hylte og skreik inn i øret mitt halve konserten truet med å sprenge trommehinnene mine sammen med volumet på høytalerne.

 

Halvparten av de som hadde møtt opp gikk før konserten var ferdig, grunnen til at de hadde møtt opp som en del av dem sa?

 

Det er jo gratis..


Sommerferie

Jeg tror jeg trygt kan slå fast at jeg har tatt sommerferie fra bloggen. Den er så absolutt ikke noe nedlagt prosjekt, men det foregår såppas mye for øyeblikket i Blixerns lille univers at man ikke finner tid eller inspirasjon til klodring i bloggen. Men jeg kommer plutselig og sporadisk tilbake før jeg en dag slår til for fullt igjen! :)

 

Ellersen kan jeg slå fast at:

 

å pakke alt en eier er noe absolutt herk, selv om man skal flytte til dobbelt så stor leilighet.

 

å flytte fra Trondheim blir tøffere enn jeg hadde trodd på forhånd.

 

å ta farvel med barnehagen jeg har tilbragt minneverdige vikartimer i blir beintøft.

 

å ikke vite om man får jobb med det første tærer på hjernecellene.

 

å flytte nærmere familien er noe jeg gleder meg veldig til.

 

å manøvrere gjennom en 40 kvadratmeter stor leilighet fullstappet av ferdigpakkede bananesker er en kunst man ikke lærer seg over natta.

 


Slankehysteri?

Er det bare jeg som kjenner irritasjonen gnage når jeg tar min daglige tur innom nettaviser som VG og Dagblad og det er reklamer for de hersens slankeklubbene deres OVER ALT?!!

 

Joda, det er flott at man tar et økende problem på alvor og så videre, men det der er IKKE å ta det på alvor, det der er å SKO seg på andres problemer! Ønsker du å gå ned i vekt? Ja da er det bare å betale 500 kroner i året til VGs Vektklubb.no, som svulstig nok lirer av seg "Bare ett klikk mellom tanke og handling". Likledes har vi Dagbladet "Vektklubben Litt Lettere" som for eksempel tilbyr 4 måneder for kun 348. "Bli medlem nå og ta sjansen på et litt lettere liv", er deres knallkommentar.

 

Holder det virkelig ikke med SlankeFedon og dattera til Grethe Roede som tjener masse penger på at vi nordmenn ikke gidder å sparke oss selv i rompa og ta kiloene i egne hender?!

 

Hadde dette vært et gratis tilbud hadde jeg muligens jublet over noe som i det minste var et engasjement over det å hjelpe mennesker som sliter med vekta, men dette?! ICK! Det er riktignok billigere enn et treningsstudio..

 

Joda, jeg har da såppas omløp i hodet at alle disse fantastiske ekspertene de hyrer inn koster penger og så videre, men det jeg skulle likt å sett var et statlig engasjement herunder. Hvorfor ikke sponse disse sidene slik at de HADDE vært gratis? Da hadde det ikke gjort meg en dritt at de fantes på VG eller Dagbladet, ettersom dette er sider hvor folk er lette å nå. For alle er forskjellige, noen trenger hjelp og rådgivning for å ta det ekstra skrittet over dørstokken.

 

For noen mennesker hjelper dette helt sikkert, men jeg greier bare ikke å bli fortrolig med at det plutselig har blitt norsk avispresse som skal slanke landet?!

 

Og jeg VET hva det vil si å slanke seg, jeg vet at det er individuellt hva man har behov for av oppfølging og så videre. Personlig har jeg gått ned 8,5  kilo siden februar uten hverken VG eller Dagbladets hjelp. Og jeg skal gi dere oppskriften HELT gratis, og uten redsel for at VG og Dagbladet kommer og saksøker meg etterpå.

 

Mine 3 nøkler til vekttap:

- Kutte ut godteri (funker vel og merke IKKE alene, har ikke spist godteri på over et år nå)

- 4-5 måltider om dagen (Så det er DETTE som kalles forbrenning?! Huhei! :)

- Gå/jogge 1t-1,5t minimum 3-4 ganger i uka (Ingenting er bedre enn en kald dusj etter en skikkelig langtur! :D )

 

Jeg bare venter på VGs Plastikk-klubb, bare ett klikk mellom stygghet og skjønnhet...


Programkonsept

Tidligere har jeg her i bloggen omtalt Kattekvinnen, en lokal kuriositet på min hjemholme om man vil. I det siste har jeg lagt merke til en merksnodig reklame for et framtidig program på TV3, Hunden. Dette er tydeligvis et program for folk som av en eller annen grunn ikke kan beholde sin firbente venn lenger og som ønsker å kvitte seg med den på TV.

 

Tenk om det kommer et oppfølgingskonsept etter hvert: Katten? Vår alles kjære kattekvinne ville kunne forsyne TV3 med flere årganger hadde hun bare innsett at det hverken er bra for henne å bo sammen med 50-60-70..etc (hvem vet, de har sikkert ynglet litt i løpet av våren igjen) katter.


Og hvor har man så tatt veien?

Langsint, jeg? Hehe, riktignok er jeg det, men SÅ langsint er jeg ikke. Jeg har ganske enkelt og greit hatt en laaaang langhelg fra bloggskrivingen. Om jeg er helt ferdig med ferien ennå vites ikke, men dere skal i alle fall vite at jeg har det absolutt toppers og at sola skinner i Blixerns lille univers for tiden. Når eksamensjag og forestående jobbintervju (GULP) er vel overstått vil jeg nok vende sterkere tilbake med nye observasjoner gjort på sedvanlig tåpelig vis. ;)

Sinna

Jeg er for øyeblikket særdeles sinna, så sinna at jeg har meget lyst å finne dyre, knusbare ting og kyle dem inn i veggen. Spørsmålene er for øyeblikket disse: Hvor er nærmeste NILLE butikk (ettersom studielånet lar vente på seg), eller hvordan kan jeg avreagere på en litt smartere, velfungerende måte?

Et annet spørsmål som gir seg til kjenne for øyeblikket er spørsmålet om jeg i det hele tatt har rett til å være så eitrende forbanna, men det gir foreløpig en lang F** i!


Hva i huuuuleste..

Jeg var trøtt i morges da jeg slepte mitt legeme ut av senga, særdeles trøtt. Men i det jeg slo på PC-skjermen for å lese VG kan jeg love deg at undertegnede holdt på å stupe i parketten (det vil si golvbelegget). Jeg måtte faktisk gni meg i øynene en fem seks sekunder og klype meg selv i armen for å overbevise meg om at jeg faktisk var våken og at det jeg for øyeblikket stirret hysterisk på faktisk var virkelig.

 

Mot meg på skjermen smilte en ett-åring mot meg, en nydelig unge, ingenting å si på det- perfekt fra topp til tå- ikledd bikini. BIKINI!!! Hva i huleste gamprævva skal en ETT-åring med bikini?! Det er greit at det blir født større og større unger rundt om i landet, men jeg nekter å tro at det er så ille at jenter trenger ekstra støtte til bysten fra de er ni måneder gamle!

 

Og unnskyldningen til kleskjedene for å selge dette? Foreldrene ønsker det, så vi må skaffe det. Jahaaa ja. Unnskyld at jeg himler med øynene, men dersom foreldrene plutselig synes det  er søtt å ikle podene sine tettsittende og minimale lakk og lær plagg, så er det bare å trille ut en kolleksjon for å tilfredstille opphavet?!

 

Men de har jo moral, kleskjedene. De kunne aldri tenke seg å selge tangatruser til unger for eksempel. Væov, altså!

 

Hvorfor kan ikke unger kle seg som unger, hva er det med oss voksne som gjør at vi på død og liv skal lage minivoksne av småttisene?! Er det sånn at "dette er det nærmeste jeg kommer en klone av meg selv, så det hadde jammen meg vært morsomt å kle ut den lille tassen som en bitteliten versjon av meg selv!"?

 

Hvor lang tid går det før en pedofil greier å ro seg unna straff fordi vedkommende kan unnskylde seg med at offeret var "utfordrende kledd" og la an på seg?

 

Jeg vemmes!


Winds of change

En ny type tiggere har tydeligvis ankommet Trondheim, nemlig "kjeft opp folket før du forlanger penger"-typen. En meget slitent utseende madam på rundt seksti kom sent en kveld tuslende forbi sambo og meg der vi sto og ventet på at bussen hjem skulle ankomme.

 

"Sjå på dæm! Fy faaaan! Schtøgge, schtøgge menneska med skit i rævva!" (samt en masse uforståelig mumling) kjeftet hun og ga oss et mildt sagt drepende blikk i det hun gikk forbi, madammen som forøvrig var ulastelig antrukket i et lekkert knesidt foldeskjørt, type grønt og gult, tennissokker dratt så langt opp på leggene som overhodet mulig og en fillete strikkejakke i alle regnbuens farger, en alldeles fortreffelig knallfarget makeup og strittende hårsprayhår.

 

Lengre nede i gata prøvde hun tydeligvis å sjarmere enda flere folk, for tyrader som "Gi mæ pæng, ellers skjær æ av dæ ballan!" ljomet så det lyste. Merkelig nok virket tiggeforsøkene hennes ganske døfødte, og jeg spekulerer i ettertid på om taktikken besto i å kjefte opp folk og håpe på at de ble så irritert på henne at de kastet pengeboka si på dem...


Slipp fangane loss det er vår!

Jeg påstår herved at jeg egenhendig er ansvarlig for at våren kom dundrende til Trøndelaget i dag. For hva annet enn en stykk Blixern i termokjeldress beregnet på temperaturer i minus 10 skalaen kan vel lokke fram sola og sørge for at den blir der helt til kvelden? ;) Jeg var særdeles godt marinert da jeg loffet inn døra etter seinvakta i dag...

Påsketerror

Hver kveld ustpinner det seg et merkelig spill i det Blixerske opphavs hjem. Det nemlig tid for å samle inn flokken for kvelden, før sjefen over alle sjefer, farsjan, går og legger seg. Flokken, som forøvrig består av en stykk kanin er ikke alltid like villig til å hoppe i buret sitt. Spesiellt ikke dersom det er noen andre enn farsjan som prøver å lose hårballen tilbake til buret. Du formelig hører at hun ler der hun piler under nærmeste skjulested med den intensjon å bli ute til etter påske.

 

Men så kommer farsjan travende, slenger noen kraftgloser og peker på buret- og VIPS så har frøkna hoppet i buret sitt frivillig. Spesiellt dersom han kommer travende kun i boxer er hun kjapp å hoppe i buret. Da VET hun at det ikke er noen kjære mor, opp i buret tvert, ellers så blir det truing om kaninstek på søndag.

 

I påsken var imidlertid farsjan på spilling noen kvelder, og det tunge ansvar for å lose flokken i buret for kvelden falt dermed på meg. Jeg er sikker på at kaninkreket først himlet med øynene da jeg ba henne om å gå i buret og elskverdig loset henne i den retning. Selvsagt bråsnudde hun og pilte mellom beina mine og i dekning under sofaen. Greit. Taktikkskifte! Jeg gjorde meg dyp og mandig i målet og mumlekjeftet på ekte farsjanvis, og voilah- kaninen hoppet rett i buret som om hun aldri hadde gjort annet...


En gledelig nyhet

Det er en særdeles euforisk Blixern som hopper rundt i morgentimene i dag, trass i det faktum at man er uhelbredelig B-menneske. Grunn? Jeg har blitt "tulletante" til verdens søteste lille pjokk som kom til verden klokken 04.30 i dag morges, etter å ha klort seg fast inni magen til mamma noen dager over termin. Alt er i skjønneste orden med både mor, barn og far. :D

 

Ettersom jeg, som ikke har annet slektskap til vidunderet enn at jeg er ei venninne av hans mor, går rundt og gliser som en komplett idiot, kan jeg ikke annet enn spekulere på hva som rører seg i hodet på de nybakte foreldre.

 

Nå skal jeg gå banas på babyklærshopping i tiden framover!!! :D


Bunader og svigers

Brosjan er for tiden og besøker svigers for første gang, og har allerede bitt seg merke i forskjeller mellom familiene våre. I dag kunne han rapportere om følgende observasjon som han hadde gjort seg etter visning av sin kjæres konfirmasjonsfilm:

 

I svigers' familie er de fire stykker med hver sin bunad som passer. I  vår familie er vi fem stykker om en bunad som ikke passer til noen av oss..

 

Men selv om det finnes ulikheter, har brosjan også funnet universale, ubenektelige likheter som binder våre to familier sammen, som at han og svigerfar har en nøyaktig likens føflekk på nøyaktig samme sted på overarmen. (kjenn gåsehuden! ;P )

 

Man kan trygt si at brosjan er godt i gang med å bonde med sin nye familie. ;)


Homsene i Mummidalen

I går, sånn i barneTV-tider, satt jeg og sløvet i stua og  blafret gjennom Se og Hør, mens Tove Jansons "Hvem skal trøste Knøttet?" begynte i bakgrunnen.

 

Det var en gang et lite knøtt som bodde i skogen, helt alene med seg selv.

 

Dunkel Kine Hellebust-synging fanget vel ikke akkurat oppmerksomheten min, så jeg leste ufortrødent videre, mens Knøttet flyttet ut og la på reise. Se så ja, SvenO har giftet seg, tenkte jeg sløvt og blavret videre. Jeg registrerte halvt at Aylar og Alex hadde blitt  bitre uvenner (WHO cares?!), da noe fløt forbi øret mitt sånn nesten utenfor ørevidde.

 

To grønne ekvipasjer kom med åtte homser i...

 

Att det var?! "Har noen skiftet over til TV3 og Homsepatruljen?" tenkte jeg sløvt, og registrerte samtidig at Se og Hør har startet opp med Miss XL-konkurranse. I bakgrunnen steg Kine Hellebusts stemme til et mektig crescendo:

 

...og fire karuseller gikk på Tivoli-fasong, og alle tretten homser kjørte rundt med rød ballong.

 

"Homser med ballonger?!" tenkte jeg og la Se og Hør sløvt fra meg. På skjermen rullet BarneTV fortsatt, ingen Fab.Five var i sikte. Så ble det til at jeg fulgte Knøttet på hans ferd på jakt etter Nurket over sjøen og der  møtte han vitterlig på en hel skokk av homser der og:

 

...og seks himmelblå båter kom med ni små homser i. Den femte homsen hilste straks på knøttet som sa 'hei'.

 

Jeg må innrømme at "In the navy" nynnet bak i hodet mitt, mens jeg fikk et stadig bredere glis om kjeften. Tove Jansson hadde da vitterlig aldri vært morsommere. Men om det var Jansson som på 1960-tallet bestemte seg for å inlemme noen små homser i historien sin, eller om det er en eller annen norsk oversetter som har hatt det morsomt, det vites i skrivende stund ikke. Men favoritt-setningen min i hele historien måtte nok være den følgende:

 

...og alle homser skrek hurra! og lagde homse-låt.

 

Se så, hvem homser har vært en del av barnelitteraturen siden 1960-tallet de. ;)


Påsketradisjoner

Påsken har for meg aldri vært tur på hytta, timeslange bilturer i milelange køer, eller påskeshopping i Sverige. I ny og ne har jeg slengt meg på tur med ski på beina og den obligatoriske tursekken inneholdende Kvikklunsj, appelsin og kakao på ryggen, men det begynner å bli noen år siden det var snø i påsketider her omkring..

 

Krimbøker har heller aldri blitt konsumert i spesiellt store mengder i denne perioden, dog jeg glimrer til med å se en og annen påskekrim på tittekassa. Påskenøttene durer gjerne i bakgrunnen, men den godeste Roald har nok ikke hatt meg som trofast publikum de siste åra.

 

Det eneste som vel faktisk har vært en noenlunde fast tradisjon de siste åra har vel vært trangen til å få og gi påskeegg fyllt til randen med kaloribomber. I fjor vår sluttet jeg å spise godteri, så nå er vel den tradisjonen også avrundet på et tidlig stadium. Ikke savner jeg den vel heller for å være helt ærlig, hadde det vært så viktig for meg kunne jeg alltids mast meg til et egg fyllt av gullerøtter, havrefras og vitamintabletter. ;)

 

Så hva gjenstår i så tilfelle av påsketradisjoner i det Blixerske hjem? Jo, en stykk onkel på besøk og et lønnlig håp om at det blir spilt Geni i løpet av uka.

 

Dessuten holder jeg på med Hitchhikers Guide To The Galaxy for tida, fiiiine boka, så denne påska blir nok finfin den også, selv om den ikke er proppet av tradisjoner en på død og liv må gjennom.

 

Ganske avslappet føler jeg meg faktisk, og jeg liker det. ;)


Jeg ventet på det...

Den godeste George har avbrutt ferien sin for å innføre en hastelov som skal forlenge en allerede tragisk sak enda lenger.

 

Jeg forstår begge parter. Foreldrene vil selvsagt beholde datteren sin så lenge hjertet slår, ektemannen ønsker å komme seg videre, ettersom kvinnen han en gang elsket ikke lenger finnes inne i kroppen til et menneske som av leger blir sett på som hjernedød. Samtidig påstår han at hun ikke ville ønsket å leve slik som dette, og foreldrene at Terri, som katolikk, aldri ville ønsket å dø, ettersom livet er hellig.

 

Det hele er jo selvfølgelig tragisk for begge parter, og ikke minst for Terri selv, og burde vel fyre opp under debatten om "livskvalitet" og "dødshjelp kontran livshjelp". Hva slags grad av livskvalitet bør et menneske ha før det er humant å koble fra en sonde? Og hvem skal ha det avgjørende ordet i en slik sak,Gud, foreldre eller ektefeller?

 

Takk og pis for Bush som har alle svarene..


Hell i uhellet

Uflaks? Det er meg det. Men heldigvis så har skjebnen som regel litt medlidenhet med meg og sørger for at jeg har hell i uhellet allikevel. Et strålende eksempel på dette er sist fredag, og som det så fint heter: Alle gode ting er tre!

 

1: Vikarjobbing.

Uflaks: Joda, jeg er forberedt på stressende dager som vikar, ettersom jeg som regel entrer en avdeling hvor man er litt på hælene grunnet sykdom i personalet. Men at avdelinga skulle mangle 3 av 4 faste voksne, og at fjerdemann i tillegg skulle avgårde på møte i to timer, kunne ingen forberedt meg på. I tillegg hadde ett barn sin første dag i barnehagen, enda et barn hadde nylig begynt i barnehagen, og jeg hadde aldri jobbet sammen med de to andre vikarene før.

Hell i uhellet: Ungene var noen prakteksemplarer, og vi kom oss velberget gjennom dagen alle mann.

 

2: Burger King.

Uflaks: Her skal man unne seg en liten Junior Whopper (rett fra jobb på kino, må vite) før man haster videre på kino, og hva åpenbarer seg når man løfter den opp fra brettet om ikke en svær, nytygd tyggisklyse?!

Hell i uhellet: Jeg fikk byttet svartmakta, selv om fjortisen bak kassa tydeligvis lot til å nyte sin stilling som kassagutt i Burger King litt veel mye.. Det kunne da virkelig ikke være så farlig, så lenge tyggisklysa var på utsiden av papiret? YEAH RIGHT! ET DEN SJØL!!!

 

3: Kino

Uflaks: Sambo og jeg skulle på originalversjonen av Robotene, og jeg gledet meg som en unge. Så rullet reklamene over lerretet uten lyd, og Blixern fikk bange anelser.. Ganske riktig, fem minutter senere kom en dame og avlyste hele forestillingen grunnet kranglete prosjektør...

Hell i uhellet: Vi fikk tilbake pengene og fikk i tillegg to gratisbilletter.


Renovering

Her inne er det som dere kanskje har merket full renovasjon for tida. Mangt har blitt prøvd

og forkastet og mang en ide har oppstått etter hvert som prosjekt "Overhaling" har gått

fram. Headeren er eksempel resultatet av en helgs banning og sverging over både papir og pc.

Jeg kan for eksempel nevne at det er komplett umulig å finne en dugelig html-brunfarge , og

at ting som i utgangspunktet virket kult i Paintshop kan ende opp med å se ut som et

katastrofeområde når de ulike delene amatørmessig spikres sammen.

 

 

Men så er jo også mitt lille nyfunne motto etter ett års bloggvirksomhet "Samme gamle

rønna", og da skal det vel se litt shabby og uproft ut. I hvert fall trøster jeg meg med

det. ;P Men det er mer rydding som står for tur, flere ideer å sette ut i livet. Om jeg får

gjort noe med dette mens jeg er hjemme hos opphavet i påska er særdeles usikkert, ettersom

datamaskiner i dette huset for øyeblikket er en truet rase. Men jeg skal vel få rensket opp

litt i "kloakken" om ikke annet. ;)

 

 

Men!

 

*Dra fram sitt hemmelige våpen "Puss in boots-blikket"* Er det et lite css-kyndig

orakel der ute som kunne gitt meg et tips/oppsett til å få en slags "bord" rundt

enkeltinnlegg? Jeg har et lite gif-bilde som jeg gjerne skulle repetert i en ramme rundt

hvert innlegg, men ingen ide overhodet om hvordan jeg kan få det til. Og vil jeg eventuellt

måtte behøve enda et bilde for sammenføyning i hjørnene? Er dette i det hele tatt mulig i

Sprayblogg?


Bragd

Endelig kan jeg føye meg inn i rekken av stolte nordmenn som har gjort store ting for seg selv og fedreland. Denne bragd er i dagens samfunn så godt som ugjennomførbar, og allikevel står jeg her i dag på mine to føtter, sliten men stolt. Nansen og Heyerdal- I laugh at your face! HA HA HA HAAA! Jeg har gått i en HEL uke uten penger på kontantkortet jeg, slå den! *slå seg mandig på brystet* Så nå lener jeg meg elegant tilbake og venter på fortjenestemedalje for min samfunnsnyttige innsats. ;P ...men helt uten sjokkskader er den godeste Siemen selvsagt ikke. Han nekter nå plent å ta i mot eller sende MMS. Stakkaren har nok vært utsatt for mild omsorgssvikt de siste dagene, og når han heller ikke får gjort andre rampestreker enn å "glemme" å informere meg om at han akkurat har mottatt en melding eller at noen forsøker å ringe meg er det ikke rart småtten er sur.


Akk..

..jeg sitter her og venter på at studielånet skal pelle seg inn på kontoen min , slik at jeg kan begynne å trikse litt med utseendet til min lille blogg-rønne. ;) Min kjære datamaskin har nemlig blitt kalt tilbake fra de evige PC-jaktmarker, ære være snille mannene på Datakjeden (som riktignok visste å ta seg betalt, men som var reddende engler allikevel).

 

Dette betyr i klartekst at jeg har sittet halve helga og trikset inne på Paintshop, ivrig etter å renovere litt her og litt der. Vekk med bamse og stjerner, fram med kruseduller! MWOHAHAHAAAA! *lalle omkring litt ala gal vitenskapsmann*

 

Hehe, dette kan gå begge veier... ;P


Snodige kattepuser

Jeg har alltid sett for meg at katter er utspekulerte krek som vet nøyaktig hva de vil ha og vet nøyaktig hva de gjør. Ta en av kattene vi hadde i hus i børjan av 90-tallet: Buster Labbetuss var en kosebamse av en katt som ikke eide ondt i sinn, men som allikevel visste å gjøre seg bemerket. I samme tidsrom hadde vi en kanin ved navn Sofus, som var innearealets ubestridte konge.

 

Utendørs derimot var det Buster som var sjefen. Og dersom Sofus dristet nesa si utenfor verandadøren om sommeren var ikke Buster sen om å jakte kaninlår nedover plena. Vel inne igjen torde katta imidlertid ikke å røre Sofus. Dette så han ut til å ergre seg over, det gikk tydeligvis ut over hans kattestamina at han ikke var enehersker over familien og total mottaker for oppmerksomhet.

 

Men Buster visste råd. Han ventet til en dag Sofus beveget seg tilstrekkelig langt vekk fra buret sitt og ikke kunne se hva Buster foretok seg. Med et dypt innpust steg Buster dermed inn i det aller helligste: Sofus' bur. Mens han kikket seg behørig og nervøst rundt satte han seg ned foran Sofus' matskål og hugget innpå kanintørrfor i rivende fart, tydelig livredd for at Kong Sofus skulle komme tilbake og oppdage Buster krenke hans trone. Og som katta åt! Mens han skar de forferdeligste grimaser, helt tydelig forskrekket over smaken på kaninforet. (han trodde nok at kaninkreket fikk bedre mat enn ham og skulle endelig smake herlighetene..)

 

Men da han hadde knasket i seg tilstrekkelig med munnfuller og hurtig steg ut i stua igjen, så du hvordan ego og selvfølelse vokste for hvert skritt han tok. ..Helt til han ble fersket av Sofus.

 

Skjønne, skjønne dyreminner! ;)

 

Nok et bevis på at du bør gjøre som Mons vil, eller betale for konsekvensene..


Siemen: ei lenger et barn, dog ikke voksen

Så har det altså skjedd, min lille Siemen har kommet i puberteten. Dette kan konkluderes grunnet den lille tykens voldsomme humørsvingninger for tiden. Den går fra glad og pludrende til illsint og vibrerende hissig på et sekund! Spesiellt i situasjoner hvor mobiler helst skal være stille og usynlige gjør han sin entre med dundrende effektivitet. Trass i instendig beskjed om å være stille vræler han imidlertid med slik stemmeprakt at vinduene klirrer i hans nærvær.

 

I stemmeskiftet har han også kommet, det er ikke alltid ringetonene høres like livlige og rene ut i tonene sine lenger. Hes og sprukken er han, som om stemmebåndene for tiden gjennomgår en rivende utvikling.

 

Mer utspekulert har han også blitt, den godeste Siemen. I stedet for å snike seg ut om natta slik andre tenåringer gjør, sender han i stedet meldinger i smug til alle og enhver på telefonlista, eller wapper litt for å få tida til å gå når det får for lenge mellom hver gang matmor vier ham litt oppmerksomhet.

 

Jeg er glad jeg har kontantkort jeg...


Strolling down memory lane

BarneTV-programmer jeg IKKE savner, uansett motargumenter:

 

Flukta fra Dyreskogen (en gjeng med animerte krek (dyr) som kviner av seg den ene replikken fælere enn den andre, på NYNORSK! Som Disney-unge var jeg ikke videre imponert over animeringa, og som Bompi-bjørnene fan foretrakk jeg at animerte dyr snakket på engelsk..)

 

Andungen Kvakk Kvakk (en brettet papirandunge som vræler på kvakkvarakkakkakk helt til han møter ett eller annet dyr som for eksempel en katt og dermed lærer seg et nytt språk, mjaumjaumjaumjuamjau!)

 

Pernille og Mr. Nelson (to hånddukker som drev meg til vanvidd hver jul. Og Mr. Nelsons aksent!!)

 

Titten Tei og Sjonkel Rolf (var det bare jeg som så tråene den ungen hang i?!?)

 

Redda Joppe (Ups, der mistet jeg kosebamsen min. VRÆL VRÆL, til mamma selvsagt trår reddende til verks for å redde bamsen til sin elskede pode. Jeg tenkte det som fem-åring, og jeg tenker det forsatt: Bortskjemte skrikerunge! Hva om du passer bedre på lekene dine, så hadde mora di sluppet å springe byen rundt for å plukke opp etter deg!)

 

Janosch fortel eventyr (eller noe i den dur) (enda en gjeng med animerte krek, som selvsagt har nynorsk som morsmål de med. Noen som husker Tigeranda og Panama (uttalt paanamaaa)? *grøsse innvendig*)

 

Jeg har sikkert glemt et par perler som bør nevnes sammen med ovennevnte liste av grusomt utspekulerte snutter av ondskap, så føy gjerne til de manglende rariteter nedenunder. ;)


To Odd or not to Odd

Jeg har tidligere nevnt, så vidt, sånn bare tøtsjet innom, at jeg gjerne skulle vært på en Odd Nordstoga-konsert. Til nå har to muligheter glidd som sand gjennom fingrene mine, og nå seiler en tredje mulighet opp til helga.

Oddemann har nemlig tenkt seg til Molde, og jeg skal tilfeldigvis hjemom opphavet den samme helg. At man er rotte blakk er ingen hindring så lenge man har snille foreldre man kan låne noen kroner av, og det er jo selvsagt MASSE folk som har lyst å være med meg på konsert.



Trodde jeg.

Nå har jeg imidlertid en distinkt liten mistanke om at den ene etter den annen prøver å snike seg unna, og at det ikke er noen i min umiddelbare omgangskrets som har sånn voooldsomt lyst å betale 300 kroner for å høre "Grisen står og hyle" og andre schlegere..

De er så søte når de unnskylder seg, for de vet at jeg har såppas lyst at jeg muligens er troende til å til Molde for å få det med meg. Og ingen har lyst til å skuffe meg fordi de vet jeg var sånn passe snurt en fjorten dagers tid sist gang muligheten gikk fra meg.



Men- jeg blir verken sur eller sint om det blir hjemmekveld på meg. Jeg kommer muligens til å være litt melankolsk og fjern i blikket på lørdagskvelden, men med store planer om å leie SharkTale er jeg sikker på at kvelden blir en suksess okke som. :)


Bøssebærere

Det slår ikke feil.. Med en gang det begynner å gå tomt for studielån, så er de overalt, bøssebærerne.


Jeg hadde det sånn passelig travelt, skulle kjøpe noen matvarer slik at jeg kunne dra hjem og lage middag, men måtte innom minibanken først for å ta ut mine siste arme grunker. Og der sto han. Rett ved siden av minibanken med et bredt "Gi så det svir"-smil, som ble forvandlet til et "Kjipe, gjerrige kjerring"-blikk da jeg lusket forbi, uten å putte noe nedi børsja. (jeg kunne selvsagt stilt meg opp og tømt pengeboka for kronestykker og femtiøringer, men det føles nesten enda pinligere enn å springe forbi)


Og på tur ut av senteret ble jeg jaggu meg overfalt av enda en som hadde gjemt seg ved utgangsdøra og spratt fram akkurat i det jeg var i ferd med å unnslippe. Atter en gang fikk jeg et surt og noenlunde overlegent blikk sendt etter meg som sa: "JEG gjør i det minste noe for å fikse på elendigheta i verden!"


Så, min oppfordring til alle bøssebærere er herved: Still dere opp i perioden 15.-20. hver måned, det er den eneste tiden den gjengse heltidsstudent har nok penger til at han/hun føler de har noen å unnvære.

Reklame

Er det bare jeg som får intenst lyst til å stikke hull på begge trommehinnene mine og sette fyr på fjernsynet hver gang "SMS MANGO!" ruller over skjermen i reklamepausene?!?

 

Hadde jeg møtt denne dama på åpen gate ville jeg sannsynligvis sprunget for livet! Det er greit med litt entusiasme, men det får da for himmelens skyld være måte på?

 

Oi, så sjokkert jeg ble da jeg fant ut at jævelskapen allerede er klaget inn til Forbrukerombudet.. Greit nok, de er ikke anklaget for å være kriminelt irriterende, men de burde være det også. Fjern møkka fra skjermen!

 

..sa noen pms?!?


O lykke! :D

I går kom sambos bursdagspresang til seg selv deisende ned i postkassa, en flunkende ny DVD-spiller. Jeg kastet ikke DVD-spilleren et halvt blikk en gang. Det som fanget min fulle oppmerksomhet var det den kom innpakket i: BOBLEPLAST!!! :D

Og ikke hvilken som helst bobleplast, må vite, men KJEMPEBOBLEPLAST, med blærer så store som fem-kroner!

 Mine kossssteligste!!! "PoP! PoP!"


Ludvik has returned!

Jeg har altså returnert fra Tigerstaden, i noenlunde hel stand, og etter å ha stirret døden i hvitøyet minst 17 ganger i løpet av helga. Man kan trygt si at jeg følte meg som landmusa som skulle besøke bymusa..

Høy var man i hvert fall ikke i hatten da bussen rullet inn på busstasjonen et steinkast fra Oslo S klokka 24.00 fredag natt. En pissredd liten siluett benket seg utenfor, kun i selskap av taxistripa mens hun ventet på at en stykk venninne skulle innfinne seg. Masse skumle menn med sneiper i munnviken gikk forbi, og Blixern knuget sin bagasje som om det var gull og diamanter som befant seg gjemt blant klær og toalettartikler.

Venninna kom omsider, og en heidundrende biltur senere (hun er nemlig en jævel på både ratt og gasspedal), kunne jeg omsider sjangle inn i bilfantomets ringe bolig. Helgen gikk unna i rakettfart, jeg rakk shopping i Oslo sentrum, vorspiel, bittelittegrann uteliv, å besøke en stykk tante og en stykk onkel (+enda en stykk onkel som kommer på besøk i påska) jeg ikke har sett på ni år, IKEA-tur, Storsenteret på Ski, å ta tog, trikk OG T-bane. Men det som desidert står sterkest i minne er utvilsomt den siste T-baneturen..

Venninna og jeg hadde nemlig vært på besøk utenfor Oslo et sted, og fikk det plutselig svært så travelt med å rekke toget tilbake til denne venninnas hjemsted. Så travelt fikk vi det i så måte at vi rushet avgårde for å rekke T-banen, bare for å oppdage at det ikke var et eneste sted vi kunne kjøpe billett!! Med et WHOOOOOSH var T-banen der, og før jeg visste ordet av det var en stykk venninne styrtet om bord på T-banen. Jeg ble stående rådvill i et halvt sekund før hjernen kortsluttet og beina tok kontroll. Vips, så hadde jeg, mitt toskhue, også greid å rote meg ombord i T-banen uten billett, bange av angst for å bli forlatt midt ute i gokk uten venninne som moralsk støtte og tur-operatør.

Men panikken ble imidlertid enda større i det en metallisk stemme forkynte at "Mmmmmene lmmmes immmjn!" og dørene klappet igjen, mistenksomt likt måten en giljotin faller over en straffedømts nakke. Først DA gikk det opp for meg hva jeg hadde gjort. Som om ikke det var bedre falt mitt blikk på en heftig klistrelapp oppe på veggen: "Snikfri sone!"

Å, sjelekval! Hvilken elendig samvittighet man satt der med!!! Hellig overbevist om at alle mennesker i vogna var potensielle billettkontrollører i sivil satt jeg der, lille bondefjompen, og skalv av skrekk. For hver stopp forsøkte jeg å overtale venninna til å bli med av, kjøpe en billett og heller vente til neste T-bane kom susende, men til lite hell.

I stedet ble jeg sittende å skule på et hvert menneske som kom på, overbevist om at alle og en av dem kom til å avsløre seg som billettkontrollører i sivil. Ville konspirasjonsteorier ble pønsket ut, unnskyldninger veid og funnet alt for lette. Ingen billettkontrollør kom til å gråte sine modige tårer om en ulykksalig turists forvillelse og overbevisning om at det ville være en konduktør ombord i T-banen. Ingen billettkontrollør ville nok kjenne det svi i empatistrengene om jeg med en helgens salige overbevisning holdt fram T-bane billetten jeg hadde kjøpt tidligere på dagen og forsøkte å overbevise ham om at jeg trodde det var en dagsbillett.

Faktum var at dersom en billettkontrollør skulle finne det for godt å hive seg på, ville jeg bli 750 ikke-eksisterende kroner fattigere.. Og med tanke på min sedvanlige flaks kombinert med min venninnes sedvanlige flaks satt vi som skjelvende små ospeløv.

Mirakel over alle mirakler, vi kom oss helskinnet av T-banen, og da vi skulle ta toget hjem kastet jeg meg over konduktøren med hud og hår.

Noen leker med livet ved å hoppe i fallskjerm og bryte med krokodiller, jeg- jeg forviller meg på T-banen uten billett... Nerver av gele, det er denna tøtta det!

-*-*-*-*-*-*-

Ellers kan jeg nevne at nattbuss er en særdeles grusom form for seig og langsom tortur! En burde i det minste bli garantert et dobbeltsete når man skal sitte fra klokka 22.15 om kvelden til 07.15 neste morgen på harde, ekle seter. Jeg fikk sitte alene i nøyaktig en time. Da kom det en fyr og SATTE seg på hånda mi.. Og der ble den godeste sittende, hele natta gjennom, selv om det ble en masse ledige dobbeltseter rundt ham. Å si at jeg var stiv og støl da jeg kreket meg av bussen tiiidlig på morgenen er en underdrivelse av dimensjoner..

Og mens jeg først klager litt, du damen som dumpet ned ved siden av meg på tur NEDOVER til Oslo- var det virkelig nødvendig å skreve som om du var en kar alvorlig rammet av kusma?!

Neste gang tar jeg toget!

Atter noen bursdager å feire. :)...

Bilde_45  I helga hadde brosjan bursdag, hele 22 år har han rukket å bli og svært så staut på håret har han også blitt. Lenge hadde han gledet seg til dagen han skulle feire valentines day OG bursdag (den 20.) sammen med en kjæreste, og nå hadde endelig tiden kommet, trodde han.

Den 13. februar reiste imidlertid kavaleren på praksis til Zambia, og der blir hun i fem uker.

Men brosjan er ved godt mot, og vet å bruke kontantkort så det svir. På bursdagen ble det en etterlengtet telefonsamtale til den skarve sum av 300 kroner for 30 minutter. Men de var tydeligvis verdt hvert øre, for jeg kunne høre ham smile helt ned til Oslo.

Så, brosjan: Grattis med vel overstått, håper ukene går fort for deg fram til den 20. mars! ;D Av 22 år har du bestått de fleste som ypperste hedersbror, årene før pubertet teller ikke. ;p


 

    I dag fyller min kjære sambo 26 år, og jeg har i den anledning funnet fram et ypperlig lite bilde fra vår julekortfoto-sesjon like før jul. ;) Hank von Sambo har i dag blitt oppvartet på fineste maner, seg hør og bør et bursdagbarn av slikt kaliber, med tur til Peppes Pizza, kino og Napoleonskake med lys på.

Han har i helga klart seg helt alene mens jeg har vært i Oslo og var verdens søteste da jeg kom krypende inn døra tirsdag morgen etter å sittet på nattbussen i ni timer uten å få sove. Han bredte godt over meg og lot meg snorke i vei på sofaen, og serverte kaffe da jeg våknet et par timer senere. Slike samboere vil vi ha! :)

Så, sambo: Jeg håper dagen har svart til forventningene! Takk for seks flotte år sammen, jeg er glad for at du er min bamsemums! :D

kent_og_kore Noen forer krokodiller med å holde en kjøttbit i kjeften, sambo forer kaniner på samme vis, med salatblad. Og la dere ikke lure! Selv om kaninen heter Kose, så er hun en bisk liten affære du ikke skal kimse av!


Gulp

Jeg snører min sekk og spenner mine.. sko. Saynoara folkens, nå drar Ludvik til det store Oslo for helga!

Verden- her kommer jeg!

Tøff.. skal ingen beskylde meg for å være. Jeg er like djerv som ei mus, og skyr potensiellt skumle situasjoner som pesten. En venninne av meg dro for noen dager siden til Afrika. Som om det er noe, hah! I morgen skal jeg, Blixern den djerve, stirre det skumle inn i hvitøyet, jeg skal ta buss ALENE til Oslo!

Ettersom det er noe sånt som ti år siden sist jeg såvidt stakk nesa innom hovedstaden (første gangen jeg tok fly, tok av i full storm med orkan i kastene...), er ikke en skarve helgetur til en utflytta venninne noe å kimse av. Jeg har for eksempel en lei tendens til å havne på feil buss, og før jeg vet ordet av det går jeg av bussen og blir møtt med skarre-R og plaskeregn.

Ellers vet man aldri hvilke medpassasjerer man får utdelt, og med tanke på at denne bussturen kommer til å ta noe sånt som ni timer har dette veeeldig mye å si. Antall penere fruer dynket i Nille-parfyme, antall skrikende spebarn, antall skrikende unger som vil ha gotterier og kjeeeder seg, antall mennesker som snakker i mobil og så videre.. er ukjente faktorer som hører til puslespillet Blixern + buss= ?

Hva skal jeg gjøre i NI timer hvor jeg sitter i et ubehagelig bussete??
Om ikke annet har jeg pakket Hitchikers Guide To The Galaxy i sekken, så nå har jeg ikke plass til klær.. :I

Men trass i nagende frykt for det ukjente, så gleder jeg meg litt å. ;)

The Bunny Suicides

bunni suicides 1 Det var før jul jeg første gangen snublet over en liten bok som var noe av det snåleste, mest bisarre og likefullt noe av det morsomste jeg hadde sett på lenge.

Den var knall orange og avbildet en liten kanin som ikke hadde noe mer å leve for og derfor hadde gjemt seg i brødristeren i påvente at noen skulle komme og riste seg litt loff. Boka het følgelig også "The Book of Bunny Suicides" og viser rett og slett masse tegninger av små kaniner som er trett av livet og som finner på de mest bisarre ting for å ende livet sitt. Min personlige favoritt er uten tvil den lille kaninen som bestiller "Harry Potter and The Order of the Phoenix" over nettet, hvorpå han setter seg ned under brevluka og venter over natta til boka kommer deisende i hodet på ham neste morgen sammen med posten. suicide 2

Galgenhumor? Svart humor? Grotesk humor? Ja, men jeg må innrømme at jeg synes stripene er usannsynlig morsomme okkesom. Men så har jeg vel også en litt obskur humor for tida. Og la meg bare si det tvert: jeg har ingen glede av å torturere små pelsbekledde vesen, dersom det er noen som leser dette ut av min humor. Jeg har selv hatt kanin som kjæledyr og Sofus levde et særdeles godt liv og var elsket fra første til siste stund.

Kanskje burde jeg i stedet bli støtt av slike morsomheter om søte små kaniner som tar selvmord, men jeg tar det for det det er: Harmløs morro. :) Det har kommet ut to perler i denne serien, The book of Bunny Suicides, og The return of the Bunny Suicides. Begge er å få kjøpt i bokbutikken, og ellers billig hos en nettbutikk jeg ikke vet om jeg har lov å nevne i denne sammenhengen ettersom det kanskje vil bli sett på som ulovlig reklame.

vektløfter Lei av livet? Hvorfor ikke kile en vektløfter under armen? ;P

(flere finner du her)


Bursdag

papsn

Det er nok en gang tid for hurrarop her inne på bloggen, da dette er dagen det for 52 vintre siden ble født en liten pjokk i ei krå på Oddtun.

Så farsjan, denne er til deg:


Hurra for deg som fyller ditt år!
Ja, deg vil vi gratulere!
Alle i ring omkring deg vi står,
og se, nå vil vi marsjere,
bukke, nikke, neie, snu oss omkring,
danse så for deg med hopp og sprett og spring,
ønske deg av hjertet alle gode ting
og si meg så, hva vil du mere? Gratulere!

Høyt våre flagg vi svinger. Hurra!
Ja, nå vil vi riktig feste!
Dagen er din, og dagen er bra,
men du er den aller beste!
Se deg om i ringen hvem du vil ta!
Dans en liten dans med den du helst vil ha!
Vi vil alle sammen svinge oss så gla'
og en av oss skal bli den neste - til å feste!


Gratulerer med dagen farsjan! :D

Tid for hyllest

brosjan og mamsen

I dag er alle mammaers dag, og derfor selvfølgelig også min mammas. :) (linselusa på bildet er Brosjan) Så dette innlegg er følgelig dedikert hun som i samarbeid med farsjan har skapt og formet denne blogginnehaver. Og blogginnehaveren må selvsagt sies å være svært fornøyd med jobben som er gjort.

Elsket har jeg følt meg hele livet, noe jeg er temmelig sikker på at jeg kommer til å fortsette å føle meg. Likledes har jeg aldri manglet noe, hverken materiellt eller følelsesmessig, jeg har rett og slett vært en av de virkelig heldige i livets lotteri. Og det tror jeg sannelig både brosjan og litjsøster kan skrive under med meg i.

Så mamma, denne er til deg: Tusen takk for alt du har gjort for meg, mine søsken og pappa opp gjennom årene, la dette være dagen da VI varter opp deg! :) (skjønt.. jeg får vel ikke gjort så mye oppvarting her jeg sitter i Trondheim, men det kan jeg ta når jeg kommer hjemom i børjan av mars. ;) Sleng fotene opp i sofaen og ikke rør deg, ja aller helst vil vi se deg i denne posituren:

mamma
morsjan

Sjelden er du vel søtere enn når du tar deg en liten høneblund på sofaen. ;) Glad i deg mamma!

Paracet og foredrag

De siste dagene har stimet forbi i en dis av paracet-tåke og kleenex-avhengighet..

Jeg våknet opp den dagen jeg skulle mitt livs første tjue minutters soloforedrag med snørra fossende som vann i Viktoria-fallene, øynene rennende som Glomma i verste vårflommen, og hodet verkende som om det var blitt invadert av termitter. Kropp og hjerne var like forsinket i bevegelsene som bussene her ute bruker å være, og nesa var like rød som Rudolfs midtpryd.

En hvilken som helst annen dag ville jeg krøpet laaangt under dyna og latt verden være verden for en dag og latt være å prøve å påvirke den med mitt umiddelbare nærvær. Men hadde jeg vært borte denne dagen ville jeg måtte holde det samme foredraget en annen dag, i et auditorium for alt fra 30-60 fremmede førsteklassesstudenter. (vår klasseforstander har en syk, syk form for humor..)

Derfor stablet jeg meg på beina, helte i meg et par paracet på tom mage og pakket ned det resterende jeg hadde av Kleenex-pakker og en halv pakke servietter, sånn bare for å være sikker. Ut døra seilte jeg så, med et lønnlig håp om ikke å smitte afrikafarerne (vi har tre stykker i klassen som reiser til Afrika i praksis på søndag) og ventet i ørska på bussen som selvsagt var så forsinka at jeg ikke var framme på skolen før fem minutter for seint.

Utenfor døra til auditoriet trakk jeg så pusten dypt og kvinnet meg opp før jeg stakk huet forsiktig inn. Det første jeg fikk høre var vår lærer fra de nordlige fylker som hvinte:

"Daaakars, e du sjuk?"

Da innså jeg at slaget om å se relativt frisk ut var tapt, samtidig som jeg lurte på hvor elendig jeg egentlig måtte se ut der jeg sto med skjerfet på skeiva, synkront rennende øyne og nese og håret til alle kanter. Med et skjevt smil lusket jeg, Tyfoid-Mary, inn og fant meg et sete lengst bak og så langt unna eventuelle Afrika-farere som mulig.

Så kom tiden for mitt framlegg. Jeg sjanglet opp mot tavla i paracet-rus og masse små termitter gnagende inne i mitt hode og smilte bredt til min forventningsfulle forsamling. Den neste halvtimen forsvant i en dis av en alldeles merkelig blanding av panikk og sløvhet. Jeg husker snøvling, skjelving i knær og fomling med transparenter, jeg husker et og annet medlidende blikk og nikk, men mest av alt husker jeg den vidunderlige følelsen da jeg kunne gå og sette meg igjen!

Om ikke annet så skal jeg ha for innsatsviljen og evnen til å drite meg loddrett ut og smile av det etterpå!

Hvitere enn snø

Brosjan har et kreativt sinn og får gjerne revolusjonerende ideer. Om de er spesiellt gjennomførbare er en annen sak.. ;P Den siste ideen fikk han på hurtigbåten på tur oppover til Trondheim. Hva om det hadde funtes et "Blekarium" for gothere? En slags omvendt solarium om du vil?

En kunne fylle lysrørene i gamle solsenger med en slags klormix som ville gitt elfenbenhvit hud på et par behandlinger hver uke av ti- femten minutters varighet. Slik ville alle disse stakkars wannabegothere med ekkel, brun hud kunne bli så bleke som lik in no time.

En vakker tanke! ;)

Sherpa

Jeg skal innrømme at jeg ikke er så veeeldig glad i å stå opp klokken fem om morgenen for å rekke første buss, for så å måtte stå å vente på buss nummer to i min reiserute til jobben i en halvtime i regn, sludd og iskald vind.. Men venting på buss må man pent finne seg i så lenge man ikke har bil, og av og til venter en komisk observasjon eller to.

Da jeg sto på busstoppen på tur hjem i dag kom der en penere frue trippende med sin personlige sherpa (les: ektemann) på slep. Hun skvatt gaselleaktig i spissen med en bitteliten håndveske på armen, mens mannen kom slepende etter, bred som en låvedør, med ti fullstappede handleposer i hver hånd. Her og der mistet han en pose eller tre og strevde fælt med å plukke dem opp igjen, mens madammen trippet uforstyrret videre og nøyde seg med å kjefte litt dersom han endte opp for langt bak.

Jeg er glad til om Sambo bærer halvparten når vi har vært ute og handlet. Kanskje jeg har misforstått det hele?

Dilemma

Bør jeg, som 25- åring, bli smigret eller fornærmet når dørvakta på "Den gode nabo" spør meg om legimitasjon? (Brosjan som er 21 hadde ingen problemer med å forsere "herr muskelspill"..)

Optikerbesøk

Torsdag var jeg hos optiker for å forsikre meg om at jeg ikke hadde utviklet øyepest, øyekolera eller noe annet guffent de siste månedene. Og besøket foreløp smertefritt det, helt til optikerdamen nappet tak i øyelvippene mine og rullet øyelokkene på en q-tips, hvorpå hun proklamerte:

 

"Du flasser på innsiden av øyelokkene."

 

Noen minutter senere sto jeg på utsiden av Brilleland med øyedråper og en bunke linser i nevene mens jeg lurte på følgende: Hvordan i huleste kan man FLASSE på innsiden av øyelokkene, og vil det i så tilfelle begynne å "snø" dersom jeg tar tak i øyevippene og rister øyelokkene mine litt?


Snøen er for alle

Joda, jeg må jo innrømme at jeg til tider liker snø også. Alt ser så mye renere ut når det ligger et 10- 20 centimeters lag med nysnø oppå. Det vil si... det ser rent ut, helt til at alle bikkjene i nabolaget har dekket hver en hvit flekk med gult og den litt sjeldnere nyansen brunt..

 

Jeg tror jeg må bo i hundehovedstaden, jeg venter bare på at en viss Stoltenberg-figur skal dukke opp med et lite kobbel bikkjer i bånd.


Campingtur...

mini_camping Bildet viser Moldes minste campingvogn og brosjans Mini. Se for dere familieferie med mor, far og to barn i denne herligheten! Det får en ti timers biltur nordover i en Volvo til å virke som et luksuscruise.

 

(Jeg kunne ikke dy meg, men måtte teste MMS-funksjonen. Og etter noen runders prøving og feiling, og litt hjelp fra Spraygud har jeg omsider lykkes! *klapper eget ego blygt på skulderen* :)


Bursdagsbarn 2

 

ingrid fletter  På en fredag for ganske så nøyaktig ni år siden i dag ble ei lita tulle født med digre blå øyne og to- tre blonde hårstrå på hodet. Selvfølgelig ble den lille hjerteknuseren lagt elsk på fra første sekund, både av mamma, pappa, bror og søster.

 

Nå har vesle Ingridpingrid blitt 9 år, så derfor er det bare rett og rimelig med en liten burdsagssang:

 

Hurra for deg som fyller ditt år, ja deg vil vi gratulere.

Alle i ring omkring deg vi står, og se nå vi vil marsjere.

Bukke nikke neie, snu oss i ring,

danse så for deg med hopp og sprett og spring.

Ønske deg av hjerte alle gode ting og si meg så hva vil du mere-

GRATULERE!!! :D

 

Gratulerer med dagen tøtta, håper du liker bursdagspresangen din og at du får en kjempeflott dag! Dette er dagen bror må gjøre alt du ber om og du kan få vaniljesaus til middag om du så vil. Kos deg kjempemasse! ;)

 

STOOOOR klem i fra storesøstersen!

 

ingrid fletter  (Ingrid, the Mona Lisa smile ;)


Og jubileene bare strøymar på! :)

En stor grattis utstedes herved til Maren og brosjan, som i dag har flakset omkring på en rosa sky med brede glis om munn og stjerner i blikket i ganske nøyaktig 6 måneder. ♥

 

 Dere er så søte så! ;D


Oppgjørets time

 Bloggen min er ett år i dag! :)

 

I 365 dager har jeg altså fyllt mitt virtuelle gjemmested med tanker om alt og ingenting, så det er vel på tide å gjøre opp regnskap, samt se videre framover.

 

Har jeg så nådd mine målsetninger for mitt lille krypinn, og hva ønsker jeg å fylle det med i framtiden?

 

Et prosjekt som nok er for dødt og avsluttet å regne er kategorien "Dokumentar Blix". Dette var et av mine tidlige prosjekter, "krampaktig moro", hvor Lisensen fikk gjennomgå så det suste. Det verste er at jeg fortsatt har en million ideer til flere idiotiske dokumentarer, men jeg tenker jeg legger silda død der den hører hjemme. ;)

 

Kategorien "Blogger det er verdt å lese" trenger en kraftig oppdatering, ettersom jeg har blitt en fast leser av mange flere blogger i løpet av året som gikk. Full skjerpings, med andre ord, de jeg leser de skal nevnes i nevnte kategori og havne på Linkelista, så lenge jeg får lov så klart. ;)

 

Kategorien "Film" var vel en av de kategoriene jeg på forhånd trodde kom til å bli hyppigst oppdatert, ettersom jeg ser nok film til at øynene burde ramle ut eller tørke inn.. Så her har jeg som målsetting å bli flinkere til å oppdatere. I tillegg kommer jeg til å vie litt tid til "dødfødte filmideer", ettersom samboer, brosjan og jeg er ganske flinke til å pønske akkurat de filmene som ingen ville giddet å se, eller som rett og slett er for teite til å gjennomføre. Blant annet vil jeg skrive litt om julas store filmprosjekt: "The Mighty Super Slipper", historien om en liten tøffelhelt... 

 

"Hvem er denne Blixern" har èn funksjon, nemlig å avdekke litt av "mysteriet Blixern". Dersom jeg føler for å avsløre noe om meg selv annet enn tankeslarv og redsel for telefonselgere vil det dukke opp her. Så langt er jeg fornøyd med det jeg har utlevert om meg selv, og ser ingen grunn til å klistre opp fullt navn og adresse.

 

Kategorien "Tanker og innfall" burde kanskje hatt tittelen "Oppgulp og andre rariteter" eller "Søppelfyllinga", og inneholder vel egentlig alt som ikke faller inn under noen av de andre kategoriene. Det er den desidert hyppigst oppdaterte kategorien ettersom jeg ynder å klage over publikum i kinosaler, telefonselgere, tyggisslafsende jenter og annet pakk. Her kommer jeg nok til å fortsette i mine fotspor, syte og klage til krampa tar meg over alt jeg finner snålt og irriterende, juble og le over alt jeg finner flott og fantastisk. ;)

 

"Tegneserier" er ikke mye å skryte av.. Ett eneste innlegg så langt i kategorien hvor jeg skulle skryte av yndlingstegneserieforfatterne mine. Jeg skjemmes og lover bedring! Her skal det hylles! Og kanskje jeg finner det for godt å gjøre litt narr av trusa til fantomet også i samme slengen. ;P

 

Designmessig lover jeg at bamsene etter hvert skal bort. De var egentlig bare et forsøksprosjekt, men etter at PCen min med Paintshop tok kvelden har jeg ikke fått anledning til å bytte dem ut med noe annet. Nidar Bergene står vel snart på døra med saksøkingspapirene regner jeg med.. Jeg er ingen designekspert, som dere ser, men det ser i hvert fall ut til at jeg har greid å flytte menyen tilbake dit den skal være om ikke annet. ;P Det eneste jeg vet sikkert er at jeg kommer til å holde meg til grønt, sort og hvitt slik som jeg har gjort hele tiden.

 

Blixerns Hideout vil altså fortsette å være den samme lille rønna utover 2005 også, så fortsett gjerne å ta turen innom gjemmestedet mitt. :)


Skummel tanke

 Noen ganger får jeg skumle tanker som kan skremme vannet av meg, og kongen av alle skumle tanker slo ned ved skolestart, mandag. Jeg sto i kø i studentekspedisjonen sammen med noen klassekompiser da tanken slo ned, med dunder og brak:

 

"Vibeke Løkkeberg med pulesveis!"

 

Jeg har fortsatt et par hår i nakken som ikke har lagt seg..


Gammel kjenning

 For et par dager siden fikk jeg et gjensyn med min gamle venn exorcisten på bussen. Han satt på første sete og messet i vei på sedvanlig vis med sin kjære, fillete bibel i hånd. Men han gikk ikke i sin grå dress denne dagen, ei heller var håret vasskjemmet og skoene svarte og nypussede.

 

Exorcisten så rett og slett ut som om han for tiden prøver å drive undercoverarbeid i en motorsykkelklubb, men at han ikke helt har fått klærne til å stemme. På hodet hadde han en sort, skinnende caps, muligens i skai, på overkroppen bar han en svart skinnjakke type åtti-tallet, hvorpå en slitt bukse i lys dongeri prydet beina. Men selve toppen på kransekaka var det han hadde trukket på føttene. Muligens hadde han trukket ham på i den tro at dette var knalltøffe boots, slike som den hardeste kjernen av Hells Angels bruker, men det var helt tydelig at han hadde bommet litt. Han satt der og viftet med et alldeles nydelig par med damestøvletter, ganske lik støvlettene til min moder. :)


Ik!

Det første som slo meg da jeg leste overskriften på denne artikkelen var: AU, AU, AU!!! Jeg takker den moderne medisin for epidural og keisersnitt!!!

Gromle

Jeg er svak, svaaak!

 

Jeg har vel fortalt om mitt anstrengte forhold til telefonselgere tidligere, vel i dag dukket det opp en DØRselger. Sambo kunne selvsagt ike åpne døra, han hadde nemlig shorts på.. Dette er tydeligvis et meget usømmelig antrekk å møte dørselgere i, for jeg som for kvelden hadde sklidd inn i joggebukse, T-skjorte og verdens styggeste briller- JEG var tydeligvis ulastelig antrukket. Hadde det ikke vært for det faktum at folk som står utenfor kan høre om noen inne i leiligheta vår slipper en fis, ville jeg bare latt som om jeg ikke var hjemme. Ringesignal to sa imidlertid tydelig i fra:

 

"Jeg vet at du er der inne, du kan ikke gjemme deg!"

 

Så åpnet jeg døra og ble mødt av verdens bredeste glis. En Ålesunder med masse herrlig fizzk hadde tatt seg bryet å stikke innom mitt lune hi for å tilby meg prima vare til prima pris. Jeg kikket rådvill nedover plansjen han hadde med laks, kveite, torsk og sei.

 

"Jeg skulle gjerne kjøpt noen kveiteskiver, men jeg har ikke kontanter på meg," sa jeg og smilte unnskyldende. 470 kroner for 2,5 kilo kveite var vel uansett i drøyeste laget for en student..

 

"Det gjør ingen ting, jeg tar VISA!" nærmest ropte fyren i all sin entusiasme og kikket grådig ned mot pengepungen min hvor Visakortet så vidt var synlig.

 

"Jeg springer ned i bilen og henter en pakke til deg!" ropte han så, og borte var han. Noen sekunder senere kom han sprettende tilbake, med en liten eske fizzk og en bærbar kortleser.

 

"Prima vare, kun midtstykker!" sa han, åpnet eska og viste en rad med noe som da vitterlig faktisk var midtstykker.

 

Noen vage forsøk på avslag senere innså jeg at slaget var tapt. Jeg sukket tungt, dro kort og fikk eska skubbet inn i armene.

 

"Da ses vi om to- tre måneder!" ropte Ålesunderen, og borte var han i  mørket.. Vel inne kikket jeg nærmere på kveita. Og hva fant man nede i bunnen av pakken om ikke endestykker og annen dritt?

 

Neste gang det ringer på døra får sambo gå, om han så er naken! Jeg har ikke råd til å åpne døra mer dette året!


To blog or not to blog

To blogg or not to blogg... ..det er spørsmålet stadig flere stiller seg her inne etter at betalingsversjonene av Sprayblogg ble introdusert. Og jeg skal ikke late som om tanken ikke har streifet meg også i sene nattetimer hvor jeg har sittet foran PC-skjermen og pønsket på ett eller annet å lire av meg.

 

Mange har skrevet, både i positive og negative ordelag om den nye ordningen, men kanskje mest om negative følger. Selv om det fortsatt vil være en gratis versjon tilgjengelig mister man en del funksjoner dersom man ikke er villig til å betale en liten sum i måneden. Det flest imidlertid ser ut til å reagere på er tilgjengelig diskplass på en gratisblogg. 5 megabyte har mange av de som har vært her inne lengst gått forbi for lenge siden, noe som vil bety at en må begynne å slette unna gamle skriverier for å få plass til nye. Mange tenker derfor på å flagge ut og finne seg en ny gratistjeneste å blogge på.

 

Så var det min femtiøring om temaet da, tanker som hverken vil være banebrytende eller revolusjonerende, men what the heck- jeg har lyst å mene noe jeg også. :)

 

Betalingsversjonen ble først godt mottatt blant den gjengse blogger da det betydde en mulighet til å bli kvitt den lille Google-banneren mange har bannet over. Men når du får noe vil du også miste noe, og i denne omgang ble det da fem megabyte lagringsplass og mulighet til å forandre på designet på bloggen. Jeg synes ikke det er for urimelig jeg, ettersom jeg hele tida har vært forberedt på at Spraybloggs målsetninger om "å bli best på blogg" var et solid hint til at de kom til ta å betalt for tjenesten etter hvert. At de ikke har tatt betalt mens de har utviklet tjenesten har ført til at jeg som bruker ikke har trengt å betale for en halvferdig tjeneste. Men en smule sleipt er det selvsagt også. La dem bite på kroken og bli avhengige- slik at de ikke "har noe annet valg" enn å oppgradere til et abonnement. Samtidig må det nevnes at Sprayblogg har gjort det både lettvint og mulig å flytte hele bloggen sin til et annet domene om man skulle ønske det.

 

Hadde jeg måttet betale da jeg begynte å blogge for et år siden ville jeg ledd hele klikket vekk fra sida. Sprayguden ser imidlertid ut til å jobbe rompa av seg for å levere en stadig bedre tjeneste, og følgene av dette er vel at man etter hvert må betale for å opprettholde et stadig bedre tilbud.

 

Men nå står jeg altså overfor valget. Betale, eller ikke betale. Summen de skal ha i måneden for den billigste tjenesten er slettes ikke så ille. Hadde den vært ti kroner billigere hadde jeg vel ikke tenkt meg om en gang. Men å avse 40 kroner i måneden burde uansett gå glatt det og, så det er vel strengt tatt ikke der det står for min del.

 

Jeg står, som flere andre, ved et veiskille og klør meg i huet akkurat nå. Jeg har holdt denne bloggen gående i ganske nøyaktig ett år og jeg funderer på om jeg virkelig har noe å bidra med i det store og hele. Ikke er jeg av de som gransker media opp og ned i håp om å finne snusk å avsløre (seg hør og bør den femte statsmakt), ikke er jeg blant de som skriver heftigst om ting som burde oppta verden, ikke har jeg noen som helst tro på at det jeg har å si er på noen måte originalt eller fra før usagt, ikke ønsker jeg å prakke religion og andre skumle greier nedover huet på folk.

 

Skulle jeg konkludere med noe som helst så måtte det vel være at bloggen min er et sammensurium av meninger og observasjoner gjort av en 25-årig ungmø med skrivekløe og en hemmelig drøm. Holder dette til å spandere 500 kroner året på en hobby jeg strengt tatt har fått greit utløp for tidligere også, før bloggens ankomst? DET er det store spørsmålet for min del.

 

Digresjon: Sprayblogg har en så og si identisk tvilling ved navn Weblogg. Hva er forskjellene om det er noen? Designene ser ut til å være de samme, betalingstjenesten ser ut til å være den samme.. Ja til og med administratoren på de to tvillingene ser ut til å ha det samme navnet: Per.


Dagens busshøydare

En blond fjortis til en annen: "Atte du..? Ka e nommere te 1881?"

 

Jessica Simpson gå og vogg! ;P


Velmente advarsler

Takk til Maren som tipset meg om denne artikkelen i Dagbladet. :) Det er godt å se at produsenter tar seg bryet med å advare kjøpere mot potensiellt idiotiske måter å bruke produktene deres på.

 

Det er for eksempel kjekt å vite at dobørsten ikke er egnet til kroppsvask, spesiellt dersom den først har vært brukt i toalettet.

 

Amerikanere er og blir snåle. ;P


Pippi

Et akutt behov for en mini bom biggety (mini makeover) førte til at en "Wella Viva 645", en hårtoning som lovet meg knall rødt hår, havnet i handleposen min i går. Ettersom håret mitt ikke akkurat heldigger vinteren, og for tiden innehar en slapp valør av blekbrunt, tenkte jeg at det kunne være kjekt å freshe opp littegrann med en sprek rødfarge. (samt endelig overbevise folk om at jeg faktisk innehar grønne øyne og ikke brune)

 

Jeg gikk i gang med prosjektet med liv og lyst, trass advarselen om at flasken med hårfarge kunne eksplodere(!) etter at de to kjemikaliemiksene hadde blitt blandet. (Hva i huleste er det de putter i disse flaskene?!) Tjue minutter med å stå rett opp og ned for ikke å kline hårfarge utover alt rundt meg senere var det bare å hoppe i dusjen, skylle ut fargen og avsløre gnistrende knallrødt hår. ..eller hvordan var det nå igjen..

 

Da håret omsider hadde tørket sto jeg lenge og myste mot min nyfargede hårmanke! Jeg har farget håret i diverse rødvalører før og vet sånn ca hva jeg kan vente meg. (det blir alltid mørke, mørkerødt, uansett hvor store lovnadene er om at det kommer til å bli knallende, knallende rødt) Hundrelappen jeg brukte på denne toningen derimot la igjen et stusslig resultat av  kjedelig blekbrunt, eller intet resultat over hodet om du vil.

 

Vel anvendte hundre kroner..


Krølleri krøllera

Det er ingen hemmelighet, for de som har vært innom den i hvert fall, at skolen mine ikke akkurat er verdensmester i oversiktlighet og logiske handlinger. I dag skal jeg i rollen som David atter møte Goliat i et nytt basketak i et forsøk på å få hentet ut studielånet mitt.

 

Nå er det sånn at jeg må betale skolepenger for videreutdanning, noe som i og for seg er greit nok, ettersom studielånet dekker dette. Problemet starter når min kjære skole setter seg på bakbeina og nekter å utbetale studielånet FØR jeg har betalt skolepenger og semesteravgift på 3900 kroner! Kall meg gjerne tussete, men innbiller de seg virkelig at den gjengse heltidsstudent smerteløst hoster opp nærmere 4000 kroner utpå nyåret??!?

 

For de kan da vitterlig ikke forvente at jeg har råd til å betale dette sånn helt uten videre, med tanke på at skolen også helst ser at jeg IKKE har en deltidsjobb for å spe på studielånet. Et fulltidsstudie er et fulltidsstudie, da sier det seg selv at man ikke kan ha en jobb i tillegg, i følge visse luringer på nevnte skole. ( Dette sorte fåret jobbet så mye hun fikk til og greide trass dette å hale i land en B på eksamen forrige semester, så det så skolens administrasjon! :P )

 

Greit nok. Jeg kan til dels forstå at de ikke vil gi ut studielånet til førsteårsstudenter før de har betalt semesteravgiften, som en slags forsikring. Men når jeg tross alt går videreutdanning, og dermed tar et ekstra år frivillig på skolen deres og er med å gi lærerne og den forbaska administrasjonen salt til maten?! Ekstraservice? Det finner du ikke på skolen min i hvertfall!

 

Min sambo og jeg har så vidt greid å skrape sammen nok penger til at en av oss kan betale den helsikes regninga slik at vi får hentet ut ett av studielånene våre. Nå gjenstår det bare å se om studielånet faktisk har kommet på skolen, for så dra på nærmeste postkontor, betale regning, dra tilbake til skole, vise kvittering, hente konvolutt med lån, dra tilbake til postkontor, sette inn studielån. Lettvint!

 

Jupp, jeg er nok littegranne snurt..


Født til jobben?

Det er tider jeg tenker at jeg er den fødte førskolelærer. Da sitter 1-3 åringene pent og pyntelig ved bordet og lager søte små figurer i rosa og grønn leire. Men jeg får imidlertid bena trygt plantet på jorda igjen i løpet av minimun tre minutter. Da sitter to stykker og forer hverandre med leire, en tredje har klint grønn i leire inn i de blonde krøllene sine, tre stykker kaster leire på hverandre, noen gråter fordi de har gått lei og minst en har funnet ut at det er utrolig kult å kaste leire ned på gulvet.

 

Øvelse gjør mester. ;)


Stormfulle navn

Jeg kan tydelig se de for meg der de sitter på værinstituttene sine og krangler om hvilke navn de forskjellige stormene skal få. Denne gangen var det et jentenavn som sto på tur, og jeg ventet i spenning på om de ville kalle den opp etter lillesøster Ingrid. Det var til glupere mennesker enn meg påpekte at det finnes en framtidig tronarving i landet med samme navn.. Så nå venter jeg i stedet i spenning på om etterfølgeren til Inga blir hetende Joakim, etter min lillebror, eller Johan etter min morfar.)

 

Mon tro om værfolkene får overtidsbetaling den dagen de kommer til X?


En ydmyk liten bønn

Kjære værguder: Kan dere storme fra dere i natt? :)

 

Jeg skal ta båten oppover til Trondheim i morgen og ville sette pris på at den går.. Sist gang jeg skulle ta hurtigbåten var den innstillt på grunn av storm og da endte jeg opp stuet på buss i seks timer sammen med en gjeng folk som kunne terget på seg gråstein. Atpåtil tok øreklokkene til mp3-spilleren min kvelden slik at jeg ikke kunne stenge moklinga ute. :P


Ninja-Blixern

Planen var like genial som den var enkel: vente til alle hadde lagt seg for så å frotse i kakeboksen med sprutkjeks. Men jeg hadde ikke forutsett de nye fellene morsjan hadde lagt ut.. Med listen og elegansen til en ninja snek jeg meg ut på kjøkkenet, hvor døra ut til spisskammerset ventet. Dette var slettes ikke første gang, og jeg har ikke vært den eneste som har hatt lyst på litt julebakst i løpet av nattens mulm og mørke. Som et resultat av dette har min moder faktisk hengt bjeller på døra, sånn for "pyntens skyld". Men etter et par uker med intens trening hadde jeg nå blitt så flink til å åpne dørklinka at det foregikk bortimot lydløst.

 

Foran meg sto den, kakeboksen med sprutkjeks, den sorten julebakst jeg har elsket siden første gang jeg satte tennene i dens like for mange herrens år siden. Som en skygge gled jeg over dørkarmen og tok forsiktig tak i kakeboksen med det forræderiske lokket som enten lager masse lyd, eller ingen. Det jeg imidlertid ikke så i halvmørket, før det var aaalt for sent, var morsjans nyinnkjøpte brødformer som sto stablet oppå kakeboksen igjen. Selvsagt falt de alle ned med et forferdelig og foræderisk skrammel.

 

Så mye for Blixerns Ninja- egenskaper..


Gud er stor, eller hvordan var det igjen..

keude teumonJeg hadde tenkt å tie ham i hjel, den godeste pastor Jan Hanvold Dustepartepinn, men så fant jeg noen bilder på Dagblad-nett som burde få ham og alle andre kristenfanatiske til å holde kjeft. Dersom det er deres Gud som regjerer så er det jo merkelig at han lot denne moskeèn stå igjen i Keude Teunom. Keude teunom 2

"Det var de mest ekstreme muslimske områdene som ble rammet i Indonesia." sa Dustepartepinn. Merkelig at denne guden hans lot moskèer stå igjen når han først skulle rassere store deler av Indoenesia og utslette flesteparten av "hedningene" som bodde der.

moske(Moskèen i Banda Aceh fikk også lov å stå i fred etter herjingene til Kristendommens Gud..)

Merkelig at guden din lot disse skrekkelige menneskene beholde moskène sine... når han først skulle være så hjerteløs å utslette 145 000 mennesker for å skremme folk til å tro på ham, mener jeg.

En slappfis laffer forbi

Jeg har vært lat, LAT i det siste. Min blogg har blitt neglisjert på det kraftigste mens jeg har kost meg ved kaffebordet, feiret nyttår, sittet i gru ved fjernsynet, og så videre. Jeg har vært så travelt opptatt med å kose meg, og tenke dype "tanker", at hodet mitt rett og slett ikke har hatt kapasitet til å lire av seg daglige rapporter om mitt vel ikke akkurat Supermann-spennende liv.

 

Jeg har hatt juleferie fra bloggen, og har det kanskje fortsatt, vi får se hva jeg får ristet ut av brødskuffen de kommende dagene. Erfaringsmessig vet jeg at dess mer jeg slapper av, dess mindre har jeg å klage over, le av, spekulere over, undre meg over, bemerke, mase over, hisse meg opp over, skrive gladord om og så videre..  her inne. Jeg lar det heller gå ut over de stakkarne jeg oppholder meg sammen med. ;)

 

Så spankulerer man også i om det er verdt å fortsette når man om et par måneder blir nødt til å betale for å prakke på ukjente for dem uinteressante detaljer om mitt liv. Det, eller jeg kan slette unna ett år verdt av skriverier for å få plass til å fortsette gratis..

 

Men jeg skjønner jo at også SprayGudene må ha til salt i maten. :)


...

....nei har du sett... Fred Phelps er ute og rasler med stridsøksa igjen og er som vanlig like usmakelig.


Julen, julen, julen den er her!

Jeg rakk liksom aldri å bygge opp den store "jippppi, det er jul"- følelsen i år, noe jeg ene og alene skylder på en viss busstur hjem.. Det var ikke nødvendigvis det faktum at båten jeg hadde tenkt å ta ble innstillt på grunn av stormen Finn slik at vi måtte ta buss nedover i stedet som gjorde at jula kom for fort i år. Ei var det vel heller ikke nødvendigvis det faktum at bussturen tar 5 timer og ett kvarter i motsetning til 3 timer og tjue minutter med båt. Jeg tror ikke det faktum at vi ble en og en halv time forsinket heller var avgjørende, eller det faktum at jeg etter en lang busspendlekarriere er litt lei av å ta buss. Det at setene var steinharde og at jeg satt ytterst med et armlene konstant gnagende mot hofta og folk som gnisset seg forbi meg nedover midtgangen i hytt og pine var heller ikke det som ga mitt julehumør en real demper.

Det var nok helst mine medpassasjerer... Først var det KAMP om å i det hele tatt få seg plass på bussen. Om jeg sto aldri så mye foran folk så skubbet og dyttet de seg forbi, og det var heller ikke snakk om å la gamle mennesker gå foran i køen, det var "først meg selv, først meg selv og så først meg selv" for alle penga. (skjønt... gamlingene var jo like tullete... Jeg ble nesten klubbet ned av ei gammel dame med paraply, og en mann med gebisset dinglende kjørte en albue inn i siden på meg da jeg ikke flyttet meg fort nok.)

På grunn av den store passasjerpågangen ble avgangen forsinket med et kvarter, mens midtgangen fyltes opp av folk som ikke hadde greid å kjempe seg til en sitteplass (disse ble det etter hvert rekviert ny buss til for at de skulle slippe å stå på timesvis). Folk begynte derfor å grumle. Det at bussjåføren ønsket alle en god tur og en god jul var det ikke mange som tok til seg med et smil..

Og på grunn av dårlig vær og glatte veier vokste forsinkelsen og grumlingen blant visse passasjerer som skulle hjem fortest mulig. Og da vi måtte bytte buss ved Krifast, knappe timen før siste stoppested, Kristiansund, skulle man nesten tro det var snakk om at vi ikke kom lenger, men skulle snu og dra tilbake til Trondheim igjen. Folk stompet om bord i ny buss etter å nesten ha gått over lik for å få tak i SIN bagasje, (selvsagt lå alles bagasje bakerst slik at de måtte skubbe unna hensynsløse andres bagasje som våget å ligge i veien for deres) og mumlet videre om hvor forsinket bussen var, og hvor håpløst opplegg dette var.

Så kjørte bussen plutselig av veien og stoppet. Høylydte grumlelyder steg i taket da bussjåføren kom med den alldeles latterlige forklaring at han skulle losse over noe post til en postbil, og at dette kunne ta en ti minutters tid. SKANDALE!! Folk dunket irritert i vinduene og pekte på klokkene sine mens han sto ute i blesta og losset post. De skulle jo vært framme for lenge siden!!!! Drit i at en masse mennesker ikke ville fått julegavene sine i tide om ikke bussjåføren hadde vært snill og losset pakker i dritværet, ti minutter ekstra kunne man selvsagt ikke tolerere!

Da han omsider kom tilbake i bussen drøyet det litt med at han startet bussen. "HVORFOR STÅR VI HER?!" gnålte en kjerringstemme framover. Da hun ikke fikk svar gnålte hun, litt høyere: "BUSSJÅFØR!!! HVORFOR STÅR VI HER!!!" Da hun fikk til svar at han skulle ta en telefon gikk det nok en sint mumling gjennom forsamlingen. Tenk det! Han ringer til en annen buss for å forhøre seg om overgangsmuligheter for et par av passasjerene! At det går an! Flå det arme krypet! Vi driter vel i at han faktisk tenker sikkerhet og ringer mens han står STILLE!

Jeg var i det øyeblikket så irritert at det var like før jeg ba flertallet av mine medpassasjerer holde kjeft og heller være takknemlige over at vi faktisk kom til å REKKE hjem til jul! Og DET er sjelden jeg er nære å heve røsten i ukjente forsamlinger!

Som om ikke det var nok var bussjåføren så "frekk" at han tok en avstikker fra hovedveien på to minutter hver vei for å sørge for at en gammel dame rakk den siste ferga som gikk for kvelden. SKANDALE!!! Her satt vi jo en hel buss og skulle være i Kristiansund så kjapt som overhodet råd! Hvordan kunne han våge å prioritere en gammel dame med en fire minutters avstikker?!?!? Enn å være så frekk!! Drit i den gamle dama, hun kan da alltids overnatte i grøfta! De fire minuttene kan være de viktigste minuttene jeg noen gang ville kunnet tilbringe i Kristiansund! (la meg nevne at de eneste som eventuellt burde være sure for avstikkere og forsinkelser var de som skulle ta ferga til Averøya, som bare var Sambo og meg, og vi hadde ikke noe som helst i mot at noen andre mennesker kom foran oss så lenge vi kom oss helt hjem i løpet av kvelden. Et kvarter fra eller til kunne vi gladelig ofre for at andre mennesker skulle få julegavene sine i tide og at en gammel dame skulle rekke siste buss hjem.)

Det var med andre ord ikke en hjemreise preget av felles juleglede og humør, men en reise preget av en del menneskers intense MEG FØRST-egoisme. Jeg var rett og slett utslitt mentalt etter turen, fyllt til randen av negative vibber fra mennesker som burde lære seg både folkeskikk og det å sette andre foran seg selv i ny og ne. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen. Bussjåføren kan ikke lastes for hverken føre eller vær!

I det hele tatt ser jeg på det som et under at jeg i det hele tatt rakk å kjenne litt på julefølelsen før julaften allerede var over. Julaften ble liksom litt for kort i år, trass i at jeg hadde det kjempehyggelig og kjempekoselig som alltid. Den skulle liksom vart noen timer lenger. :)

Men jeg kan ikke si annet enn at den tok seg kraftig opp uansett, ingenting greier vel å ta vekk iveren fra meg når vi samler oss rundt middagsbordet og jeg vet at vi skal begynne å pakke opp pakker om et par timer, og at det venter glede, latter, forventninger, spenning, klemmer og takknemlighet. :)

^_^

 God Jul!





Daakar lille filmbransjen

Filmbransjen? Bæsja på leggen? DE?? Nææææh!

Denne artikkelen sier alt. Og jeg stiller meg bak med full bredde, (noe som er ganske bredt) og applauderer høylydt. Nå har jeg ikke nok peiling på sånt, til at jeg gjør det, eller tøff nok til at jeg risikerer å få advokatene til Hollywood på nakken, men hadde jeg hatt muligheten ville jeg da hatt bange tanker? Nope. Jeg får da prøve klærne i butikken før jeg tar dem med hjem, hvorfor da ikke prøve filmen du lurer på om du har lyst å kjøpe før du kjøper den?

Tror virkelig filmbransjen at det er noe stas med en stabel CDer uten cover, som ligger og flyter rundt om kring?!? De filmentusiaster jeg kjenner som laster ned film KJØPER også størsteparten av disse filmene på DVD. Grunnene til at de laster ned filmer er treige utgivelsesdatoer i Norge og det at de rett og slett har lyst til å se filmen før de kjøper den. Det kan selvsagt hende at Hollywood taper noen kroner på sine crappy filmer, ettersom et fancy cover med gode lovnader ikke lenger like automatisk selger som for et par år siden, men synes jeg synd på lille, stakkars Hollywood? Nei, jeg kaller det kvalitets kontroll.

Kofferter

Min lillebror, du vet- han som svever omkring på en liten rosa sky for tiden, lykkelig forelsket og sammen med drømmejenta si- snakket med mormor over telefon i helga. Nå bør det kanskje nevnes at jeg stammer fra en solid rekke koffertenkere på morssiden som stammer fra Helgeland i Nordnorge, for å gi den lille historien jeg skal fortelle full effekt.

Mormor ser så absolutt ikke ut som noen ramsalt, breikjefta nordlending som når som helst kan slenge fra seg kommentarer som kunne fått en jomfru til å rødme. Hun ser akkurat ut som jeg ser for meg bestemødre, god, rund, blid og søt. :)

Men over til min lille historie:

Brosjan kunne stolt fortelle mormor at han hadde gått til innkjøp av to stykk dverghamstre i helga, hvorpå mormor visstnok lystig skal ha parert med "Ja mus har du vel fått deg!"

Jeg lo så jeg holdt på å dette av stolen da jeg fikk det gjenfortalt, og jeg sitter her med et ganske så bredt glis fortsatt! Gammel, prippen sviske? Ikke denne bestemora nei! ;D

Shoppingfrenzy

Jeg skal inn til sentrum i dag, og jeg gruer som en hund! Ikke på grunn av hovedærendet som er å treffe to venninner som akkurat har fløyet hjem fra Oslo for jula, det gleder jeg meg villt til. Det jeg viiirkelig gruer for er diverse småærender jeg skal få unnagjort i samme tidsrom. Småtterier til presanger jeg skal prøve å få ferdig, innkjøp til minijulemiddag til den tradisjonelle minijula sambo og jeg pleier å ha hvert år før vi reiser hjem til jul og ganske enkelt det å ta buss til og fra byen.

Denne lørdagen er spådd å bli den verste handledagen i manns minne, aldri har vi nordmenn vistnok lagt igjen mer penger i butikkene enn det vi kommer til å gjøre denne dagen. Dette er for meg et tegn på hysteriske tilstander ala "Toilldager", hvor man må stå i kø for å i det hele tatt kunne gå inn på en butikk, og du må være forberedt på å stå som sild i tønne uansett hvor du måtte ferdes.

Jeg hater sånne tilstander. Jeg får bare lyst til å finne et høyt punkt og skrike et primalskrik for så å løpe inn i nærmeste skog og bli eremitt etter slike dager.

Så jeg håper at cafe-besøket blir überhyggelig slik at det veier opp for videre traumatiske opplevelser i dag. ;)

Siemen

siemens

Marina ser ut til å ha anskaffet seg verdens første kunstig intelligente Ipod. Inspirert av denne lille historien vil jeg nå fortelle om min Siemens C60, en mobil som ser ut til å ha høyt bestemte meninger om ting den også.

Lille Siemen kom inn i mitt liv denne sommeren som en kjærkommen bursdagsgave og erstatter for en gammel traver av en Nokia som hadde vært min følgesvenn i over to år. I løpet av den tid hadde den blant annet falt ned på gulv, sement og i do uten å ta noen særlig annen skade enn å bli litt treigere med åra. Men tiden var altså kommet for avløsning, og det ble en ung jypling ved navn Siemen som skulle stå for den jobben. :)

Først og fremst tok det meg flere uker å venne meg til en Siemenstelefon etter å ha brukt Nokia i flere år. Så var det å finne ut av finurlige nye muligheter som det å kunne sende MMS og wappe. (har aldri hatt noen mobil med slike muligheter før)

Lille Siemen var en helt grei liten mobil som gjorde hva han ble bedt om, i starten i hvert fall. Etter hvert har han nemlig sett ut til å utvikle en egen personlighet. Føler han for å ta seg en lur, så tar han seg en lur og slår seg helt av. Men skulle jeg for eksempel ha satt på vekkerklokka er han omtenksom nok til at han slår seg på igjen i det alarmen kimer.

Nede i lomma mi hender det han kjeder seg forferdelig, men Siemen vet hva han skal gjøre for å få tida til å gå. Rett som det er slår han av tastelåsen og tar seg en tur inn på wapnettet hvor han leser nyheter og finner kule ting som man kan laste ned og som koster flesk. Og ikke nok med det- han merker når jeg kjeder meg også! Det har skjedd flere ganger at lille Siemen har slått på tråden til venner og kjente av meg, slik at jeg skal slippe å kjede meg. Dessverre er det ikke alltid jeg oppdager det, med mindre vedkommende roper så høyt at lyden bærer ut av bukselomma, men jeg tar det som godt ment fra Siemen sin side.

Et par ganger har jeg til og med tatt ham i å screene samtalene mine! Det ser ut til at visse nummer har vanskeligere med å slippe gjennom enn andre, spesiellt de som ringer meg ofte.

Alt i alt er Siemens en karakter som jeg ikke kan la være å like, selv tingene han gjør ikke alltid er like vel mottatt. Og for å forhindre eventuell bankerott på en telefonsamtale til Ulan Bator den dagen Siemen virkelig begynner å kjede seg så trer mitt nye kontantkort i kraft i dag. ;)

Jakten er i gang

lavalamper

For noen år siden var de å finne i alle butikker til spottpris.. Pytt, de var så billige at butikken gjerne prakket dem på deg i tillegg til andre varer bare for å bli kvitt dem!

Greit, jeg overdriver kanskje en liten smule, men faktum er at jeg har loffet hele Trondheim sentrum rundt i dag på jakt etter en lavalampe. Resultatet etter endt jakt er null, zip, nada! Greit, jeg fant et par stykker i en liten raritetssjappe ved navn Lysthuset, men 500 kroner for ei lampe jeg har sett til 150 kroner tidligere?! Da ville nok mitt fra før av skrøpelige julegavebudsjett fått seg nok en alvorlig knekk! :P

Min bønn går derfor ut til den leser som måtte finne seg i Trondheimsområdet: Hvor må en stakkar vandre for å slå kloa i ei lavalampe? Denne magnifikke oppfinnelse som for noen år var i mangfold, men som nå ser ut til å være utrydningstruet?

Julepanikk, eller mangelen på sådan

Det er ikke mange dagene igjen til jul, men mitt lille hode ser ut til å innbille seg at det er leeenge til ennå. At jeg har god tid til å handle inn de 11 julegavene jeg fortsatt mangler, at jeg har flere ukers anledning til å jobbe i barnehagen før jeg reiser hjem til jul, at det ikke haster med å skrubbe ned leiligheten og så videre.

Jeg begynner for alvor å skjønne ordtaket "Som julekvelden på kjerringa", og det igjen fører til at jeg begynner å føle meg alvorlig gammel. Har jeg virkelig blitt så gammel at jula bare kommer innom med et svisj, og så har det allerede blitt 17 januar??

Den som hadde vært fire- fem år igjen for en stakket stund. -sukk- :)

Skjønt, når jeg tenker meg om.. Jula var virkelig magisk, men femti prosent av den var i tillegg venting. Venting på ditt og venting på datt utover dagen, og den aller siste venten var den verste av alle: venten fra julemiddagen til åpning av pakker. Selv om vi hadde oppvasken å trøye oss med tikket minuttene uendelig sakte avgårde. Nå for tiden er jo det gjort på et blunk, noe som muligens også har noe med anskaffelse av oppvaskmaskin de senere år. ;)

Skummel sidepassasjer

Er det bare jeg som lurer på om folk har blitt litt vel paranoide etter 9/11??

Jeg sitter ved siden av bibel-lesende småskrullinger rett som det er, men har vel så langt ikke kommet så langt som å frykte at noen av dem er religiøse fanatikere med planer om å sprenge seg selv og resten av bussen i lufta.

Blodgiving

I går var altså tiden kommet for en ny time hos blodbanken, mitt alternativ til å kjøpe lodder hos Redningsselskapet.

Jeg møtte opp i god tid, som vanlig, og koste meg med en Ritz-kjeks mens jeg fyllte ut spørreskjemaet med de vanlige spørsmålene om eventuelle sykdommer, medisiner jeg tok, om jeg hadde skiftet seksualpartner de siste månedene, om jeg forsto at jeg kunne bli smittet av Hiv ved bare å ha vært i risikosituasjon èn gang og så videre.

Det var liksom en egen stemning over blodgiversentralen denne dagen, og det tok noen sekunder før jeg forsto hva det var: stress. I motsetning til de vanlige 5-6 personene som subbet rolig og avslappet rundt var de denne dagen 3 som svirret rundt med svetteperler på panna mens de forsøkte å se avslappet ut. Jeg må innrømme at jeg ble litt nervøs da jeg så en av dem desperat forsøke å finne noen dippedutter til en plasmagiving.

Klokka tikket forøvrig avgårde, ikke så overraskende kanskje, med halv arbeidskapasitet og mange ventende blodårer. Det var DA "Herr Viktig" tok et steg fram til disken med sine svære armer og fortalte at han hadde et viktig møte inne i byen klokka ett, og om han kunne få gi blod NUH, i stedet for klokka 13.20 da han faktisk hadde time. Sykepleieren bak disken forklarte ham forsiktig at de ikke kunne arbeide noe fortere enn hva de faktisk gjorde, og at det faktisk var en del mennesker foran ham i køen, deriblant meg med time 12.30! Men på ett eller annet vis fikk denne tufsen overtalt henne allikevel og sto plutselig først i køen. Jeg smilte litt småskjevt til dette, ettersom jeg faktisk skulle rett på jobb etterpå og var like interessert som ham i å bli ferdig så fort som mulig. Men to minutter senere så hadde plutselig fyren ombestemt seg.. Han hadde ikke tid allikevel, så han dro...

Dermed var det duket for Blixerns slappe arm og tur inn til avlukket hvor blodprosent blir målt og spørsmål om helsetilstand stilt. Jeg hadde halvveis forventet meg å få kjeft på grunn av siste gangs måling av jernlager, men det ble bare mildt kommentert og avsluttet med en mild formaning om å spise jerntabletter som om de var smurfedrops.

Så var det bare å gi blod så det sprutet oppetter veggene. Eller... ettersom jeg hadde dårlig tid fra før av, og allerede hadde ventet i en halvtime ekstra før jeg slapp til, ville det selvsagt ikke gå som forventet. Til vanlig er jeg ferdig med tappinga i løpet av en ti minutters tid, denne dagen var det så vidt det sèg ut overhodet.. Og når sykesøsteren står og kikker på slangen med en dyp rynke i panna er det ikke fritt for at man, eller jeg i hvertfall, blir ørlite nervøs..

"Kjenner du noe som "stopper" der hvor nåla er?" spurte hun så, noe som nesten fikk meg til å løpe derifra med hele apparatet hengende etter meg. Etter et dypt innpust svarte jeg: "Nei, det kjennes helt fint ut," samtidig som jeg panisk lurte på hva årsaken kunne være til at jeg plutselig nesten ikke hadde blodomløp. Var jeg nesten tom for blod? Var denne blodåren i ferd med å ta kvelden? Hadde blodet ned til høyre arm blitt omdirigert? Den ene tanken mer sinnsyk enn den andre flagret forbi, mens antall sykesøstre med rynke i pannen økte til to av tre mulige.

Men så begynte visst ting å skje, og sykesøsteren slapp et nesten uhørbart lettet sukk, før hun gikk for å gi en annen tapper litt oppmerksomhet. Tjue minutter senere hadde det endelig kreket seg ut nok blod til at kvoten var oppfyllt. Og da hadde sykepleieren vært jevnlig innom og sjekket både utstyr og "kilometerfart i timen" på mitt loffende blod.

Etter fem minutters hvile fikk jeg så en solid dose med rosa(!) jerntabletter og en paraply som belønning for strevet. Og så var det bare å stresse videre på jobb, hvor jeg fikk MASSE oppmerksomhet for plasteret jeg hadde på innsiden av armen. (De som sier at barn ikke har empati i dag bør ha på seg et plaster og ta turen innom nærmeste barnehage!) :)

Eksamensdag..

Jeg har sovet to- tre timer i natt, men har allikevel tvunget meg selv opp nå klokka fem om natta for å prøve å presse noe siste kunnskap inn i kraniet. Det faktum at jeg har finmotorikk som en stupfull mann burde vel si sitt om den saken..

Hvofor i huleste kan ikke jeg få eksamensangsten tre dager i forveien slik alle andre gjør, i stedet for å få panikk fem minutter før jeg legger meg kvelden i forveien?!?

Om ikke annet har jeg kokt meg en liter kaffe som skal bringe meg gjennom de nærmeste par timene med ekstrempugging av verste sort.


... Og to kopper kaffe senere er man hyprere en "The Engergizer Bunny"...

Give me something to read

Nå som jeg sitter her i eksamenståka og terper faglingo kjenner jeg et stadig økende behov for å lese noe som ikke får hjernecellene mine til å svette. Problemet er bare at jeg ikke aner hva jeg burde lese, og håper derfor på noen tips. :)

Finnes det noen fantastiske bøker der ute som bare venter på å bli lest av meg?

Skrekk, drama, humor... bring it on! :D

Frivillig offentlig ydmykelse

betuttet

Akk... Man trodde tiden var kommet da man endelig var økonomisk uavhengig, ettersom man for tiden er tilkallingsvikar i et par barnehager. Så kunne jeg ikke jobbe noen uker på grunn av praksis, og har derfor ikke fått noen lønning i november. Tilbake til usle 6000 i måneden, og SELVSAGT er november en typisk drittmåned med masse regninger og innkjøp av noe luksus kalt "mat".

Jeg får lønn om seks dager. Selvsagt er det akkurat etter eksamen og julebord, noe som betyr at jeg i skrivende stund hverken har råd til noen lovsamlinger jeg desperat trenger til eksamensdagen eller julebordet til klassen jeg allerede har meldt meg på. (bindende påmelding of course)

I lommeboka har jeg 100 kroner, og disse skal jeg prøve å spe ut de kommende seks dager. Og hadde det ikke vært for nevnte eventer, hadde jeg levd livets glade dager på pasta og nudler.

Dere skjønner hva som kommer, et par mennesker som jevnlig leser bloggen min skjønner i hvert fall hva som kommer.. Det er atter en gang tid for Blixern å sette seg ned på sine fra før oppskrapte knær og krype til korset.. eller i denne omgang mine foreldre.. :I

Og hvorfor ikke ta den helt ut denne gangen og gjøre min skam til offentlig allemannseie? Jeg presenterer herved mitt gamle, trofaste våpen smiskegliset, samtidig som jeg retter et par bedende øyne mot far og mor.

smiskegliset (smiskegliset har lang fartstid blant jentene i vår familie. Smil meeeeget pent og spør så med meeeget tynn stemme om hva det enn du har tenkt å mase om, som i dette tilfellet vil være å kunne få låne noen hundrelapper til den 10. desember.)

Se de øynene, se det smilet! Har du sett noe mer uskyldig og hjelpesløst? *spiller intenst på empatistrengene til de som måtte ha det* Kunne du nekte det fjeset økonomisk bistand i form av noen usselige kroner, fram til den tiende desember? (...jeg hadde nok ikke hatt noe problem med det. :P )

"Og den tiende skal det regne på de som har hjulpet den blakke." (gammelt jungelord/ bibelvers som betyr noe sånt som: "Den tiende desember skal gjelda tilbakebetales MED renter!)

loffen Men dersom stønad er vanskelig å innvilge skal jeg nok klare meg. Jeg har blant annet litt muglet brød å gnage på den kommende uka. ;) *atter litt prøvende klimpring på empatiske strenger*


Sånn, bunnen er herved nådd.

Inspirajson

Inspirert av min fiiine adventskalender fikk jeg en god ide om hvordan vi skulle kvitte oss med alt vi har stuet bakerst inni vår lille kjøleskapfryser. Den inneholder nemlig en solid mengde kjøttdeig, kjøttboller, kylling av ymse slag, grillribbe, koteletter samt annet kjøtt av ubestemmelig opprinnelse. Med andre ord; resultatet av hamstring av tilbudsvarer samt giveglade foreldre og besteforeldre.

Problemet er at vi ikke alltid er like flinke til å spise ut av frysern, og at vi aldri kommer på hva vi har av ting å lage middag av når vi først står på butikken og skal kjøpe tilbehøret.

Men så fikk jeg en alldeles glimrende ide, en ide som var ufattelig enkel, men likefullt ufattelig genial. Hva om vi laget oss en AdventsMiddagsKalender?? Som tenkt så gjort. Fryserens totale innhold ble skrevet opp på lapper og lagt i en kopp, og nå trekker vi en ny lapp for hver dag.

Plutselig har sambo og jeg fått litt spenning i tilværelsen igjen, hva vi skal ha til middag kommer nå som en overraskelse hver dag. Kanskje er vi heldige og får kyllingvinger, kanskje er vi litt mindre heldige og får kjøttkaker (jeg er leeeeei kjøttkaker!). I dag ble det kjøttdeig og spaghetti, en alldeles ypperlig trekning, om jeg så må si det selv. ;)

1. Desember

Å du glade advent, tid for adventskalender og juleshopping! :D

Jeg så vel egentlig fram til en ganske stusselig advent for noen dager siden. Blakk er man som en kirkerotte, og utsiktene til å få en adventskalender var minimale. Så svippet ei god venninne fra Oslo innom med en diger pose på slep som hun lempet i fanget mitt. Posen inneholdt intet mindre enn 24 herrlige pakker datert fra 1. til 24. desember. Følgelig har jeg gått og glist i flere dager og prøveklemt litt forsiktig på pakkene for å forsikre meg om at ingen av dem var gått i stykker eller inneholdt en hamster som kanskje ville trenge litt mat til den ble pakket ut. :)

I morges formelig spratt jeg ut av senga, noe som er svært sjeldent for denne kroppen, og freste gjennom pakkeberget til jeg fant pakken merket 1. Ett minutt senere satt jeg med en blinkende partynål(!) av alle ting i hånda, noe som i grunnen passer perfekt ettersom jeg i morgen skal på en salig blanding av MiniJulebord, Gravøl og Eksamensfest. Nå har vi jammen meg diskolys også, Maren! :D

Som Bjarne Betjent så lifflig sang her for noen år siden: Nina jeg "DIGGE, DIGGE, DIGGE DIGGER DEG!" :)

Reality TV

I kveld kastet jeg meg frivillig foran fjernsynet og så "Amish in the City" på TV3. Eksamen nærmer seg nemlig med stormskritt, og jeg søker stadig nye og mer desperate måter å unngå å lese pensum på..

IQ er en fin bil..

Jeg var en av mange som lot meg IQ- teste i går kveld, og resultatet var vel relativt nedslående i forhold til foregående års resultat. Jeg har på ett år tydeligvis sunket fra 110 til 72 i IQ, og er nå, i følge ekspertene, å regne som i grenseland mellom å være psykisk utviklingshemmet og mindre intelligent.

Derfor er det vel heller ikke rart at jeg klamrer meg til dette halmstrået i skrivende stund, sammen med mange andre som fikk seg en liten trøkk i går kveld. ;)

Og skulle jeg ha blitt mildt tilbakestående i løpet av det siste året, så tyder jo det bra for den kommende eksamen den 8. desember. :I

En snømåkers bekjennelser

Jeg hater snø. Ikke all slags snø, bevares. Fin, lett pulversnø som lett lar seg skuffe og er en fryd å måke har jeg ingen problemer med. Men snø som har ligget ute i regnet og dermed antatt blytungde har jeg større problemer med å takle. Spesiellt når det ligger en meter nyrast snø og blokkerer trappa, en liten hilsen fra taket på garasjen. Når det i tillegg ligger speilis under all denne forbaska snøen og det regner, da er det lite som skal til før en stakkar tilter. (gjett hva jeg har gjort i en times tid i dag, akkompagnert av en og annen kraftglose de gangene jeg holdt på å knekke nakken på det glatte underlaget)

Nå må jeg innrømme at kram snø også har sine lyse sider. Så lenge jeg slipper å måke møkka, men kan lage stoore snøballer, snømanner, snølykter og så videre- da er den absolutt ypperlig. ;)

Dozeren Blixern

Det er mandag.. og jeg er allerede like sliten som jeg pleier å være på en fredag. Dette blir nok ei laaaang uke.

Take that, Take That!!

divo

Det måtte jo komme.. Et boyband bestående av operasangere!

Il Divo (eller er kanskje El Diva mer passende?) består av fire striglede kjekkaser i pingvindrakter som synger med pomp og prakt på ekte operavis. La øret ditt meske seg til de smektende toner av "Unbreak My Heart" og få gåsehud av deres framførelse av "Feelings".

La meg bare legge til at denne gjengen med smørtenorer (skjønt en av dem er vistnok en baryton og en annen vox populi) faktisk er satt sammen av Idol-pappa Simon Cowell og galskapen er komplett.

Ganske interessante bilder av denne gjengen på konsert med en masse hylende fjortisjenter som river seg i håret og gråter flimrer nå inne i hodet mitt. ;)

Den utrolige bussturen

Gårsdagen var en særdeles travel dag for mitt vedkommende. Etter en utflukt i skoleøyemed skulle man i halv fire tida hoppe på første og beste buss hjem for å hente lommeboka som for dagen hadde blitt glemt hjemme. Snøen lavet ned i stor stil, og veivesenet var tydeligvis borte på julebord. Et skikkelig vinterwonderland, med andre ord. Grunnen til at jeg trengte mine pengers bosted var som følger at jeg hadde tenkt meg på kino senere på kvelden, og at reservasjonsnummeret til billettene selvsagt lå i nevnte lommebok.

Siden kinoen begynte 18.20 hadde jeg og sambo god tid, og vi skulle også svinge i hop litt middag før vi dro ned til byen igjen. Jeg var ved strålende humør da jeg satte meg på bussen, ettersom jeg hadde gledet meg til filmen jeg skulle se i ukesvis, The Incredibles. Bruker det å gå veldig bra når Blixern gleder seg veldig til noe? Var oddsene i mot meg? ..det kan man trygt si.

Først var bussen ti minutter forsinka. Så møtte vi på rushtrafikken fra H*****. Så skulle vi opp en laaang, bratt bakke. Dette gikk i krabbefart, men vi beveget oss. Så det faktum at jeg allerede skulle vært hjemme for en halvtimes tid siden la ingen demper på humøret. Så møtte vi på en annen buss som selvsagt hadde kjørt seg fast. Og ettersom det var tung kø begge veier var det ingen sjangs å kjøre forbi den fastkjørte bussen uten å stoppe. Og da bussen først hadde stoppet, kom den selvsagt ikke av flekken. 

Minuttene tikket avgårde, og jeg hadde allerede dumpet alle planer om middag, mens bussjåføren spant og spant og spant. Nå gjaldt det bare å komme seg hjem i tide til å springe inn og hente lommeboka før jeg hev meg på første og beste buss ned i byen igjen. Så ble vi beordret til å gå av bussen, midt ute i gokk- med beskjed om at bussen ikke lot seg rikke. Hva skulle vi vel nå gjøre?? De to bussene i bakken sperret jo veien for alle andre busser som kom den veien fra, og det var allerede blitt for sent å ta bussen ned til byen igjen og rundt den andre veien, i forhold til å rekke noen kino.

I ren desperasjon la jeg selvsagt avgårde til fots, selv om sjansene for at jeg ville greie å gå hjem slik at jeg rakk 17.22-bussen var lik null. Sambo hadde for lengst gitt opp hele kinoen og mente at jeg bare kunne gi opp håpet der og da. Om jeg har vært nærmere psykotisk enn jeg var i det øyeblikket? Det betviles. Med tanke på tidligere eventer jeg hadde gått glipp av og at denne kinoforestillingen skulle være et lite plaster på såret- var det ikke aktuellt for min del å la skjebnen godte seg enda en gang på min bekostning. Før den tid skulle jeg gladelig svi av resten av studeilånet på taxi hjem!

Så, da håpet var som mørkest, suste den første bussen som hadde kjørt seg fast forbi oss. Jeg øynet atter håp og raste avgårde mot nærmeste busstopp, med sambo luskende i hælene. Hadde den første bussen kjørt seg fri, var det vel håp for at den andre bussen som nå var tom for folk skulle greie å kreke seg opp bakken også?

Så der sto man så, på en nedsnødd busstopp i tjue minutter og krysset frosne fingre og ønsket seg et aldri så lite førjulsmirakel. Og da en staselig buss merket 66 kom tøffende, var det like før Blixern kastet seg om halsen til bussjåføren og plantet et solid kyss midt på truten hans. Så da det etterhvert kom på sinte passasjerer som hadde ventet og ventet og var sure og gretne på MIN helt, var det ikke helt fritt for at en del syrlige og sarkastiske kommentarer falt. Noe annet fortjente de strengt tatt ikke heller, med tanke på at TT har et "ta en Taxi gratis dersom bussen ikke er her innen 30 minutter- policy". Og det er vel heller ingen grunn til å bli sinna på en som gjør jobben sin som best han kan og som ikke kan for upløyde veier, rushtrafikk og en stykk Jinxed Blix på bussen.

Jeg rakk akkurat å hente lommeboka og springe ned på busstoppen igjen. Og, mot alle odds, en halv time senere kunne jeg lene meg tilbake i kinosalen og se "The Incredibles". Ser ut som at jeg begynner å få litt hell i uhellene mine igjen.  ;)



I beat the odds! MUHAHAHHAHAA 

Lagerfeldt- klær å bli glad i..

Jeg har via diverse reklamesnutter fått med meg at en eller annen bigshot innen moteverdenen har designet klær for kleskjeden Hennes&Mauritz, men har til nå gitt en solid F i hele greia. Inntil i kveld.

Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte da jeg var innom Othilie, og videre VGs og Dagbladets nettsider tidligere i kveld og kunne lese om hvordan denne pompøse gneldrebikkja surmulte om sitt samarbeid med H&M.

For første hadde svenskene laget for lite av klærne hans. Hmm.. er det ikke sånn at moteskapere som regel lager de eksklusive klærne sine i et begrenset opplag?

Men det var vel i grunnen surmulingsårsak nummer to som fikk meg til å le, samtidig som jeg bannet høyt. Han var faktisk snurt fordi svenskene hadde laget klærne hans i store størrelser!

"Jeg designet for grasiøse og slanke mennesker," sier den godeste, som synes hele affæren er pinlig. Ja, det er jo skikkelig merkelig at mennesker i alle størrelser har lyst å kle seg i fine klær..

Hvem var det som var pinlig, sa han?

Kjære julenisse: Dersom du kan oppfylle ett eneste ønske for meg i år, la Lagerfeldt legge på seg 20 kilo juleribbe!

Og moroa fortsetter

I dag svippet jeg innom Posten for å refundere to konsertbilletter til en stykk avlyst konsert. (se, jeg nevnte ikke Odd Nordstoga en gang, jeg er helbreeedet! :P ) Hverken Maren eller jeg hadde nemlig noe lyst til å betale 270 kroner hver for en konsert Blue Garden fant det for godt å avlyse..

Og postdamen tok i mot meg med et smil. Selvsagt skulle jeg få pengene tilbake! Så trykket hun litt på tastaturet sitt, rynket litt på pannen og trykket litt mere. Det skulle vise seg at det ikke var så lett som først antatt å få pengene sine tilbake, ettersom den prosess det er å slette to Nordstoga-billetter fra billettsystemet tydeligvis er like vanskelig som å få KRF til å godta homofiles rett til å inngå partnerskap.

Til slutt sto det fire postdamer (faktisk det totale antall postdamer i hele postkontoret) rundt den ene maskina mens de alle rynket på panna og trykket litt på tastaturet i tur og orden. Det var nemlig noe med å understreke et strek som ikke gikk helt lett for seg. De måtte trykke inn de rette knappene i rett rekkefølge og så videre, og de hadde heller ikke fått noen instruksjoner av Billettservice om hvordan dette skulle gjøres.

Ti minutter senere var det imidlertid ei som ropte eureka, og billettene ble endelig tilbakebetalt. Vel og merke minus administrasjonsavgiften på tjue kroner..

Smiiiiiil

brosjan og mamsen Man kan ganske enkelt ikke fortsette å være sur når man får slike bilder på mobilen sin. :)


Stolt tante

For litt siden ble jeg tante til en skikkelig plugg på ca. 695 kilo og 3,5 meter. Min tanteunge er med andre ord ikke riktig som andre tanteunger. Riktignok er nurket både søt, liten og høylydt, men særlig myk og rund i kantene?

mini

Min tanteunge er ligner mer en sardinboks, er svart og hvit og nærmest umulig å få plass i. Jeg snakker selsagt om min brors nye Mini Cooper Brooklands, en liten tass med fire hjul som blir elsket like høyt som om det skulle vært hans nyfødte sønn. :) Sjelden vare er den lille også, med et opplag på 150 stykker i hele verden.

kjøre bil

Min bror viser den lille slik omsorg og kjærlighet at en rent blir varm om hjertet, og hadde det vært mulig hadde han sikkert dratt småtten med seg i senga om natta også for å være sikker på at den holder seg varm.


mini2

Sist jeg var hjemme fikk jeg til og med prøvekjøre det lille vidunder, og brosjan skal ha kred for å ikke å ha hoppet ut vinduet eller gråte sine bitre tårer over behandlinga Mini C fikk med meg bak rattet. (mind you, det er 2 år siden sist jeg satt bak rattet til en bil.. ;D ) Jeg var vel ikke helt godvenn med kløtsjen, og rattet levde sitt eget liv, og når Blixern i tillegg forvandler seg til Solberg-Blixern er det bare å holde på hatten.

Jeg er selvsagt grønn av misunnelse og satser på at julenissen er snill i år. En Mini eller ei Boble, væææær så snill?


joa og mini



Brosjan, for anledningen avbildet i verdens kuleste ku-nattbukse og englevinger (jeg kan være flink til å overtale folk når jeg bare vil ;), sammen med vesle Brooklands som ikke er særlig begeistret over regnet.

Farsdag

papsn

I dag er dagen da alle pappaer, i Norge i hvertfall, mottar ærbødige hyllester fra sitt avkom. Så hva er vel mer naturlig enn at jeg legger inn en grasiøst skrevet liten oppmerksomhet her inne?

Pappa har rundet 51 i stor stil og har en heftig sølvmanke til å bevise det (Mon tro om han savner afroen fra sine tidligere dager?). Som far til en hel liten bønsj med avkom har han nok hatt plenty å henge fingrene i oppover årene, sammen med mamma. Spesiellt har vel broremann og jeg vært en direkte årsak til en del av de grå hårene, ettersom vi vel ikke var verdens aller beste venner under oppveksten akkurat. ;P Minstejenta og attpåklatten volder vel litt mindre bekymring, i hvert fall før hun deiser inn i puberteten og den glade fjortisalder. Gled deg! Muhahahaa! ;D

Noen barnebarn har det ennå ikke blitt, selv om det sikkert ikke ligger så forferdelig langt fram i tid. (NEi, ingenting er i gjære! Jobb først, så eventuell barnebarnkonstruksjon!) Så pappa kan i tillegg til at sistedatteren kommer i puberteten se fram til å få små, bæsjende, gulpende og tissende puddinger på besøk til tide og utide. ;D

Du må uansett ha en heidundrende festlig dag! :) Du skulle forresten bare vite hvor mange timer jeg har sittet foran datamaskinen og bannet, mens jeg har prøvd å laste opp bildet jeg mottok av min bror spionfotografen tidligere i dag! Sprayblogg har tydeligvis problemer med sin funksjon for tiden, så da har man måttet spa opp en reserveløsning.

Bare la dem varte deg opp, synd jeg er helt her oppe i Trondheim så jeg ikke fikk være med på bortskjemmingsfesten. *hirr hirr* ;D



Og tradisjonen tro må jeg til slutt selvsagt slå til med et lite dikt med en solid dose tvangsrim og sødme.

Pinligt tvangsrimete dikt til ære for min fatter

Min kjære kjære fatter,
dette er et dikt fra din datter.

Med et sinnsvakt glis jeg skriver dette dikt,
gudene skal vite at jeg ikke er skapt til slikt!

Poesi er vel ikke min sterkeste side,
så lukk øya hvis du ikke vil lide.

I dag er dagen da fedre skal hylles,
så dekk bordet og la glasset fylles.

Vi danser og svinser og roper høyt i falsett-
makan til pappa har ingen noensinne sett!

Ha en strålende dag! Glad i deg pappa! :)

Bussamtaler

På vei hjem fra jobb i går ettermiddag ringte ei venninne meg mens jeg satt på bussen. Normalt tar jeg ikke mobilen så lenge jeg sitter på buss, men i går var jeg stuptrøtt og i ferd med å sovne, så jeg tenkte at en samtale ville vekke meg opp. Det var dessuten den venninnen jeg tidligere har omtalt som en smule høylydt.

Om ikke annet snakket jeg lavt, selv om jeg er sikker på at hele bussen hørte henne, og jeg må vel innrømme at jeg var i et litt gi faen humør, så jeg ba henne heller ikke å dempe seg.

Så kom en ganske sliten dame sjanglende inn på bussen, osende av alkoholholdige varer. I det hun dumpet ned på setet ved siden av meg klapset hun meg karslig på låret og ba meg hilse den jeg snakket med på mobilen.

Jeg må vel innrømme at jeg tenkte som ganske mange i nærheten av en fremmed, tilsynelatende full person. Vennligst ikke pust på meg, snakk til meg eller gnu deg inntill meg. Men jeg smilte vennlig og hilste.

På den andre enden av telefonen gaulet det: "Fra hvem??!"

"Nei, det var nå ei som kom og satte seg ved siden av meg akkurat nå," svarte jeg og lurte på hva i huleste jeg skulle gjøre for å komme meg ut av denne knipa.

"Si at det er ei hyggelig dame som hilser!" sa sidepassasjeren og lot til å finne interesse i skuldra mi for øyeblikket.

"Jo, jeg skulle hilse fra ei hyggelig dame," repeterte jeg som en papegøye.

"Er det et villt fremmed menneske?!??" gaulet det i den andre enden.

"Ja, det kan du si!" svarte jeg, og håpet at min nye sidekompis ikke skulle lukte lunta, men i stedet tro jeg svarte på en kommentar om griseværet utenfor bussvinduene.

Men da hadde jeg tydeligvis snakket lenge nok i telefon, for sidekompisen min fant plutselig ut at dette ble dyrt for meg og at jeg burde legge på. Så lenge noen som kanskje ikke virker helt stabil veiver armene i trynet på meg og sier at jeg må legge på, så er jeg vel ikke tøffere enn at jeg:

"Du.. jeg ringer deg tilbake når jeg kommer hjem jeg," sa jeg og prøvde å høres sånn passe ubekymret og laidback ut.

"Er hun fremmed, er hun en raring?!?!" gaulet det i den andre enden, så høyt at jeg er sikker på at bussjåføren langt der framme måtte hørt henne.

Jeg la på med et skjevt glis og ba en indre bønn om at damen til høyre ikke hadde hørt min venninnes kommentarer. Om hun hadde det, så lot hun i hvert fall ikke til å bry seg nevneverdig. Hun var mer opptatt av å fortelle meg at hun hadde blitt nektet å kjøpe pils nede på en butikk nede i sentrum og at dette hadde gjort henne så pissed off at hun heller dro hjem for å pilse der. Hee hee, sier du det ja.. Repliserte jeg, ikke helt sikker på hvoran man responderer på slike kommentarer.

Så mistet hun tydeligvis interessen for meg, for hun snudde seg heller til et par som satt bortenfor oss igjen og spurte, høyt og skingrende:

"Er dere fra Nigeria eller? Siden dere er så mørke??"

Jeg tar dette som min straff for å ha snakket i mobil på bussen. Det skal ikke gjenta seg.

Should've seen it coming, eller dagen der på.

Dagen der på har vært tuuuung. Det hjelper heller ikke å finne ut at grunnen til avlyst konsert er for få forhåndsbestillte billetter. (noe som betyr at neste gang jeg virkelig vil på en konsert skal jeg få ALLE jeg kjenner til å bestille ni billetter hver på Billett(yeah right)service. For det er jo antall forhåndsbestillte billetter som avgjør om det blir konsert, ikke antall kjøpte billetter...)

Da jeg bistert luntet ned mot busstoppen i morges skulle sola akkurat til å stå opp over åskammen og to digre regnbuer lyste mot meg, som for å muntre meg opp. "Gløm det!" var alt jeg mumlet og skulte på regnbuene til de forsvant og det brøt ut pissregn som bedre akkompagnerte mitt humør, samtidig som discmanen min gikk tom for batteri..

I barnehagen var det såppas lenge siden jeg hadde vært innom avdelinga jeg skulle jobbe i dag at jeg hadde ti par øyne som skulte på meg i det jeg våget å nærme meg deres territorie.

I ettertid lurer jeg egentlig på om jeg er litt synsk, men at jeg ikke har lyst til å være det slik at jeg fortrenger det. Dermed blir jeg ikke synsk allikevel fordi jeg nekter å tolke hintene det store universet gir meg.

Ta gårsdagen for eksempel. Den startet jo bra nok, med at jeg ikke forsov meg da jeg skulle på jobb. Så gikk jeg ned på busstoppen i halv sju tida om morgenen, med kun èn ting i tankene: Samme kveld skulle jeg på konsert. På med mp3-spiller, for anledningen proppet full med et par Oddemann-plater, og jeg hørte ganske nøyaktig ti sekunder før mp3-spilleren gikk tom for batteri.

Det var det første tegnet.

Så kom ikke bussen min, og etter en ny sjekk av bussruta viste det seg at den ikke gikk før om en halvtime, altså klokka sju.

Det var tegn nummer to.

Ingen i barnehagen visste at det skulle være en Odd Nordstoga- konsert samme kveld. (man må koste på seg litt reklame vettu!)

Det var tegn nummer tre.

Da jeg og min kjære svippet innom den lokale Rimien like før jeg dro ned til byen sa jeg: "Med min flaks er konserten sikkert avlyst." (hvorpå jeg umiddelbart bet meg selv i tungen, ganske så overbevist om at nettopp dette kom til å skje)

Det var tegn nummer fire.

Da Maren og jeg andektig satte Luring-platen inn i CD-spilleren hvorpå vi delte en flaske vin tenkte jeg atter en gang at "dette er for godt til å være sant".

Det var tegn nummer fem.

Det var tyst som graven utenfor Blue Garden, trass i det faktum at konserten skulle begynne en halv time senere.

Det var tegn nummer seks.

Og sist, men ikke minst: Flaks and Blix don't mix. Om ikke annet har jeg pleid å ha hell i uhellet, men det skjedde ikke denne gangen. Med mindre Odd Nordstoga plutselig skulle finne det for godt å dukke opp på dørstokken min og holde en intimkonsert i stua mi.


Skal forresten se om det blir lastet opp bilder av de to fortørnede i morgen. (det må en halv natts dansing rundt et bål tent på knokler av jomfruelefanter, samt blod fra møll for å starte opp PC2 for tiden)

Jatta..

Jeg tror jeg må ha vært en fryktelig kjip person i mitt forrige liv eller noe sånt og at planen egentlig var at jeg skulle reinkarneres til gjødselbille. En eller annen grunn må det i hvert fall være til min stadige "flaks" som gjør Donald Duck til den reneste Fetter Anton.

Aner ugler i mosen nå? Denne tidligere akk så lykkelige frøken som e.n.d.e.l.i.g skulle på konserten som hun FIKK billetter til, (i motsetning til den forrige hvor Billettservice føkket opp systemet sitt) virker plutselig en smule harm og disharmonisk. Hva kan det vel være?

Vi var to meget blide og skravlende unge frøkner som trippet lystig av gårde mot Blue Garden, klare for en konsertopplevelse av de sjeldne. Man hadde vel knapt sett blidere jenter faktisk. Vi kom så fram, og der var det tyst.. Først lette vi etter inngangen, og trakk så inn i Royal Garden for å finne noen som visste råd. En lett hånlig garderobetøs kunne berette at inngangen til det sagnomsuste Blue Garden var ute, men DER skulle det ikke foregå noe i kveld. Hva med konserten?? Spurte Maren med verdens høffligste, dog stiveste glis. Næh, den var avlyst.

Følgende faser fulgte på tur tilbake til Marens hybel hvor vi etter beste evne forsøkte å bearbeide nederlaget:

Fase 1: Sjokk og vantro.

Vi gapte som strutser der vi sto og fikk beskjeden som en knyttneve i trynet, hvorpå vi mutte luntet ut av det hersens pampehotellet.

Fase 2: Sinne og frustrasjon.

Mang en lyktestolpe fikk unngjelde for frustrasjon og sinne på vei tilbake til Marens hybel.


Fase 3: Hysterisk latter/ oppgitthet

Le eller gråte? Vi flirte, og det såppas hysterisk at naboene sannsynligvis la seg til å sove med ett øye åpent.

Fase 4: Trøstespising:

Hagen Daaz, Cookies and Cream, er en fin ting!

Fase 5: Surmuling.

Her befinner jeg meg i dette øyeblikk, og kommer til å befinne meg en goood stund framover.

Hadde jeg vært en bever ville treverket i Lykkens Portal gått en alt for tidlig død i møte da jeg trampet mot bussen hjem som en olm bison. Sjelden har jeg vel vært morskere i blikket da jeg vendte min fortørnede nese hjemover..

Det eneste som mangler, som Maren så treffende sa det, var at jeg ville blitt kidnappet av romvesener på vei hjem.

Jeg tror egentlig ikke jeg bør dra på jobb i morgen, har en mistanke om at jeg kan skremme fanden på flatmark og i hvert fall en gjeng med 1- 3 åringer...

To be continued!
Hvorav du blant annet vil få servert:
Tidenes mest tragiske billedserie: et bevis på at skuffelsen var totaaaaal.

Tihi

oddemann



Misunn meg verden, i kveld skal jeg på konsert med Oddemann! :D

Likestilling?

Heisann! Der var det en kar som tenkte han skulle bringe likestillingssaken på bane, på mannens vegne, og hu hei hvor han får gjennomgå!

SVs Øystein Djupedal synes at fedre skal få en lovfestet pappapermisjon på tre måneder, og fedrene kan ta med seg sine små nurk til mammas arbeidsplass hvor hun kan amme av hjertets lyst.

Merkelig nok er ikke SVs Ingvild Maggen Malvik særlig interessert i dette, da dette fratar kvinner deres ammerett, for ikke å snakke om verdifull recovery- tid etter fødsel.

- Jeg er uenig i hans syn på likestillingen. Forslaget vitner mer om en kamp for menns rettigheter enn for likestilling. Jeg tilhører den delen av kvinnefrigjøringen som aksepterer at det er kvinner som føder barn, sier Vaggen Malvik tørt. (Lånt fra Adressa)

Betyr det i så tilfelle at det er to slags deler kvinnefrigjøring? En som aksepterer at kvinner føder barn, og en som ikke gjør det? Mener de mest radikale kvinneskapsforkjemperne at menn skal føde halvparten av barna i framtiden?!?

Nå er jeg ikke nødvendigvis uenig i alt den godeste Maggen sier, men når kvinner på død og liv skal ha full likestilling betyr det likestilling på godt og vondt, og ikke kun på kvinners premisser. Et par følger av full likestilling vil for eksempel bety delt fødselspermisjon og et opphold i Kongens hær. Ikke særlig kult for oss jenter kanskje, men likestilling er jo likestilling?

Lik lønn for likt arbeid er en klinkende klar rettighet det ikke bør behøves å diskutere en gang, men vi er nå en gang forskjellige og jeg nekter å tro at de to kjønn noengang kan eller bør likestilles fullstendig. Så lenge man blir enig i et parforhold hva som funker for dem, burde det holde i massevis.

«Vi tror ikke at likestilling betyr å dele likt - det kan vi i såfall diskutere den dagen menn begynner å føde barn», skriver Vaggen Malvik sammen med kommunalråd i Trondheim, Elin Kvikshaug Berntsen. (Hentet fra Adressa)

Jenter- ikke gi OTTAR ideer, og ikke skrem livskiten av KRF! ;P (de har da mer enn nok med å kjempe mot styggedom som "homofiles rett til å inngå partnerskap" og "rett til selvbestemt abort".)

Og ja, kjære Kjell Magne & Co, den sideslengen var ment som et nålestikk til dere. Til neste valghøst skal jeg saktens bringe fram kanonen! (nå tviler jeg på at jeg greier å omvende kristen-Norge gjennom en usselig blogg, men man kan da saktens prøve.)

Musevisa

Hele lørdag gikk jeg og grunnet på hva jeg skulle gjøre med tidligere nevnte museproblem. Jeg liker ikke å ha dem gnafsende på treverk rett ved siden av øret mitt, men jeg liker heller ikke tanken på å høre dem gå i fella rett ved siden av øret mitt, eller at de spiser musegift og dør rett ved siden av øret mitt.

I det hele tatt liker jeg ikke tanken på at musa skal dø, og jeg vil heller ikke ha den inne i hus.

Lørdags ettermiddag kom fattern hjem med et helt arsenal av musekverk, klar til å knerte den lille inntrengeren. Jeg derimot greide ikke helt å forsone meg med tanken om at småtten skulle avlives for min skyld, og etter en samtale med sambo på telefon hadde en plan formet seg i mitt lille hode:

Ved hjelp av en bøtte, litt papir, teip og en salamibit skulle jeg mekke min egen helt fabuløst fantastiske musefelle. Denne musefelle ville ta seg av musa på en skånsom og enkel måte, og jeg ville slippe å våkne midt på natta av en liten musenakkes knekk.

Først la jeg en velduftende bit dansk salami nede i bunnen av bøtta, så teipet jeg et stykke papir stramt over toppen av bøtta, hvorpå jeg skar et fint kryss i papiret. Voilah, ett stykk musefanger var herved laget, og det var bare å plassere den på egnet åsted.

Det var en meget spent Stinepine som la seg denne kvelden. Ville musa skjønne sitt eget beste og hive seg ned i bøtta, eller ville fatterns musekverk være eneste løsning?

Halv tre på natta våknet jeg av at det krafset noe alldeles forferdelig ved siden av senga mi. Jeg begynte halvveis å lure på om musa drev og steppet rundt oppå papiret på bøtta ettersom det var noe voldsomt til riverdancing, men da jeg omsider fikk slått på lyset viste det seg at musa indeed hadde falt ned i bøtta, men at den hadde kengurubakføtter og var centimetre fra å hoppe ut av bøtta igjen.


bøtte

Jeg fikk lyst til å rope VICTORRRYYYYY, slik at hele huset (som naturlig nok sov) våknet og kom stormende opp trappa for å hylle meg og mine supre musefangeevner. Det ble i stedet til at jeg la ei bok oppå bøtta for å forhindre at musa lyktes i sine sprett og tasset ned i bekmørket.

Vel nede i stua og på tur ut altandøra fant jeg imidlertid ut at jeg fortsatt er mørkeredd. Dermed ble det til at brosjan ble tilkalt som moralsk støtte og lommelyktholder for det store museslippet.

Han satte imidlertid ei tå ut på frossent treverk og gikk opp og la seg igjen..

Dermed ble det bare jeg som trosset mørke og bitende sprengkulde for å "Free Stuart Little", med bøtte og digitalkamera i hånd (for å bevise begivenheten, så klart). Musa var til og med så snill at den stoppet opp for et snapshot før den spratt i frihet. :)

Museliten Når en liten mus skal ut og gå..

Jeg er ganske så fornøyd med min egen innsats. En mus lever videre, og jeg sover atter som gråstein. :)

Enemy at the gates

Det var natt, det var stille. Ikke en lyd kunne høres gjennom huset på Oddtun. Men så, plutselig brøt en lyd gjennom stillheten, lyden av sylskarpe tenner i arbeid. Blixern, som til da hadde sovet sin skjønneste søvn, bråvåknet da lyden av tenner møtte treet i hodegjerdet på senga. Krafsing og høylydt smatting ga klar beskjed om at denne inntrengeren mente alvor!

Stille som en... lus snek jeg meg til å slå på lyset, med gru i sinn om hva jeg var i ferd med å se. Kunne det være en rabiesrotte, en dingo, en drage? Og der, akkurat i det jeg slo på lyset blinket det i demoniske, svarte små øyne og i en kjeft full av hoggtenner. Beistet lo hånlig av meg før den forsvant inn i en sprekk i veggen.

Mus er søte, men ikke klokka halv 3 om natta når de prøver å gnage seg vei gjennom hodegjerdet på senga mi. Kanskje det var en zombiemus som var sulten på hjerner?

I natt tar jeg med fluesmekka i senga...

Nattebesøk

lita mus

Da er man hjemme i opphavets lune havn for helga og gleder seg til å tilbringe natta oppe på storloftet hvor det er rapportert mus foregående kveld.

Jeg vurderer seriøst å sove i en snøringsdyktig sovepose!

Barnehagehumor

Et innlegg inne på Kristians blogg tidligere denne uka fikk meg til å tenke litt på hva slags humor som vil være typisk førskolelærerhumor som kun vil være morsomt i barnehagekretser. I sted kom jeg på et alldeles perfekt eksempel:

Nyfødte barn har reflekser som er vitale for deres overlevelse, som for eksempel sugerefleksen som sørger for barnet at barnet får i seg næring.

En annen refleks er griperefleksen. Den fungerer på det viset at dersom du legger noe i håndflaten til en baby vil barnet automatisk gripe rundt dette.
Faktisk er denne refleksen SÅ sterk at du kan løfte barnet etter dette grepet.

Følgende ville bilde dukket derfor opp i mitt hode: En fyr som febrilsk rister hånda si, hvor det henger en baby og flakser, mens han hyler: GET IT OFF, GET IT OFF!!!

Jeg lo hysterisk, men jeg tviler på at dere kommer til å gjøre det. ;D

Mat på et fat

Jeg liker å se på meg selv som en fryktløs person, og derav kaster jeg meg ut i et nytt ferdigmat-forsøk! :)

Denne gangen er det "Kapteinens Fylte Rødspette med reke- og champignonsaus" som skal til pers, og jeg skjelver ved den blotte tanke på hva det kommer til å smake.

Bildet på pakningen ser jo riktig så innbydende ut, så lenge man ser vekk fra rekene (jeg hater reker). Det største ankepunktet til innpakningen er vel det såkalte "stempelet" nederst i høyre hjørne hvor det står: "Findus - Fresh from the sea!" Det kan hende jeg er litt treig av meg, men jeg tror at denne rødspetta har vært igjennom litt før den ble stappet ned i eska. Ellers kan det jo hende, jeg skal innrømme at jeg ikke har så all verdens peiling på fisk, at slike smulebeseglede rødspette-reke-champignon-fisker svømmer rundt i havet ett sted..

Men at Findus tar sin jobb seriøst, det vises tydelig, da det videre står å lese på baksiden:

"Findus Fresh from the sea står for utvalgt fisk fra det kalde, rene vannet ute til havs."

Kan dere ikke se for dere dette mystifystiske stedet, ett sted ute til havs, der vannet er rent og kaldt- hvor alle fiskene ønsker å slippe inn. En slags fiskenes "Studio 54" om du vil. Her står selvsagt Findus, den digre og hardbarka utkasteren, og plukker ut bare de som er kule og pene nok til å slippe inn.

Det er utrolig hva en kan lese ut av en Finduspakning, må jeg si. ;P

Dommen over måltidet kommer senere, så framt jeg vil være i stand til å skrive. ;D

*OPPDATERT*

Kapteinens Rødspette er nå vel konsumert og dommen lyder som følger: Dette smaker som en blanding av fiskegrateng og... noe jeg ikke helt greier å sette fingeren på. Det var ikke det verste jeg har smakt, men definitivt ikke noe av det beste heller!

En herrlig marinade for sarte sjeler

Det er noen ganger jeg rett og slett begynner å lure litt på hva slags stjerne jeg er født under egentlig. Ta i dag for eksempel; Dagen i dag så lenge ut til å være en alldeles SUPER dag. Jeg møtte klassen igjen etter første dag tilbake på skolebenken etter praksis og jeg dro på en liten shopperunde sammen med ei venninne hvor alt klaffet.

Målet for shoppingen var for min del en søt liten presang til en framtidig liten pudding ei venninne går rundt og ruger på for tiden, og en av Oddemanns (Odd Nordstoga, for de uinvidde) eldre CDer. Og tror du jammen meg ikke jeg fikk full skår på begge punkter gitt! Verdens søteste frotte-badekåpe med Ole Brum og Nasse Nøff motiv, med små ører på hetta, og en gul og fin CD signert Oddemann.

Lykken smilte til lille Blixern og hun svoppet like gjerne innom Rema for å kjøpe inn Dolmio (lettvint pastasaus for latsekker, altså meg når jeg kommer hjem klokka sju om kvelden) til middag. Alt innkjøpt stæsj ble selvsagt stappet ned i samme pose for å unngå Victoria Beckham- syndromet.

Etter en liten, men überkoselig visitt hos Maren bar det så hjemover, hvorpå man var en smule uheldig å miste handleposen i bakken før man entret bussen som skulle bringe en hjem. Men pytt, der var det jo ikke noe knuselig allikevel- tenkte man blidt og hoppet elegant inn i den ventende buss.

Under bussturen hjem merket jeg plutselig en merkelig, kjent duft som jeg ikke helt greide å plassere. Men, jeg satt tross alt på en buss, og busser lukter som kjent alt mulig rart- så jeg lot tanken passere uten å bry meg noe mer med den..

Så kom jeg hjem, og etter en fem minutters fikling med nøkkelen i dørlåsen i mørket kunne jeg blidt troppe inn i mitt lune hjem, hvor sambo satt og glodde på Viva la Bam, noe som tydeligvis var så interessant at han ikke hadde tida til å låse opp for sin kjære.

Pytt sann, jeg hadde kjøpt tidenes mest nusselige badekåpe og skulle stolt vise fram mitt kupp. Først plukket jeg ut CDen til Oddeman og la den pent fra meg på stuebordet. Så strakte jeg neven nedi posen etter badekåpen og dro med gru opp en badekåpe marinert i Dolmio-saus! Den HVITE, uskyldsrene badekåpen jeg hadde kjøpt til min venninnes framtidige lille pjokk hadde blitt ORANGE og mesket seg i tomat- og løkbiter!!! Selvsagt hadde det helvetes Dolmio-glasset knust i det posen falt i bakken og jeg hadde ikke en gang tenkt tanken! Og så tomatsaus som er så enkelt å fjerne...

Nå durer den stakkars badekåpen rundt i vaskemaskinen og jeg krysser alle fingre. Skjønt jeg har ikke tenkt å holde pusten..

Ettersom pastasausen hadde blitt krydret med glassbiter hadde jeg ikke stort annet valg enn traske ned på butikken og kjøpe inn til middag på nytt, deriblant en paprika.

Hva skjedde så når jeg var vel hjemme og skulle skjære opp paprikaen? Joda, den var totalt brun innvendig, samtidig som den inneholdt en puppe med ett eller annet vemmelig inni og tusentalls av larveegg...

Om ikke annet ser CDen til å funke bra, foreløpig.

Kikking

Kanal 24 er visstnok i harnisk om dagen. Grunn? Deres kvinnelige journalist ble kastet ut av RBKs garderobe etter serieavslutningen, ettersom spillerne følte det ubehagelig med et kvinnfolk trappende omkring mens de dusjet diverse svette kroppsdeler. Kvinnediskriminering var det visst. Kvinnelige journalister må få de samme arbeidsvilkårene som mannlige journalister! Den godeste Håkon Brorud slår på stortromma og krever at alle skal behandles likt! ...journalister altså...

Daaakars kvinnelige journalisten hadde jo ikke tenkt å titte på tissetasser, hun skulle bare sende direkte nede fra garderoben for å gi sitt nyhetsmateriale en... feminin touch??

Og hun slipper jo inn i alle andre garderober, så hvorfor er RBK så kjiiiipe og stenger henne ute?

Seriøst! Hadde det vært et kvinnelig lag ville det blitt storabalder dersom en mannlig journalist forsøkte å stikke nesa innom dusjforhenget og ble fornærmet om han ikke fikk lov. Hvorfor i huleste skal det i så fall være noe annerledes bare fordi det er en gjeng menn som ikke er interessert i å ha det motsatte kjønn sniffende omkring mens de dusjer?! Jeg skulle tro at Roar Strand og Co har like stor rett til å føle seg beglodd som for eksempel kvinnelige håndballspillere.

Det er greit med kvinnekamp, men det må da for svingende være mulig å se en sak fra flere perspektiv enn KUN fra den fornærmede journalists! Og dette er ikke kvinnekamp, det er dusteri! Like mye dusteri som at IKEAS sofakampanje er kvinneundertrykkende. Idiotisk skal jeg gå med på at kampanjen er, utspekulert til tusen like så, men kvinneundertrykkende? NO WAY!

Mannfolk har da for i huleste rettigheter de og!

Tortur

e.n.d.e.l.i.g kom man seg ut på internett igjen! :D

Jeg begynner å ane visse egenskaper som PCkverker. Noe må det jo være.. Først mistet PCn til sambo plutselig evnen til å sette seg i kontakt med internett, etter en uskyldig innstallering av et webkamera. Surt, men ikke krise, for man hadde jo min PC som kunne kobles til bredbåndet. Som sagt så gjort. PC ble tilkoblet og man var atter sånn passe fornøyd, rent bortsett fra at man nå plutselig bare hadde en PC å leke seg på.

Så, sist helg, mens Blixern spillte The Sims2 og ante fred og ingen fare, begynte en merksnodig svidd lukt å bre seg i stua. Først trodde man det var skjermen, helt til PCn slo seg av med et halvkvalt hikst og det viste seg at det var noe i toppen av Toweret som laget ekkel, ekkel stinkelukt. I redsel for at maskinen skulle spontanantenne har den ikke akkurat stått mye på i de følgende dagene...

En uliiidelig lang uke har fulgt, samtidig som både sambo og jeg har lært oss å leve uten PC og internett. Man kan vel trygt si at jeg nå har innsett at jeg er TOTALT avhengig av begge deler... Grunnen til at jeg ikke har kjedet meg et øyeblikk de siste fire år er rett og slett at jeg alltid har hatt en PC tilgjengelig dersom jeg skulle slippe opp for ting å gjøre eller venner å besøke.

I går var imidlertid internettabstinensene såppas intense at vi svoppet innom nærmeste Elkjøp for å kjøpe et nettverkskort, i håp om at dette var det som feilte PC nummer en. (en anelse billigere enn å levere den på reperasjon, kan man si...)

Og etter ei uke tilbragt til å surfe på TextTv er jeg altså tilbake på motorveien og kan atter ta vare på min stakkars, oppmerksomhetssugne blogg. ;)

Nå gjenstår det bare å få reparert PC nummer to, som tross alt er den maskina som inneholder ALT jeg har skrevet de siste fem åra, ALL mail jeg noen gang har mottatt og ALLE bilder jeg har tatt siden jeg fikk meg digitalkamera. (jeg skjelver i buksene)

Litt skadefro kan man vel være? *plystre*

Her kommer man sliten hjem etter en lang dag i praksis og leser dette. Jeg vet at det er stygt av meg, men jeg er sliten og påvirket av 3-6 åringer.. Så det får stå sin prøve:

HIHIHIHIHIHIHIHIHIHIHIHIHIHIHIHIHIHIHIHIHIHIHIHIHIHIHIHIHIHIHIHIHIHIHIHI!!! :D

Blod? Hah, det er da ikke noe skummelt!

Jeg må si jeg var svært så stolt etter å ha kvesset alle kjøkkenknivene våre med stålet som har ligget urørt i kjøkkenskuffen i snart to år. Plutselig gikk knivene fra ubrukelige som smørkniver til å bli så skarpe at det var nok å pirke borti et seigt stykke kjøtt så var biten blitt delt!

Nå må jeg bare lære meg å bruke kvasse kjøkkenkniver...

Jeg skulle bare skjære opp en liten tomat og kappet villig i vei, mens det sang i knivbladet på den største kjøkkenkniven vi eier. Kniven som før måtte godsnakkes med for å skjære en tomat uten å mose den til tomatpure først skar nå gjennom tomaten som smør. Beklageligvis skar den også gjennom noe annet like lett...

Min venstre ringfinger hadde plutselig fått et betydelig hakk og blodet begynte å tyte. Pytt sann, tenkte jeg karslig, og travet ut på badet for å legge på plaster seg hør og bør en skikkelig barnehagetante. "Nå har jeg en morsom liten historie å fortelle barnebarna mine; om den gangen da dumme bestemor lekte seg med kjøkkenkniver," tenkte jeg og gjorde den store feilen. Jeg tittet ned i vasken.. Hvitt porselen hadde blitt rødt. Videre kikket jeg på fingeren min hvor blodet fortsatt fosset, (okai, liten overdrivelse kanskje ;p) og jeg begynte frenetisk å skylle(!) fingeren i pyrisept for å få fingeren fri for blod akkurat lenge nok til at jeg rakk å smekke på et plaster.

Noen sekunder satt jeg på stua med fingeren inntyllet i dopapir, halvt avsvimt, mens jeg hyperventilerte.

Var det noen som sa tøffere enn Tøfflus?? ;)

Konklusjonene jeg kan dra etter denne lille episoden er:
- Man blir temmelig uforsiktig med kjøkkenkniver når de har vært sløve over en lengre periode.
- Hyperventilering er snåle saker. (dette var min aller første erfaring på dette området)
- Jeg er atskillig mer pysete enn jeg hadde innbillt meg.
- Dopapir funker jævlig dårlig som "blødningsstoppende" middel.

~ tidsperspektiv

For 10 år siden ville jeg...........
1. gå inn i mitt siste år på ungdomsskolen, like usynlig som i de to foregående.
2. ville jeg fortsatt være like håpløst forelsket i han som i dag er min samboer.
3. ville jeg fortsatt ikke ha noen formening om hva ekte venner er.

For 5 år siden ville jeg...........
1. fortsatt jobbet på en fiskefabrikk på 2. eller 3. året.
2. fortsatt være sjokket over at en fiskefabrikk skulle bli plassen hvor jeg kapret drømmeprinsen.
3. for lengst ha funnet mine to aller beste venner.

For 3 år siden ville jeg .............
1. endelig ta tak i livet mitt og starte på en utdanning.
2. være livredd da jeg trådte dørstokkmila og flyttet til Trondheim for å gå på høyskole.
3. endelig innse hvor mye familien min betyr for meg.

For 1 år siden ville jeg
1. gå drama fordypning og vise en ganske så annen side av den stille, litt sjenerte meg.
2. vimse rundt med nyfunne venner og nesten glemme min kjære i en periode.
3. innse at det ikke er bare bare å finne tid til alle, inkludert seg selv.


For et halvt år siden ville jeg.........
1. være på nippet til å hoppe av skolen under det som egentlig skulle være siste praksis, hadde det ikke vært for mine fantastiske venner, familie og sambo.
2. begynne å tro at jeg var ubrukelig som førskolelærer.
3. innse at det ikke var meg det var noe i veien med.

Inntil videre har jeg i år..........
1. begynt på Spesialpedagogikk 1 og stortrives.
2. sett to av mine beste venner flytte til Oslo for å jobbe.
3. blitt alvorlig grepet av "baby-basillen" og panikken etter å finne en fast jobb.

I går.........
1. fikk jeg omgangssyken og sov til klokka var 14.15.
2. bestilte jeg meg billetter til RBKs siste hjemmekamp, ene og alene for å kunne rope "Rune Bratseth er en dust!"
3. ble jeg mosekost av samboeren min. ;)

I dag............
1. leker jeg husmor og rydder kåken.
2. skal jeg og min kjære på kino og se Bourne Supremecy.
3. skal jeg, mens sambo er ute i praksis, sette på høy musikk og synge, skjærende falskt men med hjertens lyst.

I morgen........
1. kommer det storbesøk fra Oslo, og jeg gleder meg vilt til å se Liz igjen! :)
2. skal jeg prøve å finne ut hvor jeg skal hente de hersens RBK-billettene.
3. kveld vil jeg sette meg ned å skrive.

I tiden framover.........
1. vil jeg vie mer tid til meg selv.
2. sette mer pris på min kjære.
3. vil jeg forhåpentligvis fullføre de ideene jeg har satt ut i livet.

Hentet fra Lucies blogg og må gjerne kopieres.

En liten trall

Fritt etter den mest 'poppe' sangleken i barnehagen om dagen ;)

Ta den spam og la den vandre
fra den ene til den andre.
Spam er ei skjult,
den gjemmes ei-
nettopp nå er spammen hos meg.

Jeg gikk en tur på internett
der gjetta jeg på hvem spammen ville få,
ser du jeg har fått den, ser du jeg har fått den-
tra la la la la lah lalalalala!

Kom spambots og jeg vil dere slette! Muhahahaaa! Frøken Sta nekter nemlig å innføre restriksjoner, ennå!

Ugh..

Ah, the joy of barnehagepraksis; Å suge til seg en hver form for omgangssyke som går i nærmiljøet..

NÅÅÅÅ er det nok!

unni visittkort

Jeg har tidligere nevnt Unni, min "beste venn". Hun sender meg som kjent brev minst en gang i uka hvor hun forteller om alle de flotte tilbudene JEG skal få ettersom jeg er slik en fantastisk person og tydeligvis den som holder ELLOS flytende. (Jeg har ikke bestillt et eneste plagg på tre år, nå de i så tilfelle vel gå konk snart?!P)

I dag fikk jeg et nytt brev, hvor hun priste høsten og kunne fortelle at hun og Eddy (administrerende direktør, må vite) hadde møttes i korridoren og kommet i snakk. Selvsagt fant de begge ut at det var på tide å belønne meg, Stine, med et ekstra tilbud nå som vinteren sto for dør...

Hele hundre kroner i rabatt får jeg, dersom jeg bestiller varer for over fire hundre kroner! (ta bølgen, dere!) Som om ikke det var nok, så har min gode venninne Unni lagt ved visittkortet sitt slik at det skal bli ekstra lett for meg å få tak i henne, min beste venninne. På baksiden står det til og med, med blå liksomhåndskrift: "Håper du får glede av rabatten din! - Unni"

Nå har jeg fått nok av hele Unni, Eddy og hvem søren andre hun møter på som hun vil "dele" meg med! De må da hugge ned en halv regnskog i året sånn som de SPYR ut reklamepost til kunder som ikke har gitt livstegn fra seg på to - tre år!

Så i dag starter jeg en aksjon, en "Returner dritten dit den kom fra så kan DE sende det på gjenvinning"- aksjon! Jeg skal ta vare på hver en eneste lille reklamesnutt Unni & Co sender meg det neste året, og så skal jeg på denne dag neste år sende hele sulamitten i retur! (jeg håper bare utleier går med på at jeg okuperer garasjen i det nærmeste året..)

Jeg oppfordrer alle andre reklameoffer å gjøre det samme, så kanskje de tar poenget! :)

This means war! *ta på seg kamuflasjeklær og sette i et primalskrik*

Vrrrrrrrooooommmm

Så bærer det ut i praksis igjen, fjorten hektiske dager i barnehage hvor jeg skal følge min øvingslærer i hælene som en brekende liten bjellesau av en spesialpeagogspire.

De første dagene er desidert verst. Ikke kjenner jeg noen, og ikke vet jeg hva jeg skal gjøre, ettersom jeg nå, i motsetning til under grunn utdanninga, ikke har klare retningslinjer og oppgaver å følge.

Så mitt mål for øyeblikket er: Bli øvingslærers nye skygge og suuuuge til meg og internalisere all kunnskap hun har på sitt spesialfelt.

Blodbanken

Jeg lurer på om Blodbanken kanskje gjorde et dårlig valg da jeg fikk lov til å bli blodgiver. Ikke greier jeg å gofle i meg nok jerntabletter og forkjøla er jeg støtt mesteparten av vinterhalvåret.

For å kunne gi blod må man nemlig inneholde nok jern og være 100% frisk, og dette ser ut til å være et ganske umulig krav for meg å oppfylle så lenge det er kaldt ute.

Kanskje jeg heller kan gi mine "3 ganger" i året på sommertid? ;P

Noe realt herk!

Du kjenner følelsen. Den følelsen du har når du har betalt dyre penger for en ny DVD og skal sette deg ned for å se den for første gang. En nærmest salig følelse dersom det er en film du har gledet deg lenge til å se.

"Den som frykter ulven" var DVDen i denne omgang, og man følte seg ikke så rent lite stolt over å støtte norsk filmindustri i stedet for Hollywood for en gangs skyld.

Play trykkes inn og forventningene er skyhøye. På bordet står havrefras (jeg spiser ikke godteri og bruker havrefras som substitutt ;P )og potetgull. Skjermen flimrer og filmen skal begynne.

BANG!!!! Ingen film begynner, ingen forfilm heller for den saks skyld. Neida, REKLAME flimrer over skjermen og reklamerer for danskebåt-turer og faen og hans moster! Her hadde man betalt nærmere 200 kroner for filmen og så ble man påprakket REKLAME!!! :O Jeg ville gjerne betalt en femmer ekstra for den hersens filmen dersom det betydde at jeg fikk den reklamefri!

Plutselig er det ikke like kult å kjøpe norsk film lenger..

Puh!

Jeg har i dag, mine damer og herrer, overlevd det å holde et førti minutter langt foredrag (ikke alene vel og merke, da hadde jeg ligget i koma nå) for mennesker som til sammen har hundre år mer erfaring og kunnskap om emnet enn jeg.

Det er ikke akkurat den beste følelsen du kan ha å stå på gulvet foran 30 medstudenter med masse kunnskap om det du skal snakke om, spesiellt ikke når du føler at du allerede står på gyngende grunn.

Det er liksom lettere å stå å messe om noe når du vet at det ikke er noen som kan ta deg på å si feil.. ;)

MEN! Jeg fikk i det minste brukt litt av mine overstrømmende *host*, fantastiske *hark*, dramatiske evner! *kremt* Og dette med at gruppa mi og jeg innledet foredraget med et "fenomenalt" lite skuespill om muren mellom barnehage og barnevern! ;P Jeg spilte nok rollen som "barnehagetante" med verdigheten til Glenn Close og føler så absolutt at en liten Oscarstatuett er til sin rett! ;)

(Og JA, jeg sitter på skolen og skriver dette, fortsatt delirisk etter framføringa.. ;D )

Og atter en bussobservasjon..

Jeg kan ikke riktig bestemme meg for om det er søtt eller grusomt irriterende når et gammelt, skrøpelig ektepar står og krangler i over ett minutt om hvem av dem som skal gå først inn i bussen.

Tror rett og slett det kommer an på om jeg er sent ute eller ikke.. ;P

Fattig trøst

Odd Nordstoga- konserten jeg hadde gledet meg til i tre måneder er utsolgt..

Jeg får henge opp et bilde av Oddemann, sette på en CD, stille meg lengst bak i stua og LATE som om jeg er på konsert.

Hvem skulle trodd jeg ville få bruk for dramatimene mine? :P

(Ja ja Maren, vi får spare de brukte Sloggi-trusene våre som vi hadde tenkt å slenge opp på scenen til neste gang han stikker innom distriktet. ;P )

Hihi

Jeg føler meg ikke like underlegen når jeg går forbi 3T nede i byen lenger. Grunn til det spør du kanskje?

Grunnen er alle de "sunne" trimmerne som har tatt pause i treninga og står på trappa og røyker som skorsteiner. ;P

Kanskje er det ikke så skummelt på treningsstudio allikevel?

Til en grå tass som henger omkring

Kan den lille grå regnskyen som for øyeblikket oppholder seg rett over brosjans Mini Cooper vennligst flytte seg noen meter henholdsvis til venstre eller høyre? Bilen er nyvasket og nypolert, og har jeg forstått brosjan rett medfører dette ekstrem overfølsomhet for vann. ;P

En liten grattis :)

sølvbryllup

I dag har de jammen meg vært gift i 25 år, min kjære mamma og pappa. Det kan vel trygt stadfestes som en aldri så liten bragd i disse "skilsmissetider".

Og dagen har vært behørig feiret. I stedet for et luxuscruise med hurtigruta ble det en tur over sundet med ferga, i stedet for en tur i teateret eller operaen gikk de og så Pusur på kino, og i stedet for en fem retters middag på en eller annen fem stjerners restaurant spiste de en tre retters kongemiddag på Burger King. :) Gaver i fleng ga de også hverandre. Mamma plukket ut en ting hun hadde lyst på som pappa kjøpte, og pappa plukket seg ut en ting han hadde lyst på som mamma kjøpte.

Nå sitter de hjemme i stua og koser seg med hjemmebakt bløtkake og har lovet å spare et stykke til jeg kommer hjem etter endt praksis om en tre ukers tid.

Er det rart jeg digger dem? ;)

Som julekvelden på kjerringa

E.N.D.E.L.I.G, den 6. oktober, har julebrusen og julemarsipanen kommet ut i butikkene! Jeg begynte å bli bekymret for at julen var avlyst...

Atte du...

Nok en bussobservajson:

En regnfull morgen i det jeg var i ferd med å hoppe av på busstoppen ved siden av skolen min overhørte jeg en gammel dame i det hun lente seg fram, fra første sete, og bemerket med høyt, skingrende "Finere Tronjemsfruemål": "Atte duu? Er du klar over at du skulle være nede i sentrum nå? Klokken er 08.00!"

Jeg er helt sikker på at bussjåføren, som elegant overhørte kommentaren, tenkte minimum ett av følgende to alternativ:

- Jeg MÅ huske å få innstallert en katapult på det fremste setet!

eller

- Jada, kjære deg- jeg skal bare trykke inn den lille "Lyshastighets- og vike unna rushtrafikk- knappen" min, så er vi nede i sentrum på null komma nix!"

Tanker på bussen

Jeg satt på bussen i dag, på vei hjem, som så ofte før og en tanke slo meg rått og brutalt da jeg hørte et par gutter ved siden av meg snakke på typisk mandig vis.

Hva om jeg og ei venninne hadde kommet tuslende inn på bussen med et par poser fra Hennes og Mauritz og diverse andre jentebutikker, for så å sette oss forsiktig ned på et ledig sete. Der ville vi sittet, stille og rolig ei stund til jeg plutselig hadde sagt, ganske høyt: "Jeg kan ikke vente til jeg kommer hjem så jeg kan legge en SKIKKELIG kabel!"

Jeg har fortsatt gåsehud nedover ryggen og i nakken av ren vemmelse.. Men jeg tipper det ville blitt te-e-emmelig stilt i bussen resten av turen hjem. ;P

Eureka!

HA! Det måtte enda en tur ut i pissregn med min trofaste Nille-paraply og søkkvåte sko til før jeg så lyset og innså hva jeg burde innsett for et par uker siden!

Jeg har nok gjennomskuet dere, Viking! Det er DERE som kan lastes for flom, regn og faenskap!

Jeg har nok skjønt det, dere har leid inn en hel bønsj med regndansere for å få solgt ut kolleksjonen deres med Retrostøvler og gudene vet! De jobber nok overtid dag og natt for en slikk og ingenting for at dere skal tjene dere rike på nordmenns desperate ønske etter tørre bein.

Dere skulle skamme dere, skulle dere!

Jeg synes solbrilleselgere burde gjøre det samme, så kanskje det blir litt finvær framover. ;)

Regn

vanndråpe

Jeg skal innrømme at jeg begynner å bli lagelig lei dette våte greiene som plasker ned i bøttevis fra himmelen for tida. Jeg er tilsvarende lei av å vandre omkring som et levende reklameskilt for Nille med den svære, gule paraplyen min hvor "NILLE" står skrevet med store bokstaver. Å se svære, sjaskete støvler over alt hvor en snur seg hjelper heller ikke på problemet, så lenge de kun brukes som en "fashion statement". (Bor du i by er det særdeles sjelden du trenger støvler for å ferdes noenlunde tørrskodd. Bor du derimot på landet og ferdes daglig i søle og myr, da vet jeg at støvler ofte er eneste alternativ)

Nå vet jeg selvsagt at det ikke finnes dårlig vær, bare dårlige klær, og at det er fullt mulig å kjøpe seg en nett liten sort paraply som ikke reklamerer for noe som helst. Samtidig vet jeg også at folk må få kle seg i det de vil, også på føttene.

Men jeg vil bare ha litt sol i fjeset og varme i kinnene, og kjenne gleden av å gå nedover gata uten å ha ikledd meg kløende ullgenser og teltlignende regnjakke.

Gjøremål

Jeg har vært litt slapp på bloggefronten i det siste og innrømmer det så gjerne. Jeg har for tiden nemlig to gjøremål som tar opp det meste av min ledige tid etter obligatorisk skolegang og kvalitetstid med sambo, og det er:

1: Behandling av ett stykk tidligere grotesk utseende håndledd. Før så det ut som et stykke halvstekt bacon, nå har skrukkete gammeldameaktig hud begynt å spre seg utover det tidligere katastrofeområdet. Jeg har fire salver(!) og en gedigen flaske med lilla(!), bakteriedrepende hudbad som skal brukes på det angrepne området til alle tenkelige tider av døgnet.

2: Jeg har kjøpt "The Sims 2"!!! :D Dette spillet er rett og slett genialt! Jeg har mine egne "spill levende" mennesker å leke meg med og føler meg rett og slett littegrann guddommelig.

Allerede har jeg laget små kopier av min familie, mine venner og sambos familie og nå morer jeg meg kostelig over å se hvordan de små simmene ofte oppfører seg nøyaktig som sine større versjoner (uten min innblanding til og med)

For eksempel var det utrolig morsomt å se hvordan Kent (sambo) og broren hans lekesloss på nøyaktig samme måte som de gjør i virkeligheten, og hvordan Maren og Joakim (brosjan) sitter og fniser sammen i sofaen, tydelig nyforelsket- nøyaktig på samme måte som de gjør i virkeligheten.

Jeg er imidlertid ikke helt fornøyd med at min sambos Simmeversjon flørter tungt og inderlig med Maren, brosjans kjæreste, og at Maren ser ut til å ville ha både i pose og sekk og flørter ivrig tilbake- samtidig som hun også flørter med brosjan. Mitt simmerlige alter ego, deri mot gjør ikke annet enn å lage mat til resten av familien, mens hun drømmer inderlige drømmer om å skape sin egen familie. Vil hun, som i virkeligheten, kapre prince charming til slutt?


  Joakim og Maren i sedvanlig positur i sofaen.

 Og her har vi så simmeversjonen av familien min. (og ja, jeg er klar over at du ikke har grått hår mamma, men simmesimulatoren tilbyr ikke annet enn grått hår for de over førti)

  Sambos familie.

GNAAAH!

My eyes, damn my eyes! Detta ble kanskje litt vel glorete for ei landsens tuppe som meg, for ikke å snakke om hvor herpa headeren min ser ut.. (must find way to fixe, fixe)

Tenker jeg hopper i loppekassa og tar fatt igjen i morgen, med en litt mer uthvilt hjernecelle.. ;P

Winds of change

Nå skal det forandres her inne! :D De nye designene faller så absolutt i smak, og nå skal jeg snekre og mekke litt på mitt sedvanlige treige vis, så får man se om det blir brukbart til slutt. Jeg har i alle fall lagret mitt gamle dersom alt går i doddelido. :)

Og mens jeg oppdaterer kan dere jo langsomt la dere lobotomere av Annies "Chewinggum".. Jeg har offisiellt mistet ALL respekt for anmeldere etter at flere denne uka har gitt TyggisPopens nye fjes femmere i hytt og pine for debutalbumet "Anniemal". Jeg mener seriøst at dama skulle fått tre- fire år i fengsel for sin seneste musikkvideo alene, og at den sangen i ensom majestet ville ødelagt for alt eventuellt genialt materiale albumet eventuellt inneholder.

Og la meg understreke dette tvert: Det er ikke fordi denne Annie er et meget søtt og åpenbart tiltrekkende kvinnemenneske jeg roper ut min nød. Det er ikke min naturlige usikkerhet og sjalusi overfor alt som er "perfekt" utseendemessig som gjør at jeg blir kvalm hver gang jeg hører sangen og ser musikkvideoen. Annie kunne veid 346 kilo, hatt fem enorme kviser på haka og sett ut som noe som kan skremme "fanden på veggen", sangen er fortsatt kriminellt dårlig, og det samme er de 30 rumpevrikkende klonene hennes!

Kom igjen, Annie- shake that tushy one more time on MTV! (Jeg er sikker på at Bush groover med som bare det i lunchpausene sine.)

En støvel og en sko

Av alle merkelige motefenomener som sveiper over landet fra tid til annen... STØVLER?!

Greit nok, du holder deg tørr på beina så lenge klamhet ikke teller som vått, men hva med det faktum at de er kalde og ubehagelige å ha på (Så framt du ikke kjøper dem store nok til at det er plass til ullsokker, noe som imidlertid medfører at de blir ekstra slappe rundt leggen)og at støvler rett og slett ser teit ut?

Jeg har etter 3 års jobb på en fiskefabrikk bred erfaring med bruk av støvler, og har sementhælene til å bevise det. Hvem i huleste går med dette frivillig uten å være pokka nødt?

Jeg vet dere er der ute, støvlebrukere, for det er mange av dere. Fortell meg hva jeg ikke har skjønt!

En bussjåfør, en bussjåfør..

Det er ikke alltid bare bare å komme seg hjemmom "Du gamla du fria", øya hvor jeg vokte opp..

Ettersom jeg hadde fått time hos hudlege i Kristiansund i børjan av uka tenkte jeg likesågodt å gjøre en weekend ut av visitten og labbet med sambo glad og opplagt ned på Hurtigbåtkaia lørdag formiddag for å rekke 2-båten.

Men hvor lå Mørejarl eller Ladejarl, de to trofaste hurtigbåttraverne som går i rute fra Trondheim til Kristiansund? Ved kai lå i stedet en miserabel liten sak av en båt ved navn Gripskyss. I forhold til de to katamaranene som til vanlig går i rute så den rett og slett patetisk ut, og jeg fikk baaange anelser.

Og joda, dette var vidunderet som skulle frakte oss til Kristiansund, og med litt medvind kom vi sikkert ikke til å bli mer enn en og en halv time forsinket! (alle som har tatt Hurtigbåten mer enn ti ganger vet at 3 og en halv time er mer en nok, å plusse på en og en halv time kan rett og slett sidestilles med tortur) Grunnen var at båten som skulle gå skulle skifte motor og ikke kom til å gå i vanlig rute igjen før fra mandagen av.

Men vi gikk nå om bord, og med litt tålmodighet fikk vi da presset oss ned i noen seter. (takk og pris for at jeg er 165 høy og har sinnsykt korte bein!!!)

En og en halv time senere enn vanlig kunne vi altså kreke oss i land, like før blodomløpet i beina hadde tatt konstant ferie. Men turen hadde i det minste vært annerledes, så vi var ved godt mot og humør.

Så kom dagen for hjemtur. Men så enkelt var det ikke. Båten, som nettopp hadde skiftet motor, hadde fått motorhavari, så turen var innstillt! I stedet skulle det settes opp buss som skulle gå i stedet, og turen skulle selvsagt innom alle kriker og avkroker på nordmøre slik at den sannsynligvis kom til å ta et par timer lengre enn vanlig.

Det var med en solid dose galgenhumor vi gikk ombord i bussen, sambo og jeg, og lurte på i huleste hvor vi ville ende hen til slutt og om rekorden (i reisetid) fra lørdagen ville bli slått ned i støvlene nok en gang.

Vi skiftet i rask rekkefølge buss og bussjåfør tre ganger, tok to ferger på rappen og fikk opplyst at vi ville være framme i Trondheim først 15.15 (JØSS, det er jo bare et kvarter senere enn båten skal være der, HURRA! :D ), så 15.30 (en halv time senere? Det gjør da ingen ting! :) ), så ble beregnet ankomst plutselig satt til 16.30. (en og en halv time lenger enn beregnet, UGH UGH UGH!)

Men bussjåføren var blid som få, hadde en gigantisk trønderbart og kokte kaffe og fungerte som den reneste cateringvertinne samtidig som han styrte buss og CD-spiller (Vikingarna må vite, det var en del eldre passasjerer med) med en stø hånd og gassen med blyfot. 15.45 kunne vi endelig trå ned på trøndersk jord igjen med brede glis om munn. Så alt i alt ble den en særdeles hyggelig busstur allikevel, og da snille bussjåføren attpåtil ikke ville ha noe for turen var det like før jeg pakket ham ned i sekken min og tok ham med hjem. Slike bussjåfører vil gamle Norge ha! :D

Skumlere enn dodraugen

Tannlegen. Disse himla skumle beistene med munnbind og kalde latex- hansker. De som romsterer rundt inne i munnen din med sylskarpe gjenstander og som stapper inn så masse tamponger at tunga di føles som ørkensand.

Jeg lurer på hva det er som får mennesker til å velge et slikt yrke? Er det en iboende sadistisk natur som får utløp gjennom borring og trekking av tenner? Får slike mennesker stimuli av å skrape tannstein så blodet skvetter?

Eller finnes det folk med en iboende trang, et medfødt dentologisk ønske om å hjelpe og gjøre godt, å skape god ånde og Hollywoodtenner for alle?

Til sistnevnte kan jeg bare si: YEAH RIGHT!

Jeg er temmelig sikkert på at det bor en temmelig stor sadist i alle tannleger, i hvert fall de jeg har hatt "gleden" av å ha på besøk nede i gommene mine! Jeg har til dags dato ikke opplevd et tannlegebesøk som overhodet ikke har vært iblandet skrekk og gru, og det selv om 5 hull i løpet av 25 år visstnok ikke er så all verdens mye. (men så var jeg i tillegg heldig og hadde 4 av dem SAMTIDIG) Men hva hjelper vel det når det skal bores og pusses litt, skrapes og pirkes litt til du spytter blod og lyset fra lampa over hodet ditt er forevig brent inn på netthinna?!

Men det verste er ofte ikke selve tannlegetimen. Det aller verste er ventinga! Du sitter inne på et bittelite, snøhvitt venterom med kun tannlegetidsskrifter og hundre år gamle Se og Hør som tilgjengelig lesestoff, og du hører ALT som foregår i tannlegekontoret som ligger vegg i vegg.

Du hører hvert et "srrrr", hvert et "brrrr" og hvert "bzzzz" et tannlegeborr kan lire utav seg, samtidig som det det stinker fluor og sterilt. Som regel er du halvt i svime før den overhyggelige tannpleiersekeretæren kommer inn med et sadistisk smil lekende i munnviken og skysser deg inn på røntgenrommet.

Røntgenrommet er også et kapittel for seg selv. Disse hersens røntgentingene du skal bite over er så svære at det er klin umulig, og det er ikke særlig morsomt å sitte der alene mens røntgenstrålene skjærer gjennom kroppen. (De "ufarlige" strålene tannpleiesekeretæren springer ut av rommet for å unngå)

Den dagen jeg kan få full narkose før jeg i det hele tatt entrer venterommet vil være en gledens dag!

Hvem er du i hundremeterskogen

Fant denne søte lille saken inne på AKs blogg og kunne selvsagt ikke motstå. Godt fornøyd med resultatet er jeg også! :)

Ja takk, begge deler! ;D


Take the 100 Acre Personality Quiz!

Opprinnelig irsk?

Jeg tror jeg har vært irsk i et tidligere liv. I hvert fall har jeg nå funnet mine "homies"! ;P Jeg snublet nemlig innom en irsk pub (eller så irsk som noen pub nå kan bli i Trondheim) i helga og falt pladask!!! :D Blide hyggelige folk, blid musikk og til og med drikkbart øl og sitteplass, er det rart man får lyst til å farge håret rødt og riverdance hele veien hjem?

Nå har jeg imidlertid noen irske trekk fra før av. Jeg har fregner i fleng, tomatrøde kinn og porselenshvit hud som knapt tåler å være ute i sola i et par minutter før den flasser av i store kvanta. I tillegg var jeg en av de som heldigget Riverdance i all hemmelighet. (vel og merke IKKE "Herr Lord of the Dance") Og jeg har en hang for allsang.. *skjems* Dette kan være fordi jeg er veldig glad i å synge, men har innsett at jeg ikke er noen Celine Dion akkurat.

Så laddies and lasses, neste helg finner du meg i nærmeste grønne pub med et salig glis om munn! ;D

Prompegugge, anyone?

De lager masse fiffig leketøy for tiden. Det siste "hotte" må vel være Prompegugge! Trykk på gugga og den lager prompelyder. Selvsagt måtte jeg kjøpe meg en boks med radioaktivt utseende slim for å prøve..

Konklusjon etter å ha lekt med nevnte slim i noen timer: Joda, gugga promper bra den, takknemmlig fri for prompelukt, men dog ispedd en annen merkelig duft som sitter igjen i hendene dine i timesvis. (litt den samme effekten som rått fiskekjøtt, faktisk)

Totalt unyttig? So what, det er fredag! ;P


Wabbit

Til ære for Anitas "återkomst" vil min bror herved framføre "Kanindansen", en dans han har brukt 21 år på å perfeksjonere. Dessverre er kvaliteten lik russisk lokal-TV, men videoen har allikevel greid å fange essensen av det å være en Ivo Caprino-kanin.

Og til Anita vil jeg bare si: Enjoy! ;P




Exorcisten

Skrikende unger på buss... Hva er vel mer festlig? Spesiellt når de hyler så de er blå i trynet og nesten svimer av, gisper etter luft, setter seg opp i vogna, kaster seg bakover, setter seg opp i vogna, kaster seg bakover og så videre og så videre..

Dagens eksemplar var en lyslugget treåring (han fyllte 3 dagen før fikk man vite). Han grein og hylte, først i et kvarter uten for buss-skuret hvor jeg satt, og så grein han størsteparten av bussturen hjem. Hvilket temperement det var på den lille kroppen! Og som han vrælte!! Mora, en stødig nordlending, så ikke ut til å bry seg nevneverdig om at pjokken forsøkte å gulpe opp lungene sine- altså en klassisk "ignorer ham så går det nok over"-metode under gjennomføring.

Etter ei stund kom en staselig gammel mann i grå dress og lekkert, vannkjemmet hår krekende på bussen med bibel i hånd og salighet osende ut av hver en pore. Han kastet et blikk på den vesle krabaten som lå og flakset (takk og pris for seler) i vogna, satte seg ned og bladde sporenstreks fram i bibelen til noe jeg i ettertid må ha vært en oppskrift på djevelutdrivelse på små barn. I hvert fall kunne jeg høre ham mumle høyt for seg selv, derav blant annet "Viiiik til Helvete", så jammen meg tror jeg ikke jeg har sett en vaskekte exorcist i virke i dag! ;P

Og det virket! Fem minutter senere var ungen tyst som potetsalat og satt riktig så lydig med smokk i munn. Tror jeg skal leie inn den fyren den dagen mine ufødte unger kommer i trassalderen!



Ekstraservice, del 2

--Jau, då e me komen til del to i forteljinga som er meir gripande enn Romeo og Julie, meir dramatisk enn Eit Dukkehjem, og drygare enn eit finskt fjernsynsteater. Sist møtte vi heltinno i ein desperat drakamp kor det onde sto steilt mot det gode i kampen om å fiksa seg ein legetime..-- 

Jeg reiste altså nedover, bestemt på at jeg SKULLE karre til meg en time på mandagen, om jeg så måtte kutte over en pulsåre og hive meg foran en bil for å få det til.

Mandag ringte jeg legesenteret igjen. Etter meget om og men, og en biiitteliten overdrivelse av beskrivelse av betent håndledd (slik som jeg fisket etter legetime ventet jeg halvt at de skulle ringe etter ambulanse eller likbil.. ;P ) fikk jeg, under tvil, time hos en turnuslege klokka 08.00 neste dag.

Gleden var stor, og hvem brydde seg vel om å måtte stå ute i storm og pissregn og vente i en halv time neste morgen på å få slippe inn på kontoret? Jeg skulle få helbreda det hersens utslettet en gang for alle, HURRA! :D

Så slapp jeg inn på ventekontoret, luktende type våt hund etter å ha stått ute i blest og regn, men fortsatt like blid og euforisk, dog ispedd en dose legeskrekk.

Ut av "legedøra" seg etterhvert en laaang tynn strek som med monoton stemme hveste navnet mitt mens han stirret tomt ut i rommet. Merkelig nok stivnet smilet mitt litt i det jeg fulgte etter en eim av hvitløk ut på et legekontor hvor en stabel med esker merket "Viagra" var det eneste som prydet pulten i tillegg til den obligatoriske PCn.

Dermed var det bare å vise fram litt råtnende kjøtt igjen og be så pent om en mirakelkur, mens jeg smilte yndig. Legen så på meg som om jeg hadde falt ned fra månen og smilet mitt døde en like brå død som en fis på Finnmarksvidda..

Sju minutter senere ble jeg skoflet ut av kontoret 125 kroner fattigere. Jeg hadde sannsynligvis en allergi, men ettersom fyren ikke var hudlege skulle han henvise meg til en dermatolog (eller noe i den dur..) og så ville jeg kanskje få en innkallelse om noen ukers tid. 125 kroner betalte jeg altså for å bli fortalt at jeg sannsynligvis hadde en allergi og at dette ikke var noe han kunne gjøre noe med. Og ettersom jeg bor i Trondheim og har 3,5 timers hjernedrepende båttur fram og tilbake hadde det vært kjekt om jeg kunne få time hos en dermating i Trondheim. Nope, gikk ikke. Det måtte bli i Kristiansund ja. (de har vel ikke mail i Trondheim, eller så har han en dermakompis som han får 10 % av inntektene av for alle han sender videre.)

Og det var visst ikke sikkert jeg ble innkalt en gang, og om jeg blir det så er det på deres premisser, når DE har tid og jeg har bare å hive meg på første og beste hurtigbåt for å betale enda noen hundrelapper for en mulig "Muligens har du ditten og datten, men jeg er ikke en "ditten og datten- ekspert", så jeg sender en henvisning til dem slik at de muligens sender en innkallelse i løpet av året."

Det jeg i etterhånd lurer på er: hva i huleste skal jeg liksom gjøre med et til tider betent sår og ubrukelig håndledd i mellomtiden?! Hverken apotek eller lege vil jo tipse meg om noe som kan lindre den overjordiske kløen som holder på å drive meg til vanvidd, eller si noe om jeg bør dekke til sårene eller la dem få mest mulig luft. (og har man legeskrekk, så har man legeskrekk, og jeg oppsøker ikke noen legevakt før jeg mangler puls eller andre vitale funksjoner, for legevakter er om mulig ENDA skumlere enn leger)

Nå skal det jo legges til at legen både kikket og klemte forsiktig på utslettet, så han gjorde gruundig forarbeide før han dro sin konklusjon om ikke å dra en konklusjon, samtidig som at det hersens utslettet så bedre ut enn det hadde gjort på tre uker akkurat den dagen jeg var hos legen..

DET er legeskrekk det, jeg trenger bare å bestille meg en legetime så spontanhealer jeg meg selv! ;P

Men, jeg bør jo ikke klage så lenge hånda ikke faller av, og om folk snur seg i vemmelse når jeg kommer gående nedover gata så kan jeg heller anta at det er mitt groteske tryne de vemmes over. ;)

Nok syting for i dag! :D Skabb eller ikke, jeg er ganske fornøyd med tilværelsen for tida. ;)

                                                    

Ekstraservice? Det er i hvertfall ikke den gjengse lege..

Lenge leve det effektive helsenorge!

Jeg har hatt ett eller annet utslett på det venstre håndleddet sånn passelig lenge, men har, standhaftig som jeg er nektet å gå til lege ettersom jeg ikke er sånn overstadisk begeistra for alle de som har en jobbtittel som slutter på "-lege".

Så ble det hersens utslettet betent her i forrige uke og selve håndleddet ble ubrukelig vondt og kjedelig. Man trippet derfor smilende inn på et apotek for å få en eller annen vidundersalve som kunne fikse håndledd, utslett og gjerne kvisene som har tatt bolig på haka for tiden også. Jeg burde kanskje ta det som et litt dårlig tegn at apotekdamen, som var en veldig hyggelig og smilende jente, nærmest korset seg da jeg rakte ut hånda for å vise fram bedervet kjøtt..

Jeg måtte pelle meg til doktor STRAX! Joda, det kunne jeg vel alltids, men ettersom jeg er student i Trondheim og som alle andre ikke har somlet meg til å ordne med en ny fastlege der jeg studerer så må jeg hjem til holmehippieland for å ordne meg med legetime. No problemo. Jeg kunne bare ringe et privat legesenter (her fikk jeg utlevert et lekkert lite visittkort med et merkelig navn på), så var saken biff.

Jeg gjorde meg imidlertid litt research først, ettersom eksklusive visitkort som regel betyr eksklusive priser. På studentrabatt.no fant jeg det jeg lette etter, en lege utenfor fastlegeordningen som ga 30% rabatt til studenter.

Hurra, tenkte jeg, og ringte sporenstreks til denne Claes. (varselbjellene, hvor i huuuleste var varselsbjellene?!) En hyggelig kvinnestemme svarte meg i den andre enden og lurte på om jeg kanskje var student? Joda, det var jeg nok, kunne jeg få en av disse koselige legetimene med rabatt som strø?

Neida, den godeste Claes hadde sluttet med studentrabattene sine, og nå kostet det snaue 820kr for å stikke nesa over dørkarmen. Jeg lo en meget nervøs latter og la på med et klask. Da var det over til legesenteret med det fancy visittkortet, 520 skulle de ha for en titt.

Ettersom jeg fant ut at jeg kunne reise hjem, dra til legen der og dra tilbake igjen og fortsatt spare penger, ble det til at jeg bestemte meg for å gjøre det. Og ettersom jeg hadde bestemt meg i god tid ville det heller sikkert ikke bli noe problem å ordne seg time hos fastlegen. ..Eller ville det nå det.. Damen i resepsjonen på legesenteret begynte nesten å bryte ut i sprutlatter da jeg fortalte når jeg ønsket time og med hvem.

"Prøv igjen på mandag du," humret hun bare og klasket på røret, og dette var etter at jeg hadde lagt ut i vide og breie om nattevåk og verkende sår som lignet på 3. grads forbrenninger. Hvor syk må jeg være for å få time på flekken? lurte jeg stille for meg selv.

Men jeg reiste nå uansett nedover, bestemt på at jeg SKULLE karre til meg en time på mandag, om jeg så måtte kutte over en pulsåre og

--den spanande fortsettelsen fortsetter når eg har køme heimatt t Trondheim (med den forutsetning at breibånde funkar), reknar med detta innlegje har posta seg sjølve for lengst inna den tid--

Om du tilfeldigvis skulle snuble innom

Til snille, svensktalende damen som akkurat ringte mitt opphavshus, med et blødende engasjement for barna i Murmansk: Det er fint at du ønsker å gjøre noe for de som har det vanskelig ute i verden, men det er faktisk en GRUNN til at mine foreldre har reservert seg mot telefonsalg!!!

Siden det var snakk om små, sultende barn kommer jeg ikke til å ringe registeret i Brønnøysund for å sørge for at du og dine får en klekkelig bot- så vær SJELEGLAD for at du ikke akkurat prøvde å selge meg Omega3 kapsler!!! (skjønt... det er selvsagt en grunn disse hersens folka ringer fra skjult nummer..)

Den dagen jeg får meg fasttelefon og helvetet starter skal jeg legge ut skuddpremie på telefonselgere, uansett grunn de ringer. Vil jeg gi, så gir jeg- av egen fri vilje og til det formål JEG velger, og ikke uti fra hva en eller annen masekopp på telefonen ønsker at jeg skal velge.

Jeg gir heller til Redd Barna, da vet jeg i hvert fall at noen av pengene kommer fram..

Hmm.. har Blixern stått opp med feil fot i dag? Telefonselgere har en tendens til å bringe fram det verste i meg med de überhyggelige stemmene sine og gode hensikter. Men jeg skal ta meg fire, fem dype innpust, så blir jeg nok like blid og glad igjen, helt til en ny telefonselger ringer.

Men jeg har lært leksa mi nå: Skjult nummer= IKKE ta telefonen.

To pjuk or not to pjuk..

Jeg har lenge ment at det absolutt verste jeg vet er å få spysyken og spy opp galle, innvoller og ellers restene av alt man har spist det siste tiåret. Feil. Grundig feil. Det er faktisk verre å ha spysyken og ikke GREIE å spy!

Natt til i går og store deler av gårsdagen var jeg kvalmere enn jeg har vært på lenge. Ja, jeg var faktisk så kvalm at jeg frivillig knelte foran den hvite klosettrone for å kaste opp og bli ferdig med det! Den som kjenner meg vet at jeg til vanlig heller ligger uten å røre meg i fem timer dersom det fører til at jeg slipper å spy, så dette er ganske så uvanlig oppførsel fra min side.

Men min kneling til ære for tronen hadde ingen innvirkning som helst.. Til slutt ble jeg endog så desperat at jeg stakk fingeren ned i halsen for å hjelpe det hersens spyet, uten at det hadde nevneverdig effekt heller, annet enn at jeg fikk jæklig vondt i øret av alle ting. (?!)

Min gammel kone- konklusjon er derfor: Å spy kan noen ganger være en befrielse.

(for de sitat-bok forfattere som nå klør i fingra etter å bruke denne o'grande livsvisdom i sin framtidige sitatbok om sykdom, det blir 2,50 og en bugg, takk)

Observasjon

Jeg er for helgen hjemme hos opphavet, og den som sier at det er kjedelig på holmen jeg er fra kan bare gå og legge seg.

Gjett hvem jeg støtte på på den lokale Prixen?!! KATTEKVINNEN! (cue "Kattekvinnen stirre")Brosjan, som fikk snike foran henne i køen med hennes velsignelse, kan blant annet rapportere om at hun gikk til innkjøp av en anseelig mengde kattemant, samt hvitløk. (mon tro hva hun har tenkt å bruke hvitløken til?)

Jeg mistenker henne dessuten for å ha gjemt unna et par kattepuser, for hun har ualminnelig høyt hår (Eli Hagen, dra og vogg!) hvor det er plass til minst 2-3 middels store katter.

Internettproblemer..

Jeg har for tida sparsomt med internett-tilgang, så det blir dårlig med oppdateringer her inne den nærmeste uka i alle fall.. :I

Men som Arnold har sagt det før meg: "I will be back!" ;P

Og eit par timar seinare..
------> Jeg skjemmes herved enormt, ekstremt og en anelse grasiøst bare for å være på den sikre siden.

"I'LL BE BACK!" heter det. Takk for korrekturen Mads! :)

Rett og slett genialt

Fra denne dag kommer jeg til å glise STORT hver gang DDE og Sputnik blir nevnt! Grunnen til det finner du her.

Tusen hjertelig takk, Fratho- you made my day! :D

Kattekvinnen

På holmen hvor jeg opprinnelig er fra har vi en kattekvinne som støtt og stadig klager sin nød til VG. Kattekvinnen har hatt det vanskelig de siste årene. Etter å ha blitt ufør etter en bilulykke er kattene hennes eneste trøst, noe hun også påstår å ha legeerklæring på.

En eller to pusekatter kan saktens være god trøst, men når du har så mange at du ikke en gang har peiling på HVOR mange katter du har?!? Alle hennes 9000 trygdekroner går til de 52-67 kattepusene så det skal hun ha, hun gjør det hun kan.. Men jeg tviler egentlig på at du kan ta deg av 50+ katter alene når du er ufør, heck jeg tviler på at NOEN SOM helst er i stand til å ta seg av så mange katter, uansett form.

Men det skal ikke stå på innsattsvilje! Hun hadde jo funnet seg et småbruk ute på Frei som hun mente kommunen burde hjelpe henne å kjøpe slik at hun kunne starte et kattepensjonat. En tanke som umiddelbart slår meg er imidlertid denne: "Dersom du allerede begynner å nærme deg 70 katter og en fire, fem hunder som du eier selv- hvordan i HULESTE vil du ha plass til andre dyr?!?"

- Jeg er rasende på sosialkontoret i Averøy som nekter å hjelpe meg med penger til mitt eget livsopphold, sier Lise Tove. (sitat hentet fra VG)

Hmmm.. jeg skal skaffe meg 135 hamstere og forvente at kommunen kjøper meg en toppleilighet på Nedre Elvehavn...

Dyrebeskyttelsen, Mattilsynet og privatpersoner har vært involvert i hysteriet og har gitt henne den ene etter den andre fristen på å kastrere, omplassere og så videre sine dyrebare kattevenner. Hun nekter, ettersom ALLE kattevennene er den eneste årsak til at hun overhodet fungerer. (er du helt fungerende dersom du MÅ ha 70 katter i din umiddelbare omgangskrets??)

En snill mann tilbød kattekvinnen og hennes pusekatter i første omgang en brakke hun kunne bo i etter at hun, merkelig nok, hadde blitt kastet ut av huset hun i første omgang leide.

Å bo i en brakke kan vel ikke påstås å være en ideell løsning for 70 pusekatter, og 10-20 katter ble også avvlivet av dyrebeskyttelsen, samtidig som en del av kattene ble kastrert.

Han som hadde tilbudt kattekvinnen brakken ble etter hvert drit lei av å vente på at Dyrebeskyttelsen skulle få ut fingern, og da de plutselig helomvendte og sa at dette IKKE var en sak for dem, dumpet han brakka med 50+ katter foran dørene til Mattilsynet. Han måtte imidlertid dra tilbake med katter, brakke og kattpisslukt med uforettet sak. Der skulle IKKE brakka stå!

Nå har imidlertid kattekvinnen fått leid seg en enebolig hvor hun fortsatt nekter å omplassere en eneste katt. Legeerklæring må vite.. (spørs om den ble gitt før antall katter oversteg det latterlige..) Og joda, kattene får mat, men ettersom de ikke får bevege seg utendørs (jupp, innekatter alle sammen) spørs det om de har det særlig bedre nå enn før..

Mattilsynet har gitt henne frist til klokka 12 i dag for å omplassere 52 av kattene, ellers vil de bli avlivet. Hun nekter fortsatt.

- Dette er et maktovergrep. I stedet for å drepe dyrene mine, burde heller det offentlige hjelpe meg med et egnet sted for meg og mine katter. Alle som kjenner meg, vet at jeg er en dyrevenn, sier Røsand. (sitat hentet fra VG)

En dyrevenn ville vel i det minste innsett at slaget var tapt og i stedet prøvd å gitt sine hårete små venner nye hjem før det var for sent?

Posten, DET er service det!

Intelligent tenking skal man jammen meg lete lenge etter på skolen min.. For å få tatt ut studielånet må jeg først betale skolepenger og studieavgift til stive 4000 kroner. For 4000 kroner hoster man opp sånn helt uten videre på tampen av sommeren! *host* Men etter å ha lånt litt her og der kunne jeg i dag endelig betale den &%#%%/"/&%!%'s avgiften (selvsagt etter å ha mast i rundt ei uke om å få den hersens regninga som de på død og liv skal ha meg til å betale før jeg får MITT brev om studielån) slik at jeg kunne sette kursen mot nærmeste postkontor for å sette lånet inn på konto.

Dum som jeg er dro jeg ned til sentrum... Med et lystig smil om munn tok jeg mine første steg inn i postkontoret, rev til meg en kølapp, tittet blidt ned på den, konstaterte at jeg var nummer 462 i køen, kikket ekstatisk opp på talltavla og konstaterte at jeg sannsynligvis ville dø som en gammel, gammel dame borti en krok før det ble min tur.

Overalt sto de, studenter som meg, med hvert sitt grønne ark som de skulle veksle inn i penger på konto. Men selvsagt var det en og annen gammel dame her og der også, av den typen som bruker en liten time på å sende pakke til barnebarnet, ta ut litt penger til fiskepudding og så videre.

Etter hvert som tallene sneglet seg oppover gjorde jeg min lekse grundig. Avlukkene/ båsene 1-9 var mine potensielle luker, hvor jeg kunne bli ropt opp, mens luke 10-11 var "poste pakke"-luker. Så ble min luke ropt opp. 462 til luke 12!

Luke 12?!? Hvor i huleste gampræva er luke 12?!! Jeg virret omkring, visste at tid var gull. Så så jeg den, leeengst nede i hallen hadde noen tydeligvis gjort om ei vanlig kasse til en "luke". Jeg bannet litt innvendig. Jeg hadde sikkert trykket på feil kølappeting, slik at jeg i stedet for å få satt inn studielånet kom til å ende opp med husbanklån og enda mindre råd.

Naturlig nok dristet jeg meg ikke bort til luka (redd for blide, overtalende Postbank-menn), men subbet i stedet bort til kølappemaskinen og sjekket om jeg hadde trykket feil. DET hadde jeg ikke. Jeg bannet litt mer og stormet tilbake til luka, som nå selvfølgelig var opptatt, jeg bannet enda mer og trakk en ny lapp. Nummer 490. Enda et kvarter-tjue minutter å vente..

Er det rart jeg kommer til å flippe ut når jeg skal ut på shopping i morgen?! I think not.

The Mjølmonsters, en oppdatering

Det kan virke som om Melmonstrene er på retrett. I hvert fall har jeg ikke sett noe til dem på snart ei uke.

Spørsmålet nå er om jeg faktisk har knertet dem, eller om de ligger i lur ett eller annet sted i leiligheten, klare for å å angripe når jeg minst venter det. I hvert fall kommer skapet som har vært angrepet til å stå tomt et par måneder framover i tilfelle de små krypene er i stand til å leve på luft og... hva nå enn småkryp kaller for kjærlighet..

Men jeg tar ingenting for gitt og ligger klar med salmiakk og støvsuger!

Dagens spørsmål:

Hvor mange Skrik-malerier FINNS det egentlig?! Hvilket er i så fall egentlig det originale? Er det Nasjonalgalleriets eller Munchmuseets "Skrik"??!

Men det er jo ikke så dumt gjort av Munch Egentlig. Sånn sett har man alltids en reserve eller fjorten dersom noen skulle finne det for godt å leke Thomas Crown..

Nuskete eller hur? ;P

zombiebunny cartoon



Jeg skal vel innrømme at jeg har litt sansen for Roman Dirge og de snåle påfunnene hans. :) Jeg er allerede en stor fan av Lenore som jeg har nevnt tidligere, og da jeg fant denne lille skjønnheten under en svipptur innom Outland hadde jeg ikke noe valg. Lille Zombie Bunny ble med meg hjem. ;)

kent og zombie b



Han har allerede fått et veldig godt forhold til sambo, selv om lille Zombie B har en tendens til å "prøvesmake" litt i ny og ne. ;D

zombie b caged

Jeg har en snål, snål sans for humor for tiden..

IKEA

Husar arbeidsbenk

Ah, hva er vel koseligere enn å se bror og sambo prøve å pusle sammen et IKEA møbel, nærmere bestemt en Husar Arbeidsstasjon, UTEN arbeidstegning. ;P (det er jo som kjent en uskrevet regel som sier som så at "Intet IKEA-byggesett kommer komplett, en eller flere dippedutter skal mangle". I vårt tilfelle "Kinderegg-forklaringen".

Men hvorfor bekymre seg når man har to driftige mannfolk i hus, en tømrerlærling og en førskolelærer? Plantegninger er for pyser! ...eller hvordan var det nå igjen...

17882 forskjellige skruer, dippedutter og korkelignende tinger, ørten plank av variabel størrelse og et par metallplater som du kan lage fiffige tordenlyder med.

Alt dette skal da, ferdig stilt, bli til et fiffig skap hvor vi kan gjemme PCn.

Jeg venter i spenning.. Så langt har bare en skrue knekt og det er "bare" stuegulvet som er overfyllt av så langt overflødige planker, skruer og alskens papp.

Travel uke

Hehe, dere trodde kanskje jeg hadde falt i strid og lå stiv og dø i skyttergraven etter intens krigføring mot "The Mjølmonsters"? ;P Den gang ei.

Akkurat nå er det stille fra begge kanter, vi venter på hverandres trekk videre i "krigen om skapet".

Grunnen til mitt fravær de siste dagene er imidlertid at jeg har kommet inn på et nytt skoleår etter noen uker med tenners gnisling og harde banneord. Spesialpedagogikk 1 er da fagets fagre navn.

Her har jeg gått i 3 år og klaget over rot og administrativt kaos på skolen og hva gjør jeg så? Jo, jeg kjemper med nebb og klør for å få gått der et fjerde år as well!! (Det er som kjent vanskelig å bryte med elendighet)

Det var imidlertid ikke bare bare. Ettersom jeg hadde lyst inn på akkurat denne linja og hadde gode nok karakterer til å få en plass snudde de om på hele sulamitten og satte høyest mulig ALDER som et viktigere inntakskrav enn karakterer, sammen med arbeidserfaring. Det var med andre ord ikke så lett for en nyutdannet førskolelærer å snike tåneglen innom dette klasserommet! Her har jeg gått og følt meg urgammel i hele sommer, så får jeg plutselig beskjed om at jeg er for UNG til å komme inn.

Til å begynne med sto jeg på 15. plass på ventelista. Det så ikke så veldig lovende ut for en skoleplass til høsten, kan du trygt si, så Blixern pustet lettet ut over at hun hadde helgardert seg- hun hadde i tillegg søkt på årsenheten i Drama ved selvsamme møkkaskole.

Drama kom jeg inn på, siden dette studiet satte karakterer foran slike viktige ting som alder. Men så fant jeg ut, etter intens "prøve å få kontakt med fagpersonell på ferie"-virksomhet at det første halvåret av denne årsenheten hadde jeg allerede gjennomført gjennom fordypningsfaget mitt det siste året! Dette hadde det imidlertid ikke stått en D.R.I.T.T om noe som helst sted inne i disse fancy informasjonsheftene eller inne på nettstedet til skolen. Dette hadde heller ikke vår klasseforstander og dramalærer nevnt overhodet da hun reklamerte varmt og heftig om "Drama Årsenhet" ved slutten av skoleåret. "En fantastisk mulighet til både det ene og det andre", var det visst, men hun utelot det faktum at jeg allerede var ferdig med halvparten av det. Mye vits å ta opp studielån for å oppleve følelsen av å gå inn i en tidsmaskin og "Gå på glødende kull" og "fylle ut tomrommet til andre studenter" ENDA en gang..

Jaja.. Tilbake til Spes Ped. Etter som sommeren gikk, gikk også jeg- stadig oppover på lista. Så en dag kunne ei venninne av meg fortelle at hun sto på 3. plass på ventelista. God som jeg er i hodekalkulering, når jeg bare vil, konkluderte jeg derfor med at jeg i dette øyeblikk måtte stå på 1. plass på lista. (hun startet på 17. plass og jeg startet på 15. plass på lista) Samtidig visste jeg om ei venninne som skulle si fra seg plassen sin, noe som i praksis måtte bety at jeg var inne på Spes ped.

Jeg tok selvfølgelig en liten gledesdans rundt omkring i stua og jodlet høyt og skjærende, før jeg ringte skolen for å få bekreftet dette gledens budskap.

En vennlig mannsstemme kunne så fortelle meg at jeg sto på 3. plass på ventelista, og at jeg ikke ville komme inn fordi jeg hadde strøket i et fag til eksamen. Jeg la på røret, passe paff. For det første hadde jeg ramlet bakover på lista og sto nå faktisk på SAMME plass som venninna mi. For det andre påsto fjompen jeg hadde snakket med at jeg hadde strøket på en eksamen, noe som var heidundrende feil. Jeg manglet et arbeidskrav i matematikk på grunn av utsatt praksis, og dette hersens kravet ville bli godkjent så snart mattemonstret fant det for godt å dra seg hjem fra ferie! Og for det tredje så ville ikke jeg bli tatt inn på grunn av påstått strøket eksamen?! Dette var vel det morsomste av alt ettersom jeg kjente flere som faktisk hadde strøket i fag, men som allerede hadde blitt tatt inn på Spes Ped.

Man kan trygt si jeg var litt hissig den påfølgende kvelden. Og hissig ble også venninna mi som plutselig delte plass med meg på lista. Hva ville så skje om vi kom inn begge to? Ville vi måtte duellere med pistoler slik at den som sto levende tilbake fikk plassen? Ville vi måtte ta i bruk våre nyervervede drama-kunnskaper og snakke med "en stemme" slik som teatersporterne gjør? Eller skulle vi kanskje dele plassen og møte opp annenhver dag?

Dette måtte vi til bunns i, så venninna mi, Maren, ringte nok en gang skolen for å høre hvilken plass hun sto på på ventelista. Etter en laaang pause fikk hun opplyst at hun HELT sikkert sto på 3. plass på lista og at grunnen til at det hadde blitt litt tull med lista var at noen hadde strøket til eksamen. (jeg har jo for F** IKKE STRØKET TIL NOEN EKSAMEN!!!)

Jeg hadde altså falt bakover på lista, tross en masse lovverk som forbyr slike ting å skje, samtidig som folk som jeg visste hadde startet langt bak meg på ventelista allerede hadde kommet inn på Spes Ped og dermed føket forbi meg og mange andre på lista.

Merkelig nok begynte jeg etter hvert å lure på hva som i huleste skulle til for at en kom inn på dette sagnomsuste Spes Ped 1. Ville jeg måtte ta heksekunst i bruk? Var det en intens bombetrusselkampanje som måtte til for å skremme vett i folk? Eller var det den gode gamle "ligge seg vei" som måtte til for at en stakkar skulle få noe håndfast å gjøre utover året?

På mandag troppet Maren og jeg, som fortsatt var uten skoleplass, opp på skolen i det kurset startet, begge med mord i blikket og en viss inntakssjef på agendaen. Selvsagt var sagte inntakssjef borte på ferie, så vi fikk i stedet snakke med en sekeretær som for anledningen flottet seg med inntakssjefens kontor.

Jeg ante en svettedråpe på pannen til sekeretæren i det han innså at dette var de to som "ikke" delte plass på lista og som hadde bombardert ham og inntakssjef med sinte mail og telefoner de siste ukene. Han rygget bakover et par skritt og åpnet omsider kjeften.

Jeg hadde plutselig falt ned på 4. plass på lista, mens Maren sto på 3. plass. Men før jeg rakk åprotestere heftig mot overmakten, forskjellsbehandling og faen og hans moster skyndte han seg å si at vi begge hadde kommet inn på grunn av et noe dårlig oppmøte. De skulle ta inn fem til, Maren og jeg var nummer 3 og 4 av disse. Jeg svelget med andre ord tunga mi og gikk lystig avgårde til et nytt studieår.

...Men tuller de mer med meg nå, DA blir det oppvask!!!

Dagens sitat

Man skal høre mye når man sitter på 20.40 bussen og er omgitt av snytfulle 18-19 åringer som er på vei til sine første studentvorspiel.. Blant annet satt en meget høyrøstet frøken fra Stabæk og hadde en dyp, dyp samtale med en eller annen fyr fra Lommedaln. (de var nøye på å presentere hvor i landet de var fra så hele bussen kunne høre det)

Så kommer det plutselig og sjokkert fra denne nyimmatrikulerte student, så hele bussen skraller:

"Betaler du både husleie OG mobilregninga selv?!?!"

Jøss, har jeg misforstått noe her? Er det ikke meninga at studenter betaler slike ting selv med en liten ting kalt studielån? Eller er det sånn at foreldre plikter å betale slike ting slik at jeg kan bruke pengene mine på festing og klær?

Mystefystisk!

I declare war!

hjelm

Det er unntakstilstand i leiligheten hos oss for tida. Vi har nemlig blitt invadert! Fienden er en vemmelig og glupsk rakker som tydeligvis liker mel, papir og ellers hva den finner i et matskap, og den har tydelig mobilisert i løpet av sommeren mens kjøkkenskapet har fått stå i fred mens jeg og sambo har vært hjemme hos våre respektive opphav og feriert.

La meg bare si at jeg gjorde en ikke akkurat lystig oppdagelse i det jeg åpnet en melpose og små kryp på1-2 mm kom tytende ut... Små? Jo da, men når de kommer mange nok så er det nok til at jeg helst bare vil finne meg en ny leilighet og glemme den gamle..

Melmidd er visstnok navnet på dritten, og de kan følge med i en hvilken som helst melpose. Og som et koselig fakta om melmidden kan jeg fortelle at dersom en Adam-midd og en Eva-midd møtes og får kose seg i fred i melposen din- kan de i løpet av 40 dager bli til 100 000 hungrige små melmidd.

Jeg bestemte i går meg for å bevæpne meg til tennene med Salmiakk og Klor, klar til kjemisk krigføring, men etter en kjapp runde på nettet for rekognosering bevæpnet jeg meg heller med en støvsuger. Å prøve å vaske vekk spetakkelet er visst det dummeste man kan gjøre, ettersom det gir krekene drikkevann og "lovehottubs"... Salmiakk og klor biter visstnok ikke på krekene, det eneste man kan gjøre er å støvsuge dem opp (for så å  UMIDDELBART kaste posen) og håpe at du fikk med alle... (lett når d er så små at de kan gjemme seg i enhver krik og krok i skapet...)

Nå ligger jeg i skyttergraven og venter på neste trekk fra fienden..

Words of advice

Ting du som B-menneske ikke bør gjøre i halv seks tida om morgenen:

- Klippe tånegler. Når øynene er nærmest gjenlimt som hos en nyfødt kattunge sier det seg selv at sikten og dermed sikteevnen ikke er særlig bra. Teti er spesiellt utsatt for innhugg.

- Smøre matpakke. Du trodde en negleklipper var farlig, og så fortsetter du med å håndtere middels sylskarpe ostehøvler?! (om ikke annet var man ganske fornuftig og benyttet færdigoppskjært brød, dog like tørt som knussssk)

- Legge en dæsj mascara. I sted så jeg trøtt ut, nå ser jeg ut som om jeg er avhengig av tunge narkotiske stoffer etter å ha bommet med børsten og nesten stukket ut det ene øyet)

- Legge mobiltelefonen eller andre gjenstander oppå vasken ved siden av do. Det som KAN falle ned i do VIL falle ned i do. (min 3330 led denne skjebne for rundt et år siden, men virker mot ALLE odds fortsatt. Turen i do var vel ikke det farligste for den i så måte, verre var det nok med den intense skrubbingen med grønnsåpe som fulgte.. ;P )

- Sette deg i sofen. Sofaer er forræderiske, myke vesener som lokker deg tilbake til drømmeverdenen igjen!

Nu ja, off to tidligvakt then.

Og mens jeg er innom temaet bussturer..

Jeg snakker sjeldent i mobilen på bussen ettersom jeg ikke har noen interesse av å prakke privatlivet mitt på fremmede. I dag tok jeg imidlertid telefonen da den begynte å ringe, ettersom hun som ringte var ei venninne som hadde tatt ny eksamen i pedagogikk i dag og hun hadde lovet å ringe etterpå for å fortelle hvordan det gikk.

Denne venninna er ganske så høylydt av seg og jeg har den uvanen at jeg automatisk skrur opp min egen stemme når jeg snakker med henne. Da jeg to minutter senere la på røret satt nærmest samtlige mennesker i bussen og kikket morskt på meg. Først tenkte jeg meg selv at det var da "maken til hårsåre mennesker", jeg hadde jo bare pratet i et par minutter. Så begynte jeg å tenke over det volumet jeg etter all sannsynlighet måtte hatt på stemmen.. 

Jeg skjemmes! Jeg har blitt en "høylydt skravle i mobil på bussen" - passasjer, nå er det ikke lenge før jeg tar telefonen mens jeg sitter i kinosalen.

Om så skulle bli tilfelle, idøm meg to døgn i gapestokk! 

???

Hva er det som får kvinner i middelalderen til å tro at dersom de står under hele bussturen og poengterer hvor forsinket bussen er, så vil det automatisk få bussjåføren til å bryte lydmuren for deres skyld og innhente all tapt tid?

Eller tror de kanskje at deres blotte nærvær ved siden av bussjåføren er nok til å få bussen til å komme fram tidsnok?

Glis

Å runde 20000 besøkende er oppskrytt. Det er å runde 10000 som  er tingen! :D Og denne grandiøse event skal jeg feire med egg og bacon til frokost ute i sola, og kaaanskje ei gullerot til dessert. :)

Og jeg må forresten takke Marina så mye, ettersom hun indirekte har lært meg hvordan jeg får postet bilder på ordentlig VG-maner, med tekst på siden! :) (man lærer mye av å titte inne på andres blogger! ;)

Cowboy hatt

Til ære for min bror (avbildede hobby-cowboy), en fellow Nordstoga-digger, som har mange gyldne minner til denne og flere andre Luring-sanger. :)


                                     Under ein cowboyhatt
                                        tekst og musikk: Odd Nordstoga

Joakim

Ditt hovud det manglar ein cowboyhatt. Du ligg der og drøymer kvar einaste natt, om livet i brennande præriesol, eit liv der du ikkje treng heim til jul.

Du rir slik ein krusar i Cadillac; med mysande augo og kroppen slakk, Og kjem der ein slange så sei' du holdt! Så skyt du han daud med ein sylvblank Colt.

I ein draum i ein natt, og månen skin og kaffien er fin og svart. Det er natt under ein hatt, ein rett og sagt jæskla tøffe Cowboyhatt.

Ditt liv har meining forutan mål. Du hopper av hesten og gjær opp eit bål. Du har ingen evalueringstrang når sola går ned bak ein svart mustang.

Og så kjem du fram til ein by i sør, der truleg Clint Eastwood har vore før. Der sjela blir kvesta og kroppen sett fri, men for deg gjer det lite at det er slik det blir.

I ein draum?

Og full det er du støtt, for moralen er 'kje født, så alt du tenkjer om alt det som blenkjer; det er slikt ein fær. Alt du treng er litt begjær og eit jentefang. Ein blank mustang tek deg snart ut på farten. Og hesten, ja, hesten heiter Svarten.

Men vaknar, det gjer du. Og der ligg ho som spør: "Hott i kloden va'det du drøymde no?" Du svarar du har hatt deg ein opplevingstur bort ditt som cowboyar og indianarar bur.

I ein draum?

(teksten er lånt fra Nordstogas hjemmeside)

Hjernevasking i løpet av sommerferien.

odd nordstoga

En nyfrelst Luring-fan står fram..

Jeg har blitt en ihuga Odd Nordstoga-fans i løpet av sommeren! JEG, som holdt på å le meg i hjæl hver gang "Grisen står å hyle" spant kjapt over TV-skjermen og noe som minnet om en odelsgut fra strammeste Stange tittet på meg gjennom tittekassa med en litt for standhaftig krøll på munnviken. Jeg som stusset i lange og breie om hvor i huleste denne fyren dukket opp fra og hvordan i ytterst huleste han føyk rett opp på Topp-20 lista sånn uten videre.

Men når jeg tenker etter så hørte jeg også albumet til denne fyren for første gang den dagen jeg tippet vektskåla til halveis til femti og hukommelsen i tillegg nådde sitt bunnivå. Det er mulig jeg har blitt et offer for hjernevasking av den godeste Maren (nå smiler Joakim! ;D ) for så å ha glemt alt i etterkant. Men det er vel uansett ikke tortur så lenge man liker det? ;)

Der datt jeg vel enda noen hakk i respekt hos folket der ute.. ;D Men spor 3 og 8 på den plata (og resten også forsåvidt, men SPESIELLT de) er rett og slett vidunderlig musikk for mine øreganger for tiden.

Neste fredag skal dere se jeg digger Ole Ivars, for så å hyle villt og yrt som en fjortisjente om en måneds tid når navnet til Sputnik blir nevnt... ;P

Røykslutt

Jeg savner faktisk de røykfullte cafeene jeg.. Samtidig som det er ting ved det jeg ikke savner. Jeg savner ikke selvgode fjompenisser som tror de gjør meg en tjeneste ved å blåse røyk midt i trynet på meg, jeg savner ikke å komme hjem og stinke som et askebeger, og jeg savner heller ikke folk som vifter mest med sigarettene sine når cafeen er som fullest og stempler alle som prøver å snike seg forbi dem. Men samtidig følte jeg meg liksom litt mer bortgjemt når jeg satt i et hjørne, innhyllet av skodde på alle kanter. Jeg var liksom litt mer anonym, som en doven flodhest som lå og duppet i lagunen, knapt synlig, og nippet slaraffent til gjørma. Samtidig kunne jeg spionere litt på de som satt rundt meg.

Nå føler jeg meg mer som en sånn koalabjørn i en dyrepark, beglodd.

Jeg innser selvsagt at ingen vil ha noen som helst interesse av å glo på meg, ikke har jeg myk pels eller store bambiøyne. Det eneste jeg vel har av likhetstrekk med Koalaer er vel kroppsformen og en ganske så laidback innstilling til tilværelsen.. ;)

I'm loving angels instead, Jessica-style..

jessica Nå skal jeg ærlig innrømme at jeg ikke syntes Robbie Williams' "Angels" var noe særlig da han først ga den ut på CD, men etter å ha hørt Jessica Simpsons vokalonanering til samme sang føler jeg faktisk en intens trang til å stikke hull på trommehinnene mine. Og tro meg, det er ikke noe jeg normalt gjør frivillig, for det gjør VONDT- bare spør mitt yngre meg som elskverdig fikk stukket hull på trommehinnene sine UTEN bedøvelse.. (fjotten fikk senere sparken på grunn av feilbehandling av pasienter, kan ikke skjønne hvorfor..)

Men verst av alt, verst av ALT er musikkvideoen der Jessica står og fekter og veiver med armene som den godeste sangeren i Creed! Og som hun gaper der hun står og slipper ut sin tordenrøst! Hun misunner meg mistenkelig om trostunger der de ligger i redet og gaper etter mat.

Hmm... og nå ser jeg for meg at Jessica gaper i det mest "intense" partiet av sangen og en diger, feit meitemark detter ned i gapet på henne.

Litt for mye ute i sola for tida tror jeg... ;P

Tygg en Extra..

Extra

I dag gikk jeg til innkjøp av intet mindre enn en pakke "Extra Professional - Strong Mint" på tur hjem fra jobb ettersom jeg trengte ett eller annet å tygge på.

Først på bussen satte jeg meg ned og kikket nærmere på pakningen. På baksiden sto det like selvfølgelig som at de hersens kirkeklokkene vekker meg hver søndag: "Extra Professional med mikrogranulat smakar gott och ger kenslan av rena og fräscha tänder." Og på forsiden sto følgende å lese: "Cleans teeth in a way you feel! With Microgranules."

La oss så ta en titt på det Extra her påstår:

For det første så inneholder denne tyggisen en hemmelig ingrediens som heter for Microgranuler. Hva i huuuuleste er det?! Er dette bittesmå skapninger med små tannbørster som pusser tennene mine "a way you feel??" *ser for seg en lubben liten fyr med rørleggersprekke og store fortenner som loffer, med matpakken i baklomma, inn i kjeften min for å gjøre ren tennene mine* For det står jo videre vitterlig at denne tyggisen gir en kensla av rene og friske tenner og at den rengjør tennene mine på en måte som jeg kan kjenne?

Og som jeg kikker nærmere på selve tyggisen ser jeg da vitterlig små blå prikker, som enten kan være blåmugg ala blåskimmelost, eller disse små fyrene som Wrigley har forsket fram i sine hemmelige laboratorier et eller annet bortgjemt sted.

Tror jeg gir tyggispakken til noen andre jeg..

Neste uke: Wellas hemmelige ingrediens blir avslørt.. :P

I'm still alive! :)

Jøss, inne på Sprayblogg har det blitt lekkert, gitt! :) Og så har man til og med blitt listet opp sammen med noen av favorittbloggene sine, for en ære! :D

Grunnen til at jeg har vært fraværende denne uka er at jeg har hatt gleden av å være vikar hos barnehagen jeg hadde praksis i tidligere i sommer. :) Det er ganske så spennende å få være med på innkjøringen av et nytt barnehageår på en småbarnsavdeling, samtidig som det er driiiiiiiiiiiiiitstilig å tjene sine første kroner som ferdig utdannet førskolelærer! :D (skjønt, jeg er fortsatt en godkjenning av arbeidskrav i matematikk unna for å få utskrevet mitt pastellrosa(!) vitnemål..)

Kondolanse

Mine varmeste tanker går til Morten og hans familie. Ord blir så uendelig fattige i slik en stund, så jeg nøyer meg med dette sitatet fra filmen The Crow:

I believe that imagination is stronger than knowledge, that myth is more potent that history. I believe that dreams are more powerful than facts - that hope always triumphs over experience - that laughter is the only cure for grief. And I believe that love is stronger than death. 
                                           
                                 

En bror uten like

 brosjan   Det er på sin plass å yte en liten hyllest i dag, en hyllest til min bror ryddefantomet, ellers også populært kalt Tøffe Tøflus. ;)

Han har i senere tid etterlyst et innlegg om min favorittbror, og da kan man vel ikke annet enn å trø til med et skikkelig hedersinnlegg dedikert min bror, Joakim.

Vi har vel ikke vært like gode venner alltid.. Det var en tid, mer eller mindre hele oppveksten, hvor vi ikke akkurat tålte trynene på hverandre og for å illustrere dette kan jeg vel nevne kallenavnene vi hadde på hverandre. Jeg gikk under aliaset Rabies Olga, mens Joakim gikk under pseudonymet Skabb Oluf, og kranglet vi ikke så var det et tydelig bevis på at vi ikke var i samme rom..

Men hva kan man vel forvente når jeg i en alder av 3,5 år får en konkurrent, en liten blåøyd pudding som stjeler all oppmerksomhet og gjør meg avleggs? Er det rart man ble litt sjalu og småmisunnelig da denne fjompen spradet yndig omkring med bollekinn og to tenner i munnen?! Ikke rart at søskenforholdet vårt fikk en røff start, og det bedret seg vel ikke da jeg diskre klonket en hammer i hodet på min to år gamle bror. Det jeg ikke hadde regnet med i en alder av fem år var at han skulle hyle som en stukken gris og alarmere hele nabolaget..

Men det er lenge siden og for lengst glemt. (tror i hvert fall ikke han husker noe av det ;)

Nå er det i stedet på tide å fortelle litt om hvilken hederskar han har vokst opp til å bli og, ikke minst, hvor flink han er til å rydde! :D Vi er vel ikke akkurat velsignet med vilje og lyst til å være spesiellt ryddige av oss noen av oss søsknene i familien vår. Derfor var det et desto større mirakel jeg ble vitne til i dag da jeg haltet (tåa mi har hovnet opp igjen, hurra..) inn i huset til opphavet etter å ha overnattet hos samboerens opphav. Det har seg nemlig sånn at foreldrene mine og lillesøster har vært bortreist på ferie de siste to ukene, samtidig som jeg har hatt besøk av fire venninner. Man kan vel trygt si at huset begynte å bli modent for en rundvask til opphavet returnerer i morgen..

Da jeg så slepte min kilostunge tå over dørterskelen var det som å komme til en utstillingsavdeling på IKEA, minus alle menneskene. Jeg kunne speile meg i gulvet, jeg kunne speile meg i kjøkkenbenken, jeg kunne spist av stuegulvet og jeg fant ikke en eneste hybelkanin noe sted i hele huset! (minus dassen og badet som jeg har sverget å vaske) Fjorten dager verdt av post, aviser og reklame hadde blitt sirlig sortert, og selv kontoret hadde gjennomgått en renovasjon. Utenfor var plena klipt og selvsagt signert Joa, som er enda ett av disse kallenavnene hans. (kan ellers i fleng nevne Stompelompen, Krålorten, Kimmern og så videre og så videre)

Han hadde vistnok ryddet og vasket mesteparten av natta, og det tror jeg også så gjerne. Skulle jeg greid det samme ville jeg vært nødt å leie inn en høytrykksspyler og en liten bulldozer, samt tre- fire assistenter..

Men når man er stormforelska så er det jo ikke måte på innsatsvilje. ;D La meg bare si at en meget god venninne som var på besøk og min kjære bror for tiden er like rosa i kinnene og gliser like fjottete hver gang den andres navn blir nevnt. :)

Du er en hedersbror brosjan! :)

Ekstatisk...

         ADVARSEL:


Dette videoinnslaget inneholder kvalitet av aller crappyeste sort, samt en noget hyper Blixern som for første gang tester ut et webkamera.. (Som å se toåringer oppdage et kamera: instant  Codak-glis, for ikke å snakke om håpefulle fotomodeller...)

                                                  

Jeg fant et eldgammelt webkamera stående og samle støv oppå toppen av skjermen til opphavets PC.. Selvsagt kunne jeg ikke dy meg og måtte prøve denne fancysmancy viddåi-funksjonen Sprayblogg har lansert.

Jeg advarer dere.. Det dere vil få se er ikke pent... Men omtrent sånn ser jeg ut hver gang jeg får en kommentar på bloggen min. ;D

Findus Lasagne, just like your mom makes it?

Det var i godt tro jeg dro fram en Findus Lazagne fra fryseren i dag for smekke i hop en enkel middag. Troen sank imidlertid noen hakk da jeg leste bakpå den orange pakningen hvor det sto som følger:

Buon appetito!

Findus tilbyr en lasagne med en kjøttsaus som er rik på smak. Pastaplatene er laget av ekte durumhvete, og overflaten er dekket med en kremet bechamel saus og ost som blir gyllenbrun ved gratinering.


For å heve kreden ytterligere hadde de klemt inn et bilde av en fyr i kokkeuniform som sto og gliste mot meg med en stekepanne i hånda.

Etter å ha stekt dette gastronomiske unikum i stekovnen var maten klar for servering og innhogg. Jeg lyver vel ikke dersom jeg sier at jeg ALDRI i mitt liv kommer til å sette tennene i en eneste lasagne fra Findus igjen.


La meg for orden skyld gå tilbake til teksten på baksiden av pakningen,bryte opp denne litt og analysere innholdet ut i fra min egen opplevelse av denne "Findus Favourites":

Findus tilbyr en lasagne med en kjøttsaus som er rik på smak.

Dette stemmer forøvrig ganske bra. Den er rik på smak, men ikke på GOD smak.. Nå har jeg aldri smakt kombinasjonen sure sokker på en seng av ketchup og sånne små ekle kjøttklumper som du finner i Betasuppen, med snørr på toppen, men jeg er ganske sikker på at dette er det nærmeste du kan komme.

Pastaplatene er laget av ekte durumhvete.

Finnes det falsk durumhvete? Hva er i så tilfelle forskjellen? Og hvorfor er durumhvete kulere enn vanlig hvete?!

Overflaten er dekket med en kremet bechamel saus

Så det var DET det ekle på overflaten var?! Jeg skal ikke si hva det minnet meg om, men det lignet på noe som også kan ligne på melis... XP

og ost som blir gyllenbrun ved gratinering.

Det var altså det kullsorte som luktet svidd på overflata... Kjekt å vite. Jeg stekte dessuten lasagnen 15 minutter mindre enn anbefalt på pakningen, mon tro om jeg hadde dratt ut en grillbrikett dersom jeg hadde latt den stå full tid..?

Men når kvalmen er som verst og gode råd er dyre har jeg alltids Findus Konsmentkontakt som står standby 24/7 for mine forbrukerspørsmål. Lurer forresten på hva de kan hjelpe meg med? vil de for eksempel råde meg til å stikke fingeren i halsen dersom jeg klager over at lasagnen deres har gjort meg så kvalm at det ikke frister å røre på seg?


Mitt liv som 25-åring så langt..

Før jeg hadde fyllt 25 var planen min at jeg blant annet skulle ha:

- Blitt gift med en viss samboer
- Ha ett til to barn
- Ha vært ute i full jobb i minst to år (3 års fiskearbeid ikke inkludert)
- Ha mer enn 3 Sverigeturer som eneste utenlandsturer å skilte med.
- Skrevet en drøss med bøker og blitt den nye J.K Rowling. (hehe, det er lov å drømme ikke sant? ;P)


Mitt liv som 25-åring så langt:

- Jeg er fortsatt ikke gift.

- Jeg har ikke en eneste liten pudding som jeg kan klype i kinnene og kjøpe fæle sparkebukser til.

- Jeg hiver meg sannsynligvis på enda et år med utdanning med mindre jeg faktisk får jobb som førskolelærer oppe i Trondheim. (omtrent like sannsynlig som å vinne i LOTTO uten å levere inn bong).

- Jeg har fortsatt ikke vært lenger enn Sverige, men planlegger Amsterdam-tur. (noen som har noen penger til overs? :P).

- Jeg tør fortsatt ikke å sende noe inn til noe forlag, ergo får jeg nøye meg med å drømme om å vippe J. K. Rowling og Ari Behn *grøss* ned fra de norske bestselgerlistene en dag..

- Jeg ser ut til å ha utviklet langt framskreden alzheimers. Jeg har så langt glemt bursdagene til to bestemødre og ei bestevenninne som alle tre hadde bursdager tett inntill min egen bursdag.

- Jeg begynner å utvikle "gammel dame klokskap". Jeg sjekker faktisk datoen på melka før jeg drikker av den, og jeg lirer av og til av meg forferdelige visdomsord.

- Jeg bryr meg om været og kan finne på å snakke høyt om det. (Jeg husker for et par somre siden når det var masse sol og så videre...)

- Jeg er slappere enn strikken til Jan Simonsens Robinson-shorts. (mistenker dette å være grunnet tomme jernlagre og en viss "glemsel" når det gjelder å ta disse hersens jerntablettene som magen min ikke liker.. På den annen side, jeg KAN være værsjuk, ergo slipper jeg unna ekle, ekle jerntablettene! ;D)
________________________________________________________________________

Daaakars bloggen min

Den har lidd under sommerferien min. Ikke har jeg oppdatert spesiellt ofte (noe som er fint umulig når huset er fullt av folk og PCn til opphavet ikke liker meg) og ikke har den fått nyte godt av alle de nye funksjonene som nå er tilgjengelige heller. Jeg brukte såppas mange timer på å krangle til det utseendet jeg ville ha at jeg venter til jeg har tid til å oppdatere det igjen før jeg går over til alle disse nye lekkerbiskenfunksjonene.

Dessuten er jeg litt slu og venter på de nye designene som er lovet i kjølvannet av lanseringen av Sprayblogg2. ;D Begynner å bli passe lei av de gamle, og ettersom jeg vet fint lite om html er jeg avhengig av gode basisdesign for å gjøre bloggen til min egen.

MEN! Jeg lover å komme sterkere tilbake med nye bussobservasjoner, historier om printere fra helvete og ellers andre hverdagsgjøremål og observasjoner som fortjener en plass her inne. (nå er jeg ikke særlig kresen av meg så det meste får plass... ;P) Jeg har i hvert fall hatt tidenes sommer, det kan jeg skrive under på, og det blakk som ei kirkerotte attpåtil! :D
_____________________________________________________________________

Så kom sommeren.

    Vi hadde skikkelig sommer en hel dag  her på Nordmøre. (med Skikkelig Sommer menes skyfri himmel og sol fra soloppgang til solnedgang, for ikke å snakke om nok varme til å steke egg på panseret til en middels Volvo)

Da dagen faktisk kom for et par dager siden hadde jeg det travelt, ettersom jeg måtte rekke over de av obligatoriske sommeraktiviteter som jeg ikke hadde fått gjort ennå. Etter intens Boccia-virksomhet tråkket jeg på sommerens obligatoriske veps slik at "Ampefru" hovnet opp til størrelse med en nypotet og antok en hissig rødfarge som vedvarte i et par dager. Så sto ringspill på plakaten, hvor jeg selvsagt rulet stort, som den verdensmester jeg er. *host kremt hark*

Da jeg så hadde slått alle betraktelig ned i støvlene hva ringspill angikk var det å sende mennene ut på jakt (butikken) for å sanke inn for til dagens grillmiddag. For grilling må til når solen steiker og fluene suser og jeg ikke riktig vet om jeg skal ligge ute å steke eller sitte inne i skyggen.

I mellomtiden gnidde jeg mine for tiden en blanding av brune og rustrøde lokker inn med sitron, ettersom dette i følge "sikre kilder" skulle bleke håret til en lekker sommerkolør. Full av forventning sprang jeg ut på altanen igjen og forventet nærmest å bli platinablond i samme sekund som jeg snek min melkebleke kropp, forøvrig dannet tildekket av obligatoriske sommerklær, ut i solskinnet. Resultatet har imidlertid latt vente på seg... Nå tre dager senere innehar jeg fortsatt de samme brun/rustrøde tustene som strengt tatt skulle hatt seg en klipp også når man først er inne på temaet hår..

Så la man seg ned for å slikke litt sol, samtidig mens håret "bleket" og baconet freste friskt. Etter å ha ligget stille i nøyaktig et kvarter (jeg var forøvrig hellig overbevist om at jeg hadde ligget på magen i minst tre timer og lurte på hvor i huleste mannfolka hadde gjort av seg ettersom de ikke hadde kommet tilbake fra butikken ennå) var det på tide med en sommeris, og denne ble konsumert i fin og hurtig stil, samtidig som man speidet etter sukkerhungrige humler og andre insekter.

Da mennene omsider kom luskende tilbake med dagens fangst var det duket for en aldri så liten vannkrig, noe som etterlot fire meget klissvåte mennesker, noen søkkvåte pledd og en vasstrukken veranda. Om ikke annet fikk planten til lillesøsteren min noen sårt tiltrengte dråper vann. Mat ble så tilberedt og spist, og så var det tid for avduking av årets solbrente skulder og arm. (denne verker forøvrig ennå etter tre dagers intens aloe vera-tildekking og har fortsatt en lekker knallrød tone, så jeg tror jeg trygt kan antyde at jeg har brent meg tilstrekkelig for i år. ;)

Så den kom til slutt, sommeren! Hurra! :D
______________________________________________________________________

Halvveis til femti..

solsikke Ja, da er man i ferd med å fullføre dag tre i en alder av et kvart århundre, og selv om den tanken egentlig skremmer vannet av meg så føler jeg meg i det minste som en sprek "olding". :) Dagen ble i hvert fall feiret ut i de seine timer, hvor jeg blant annet tilbragte tre sene nattetimer på en trampoline i pøsregn. Jeg tror nok det var den lille promillen i blodet som hindret meg i å utvikle tosidig lungebetennelse og kronisk bronkitt der jeg lå i barføttene og var kliss våt fra topp til tå.. ;P

Så langt har ferien vært en dundrende suksess, med huset stappfullt av mine gode venninner, samtidig som foreldrene mine har tatt en tur nordover. Vi har det utrolig morsomt i hverandres selskap! :)

I dag var jeg forresten og kikket på "opptoget" i Moldejazzen.. Full av forventning stilte jeg meg opp for å se Kjell Magne og Valgjerd bevege seg i lifflig valsetakt til et lokalt skolekorps, samtidig som et uttall "Charleston-damer" svinset omkring med de hersens paraplyene sine, og et folkehav av diggende mennesker som gikk/danset i tog. Skuffelsen var total..

To gamle menn med hver sin paraply hadde steppet inn for Charleston-damene og korpset besto av ca ti mann, og bak dem igjen fulgte fire fjortisjenter i knallrød lebestift og hver sin rose som da viftet litt jazzette med armene. Hele opptrinnet tok ca to minutter, og så var den såkalte paraden over.

Jeg har ikke gått glipp av mye de årene jeg ikke har vært på Jazzfestival, skjønner jeg.



Vuhuuu! :)

 I dag reiser jeg hjemmat på ferie, til fjorten dager med slaraffenliv og palmesus! :D

Palmesuset er vel muligens en liten promille overdrevet, ettersom jeg opprinnelig kommer fra en holme ute ved havet på norskekysten, men jeg skal nok greie kose meg glugg i hjel uansett ettersom jeg får besøk av tre toppers venninner som skal bli ei ukes tid. Og uansett vær: vannkrig og bading SKAL det bli, i hvert fall i mellom de verste tordenbygene! ;)

Og blir regnet for ille så skal jeg alltids finne trøst i fatterns utgave av "The Return of the King"! ;)


Ikke fetter Anton akkurat..

Jeg er nok ikke i slekt med fetter Anton..

Jeg må nok innrømme at jeg har trodd det noen uker i sommer. Jeg fikk praksis på et kjempested, med kjempetrivelige folk, både store og små og jeg fikk til og med et par dager ekstra på å levere praksisrapporten! :)

Men så begynte moroa... Jeg troppet opp på skolen som flittig student en morgen- bare for å finne ut at studentkortet mitt hadde blitt deaktivert! Dette var litt småkjipt, ettersom jeg trenger kortet for å komme meg INN på skolen (kommer jeg meg ikke inn på skolen får jeg heller ikke gjort det jeg skal gjøre INNE på skolen), INN på PC-laben (har PC hjemme, men ikke printer, derav var skolens monsterprinter en nødvendighet) og for å LÅNE bøker (en praksisrapport skal helst inneholde en million referanser til forskjellig teori)

Hurra, tenkte jeg for meg selv og stilte meg så til å vente på første og beste som skulle inn eller ut av skolen. Tjue minutter senere kunne jeg snike meg inn og opp i studentekspedisjonen (som var åpen, trass i at det tydeligvis bare er spesiellt utvalgte som slipper inn) og ba en vakker bønn om at noen reaktiverte kortet mitt. Damen bak glassruten så ut som om noen hadde kommet og frarøvet henne dypt tiltrengt mediteringstid, men hun ringte nå opp en eller annen datakyndig person som bjeffet at han ikke hadde tid denne dagen, jeg fikk heller legge igjen kortet så skulle han se om han fikk tid i morgen.

Jaja, tenkte jeg for meg selv og la igjen kortet mens jeg funderte over hva slags voodoo som skal til for å reaktivere et stundentkort. Ville bilder av datamannen med det lange håret som han alltid har i hestehale dukket opp. I et dårlig opplyst rom, ikledd tutu, danset han "hooga booga" dans rundt et flammende bål. Jeg så formelig for meg hvordan han slaktet ei jomfrugeit og lot en dråpe av hjerteblodet dens dryppe på magnetstripen på kortet mitt, hvorpå han messet en forferdelig innfløkt strofe på Html, språket til dataguden.Denne prosessen måtte minst ta en halv natt å gjennomføre, så jeg skjønte godt at det kunne bli vanskelig for ham å skvise det inn i løpet av dagens gjøremål. (på en for sommeren død skole, med datamaskiner som ikke blir brukt til annet enn å samle støv)

Dagen etter troppet jeg opp på skolen igjen, sto atter en gang utenfor til noen skulle samme vei og slapp meg inn, sprang opp i resepsjonen, hentet kortet og stormet på biblioteket og spontantlånte en hel haug med teoribøker i pur glede over at kortet mitt funket igjen.

Jeg fortsatte triumfferden til datalaben, dro kortet og dro i døra. Og dro igjen, og igjen, og igjen, og igjen... Joda, bøker fikk jeg låne, men å slippe inn på den helsikes datalaben? NOPE! Og fikk jeg tak i mannen slik at han kunne rette opp feilen? Nope.

Greit, tenkte jeg med meg selv og dro hjem og gravde fram en hundgammel printer (7- 8 år gammel) som knirket bare jeg så på den. Samboeren sa det ikke lot seg gjøre å innstallere vraket på PCn. (som var ny sist høst) Jeg forsøkte allikevel, og lyktes! HA! Se så, jeg har da litt flaks lell, tenkte jeg og sjekket at printeren funket som den skulle. Det så den også ut til å gjøre, rent bortsett fra at den hadde vært tom for blekk i snart tre år.

Da var det bare å spore opp en plass med BILLIG blekk, og ære være Inkclub som kunne tilby meg en blekkpatron til kroner 0! Det eneste jeg måtte betale for var frakt, 29 kr, og Postens ekspedisjonsgebyr, 49 kr. (ingenting er gratis i disse dager...) Det viktigste var imidlertid at patronen ikke brukte mer en max tre dager i posten på turen til postkassa mi. Dersom alt gikk etter planen ville patronen dumpe ned i postkassa dagen før jeg skulle innlevere rapporten, altså akkurat i tide.

Da som printerproblemet var løst var det bare å hive seg over resten av rapporten. Og jeg hadde ikke før gjort det, før min trofaste skjerm gjennom 7 år (som antagelig var 10 år) bestemte seg for at det var på tide å dra til de evige skjermmarker... Den knitret hissig hver gang jeg slo den på, og den ene datakyndige personen etter den andre kunne fortelle meg at skjermen min var i ferd med å brenne opp, faktisk. Og dette kunne i tillegg skje på et blunk. Nuff said, jeg heiv ut skjermen..

Så var atter en gang gode råd dyre. Ingen skjerm = lite skriving.. Og intet fungerende studentkort = ingen PClab som backup.

Igjen kom imidlertid redningen, denne gang via ei venninne som kunne låne meg skjermen sin mens hun var på ferie. Stemningen var høy og man skrev som en gud.

To dager før innlevering (jeg hadde selvsagt et tonn igjen å skrive fortsatt, som den evige skippertaksforkjemper som jeg er) dumpet blekkpatronen ned i postkassa som bestillt, sammen med en rensepatron som jeg fant det best å bestille for sikkerhets skyld.

Jeg tilbragte de følgende fire timene med å bruke rensepatronen etter alle kunstens regler, jeg fulgte den lille oppskriften som fulgte med til punkt og prikke, banket meg mandig i brystet over hvor teknisk anlagt jeg var og trykket "testutskrift". Ut kreket det seg en blank side og så var helvete løs igjen. Jeg satt resten av kvelden og renset det vesle krapylet av en skriver som best jeg kunne, tok Nozzle- checks, head-checks og gudene vet hva og gjett om jeg fikk resultater! Fargepatronen, som hadde vært knusk tørr i tre år ga seg til å printe som ALDRI før! Den helt nye blekkpatronen jeg hadde kjøpt, derimot, hadde ikke annet å by på enn en stusselig, halvstørknet blekk-klatt etter et halvt døgns intensivt arbeid for å få faenskapen i gang. Dataguruene jeg snakket med kunne fortelle meg at jeg nok måtte skifte ut hele skrivehodet på printeren, noe som kom til å koste flesk og ikke lønte seg på en så gammel printer.

Det kan vel trygt sies at en og annen blodåre sto litt ekstra ut på halsen min da.. Men atter en gang skulle redningen by seg, trodde jeg. Elkjøp hadde printer for den med dårlig råd, bare 349, kom og kjøp!!! Jeg skrapet sammen det jeg hadde, innså at jeg ikke ville ha penger til å komme meg hjem, tenkte at det fikk være så lenge og at det vel ble ei råd med det og, og heiv meg så på første og beste buss med printer i blikket, dagen før innlevering.

Printeren var det første jeg så i det jeg stormet inn på Elkjøp, vill i blikket og sannsynligvis med litt fråde om kjeften. Over den hang en fin plakat hvor det sto: Husk USB-kabel! og Inkluderer fargepatron.

USB-kabel?! Fargepatron?! Jeg trengte en SVART blekkpatron for svarte svingende!!! En blid og hyggelig Elkjøp-mann kom svinsende og spurte om han kunne hjelpe og bekreftet mine bange anelser. Skriveren kom UTEN svart blekk. Men det gjorde ingen ting, han hadde masse blekk han! Og han ilte avgårde og hentet den billigste sorten, en patron til skarve 300 kroner, og USB-kabelen jeg kom til å trenge i tillegg kostet ikke mer enn 199! Jeg holdt på å besvime der jeg sto, og kikket ned i min møllspiste pengebok. 500 kroner i prisøkning var nok liiiittegranne i stiveste laget ja. En aldri så liten smule oppgitt vurderte jeg om det ville hjelpe å tute litt i butikken, i håp om at den blide Elkjøp mannen skulle synes synd i meg og Gi meg printeren og alt blekket jeg ville ha og USB-ledninger nok til at jeg kunne koble den til TVn om jeg ville. I stedet tutet jeg litt på benken utenfor.. (så mye for teknisk finesse!) Jeg ga heller printeren et velrettet spark da jeg kom hjem..

Panikken slo meg atter en gang. Dagen etter skulle rapporten, som ikke var skrevet ferdig ennå grunnet printerstress leveres, og jeg hadde ingen måte å printe ut møkka på! En plan formet seg i mitt indre, mens jeg satt og lirte av meg den ene teoretikeren etter den andre utover natta: Ved morgengry skulle jeg på skolen og jakte på datamannen! Og ville han ikke slippe meg inn på datalaben skulle jeg bryte meg inn på skolens kantine, knabbe en smørkniv og TVINGE/TRUE ham til å slippe meg inn!

Morgenen etter troppet jeg opp på skolen, med diskett i hånd og mord i blikket. Nå skulle datamannen til pers! Jeg oppsøkte straks studentekspedisjonen for å få dem til å spore opp mannen. (jeg hadde ringt dagen i forveien og de kunne forsikre meg om at han skulle på jobb, heeeelt sikkert!)

Datamannen?! Nei han var ikke på skolen i dag! Om de kunne slippe meg inn på datalaben? Jo, det kunne de sikkert, jeg skulle vel skrive ut rapporten min? Jeg nikket febrilsk og viftet med disketten som om det var nyttårstalen til Kongen den inneholdt eller et viktig statsdokument. En av sekeretærene stakk hodet ut av boden sin og blandet seg inn i samtalen. Det var ikke noen vits, printeren oppe på datalaben var tom for toner!

Ett akutt anfall av lemus og diverse rykninger i munnvikene etterpå tilbød en mannlig sekeretær seg å skrive ut rapporten min på printeren sin. Jeg takket ja og var vel halvveis på tur til å hive meg rundt halsen på ham i evig takknemlighet, men så innså jeg at printeren hans sikkert kom til å ta fyr, eksplodere eller gjøre noe annet festlig slik at jeg var like langt..

Men ti pinefulle minutter senere fikk jeg 78 sider med ferdigprintet rapport levert i armene som om jeg var en nybakt forelder, og jeg er sikker på at jeg gliste like stolt som noen mor noen gang har gjort også! Etter ALL uflaksen hadde jeg altså e.n.d.e.l.i.g. flaks! :D

Videre gikk turen til barnehagen, hvor rapporten ble levert, og nå folkens, har jeg bare å skrive et arbeidskrav til "mattedemonen" så er jeg forhåpentligvis ferdig utdanna! ;D

Heldigvis gikk det for meg som for de fleste hovedrolleinnehaverne i Hollywood-filmer: bra til slutt! ;)

(Dette ble langt som et vondt år, men så har jammen meg den siste uka føltes som et langt, vondt år også! )

Har politiet også tatt ferie?

Jammen meg har de ikke funnet våpen på Orderud Gård gitt.. Pistolen ble oppdaget tilfeldigvis under en innboauksjon at Lars Orderud oppdaget pistolen i skatollet han nettopp hadde kjøpt.

Politiet har foreløpig to alternativer:

1. Våpenet har vært plantet der i ettertid.

2. Våpenet har ligget i skatollet hele tiden.

Er det bare jeg som blir sinnsykt redd av å lese det siste alternativet?! Hvor lenge har ikke politiet lett etter de to våpnene som var delaktige i en av de verste drapssaker de siste årene? Og hva sier det om politiet dersom det plutselig dukker opp nye pistoler i huset de har "gjennomsøkt"?!

Det blir i så tilfelle like latterlig som vitsen jeg pleide å dra som tolv-åring: Min form for å rydde rommet mitt er å  sveipe over gulvet med blikket.



 


I morgen skal det skje

I morgen lanserer Spray sin nye versjon av Sprayblogg, og jeg merker at jeg gleder meg. Jeg gleder meg som en liten unge til julaften, faktisk. Det sier vel litt om forventningene mine.. ;)

I disse sommertider er det jo ikke så mye som foregår her inne i bloggeland, så da må man ta de små gleder som kommer. Og ettersom jeg har vært sosialt død og særdeles lite utegående de siste fem uker merker jeg at jeg trenger en tupp i rævva og inspirasjon til å ha noe å skrive om igjen.

Jeg tviler nemlig på at daglige rapporter om prosessen "rapportskriving" er noe den gjengse bloggleser finner særlig interessant å lese om.

Det kunne i så tilfelle sett slik ut:
I dag har jeg virkelig tatt helt av folkens! Selv om praksisveileder har forbudt bruk av fargeglade homofonter med masse kruseduller tok jeg i dag mot til meg og har virkelig boltret meg! Med fontstørrelse 48, rosa skrift og linjeavstand 3,5 tenker jeg nok praksisveileder skal rive seg i håret ja, MUHAHAHAAAA!!!

Kanskje like greit jeg holder kjeft i noen dager til..

???

Mon tro hva som hadde skjedd om Rocco hadde bestemt seg for å gjøre dette? Noe sier meg imidlertid at han hadde blitt kastet på hue og rævva ut av Quarten...

Merkelig hva en slipper unna med i kunstens navn. Når kommer for eksempel det første mordet, den første voldtekten, det første ranet gjort i kunstens "ånd"?

"Så De vil filme folk som har sex i et gjennomsiktig telt, og at dette skal fungere som en liksom-audition til en tenkt pornofilm? Klart det, bare film i vei, det er jo KUNST!"



Mission accomplished! :D

  Så sliten, så sliten- men så UTROOOOLIG glad! :D Nå er det bare å skrive ferdig rapporten, så er jeg en ferdig utdannet førskolelærer! :D :D

Det lukter sommer, jeg liker det. ;)


zzzZZzZZZzz

Søvnmangel. Jeg er et B-menneske av natur. Å stå opp før klokka 10.00 er å jevnstille med tortur for meg. Da kan du tenke deg hvordan det føles å stå opp klokka 05.30 for å rekke tidligvakt i barnehagen. Spesiellt når du ikke har vett til å legge deg til fornuftig tid kvelden i forveien heller.

Nei da, jeg har ingen andre å skylde enn meg selv, men det hjelper pent lite når jeg sitter på buss sammen med alle snekkerne (disse tar tydeligvis kun denne bussen, jeg føler meg helt utenfor som ikke har møkkete kjeledress på) på vei til jobb klokka 06.30 om morgenen.

Og jeg merker en skummel utvikling i løpet av de siste fem ukene. Jeg har blitt den kaffekjerringa! To kopper kullsvart kaffe for å vokne før man drar, to kopper småsvart kaffe i løpet av dagen for å holde meg våken. Jeg må nok legges inn på avvenning før praksis er over.. Nå som jeg er tom for penger er jo kaffe en luxus som må avses på lik linje med samboers livsnødvendige Cola... Og jeg sløste vekk den siste måleskjeen med dette besnærende, dog fortsatt illesmakende stoffet i morges.

Kanskje jeg kan lure meg inn på puterommet og få meg et par timers søvn der i løpet av dagen. ;P



Sexceptions

Etter en svipptur innom SirThomas her om dagen slo det meg at jeg også hadde lyst å lage min egen lille "Sexeptions-liste". (Kjent fra serien Friends) Jeg har imidlertid gjort en liten vri på leken og laget en liste kun bestående av fiktive filmfigurer, samt at jeg har føyd til et 6. alternativ. :) (og min samboer har selvsagt fått samme tilbud om å lage sin egen. ;)

Så her følger min liste over tillatte "one night stands" ;P

  1. Wolverine (X-men)

Bare vær forsiktig med hvor du stikker klørne.. ;p

 2. Severus Snape (Harry Potter)

Good guy eller bad guy, time will show. ;D

   3. Sgt. Harry Wells (Dog Soldiers)

Jeg greier liksom ikke å mostå dialekta til denne fyren, pluss at jeg vel er litt svak for tøffinger generellt i filmverden.. :)

  4. Captain Jack Sparrow (Pirates of the Carribean)

Har vel aldri vært noen utpreget Johnny Depp fan, men som Jack Sparrow kan han svippe innom på kaffe når som helst. =D


   5. General Maximus (Gladiator)

Han sier ikke så mye, men huuuuuga!


    6. Obi Wan Kenobi (The Phantom Menace)
 
Vel og merke som Padawan og uten skjegg..


Hirr

     Du skal som kjent ikke tro alt du leser. Dette er jeg en ganske stor tilhenger av, og tar derfor ikke alt jeg får servert som god fisk. I slutten av januar i år fikk ei venninne av meg en kjedemail som jeg fant ganske så hysterisk og skrev derfor et lite innlegg om dette i bloggen min.

Til Elise, som fant min skamløse reklame for BonsaiKatter både provoserende og usmakelig.

Kjære Elise, dyrebeskytter av høyeste og mest ekstreme klasse: Websiden jeg linket til der er en såkallt s.p.ø.k. (vennligst les HELE artikkelen) Den er altså ikke e.k.t.e. Man kan selvsagt argumentere om det er en god spøk eller ikke. Jeg må innrømme at jeg lo meg fillete da jeg innså at det faktisk hadde blitt startet kjedemail-aksjoner for å få stoppet det "forferdelige", noe som indikerte at folk faktisk TRODDE på det som sto på siden! 

Hadde noen virkelig stappet en kattunge inn i ei glasskrukke og latt den tilbringe livet sitt der hadde den dødd temmelig kjapt og smertefullt. Som en person som er temmelig glad i dyr kan jeg med hånden på hjertet si at dersom dette hadde skjedd med virkelige kattepuser så ville jeg så absolutt tatt anstøt fra det. Men ettersom hjernecellen min ikke har tatt helt ferie ennå så kom den etter hvert fram til den konklusjon at denne siden, som så mange andre, rett og slett er en s.p.ø.k.

Det var en grunn til at jeg avsluttet innlegget med "du skal ikke tro alt du får servert"... Bruk gjerne nøtta neste gang du svipper innom torturbloggen min, og legg gjerne igjen flere kommentarer av samme provoserte valør. Du ga meg en god latter i dag, Elise, og det kan ingen ta fra deg! ;)

Og mens man er innom temaet Netlore/urban legends- Svipp gjerne innom hjemmesiden til verdens første gravide mann! Er det ikke gruuusomt at han fratar oss kvinner vår gudegitte rett til å få barn? ;P                        
                                                         

(                                   Og dersom du lurer: det er IKKE sant det heller)



Hehe..

Det ser ut til at det er flere som er blakke, og at å legge ut ting en ikke har bruk for ut på auksjon på QXL er veien å gå.

Spørsmålet som slår meg nå er imidlertid: Hvem i huleste vil ha noen som helst interesse for å kjøpe brudekjolen til bærta i "Billett merk Bryllup"?!?

Blakk.

Det absolutt VERSTE jeg gjør er å tigge penger hos foreldrene mine når jeg er blakk. Hadde jeg måttet velge mellom å be om et lån hos foreldrene mine og rotfylling i alle tennene mine hadde jeg ledd hele veien til tannlegen. Nå er jeg imidlertid så blakk at Fola ville vært misunnelig, og jeg vet at det skal noe til å klare seg til 12. juli på luft og kjærlighet..

Jeg må med andre ord finne en måte å tjene penger på, som ikke går utover praksis (som er en 24-timers jobb), og som gir avkasting tvert.


Følgende muligheter blir for øyeblikket vurdert:

- Selge ting man ikke har bruk for på QXL.

- Selge ting man har bruk for på QXL.

- Samle inn tomflasker og sette inntekten på en LOTTO-bong.

- Stille seg nede på torget med gitaren og klimpre på "Kalle Klovn" i håp om at noen før eller senere betaler meg for å pelle meg vekk.

- Lage en masse suvernirer for så å kapre turistbusser på tur gjennom byen og prakke på dem mine hjemmelagde lekkerbiskner.

- Begynne som tale- og sang-dikter til desperate brudgommer.

- Starte opp min egen lille nabomafia og true naboene med råtne egg og vannballonger dersom de ikke bidrar med en femtilapp i uka.

Her er gode råd dyre! (...hoi, den satt gitt...)

Ikke så ille at det ikke er godt for noe

Det var kanskje egentlig like greit at det høljet ned i bøtter og spann slik at jeg måtte ha på meg den fæle, kneside regnjakka mi da jeg skulle ned i byen i dag. Da jeg kom hjem oppdaget jeg at jeg hadde vandret blid og uvitende omkring med smekken på vidt gap...

Helg, sa du?

Det har vært "all work and no play" for Blixern sin del i helga, og dersom dere trenger tips på hvordan dere skal planlegge lederdager, eller vurdere lederdager, for ikke å snakke om å midtveisevaluere deg selv så er jeg den dere bør snakke med!

Men, til gjengjeld har jeg fri i dag, det vil si- etter at jeg har vært på skolen og printet ut de 20 sidene med svada jeg har lirt utav meg i helga. Så ca etter klokka 14.00 i dag har jeg friiiiii! :D

Og nå har jeg "bare" fjorten dager igjen, så er jeg en ferdig utdannet førskolelærer! Da er det bare å hive seg utpå et beinhardt jobbmarked og prøve å karre til seg et vikariat..

Det gjelder å se det positive i det! ;) *myse hardt*


Huff da..

Jeg satt på bussen i dag (nummer 20 for å være helt eksakt), temmelig peisa etter en laaang dag i barnehagen, ganske svimeslått og noget i min egen verden da bussen stopper og to mennesker stikker huet inn og spør bussjåføren:

"Er dette rute nummer 36?"

Jeg himler med øynene der jeg sitter for meg selv og tenker megetsigende.

"Hallo, er dere blinde eller?! Les det som står på bussen!"

Så kikket jeg en gang til på de to som sto der i døråpningen og la merke til at den ene hadde blindestokk, og den andre en førerhund..

Det er snart helg, det er snart helg!


Muhahahaaa



Jeg tenkte jeg skulle lage min egen lille hær med Blixern-kloner. Slik kan jeg sende en kopi i barnehagen hvor jeg har praksis hver dag, slik at jeg kan ligge hjemme og late meg på sofaen. ;)

(og denne røsket jeg med meg fra Benedicte)

How to make a blixern
Ingredients:
1 part anger
3 parts courage
3 parts joy
Method:
Layer ingredientes in a shot glass. Add a little cocktail umbrella and a dash of lovability

Username:

Personality cocktail
From Go-Quiz.com
(Er spesiellt fornøyd med cocktail paraplyen! ;)


Knegg

Ah, teksting på TV... Alle husker vi vel "makeup sexen" som ble til sminkesex.. Titt og ofte dukker de opp, disse oversettelsene som får det til å krype kaldt nedover ryggen på deg av forlegenhet på teksterens vegne.

Fant nettopp en side inne hos NRK som har ført opp ti klassiske brølere. Les og le! ;)

Og skulle noen vite av sider med flere eksempler ville jeg blitt veldig glad for et tips! :D


Vi lister oss så stilt på tå når vi skal ut og røve..

Har vært ute og stælt igjen, denne gangen var det Camilla som fikk unngjelde. ;)

Vil du ha ditt eget navne acronym? Da er det bare å fylle inn boksen under. :)

    
B Bubbly
L Little
I Insane
X XtRemE
E Easy
R Refined
N New

Name / Username:

Name Acronym Generator
From Go-Quiz.com


Party on, dude..

I helga var det fest hos naboen. Fjortissfest. Jeg fulgte ei venninne som hadde vært på besøk ned på busstoppen og snublet nesten i snytfulle smårips som ikke lot til å fryse nevneverdig i de små sommertoppene sine. (jeg hadde på meg bukse og ullgenser og holdt på å fryse rævva av meg)

Det var jo et ganske så interessant syn å se to frøkner sitte bøyd mot hverandre i dyp, fortrolig samtale og jeg er temmelig sikker på at de trodde ingen kunne høre dem. Faktum var imidlertid at de satt tre meter unna der vi sto og de snakket som om DE hadde sittet tre meter fra hverandre. Så nå vet jeg alt om Idas forsøk på å snappe opp Preben rett foran ansiktet på Line. Fascinerende.

Så fikk de det for seg at de var veldig glade og ville løpe litt. Dette gjorde de, med varierende hell- den ene fant det for godt å knyte skolisse og holdt på å lene seg på nesa i forsøket, mens den andre spratt lekent omkring uten å bry seg nevneverdig om tubetoppen som krøp både oppover og nedover på en og samme tid. Ved slutten av kvelden ville den nok fungere som et belte snarere enn en topp..

Etter å ha sett venninna mi vel på bussen var det så å gå tilbake og forbi festen igjen, og i det jeg hastet forbi fikk jeg blant annet en hjerteskjærende acapella- versjon av "Beauty and the Beast" av to Mariah Carey- kloninger, og siste nytt om hvem Tom hadde rotet med.

Jeg lurer med gru på om jeg var likens som 14- 15 åring.. Skjønt det vet jeg vel egentlig at jeg ikke var siden jeg ikke begynte å drikke før jeg var 17- 18. *puster lettet ut*

Nå skal det imidlertid nevnes at patetisk fyll ikke kun forekommer i fjortissgenerasjonen, den foregår i ALLE aldersgrupper. Og jeg har nok vært patetisk full noen ganger jeg også. ;) Og fordelen med å være det selv er jo at du ikke skjønner hvor idiotisk du må se ut med to Ole Brumm- hatter på hodet og en svær plastikkblomst i knapphullet. :)


Skrik og skrål

Som den snille samboer jeg er så sto jeg tidligere i dag på kjøkkenet og kokte sammen et gastronomisk middagsmåltid av utsøkte kvaliteter (pølse og brød, MED rå løk og ketchup som tilbehør. Kreper av misunnelse over mine kokkeferdigheter Jamie Oliver!). Man var godt i gang med nøye og forsiktig oppheting av stekeplate,oppheting av brød i ovnen, samtidig som man skar opp løk (multitasking!) da det lød et skabælj fra stua, som fikk meg til å slippe kniver, løk og forstand og rase ut i stua, med bange forventninger om å finne samboer i dødskrampe.

Jeg ble møtt av et ganske så merkelig syn. Der sto han foran sofaen og hoppet opp og ned, med blikket klistret mot TV- skjermen mens han jublet og veivet med armene som om han akkurat hadde vunnet i LOTTO.

På mitt spørsmål om hva i huleste det var som sto på svarte han bare "Hellas scoret!" Da gikk det opp for meg... EM i fotball har begynt..


Ser man det

Det er på sin plass å gratulere medblogger Sandy med tittelen Månedens blogg! Grattis! :D Det blåser om ørene dine, men jeg mistenker deg for å like det sånn. ;)


Musikksmak for den kresne

     Jeg føler at jeg har en veldig kjedelig musikksmak i forhold til mange andre bloggere. Jeg har lest en god del musikksmak-lister etter hvert og har som regel ikke hørt om halvparten av innholdet. Jeg skulle ønske jeg også kunne liste opp en masse ukjent musikk som kun ekte musikkelskere kjenner til!

Men så begynte en liten tanke å lure: Hva om disse med ekstravagant musikksmak er sånne som meg, misunnelige på alle de som kan skryte på seg å digge band som ikke er kommerse, band som musikkanmelderne på P3 hyller langt opp i himmelen og som ikke gjør noe stort nummer av seg i lille Norge? Hva om de fabrikerer alle disse bandene som ingen (les: jeg) har hørt om?

Jeg er fullstendig klar over at dette nok bare er ønskedrømming fra min side. Men jeg hadde følt meg litt bedre om det var et par av dem der ute! ;) 

Så her følger min egen lille favorittliste over fabrikerte band og utgivelsene deres :) :

Mushroom - "Boogie's Off!"
Frogs - "Spikes"
Anynomus Seven - "Find your friend, fiend!"
Ragamuffins and the Jives - "Rembrandt"
There once was a dark man, and that man was me - "Wishes"


Og mens jeg er innom temaet musikksmak: hvorfor blir kommers musikk automatisk stemplet som dritt av mange? Her tenker jeg ikke på musikere av Tittneys kaliber, men band/ musikere som er genuint bra (i mine ører, selvfølgelig, ettersom jeg snakker om min smak og ingen andres) og som karrer seg opp til toppen etter lang og tro tjeneste. Når de så blir hørt av alle har de liksom blitt sellouts. Skjønner ikke dette jeg.. For eksempel gikk jeg for flere år siden i samme klasse som ei som HATET all musikk så lenge den solgte over det og det antall eksemplarer. Favorittene hennes var derfor et par nynasister, for disse laget kun musikk for å lage musikk og ønsket IKKE å tjene et rødt øre på interessen sin. Yndlingslåta hennes var "Baby Bitch", og denne "powerballaden" duret både titt og ofte på klasserommets CD- spiller.
 
Først og fremst: Den som ikke ønsker å tjene ei eneste krone på det han liker å drive med lyver enten så han tror det sjøl, eller han er allerede millionær. Jeg har til dags dato ikke møtt et eneste menneske som har sett på det som negativt å tjene litt på en hobby. En trenger nå en gang penger for å leve i dagens samfunn, og da er det vel mye bedre å tjene disse på noe en liker enn å slepe kroppen sin til en A4 jobb hver dag?!

For det andre: Den CDn jeg fikk "gleden" av å høre var etter min mening elendig, uansett hvor ukommers den enn var. Jeg synes ikke nazipropaganda gjør seg noe bedre med metallmusikk i bakgrunnen...

Mine stakkars favoritter:
- Kent
- Travis
- Kaizers Orchestra
- 3 Doors Down (disse likte jeg imidlertid før Idol-David fant det for godt å remje på Kryptonite, og før den spant i ny og ned på Alternative Nation på MTV. Så jeg likte i det minste dem før de ble poppe i Norge, Norden og Europa forøvrig, hurra! ;)


Nå er det min tur

Det er visst en trend i bloggeland for tiden å finne ut hva slags farge en er, hvor intelligent man er og så videre. Så jeg kan selvsagt ikke motstå fristelsen, men hiver meg på bølgen jeg også. ;D

Jeg har prøvd intet mindre enn en temperamentstest, nemlig  The Kersey Temperamentsorter (på norsk)  Og jeg er visstnok en "Councelor Idealist". Høres bra ut i hvert fall, og det er nesten skremmende hvor godt noe av det stemmer. ;) (skjønt, jeg tror ikke jeg er noen ny Ghandi..)

Om du bestemmer deg for å prøve den så legg gjerne resultatet ditt igjen her! :)



Hm?

Hvor i huleste tok helga veien?!


Øl, øl og mere øl

Jeg har vært på kino igjen. Og selvsagt har jeg noe å syte meg over når det gjelder medpublikums oppførsel denne gangen også. (er det rart noen har lurt på om jeg var en gammel dame som en dag tilfeldigvis satt foran PCn med strikketøyet og plutselig fant et nytt sted å nå folk med alle klagene mine? ;)

Denne gangen var det ikke skravlete fjortisser som irriterte meg mest, ei heller mobiltelefoner som ringte i hytt og pine. Denne gangen gikk nok førsteplassen de karene som fant det for godt å dra med seg en kasse øl (!) inn i kinosalen og starte vorspielet sitt der inne! Det klirret lifflig i flasker, de snakket høylydt og feststemt- jeg ventet rett og slett bare på at de skulle dra fram en Getthoblaster fra innerlomma og gjøre festen komplett.

Til å begynne med var det egentlig bare komisk, men man går lei temmelig fort, spesiellt dersom man faktisk prøver å få med seg det som går på skjermen..

Det gikk imidlertid ikke langt tid før det kom en ferm og sint kinoansatt trampende, noe som fikk de feststemte til å fjerne seg fra salen i turbofart! Nei, når jeg tenker meg om- dette innslaget av ufyselig kinopublikum var egentlig ganske underholdende, spesiellt retretten til "tøffingene"! Har ikke sett noen springe så fort på ganske så lenge. :)


En aller siste eksamenspjatt :)

                                         

Jeg hadde eksamen i pedagogikk, tre års pensum verdt med PEDAGOGIKK!, for noen uker siden og bommet totalt på oppgaven som handlet om basiskompetanse. Hvorfor? Jeg laget en helt ny definisjon av ordet som bare stemte 1/4 overens med den faktiske, nedfelte definisjonen, og fjaset lykkelig i vei i femten sider om denne nye vrien på ordet. ooooops...

Følgelig var jeg sikker på at jeg skulle stryke. Med en gang du begynner å sykle litt sånn ut på viddene betyr det nemlig at du stryker på en eksamen av dette valøret, her er det ikke mye slingringsmonn. Derfor satte jeg straks i gang en intens veddekampanje og veddet pakker med Safarikjeks i hytt og gevær med mine venner om at jeg kom til å stryke på "Pedn". Sånn kunne jeg i det minste tjene litt på ulykken og ha disse som nødproviant utover sommeren.

I går  kom resultatet, jeg fikk en C!  Sensor må ha vært dørgende full, senil og sannsynligvis stokk blind, noe annet er ikke mulig! :D På den lyse siden betyr dette at jeg slipper å lese opp igjen noen tusen sider med pensum til ny eksamen i august, på den litt kjipere siden har jeg nå opparbeidet meg reneste U-lands gjelda hva safarikjeks angår..


Morgenstund er tull i grunn..

Jeg er et B- menneske av natur. Jeg sitter oppe til langt på natt og jeg sover til langt på dag. Denne skjøre balanse mellom fungerende og ikkefungerende menneske har jeg opparbeidet meg gjennom en livstid som natterangler og har til dags dato vært ganske så fornøyd med tilværelsen.

Så kom tiden for utsatt praksis som jeg skal ha i fem uker framover nå.. Jeg har nå stått opp klokka seks to dager på rad, med den følge at jeg har vært nødt å skoffle inn to kopper kaffegrøt hver morgen for å få sparket i gang maskineriet og busset avgårde i halv sju tida om morgenen for å rekke å være i barnehagen til halv ni.

I morgen skal jeg være i barnehagen 07.15. Det betyr opp og "hopp" i halv 5- tida det, før resten av verden i det hele tatt har begynt å kreke seg inn i deltasøvn- stadiet. 

Ved slutten av denne praksisen kommer jeg til å tygge kaffe som skrå, samt virre forvirret rundt omkring og snakke med meg selv.

Dere er herved advart!




En trøtt kommentar mandag morgen..

Jessica Simpson er bra søt der hun gjør et krampeferdig forsøk på å vaske huset sitt selv, for første gang tydeligvis..

Se som hun yndig spruter omkring seg med Zaloen og plasker med skum!

Jeg får rett og slett kjempelyst til å ta megaoppvasken som truer med å ta over mitt eget kjøkken..


Jente eller gutt?

Jeg kunne selvsagt ikke dy meg da jeg var innom SandyCowgirls blogg og fant denne. The Gender Genie vil vistnok, ut i fra hva og hvordan jeg skriver finne ut med 80% sikkerhet om jeg er jente eller gutt. Tidligere har blant annet Fratho og en del andre spekulert på om jeg var av det maskuline slaget og jeg tenkte at det nå var på tide å virkelig overbevise dem om at jeg faktisk er jente. (bildene av meg hjelper egentlig ikke så mye på den saken. ;D )

Jeg skulle skrive noen ord på engelsk: fiction, nonfiction eller på bloggevis, og ut i fra dette ville The Gender Genie konkludere med hvilket kjønn jeg var. Resultatet var mildt sagt skuffende..

Female Score: 121

Male Score: 443

The Gender Genie thinks the author of this passage is: male!

Og her er da det jeg skrev, med fyllenerver i ett- tiden i dag, som visstnok er tre ganger mer mannlig enn kvinnelig skrevet..

(fyllenerver, og totalt fravær av ordbok, samt det faktum at denne teksten ble rablet ned i full fart bør være unnskyldning nok for de litterære og språklige svakhetene. ;)

There was a mist hanging over the water that morning. The aftermath of a great war was hiding in the cool morning air. Nothing but a shadow stirred as daylight pierced through the forest roof, and finally a figure steppet out into the dim light. He was hurt, and deep gashes were bleeding as he stood there, inhaling. But his heart had stopped beating a long time ago...

Dreading what had to come he picked up his sword and headed for a small clearing in the woods, leaving the still water, not minding the fact that he was soaked in the blood of his soldiers. He'd never been a frightful person, but the small droplets of sweat slowly forming on his brow now told a different tale. He was the sole survivor, and therefore the winner. But he didn't feel like one. He felt totaly alone, he felt abandoned. In a forest of trees and sleepless souls he sat down, finally realising he hadn't won at all. The lifless bodies of his soldiers lying scattered around on the forest floor, they were the real winners of this war.

He closed his eyes, waited. A shiver went through the ground. Something was approaching- something big, something evil. Eyelids still closed he rose, sword in hand, blood boiling. Yet, still was his arm, and his mind lingered by one face, his dearest Belinda. He would never see her again, but he didn't tremble with this sad fact. Nor the promise of a terrible death in the midst of a cursed forest.

The ground was trembling now. A fear grew as the trees once more managed to keep the sunbeams from reaching his weary body. Finally he opened his eyes, just as doom came chasing for his soul. He didn't mind, really. He'd lost his soul years ago. Let it come, set me free.

A small smile grew on the man's face, the sword fell to the ground.


Hehe

    Odd Karsten Tveit kan i en spesialrapport fra "der nedenunder" rapportere at: "Helvete har faktisk frosset over. Dette er Odd Karsten Tveit, live fra "der nede"."

Jeg fikk B på dramaen, folkens! :D Og som om ikke det var nok så var vi visstnok ikke så langt unna A heller! :D Dette skal feires til gangs! Det blir middag på Peppes i kveld, og en heidundranes fest i morgen!! :D

Alt gikk som smurt under forestillingen, ENDELIG satt det! :D *gliser passe hysterisk* ;)

Men best av alt er det at tre av mine aller beste venninner, nemlig Liz, Nina og Maren alle tre fikk en svært så velfortjent A! :D Grattis jenter! :)

     Her har vi altså ett stykk skamklipt lykketroll (uten øyebryn), som har en nesten manisk besettelse for sin blå venn, Steinar. Det eneste problemet er at Steinar er en... stein, og derav veldig fåmælt av seg. Han har i tillegg en lei tendens til å stikke av, og det er i grunnen utgangspunktet for hele stykket som ble spikret sammen etter en natt med særdeles lite søvn. Her lukter det definitivt Toy Story- rip off, med leker som våkner til live og så videre, men det er lov å stjele. Det har dramalæreren vår sagt! 

Høydepunktene var mange i vårt o grande stykke! Hybelkaninen, hvis venner Rubbel, Skit, Støv og Lort hadde blitt offer for støvsugeren,  måtte springe for harde livet for å redde seg unna den fæle massemorderen. En isbjørnbamse (som i voksne øyne kunne virke lettere brunstig) satte i gang en ellevill jakt etter en noget stivlemmet Barbie, før de ble venner og vel forlikt og red ut i grandeste Kvitebjørn Kong Valemon style. Og selvsagt lykketrollets store gråtescene i det det oppdaget at Steinar var borte.. Vi er så kreative så! ;) *klapper eget ego og gruppemedlemmer på skulderen*

(og de av dere som ikke har sett det jeg vaser om kommer ikke til å forstå en eneste ting, men det får bare være. I kveld er jeg bare trøtt og fornøyd, mett på Peppes Pizza og McFlurry til dessert. :)

Det slår meg i ettertid at jeg ligner mer på Karius og Baktus forsvunne trillingbror...

En annen ting som slår meg er at jeg alltid får rollen som troll! Bør jeg ta meg nær av dette?!


Grøss og gru!

I dag er den store dagen.. Jeg synes halv seks er en glimrende "stå-opp-tid" for oss B- mennesker. Ingenting er som å tvinge opp øynene med brekkjern og klaske på plass et par steinharde linser før en setter seg ned for å stresspugge litt teori til å forsvare eksamensforestillingen ovenfor sensor..

Jeg har nå tatt en dusj, begynner å bli kvitt litt av tåkesynet, og skal straks brygge meg en kopp kaffe for å sparke i gang maskineriet der oppe i topplokket slik at pugging av velvalgte ord kan begynne. Kvart over sju må jeg være ut døra slik at jeg er på plass på skolen ved 8- tida hvor rigging av scene, utplassering av stoler og mere til skal foregå før teppet dras opp klokka 09.00.

Jeg. Er. Nervøs.   Jeg. Takler. Ikke. Presset.

Hva gjør jeg dersom en av de andre besvimer på scenen? Hva gjør de om JEG besvimer på scenen? Oi, se! Lykketrollet tar en lur! Så godt for henne! ..eller..

Klokka 10. 00 er det i det minste over, på ett vis eller et annet!


Eksamensnerver del 356

I morgen er den store dagen... Det kommer 35 unger i alderen 3- 6 som skal stues sammen i en bitteliten dramasal og se på eksamensforestillingen vår, sammen med resten av klassen og de obligatoriske 1 voksne per fem unger.. I tillegg kommer lærerne og en sensor som jeg ikke vet hvem er, men jeg aner meg at han/hun vil lyse ondskap slik at jeg greier å sende vedkommende et smiskende smil når jeg viser fram mine fantastiske evner til å oppnå kontakt med publikum... (meget viktig!)

I dag er det generalprøve foran 13 kresne unger. Jeg har magasjau, noe som jeg tror kan bli en veldig fin kombinasjon med min rolle som sprettende og dansende Lykketroll...

" Åh hurra hei og hopp jeg er så glad i.... Oi sann! Unnskyld meg, jeg skal bare en liten tur på do!" *og så løper man diskre ut av dramasalen og later som om dette er en helt kurant del av stykket*

Og grunnen til at det blir så lite oppdateringer for tida er at jeg mer eller mindre bor på skolen for å få ferdig det hersens stykket. :P I morgen er det over, i morgen er det over! Eller: Find a happy place, find a happy place!! (Fritt knabbet av Peach i Nemo)


Grøss og Gru!

I morgen får jeg vite om "mattenazien" lar meg få bestått på årsprøva i matematikk. Jeg kjenner at jeg blir klam på ryggen bare ved å tenke på det... :P Spesiellt ettersom det er HUN som retter den og ingen sensor.. Hvorfor i huleste har vi eksamen i alle de andre faga, men "bare" årsprøve i Matematikk?!

Det eneste positive med årsprøva er at jeg "bare" må ha Bestått. Men det nytter lite hva man skriver når vedkommende som retter prøvene stryker alle og en hver dersom hun er premenstruell den dagen... :/

Jo, jeg er litt småamper i dag, jeg merker det...




ARGH!

 
            
     Det snør, det snør, TIDDELIBOM!
    Det er det det gjør, TIDDELIBOM!
DET ER DEN 22. MAI, FOR SVARTE SVINGENDE!!!


Burger Kongen

Var på Burger King for noen dager siden og så et sjeldent syn. Det var et gammelt ektepar som satt ved et vindu og spiste hver sin meny, hvorpå de avsluttet med kaffe og muffins. Da de var ferdige og vel forsynt, gikk den gamle mannen bort til kassa og takket så mye for maten på vegne av seg og fruen! :)

Enda et lite solglimt fra den eldre skare. :D


Man må ikke gå rundt på eggeskall, men..

Kanskje det er på tide med Bloggernes egen "Trø Varsomt"- plakat? Det er lett å skjule seg bak et pseudonym og slenge dritt om andre, eller å slenge dritt om andre som har andre meninger enn deg selv.

Jeg føler at jeg er meg selv her inne, og selv om jeg "skjuler" identiteten min til en viss grad tror jeg ikke at jeg oppfører meg særlig annerledes her enn ute i den store verden.

Det er lettere å bite fra seg og åpent gå ut for å provosere andre når man er anonym. Det ser ut til å gi en slags berusende frihet som ser ut til å gå til hodet på enkelte, ettersom det ER lettere å si åpent alt du tenker dersom du slipper å si det "ansikt til ansikt" til publikum.

Jeg lever her inne i "Bloggeland" med den enkle regelen at dersom jeg ikke hadde hatt mot til å si det jeg sier til publikum ansikt til ansikt, så har jeg heller ingen grunn til å poste det i bloggen min.
 
Det er greit at vi kan velge å være anonyme her inne. Men jeg savner alminnelig folkeskikk av og til. Det kan være lurt å tenke over hva man har skrevet før man poster det. Tråkker jeg noen på tærne om jeg skriver dette? Vet jeg egentlig nok til å uttale meg om ditten og datten? (greit, her har vel den beste syndet.. *plystre*) Det man skriver er tross alt til allmennt skue, hvem som helst kan gå inn og lese det du skriver.

Dette var bare en liten oppfordring fra min side. Om du gir fullstendig blaffen er du i din fulle rett! :)

Som Politimester Bastian har sagt så mye bedre før meg:

Man skal ikke plage andre,
man skal være grei og snill,
og for øvrig kan man gjøre hva man vil. :)


Streik, give me a breik!

                    (..joda, er klar over at break ikke staves breik)

                                              

Det er visst in å streike for tiden. Jeg tror jeg må skaffe meg en jobb slik at jeg også kan streike! Hva er i det hele tatt vitsen med å streike når alle sammen gjør det?

Joda, vi har manglet potetgull i butikken i snart fire uker nå, man må snart bruke avispapir  som dopapir, eller enda verre- Lambi, og nå streiker pinadø også de som gir oss brus og øl. Det er kjipt at jeg ikke kan finne frukt som ikke minner mistenkelig om nedfallsfrukt og at jeg  må dra på bondegård for å skaffe egg. Da jeg skulle kjøpe meg en ferdig- pizza etter 12 timer på skolen kunne ikke den lokale Prixen by på annet enn en flat pysepizza med guggefyll, og i dag kunne jeg ikke finne den billigste kjøttdeigen på Rema 1000 lenger.

Joda, de lokale butikkene er flinke til å finne alternative måter å skaffe varer på. Men hva nytter vel dette når ALT de kjøper inn havner i klørne på hamstregale, middelaldrende menn og kvinner?! Senest i dag ble jeg nesten nedrendt av en fyr som halset avgårde til bruspallene for å sikre seg intet mindre enn SJU kasser med Pepsi, SJU! Videre måtte jeg fint vike plassen for et par staute karer med to kasser øl under hver arm, og en dame raste forbi meg med det som så ut til å være butikkens totale antall dopapir- pakker av billigste sort, samt en real stabel med bleier.

Og det er dette som i bunn og grunn irriterer meg mest med denne forbaska streiken, folks hamstring!! Man skulle tro de driver å utruster bomberommet nede i kjellern og har hemmeligstemplet informasjon om en atombombe som når som helst kan dumpe ned i huet på oss. De grabber til seg som gribber, desperate etter å kjøpe inn to måneders forbruk av brus i tilfelle streik en, to og tre blir langvarig, noe som bare fører til at butikkenes lagre går tomme tvert. 

Varer som ligger i det nederste prissjiktet forsvinner selvsagt først, noe som tvinger konstant blakke studenter som meg til å kjøpe dyrere varer. Da forsvinner et allerede stramt budsjett faretruende fort..

Men for all del: benytt dere av streik og lockouts folkens- det er siste skrik. Men ikke forvent at jeg står og jubler på sidelinjen. Det er kanskje på tide å finne alternative løsninger? Det ser liksom ikke ut som at streik har den helt store effekten lenger.

Hva jeg kjøpte på Rema 1000 i dag:
- Pastaskruer (1 pakke)
- Cola (1,5l)
- Kyllingfilet (500g)
- Melk (1 l)

Hadde ingen problemer med å la være å rive til meg to kasser Cola jeg, mon tro om dette kommer med årene?


Dommedag er nær

Det er tid for praktisk eksamen i drama, den virkelige eksamenen. Så langt har jeg laget to 1,5 meters q-tips av noen pinner og litt bommull og et fingerbøll av en gammel, vraka vaskebøtte.. Blir ikke DETTE bra barneteater så veit ikke jeg! ;P

I tillegg har jeg i dag satt verdensrekord, for min del, i "væring på skolen" ettersom jeg oppholdt meg på skolen fra halv ni om morgenen til halv ni om kvelden! Og HELT frivillig, I might add!

Samboeren min mente at dette helt tydelig var et tegn på at apokalypsen er nært forestående. Jeg er for trøtt, sliten og sulten til å bli fornærma.. :P


.

                 
   God 17. Mai
folkens! :D   



Tid for selvransakelse..


   Jeg merket her om dagen at jeg ble en smule irritert da jeg loffet inn på en blogg med norsk tittel, bare for å oppdage at all tekst var på engelsk. Jeg tror jeg attpåtil la igjen en småsyrlig kommentar som poengterte dette.

Nå i dag slo det meg: Blixerns Hideout... Hva i huleste har jeg å irritere meg over?! Jeg er jo ikke det spøtte grann bedre! Men jeg har merket meg det at når jeg går inn på blogger med engelskspråklig tittel gjør det meg ikke noe om teksten der er på norsk. Men en blogg med norsk tittel og engelsk tekst derimot... Jeg er en fordomsfull bloggist! *skjems*

Dette er tiden for å gå inn i seg selv. Henspeiler tittelen på MIN blogg det jeg ønsker? Hva skulle jeg ellers kalle bloggen min? Blixerns Pjatt? Cafe Blix? Bare Blix?

Forslag mottas med takk.

Dette skal opp til grundig vurdering. Er jo egentlig blitt ganske så godt vant til den opprinnelige tittelen så det blir omtrent som å forandre navn på ungen sin, men jeg er åpen for forandringer!


Tanga for to

                                                                    

En ting som irriterer meg er slike mennesker som reiser alene, men som setter seg ytterst på bussetet slik at de derav opptar to plasser i stedet for en. Der sitter de som paralysert og rikker seg ikke om det så er en gammel dame med krykker som kommer humpende ned midtgangen og det setet vedkommende sitter på er det eneste med en plass ledig. Det ser rett og slett ut som at de tror at de eier setet.

Dette irriterer meg, men når vedkommende i tillegg sitter med ryggen vendt ut mot midtgangen slik at hennes blå leopardtanga samt halve rævsprekken vises i all sin herlighet, da skal jeg innrømme at det klikker litt diskre inne i hodet mitt. Når det i tillegg står tre barnevogner stuet i midtgangen, tre- fire venninner som sitter og smatter på hver sin klobbe bak meg, og ellers fire- fem mennesker som skriker inn i hver sin mobiltelefon rundt omkring i bussen er det i det hele tatt et stort under at jeg ikke slipper ut et primalskrik og hiver meg ut nærmeste nødvindu!

Skulle det noen gang dukke opp en notis i lokalavisa av typen "Ung students hode eksploderte på buss", da vet dere hvem det er snakk om..

                                            Kult å se på?
                   Ikke om du er spesiellt interessert i tangamoter eller er av hankjønn.
                        (bildet er ikke tatt av vedkommende person på buss!)


Avhengig, hvem jeg?

Er det et tegn på at jeg har blitt litt for avhengig av andres og min egen blogg dersom humøret mitt blir ødelagt om Blogg- systemet er nede sånn som det var i går?


Pedagogikk er ikke bare bare

"Vår forståelse er til å begynne med ganske ukritisk preget av vår egen forutforståelse. Vi medtenker ikke at vi projiserer oss selv og vår forutforståelse ut på det vi søker å forstå, og at vi følgelig misforstår."

Dette sitatet er hentet fra fagboka "Veiledning og praktisk yrkesteori", og er bare en liiiten smakebit på det en arm student skal kunne på rams til morgendagens eksamen. Jeg sliter...


Average Joe - Drømmekvinnen



Det måtte jo komme. En slags Beauty and the Beasts- konsept der man lager en liten vri på "Ungkarskvinnen". Melena, en erketypisk amerikansk skjønnhet, som selvsagt både har vært cheerleader og Miss USA, deltager flytter inn i en flott villa- hellig overbevist om at hun skal velge å vrake i kjekke unge menn.

Som de alle vakre unge kvinner før henne bedyrer hun at personligheten er det viktigste og at skjønnhet kommer innenfra. Så får hun møte sine friere og gapet detter ned på knærne. Det er helt vanlige, average Joes som har blitt plukket ut som hennes friere. Ingen vaskebrett er å skue, ingen skallfasetterte hundre dollars glis, men rett og slett vanlige menn i alle fasonger.

En noe betuttet Melena må ta en tur på rommet sitt for å få samlet seg, og hun greier mirakuløst nok å plastre på plass misse- smilet, samtidig som hun fortsatt bedyrer at det er personlighet som teller. (YEAH right, missie!)

Jeg vet ikke helt om jeg skal le eller grine av et slikt konsept.

Uansett falt jeg pladask for Dennis, den rockeringende fjomsen som var ett hundre prosent koselig, rett og slett. Et slikt menneske man ikke kan gjøre noe annet enn å like. En smule naiv, tror alltid det beste om alle, alltid like blid og smilende.   

                                Beauty and the Beast?
                                       Hvem er i så tilfelle udyret?
                                                                                              
NBC har imidlertid "glemt" å nevne at Dennis er skuespiller i tillegg til regnskapsfører. Hvorfor det? T.Q. (den filosoferende inder som har en merkelig interesse for brokkoli) har de også glemt å nevne som skuespiller.  Da kan man jo begynne å lure litt på hva som er sannhet og hva som eventuellt er skuespill?  

                              Hot or not? Ser du fortsatt på denne fyren som en nerd?



Det var en gang..

 2 av de merkeligste, dog artigste vorspiel jeg har vært med på:

1: Et vorspiel inne på et handicap do i Vågen, Kristiansund. Et tremannsvorspiel uten like, som kulminerte i det ultimate høydepunkt da en hel busslast med tyske turister kom og formante, på "vennlig" tysk talemåte at vi fule ungdommer måtte se å pelle oss vekk fra dassen "deres". (jeg var seksten- sytten, og full på champagne og forelskelse.. akk og ve)

2: Vorspiel på "Høytrykken", et bygg som besto av fire vegger uten tak, men som i det minste inneholdt skateboard ramper. En merkelig og veldig sanserik opplevelse (når du er seksten og skvulper omkring med en flaske hvitvin innabords.) Masse fargerik tagging på veggene, strålende sol og løping opp og ned på skateboardramper i ivrig hamsterimitasjon.

Joda, det å være 16- 17 hadde sine definitive stunder det og. :)

Har ikke helt greid å bestemme meg for om det er minner å ta vare på eller om det er den typen minner man helst koster under matta og "glemmer"..

Den gangen jeg drakk meg så sørpe full at jeg prøvde å sjarmere en verandapåle (jeg hadde vistnok bestemt meg for at nevnte verandapåle het Kent og var uhyyyre sexy) i senk med noe som skulle forestille eggende og sensuell dans er et grusomt eksempel på et minne av sistnevnte valør. Dessverre har jeg venninner med ekstremt god hukommelse... :I


Gjestebok


Da har man fått seg gjestebok! :) Skulle du ha noe på hjertet er det bare å ta turen nederst på denne siden og hive seg på linken der. (holder fortsatt på og trikser og fikser der inne, men er allerede relativt fornøyd. :)


Min beste venn...

Jeg har en veldig god venn som heter Unni. Selv om jeg aldri har møtt henne sender hun meg gjerne ett til to brev i uka, og det selv om jeg aldri sender henne noe brev tilbake!

Unni er veldig opptatt av hvor godt forhold vi har, noe jeg vel egentlig stilltiende samtykker på ettersom jeg aldri responderer på hennes koselige brev.

Men Unni blir aldri skikkelig lei seg. Dersom hun synes det er lenge siden sist sender hun gjerne et brev om at hun savner meg og at hun kan tilby meg gaver dersom jeg svarer henne, men så langt har jeg ikke svart på et eneste brev.

Du vil kanskje kalle meg både frekk og usympatisk, men sannheten er at denne Unni aldri har vært en del av min vennekrets, og selv om hun gjerne vil bli det så kommer hun aldri gjennom nåløyet, UANSETT hvor mange fine tilbud hun har å by meg fra ELLOS!


Så, Unni, denne er til deg:

Kan du være så snill å slutte å sende meg såkalte "personlige" brev der du:

- bruker mitt fornavn som om vi var bestiser

- priser meg for mine bidrag som gjør at ELLOS tydeligvis går med dundrende overskudd, (jeg handlet en bukse og en genser der for to år siden, og tviler egentlig på at det er nok til å holde ELLOS flytende..)

- streker under diverse rabatter med "gul tusj" og mer eller mindre hevder at jeg er den eneste i Norge verdig slike tilbud

- påstår at du og Eddy (direktøren) i samsvar har kommet fram til at jeg er slik en strålende kunde at jeg fortjener rabatter i hytt og pine. (selvsagt må man handle for minimum 400 for å få rabattene, men det skjønner jo alle..)

- maser om at jeg må skynde meg å bruke mine rabatter og fantastiske tilbudskoder "allerede i dag"!

- omtaler hjemstedet mitt med store bokstaver. (jeg føler ikke ditt vennskap av den grunn, jeg føler meg forfulgt!)

- legger  ved DIPLOM som beviser hvilken fantastisk kunde jeg er.

-  legger ved "rapporter" som viser at jeg har fortjent aller høyeste rabatt.


Andre ting jeg ønsker meg på SprayBlogg :)

En liste over alle blogger. Slik at man kan lete opp og titte innom blogger som ikke nødvendigvis er oppdatert de siste timene.

Videre hadde det vært kjekt med kategorisering av bloggene.

Hver blogger kan beskrive sin blogg og bli puttet inn i en kjekk liten bås/ kategori(er). Slik bruker man mindre tid på å lete etter blogger man ønsker å lese, og likesinnede har en større sjanse for å finne hverandre.  Hva med ei liste (der flere svaralternativer er mulige) hvor vi bloggere kan krysse av de kategoriene vi føler at vi passer inn i? :)

Kjapt forslag på elementer et slikt skjema kan inneholde:

Min blogg inneholder (flere svaralternativer mulig):
- Interesser (eks. Idol, Nemi, Dataspill, Film)
- Bilder av meg selv og venner
- Hobbyarbeider
- Politikk
- Dagboknotater
- Informasjon om meg og mine
- Humor
-
-
-

Jeg vil kategorisere min blogg som en blogg som hovedsaklig inneholder (kun ett svaralternativ mulig):
- Bilder
- Hobbyarbeider
- Dagboknotater
- Mine interesser
- Humor
- Seriøse innlegg
- Politikk
-
-
-
- Litt av det meste


Vårens bikinimoter

Humor911 kan du finne mye rart, blant annet bikinimoter til våre firbeinte venner, kattene.. :)   

                                     

Jeg har, mine damer og herrer...

                                 ...rundet 3000 besøkende! :)   

Kanskje ikke særlig imponerende, men jeg er godt fornøyd jeg, og jeg liker å lunte litt i hælene på alle andre. ;D (er sikkert ansvarlig for halvparten av treffene selv etter mine fomlende første skritt med HTML..)

Så, alle sammen som har vært innom her: Tusen takk for besøket! :D

                                           


Da var matematikkeksamen overstått...

15 sider svada om noe du overhodet ikke har peiling på under en fire timers eksamen... det må da være en slags rekord av noe slag? :P




Are you talkin to me esse, don't you know I'm LOCKO?!

Me warrior, me strong like bull! Jeg har akkurat, uten noen manns innblanding overhodet, kverket tidenes største og mest hårete edderkopp!

Den var helt sikkert på størrelse med en overvektig tarantell, med tenner kvassere enn Draculas, og giftigere enn blåsyre! Men stoppet det "the all mighty Blixern"?! Hå nei da! Der samboer feilet kvelden i forveien, (han lot kreket springe under kjøleskapet og gjemme seg) viste jeg nerver av stål!

"So, we meet again, Mr Spider?" knurret jeg, inni meg vel og merke ettersom kjøteren hadde sensorene oppe. (jepp, jeg innrømmer å ha sett Matrix, filmene..)

Med et krigshyl og en stykk telefonkatalog spratt jeg frem bak kjøleskapet og "SPLÆTT!", no more Mr. Spider.

Nå skal det, en halvtime senere, innrømmes at jeg er LIVREDD for edderkopper og at den sannsynligvis ikke var særlig større enn tommelen min. (noe som uansett er digert, spør du meg!) Telefonkatalogen ligger fortsatt der jeg har slengt den, ettersom jeg er for pysete til å se under..


Oppgitt nå..

Jeg kunne skjønt mobilen min (en 3510i) om den hadde krepert etter et fall mot asfalt, etter en lei drukningsdød i do eller som offer for stump vold. (dette forøvrig ting som min forrige mobil overlevde uten å rynke på nesa en gang)

Det jeg IKKE skjønner er at den finner det for godt å vandre heden mens den ligger mykt på senga mi, uten å bli utsatt for noe som helst traume! H*******s F******* DRITTMOBIL!!!

I hate Nokia! >:C

Forøvrig mitt hundrede innlegg dette.. hurra...



Nok en busshistorie fra den glade busspassasjer

                                                    
Gamle damer som "ikke er gamle" på bussen. Du har sikkert opplevd det, ikke sant? Det kommer en staselig gammel dame på bussen, og du reiser deg opp slik at hun kan få plassen din, ettersom bussen er stappfull. Blir hun glad for det? Neeei da! Hun blir faktisk sint, og kjefter på deg for at du antar/ påstår at hun er for gammel til å STÅ på bussen.

Jeg respekterer de eldre, og reiser meg gjerne for dem på bussen, men da bør man fillern meg få litt respekt tilbake! Og jo flere gamle røyer som kjefter på meg for at jeg faktisk reiser meg, jo mindre sjanse for at jeg reiser meg neste gang en gammel skrott kreker seg på bussen.

La meg bare bemerke at som regel er gamle damer og menn på bussen kjempehyggelige, det er kun fåtallet som tror de fortsatt er spreke så lenge de kan stå på bussen uten å brekke lårhalsen.. Men dess flere ganger det skjer, dess større sjanse er det til at jeg blir sittende neste gang.
 
Og blir du sittende, og ikke tilbyr plassen din til disse staselige eldre menneskene, da er DET feil. Jeg har ei venninne som ble overfalt av en gammel mann med paraply på bussen fordi hun ikke reiste seg. Men hadde hun reist seg ville den gamle gubben sannsynligvis gitt henne en rapp med paraplyen uansett fordi hun med det indikerte at han, en mann i sin beste alder, var for svak til å stå på bussen.

Noen som kan hjelpe meg å finne den gyldne middelvei her?

Så langt har jeg heldigvis møtt mest av den hyggelige sorten eldre på bussen, slik at jeg fortsatt gir fra meg plassen min velvillig. Men det må ti blide til for hver sure, så det er en skjør balansegang ute og går her.


Og siden jeg først har regrert til den anale fasen...

Her kommer et lite utvalg av alskens dopapir. Noe for en hver smak, vil jeg påstå.. 

                    
Wipe you ass, punk!               Osama...                            For de nyrike?


                                    
For de som liker å bli sleiket i ræva.        Diare Multipack!


Og to totalt UBRUKELIGE oppfinnelser til slutt:

                                                    

Denne er vel strengt tatt beregnet på                           Jeg kan også med
snørrete mennesker, men allikevel..                             Kandoo! (eller noe i 
                                                                                    den dur..)




Oppfølgings spørsmål:

Og hva i huleste har EKORN med dopapir å gjøre?? Er det meningen man skal tenke som så: Ekorn bor i trær, trær lager man dopapir av, ERGO:

Insert answer here:_________________________________

Jeg må innrømme at jeg er forvirret..


Lambi

                                                   

Jeg hadde blitt veldig glad om en viss dorull- produsent fjernet reklamene sine med søte små lam som skal få oss til å tenke på mykt dopapir. Jeg vil ikke forbinde lam med dopapir! Jeg har hatt mareritt om små, møkkabrune og skittengule lam!

Jeg skjønner tegninga med at vi skal tenke at "Dette dopapiret er saktens like mykt som lammeull", men det eneste jeg ender opp med å tenke er at "Hmmm... så det er SÅNN det føles å tørke seg i baken med et lam!". Da jeg var hjemme i påsken hadde de endog gått til innkjøp av slike luksustørk, og da jeg omsider ikke hadde noe valg lenger og måtte ta meg en tur på do oppdaget jeg noe som var enda verre. Det er trykt små lam på papiret også!!!

Lambi, dere er syke. SYKE! :P

                                      Lambi etter en lang dag på jobben..


Da er det avgjort en gang for alle...

... at jeg er stein stokke dum!

For det må jeg jo være som ikke umiddelbart skjønte at Britney- karakteren Britney spilte i sin nyeste musikkvideo ikke forsøkte å ta selvmord. Hun skar seg derimot på glasskår da kjæresten smalt en vase i veggen, hvorpå "Britney" så går på badet for å ta seg et velfortjent bad etter krangelen. Der oppdager hun plutselig at håndleddet hennes er skåret over (på grunn av skarpe glasskår/ potteskår, mind you) og hun forsvinner i perfekt slow motion- stil under vannet som sakte farges rødt.

Samtidig som "Britney" dør, fødes en liten jentebaby på et sykehus, og jeg tenker umiddelbart: AHA, hun reinkarneres!! Kjempefornøyd med denne konklusjonen og over egen hjernekapasitet brytes alle illusjoner i det Britney plutselig kommer sprettende opp av vannet igjen med et digert glis helt til slutt. (i mellomtiden har hun blitt rushet på båre inn i ventende sykebil til stor glede for innpåslitne autograf- jegere) HÆ?!

Dette skulle gjøre tenåringsjenter med problemer MINDRE forvirra?! Jeg døde, men det var bare på liksom, og for å gjøre det absolutt klart at det BARE var på liksom, gjør jeg følgende: 

- Jeg skjærer meg, ved et uhell vel og merke, på potteskår som min kjære kaster i veggen, og forsvinner blødende under vannet. (Britney kan ikke ha mye blod i seg dersom to dråper blod var nok til å få henne til å besvime)
- Jeg går omkring på et sykehus kun iført en hvit manns- skjorte hvor jeg ser på barn som blir født og forsøk på gjenoppliving.
- Jeg springer også litt rundt i en hvit korridor i samme klesdrakt.
- Jeg blir rullet på båre inn i en ventende ambulanse, med horder av skrikende fans som prøver å få autografen min.
- Jeg spretter opp av badekaret i verste skrekkfilm- maner på slutten.

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen; HÆ?!

                                                      



Gammel lek, ny vri

Jeg hiver meg på Frathos nye vri med største selvfølge! :)

1. Røsk tak i nest nærmeste bok.
2. Bla frem til siste side.
3. Finn den siste setningen.
4. Post den siste setningen i bloggen din, sammen med denne instruksjonen.

"Frodo did not see him again for a long time."

"The Hobbit, limited edition collector's box" (en utgave som av en eller annen merkelig grunn slutter med første kapittel av bok en i Ringenes Herre trilogien "Ringens Brorskap")
                                       - Harper Collins -


Chicken

                                                      

"På et svært generellt nivå er alle mennesker like. Den greske filosofen Aristoteles definerte mennesket rett og slett som et fjærløst, tobent vesen, og holdt fast på denne definisjonen helt til Diogenes, en annen filosof, presenterte ham som en ribbet høne."

Hihi, Maren- du vet virkelig hvordan du skal få et smil på fjeset mitt i disse eksamenstider! :D


Til Spray

Jeg har hørt rykter om at det snart kommer en ny versjon av SprayBlogg, og jeg gleder meg til å se hva slags forbedringer denne vil ha. Samtidig vil jeg skryte litt av SprayBlogg ettersom dere har laget en veldig brukervennlig tjeneste! :) Kudos! :) Selv  jeg, som HTML- analfabet har lært meg noen nye triks etter å ha blitt inspirert til å prøve og feile litt med farger og layout.

Ting jeg ønsker meg i nye versjoner av SprayBlogg:

- Billedopplastingsfunksjonen har voldet meg et par kraftgloser. Er det mulig å legge inn en funksjon der man i tillegg til å stille inn størrelse på bilde i pixler kan stille inn størrelsen med centimeter? (jeg har ikke peiling på hvor stort et bilde på 450 pixler er, det er lettere for meg å tenke i cm) Om dette ikke er mulig er det i så tilfelle mulig å legge inn en "preview"-funksjon slik at du ser hvor stort bildet blir før det lagres? :)

- Flere maler. Jeg kan vakkert lite om HTML, annet enn å forandre på maler jeg allerede har tilgjengelig. Jeg er avhengig av gode skjeletter å bygge videre på, kan man si. :)

- Jeg kunne godt tenke meg å stille inn komprimeringen av bilder selv. Jeg skjønner at dette blir gjort for at Bloggen ikke skal bli for tung  å laste ned, men noen bilder ønsker jeg å laste opp med litt høyere oppløsning enn andre. Jeg sysler imidlertid med en ide om å lage et web-galleri jeg heller kan linke til, er dette praktisk mulig og en bedre løsning? (hmm.. tror det svaret gir seg selv..)

- En FAQ-liste hadde vært supert! :)

- Noen ganger jobber jeg med innlegg, lagrer og tar en pause for å avslutte senere. (publiserer ikke) Likevel hender det at innlegget blir postet på bloggen. Er dette en bug som dere fjerner til neste versjon?

- Jeg har opprettet et par testblogger som jeg gjerne vil slette, vil dette bli mulig i den kommende utgaven?

Da tror jeg at jeg har mast nok for nå! :) Atter en gang takk for en svært brukervennlig tjeneste og for tilgangen til masse spennende lesestoff! :D



Og lesinga fortsetter...

Dette er en offisiell beklagelse på foregående post. Blixern led av solstikk og softis abstinenser, (eller Softæis, som en eller annen staselig herremann på rundt 70 kalte det, etter at han hadde sneket seg foran i køen) og kan derfor ikke lastes for tidligere innrykk denne dato.

Antall minutter lest på matematikk: fortsatt 0

Hva jeg kan av matematikkpensum så langt:

- Nisser og troll har åtte fingre, derav har vi åttetalls systemet.


Den eneste trøsten jeg så langt kan finne er at jeg kun må ha bestått på årsprøva, ettersom det ikke gis ut karakterer, KUN bestått! *hyperventilere*



Vil du vrenge bøtta eller ta sjansen på homojoker?

Akk ja, så sitter man her på skolen og forsøker å være en flink student. Til nå har jeg brukt nøyaktig 0 minutter på å lese til årsprøve i matematikk, mens jeg har brukt atskillig flere minutter på å lede "Åndelig Joker Nord"- hotline nede i kjellern på skolen.. 

Noen som trenger åndelig støtte og råd kanskje? :) "Åndelig Joker Nord"- hotline er her for å hjelpe!

..Somebody help me...




Hurra! :D

   Pæreisen har gjenoppstått! :D Mer eller mindre da.. Mindre smak, mer eksklusiv innpakning. :) Nå kan sommeren bare komme for min del!


Dagen derpå

Jeg har i kjølvannet av gårsdagens fuktige aften ute på byen funnet ut følgende:

* Kyllingkebab er faktisk ganske godt
* Går du med en partyhatt (papirhatt i knæsje farger) tror folk automatisk at du har bursdag
* Alle rundt deg er plutselig verdens aller beste venner, selv eklingen bak deg i minibank- kø er potensiellt bestevenn- materiale
* Verdenspolitikk har aldri virket enklere
* Maxi-taxi inn til byen er latterlig dyrt
* Det er trekkspill- manner og rose- damer på hvert hjørne (og trekkspillmannene har til og med lært seg Rosenborg-sangen!)
* Baileys som har gått ut på dato smaker fortsatt godt
* Du blir uliiidelig trøtt av å ta nattbuss..

Røsk tak i nærmeste bok

Fritt oversatt til norsk:
1. Røsk tak i nærmeste bok.
2. Bla fram til side 23.
3. Find den 5. setninga.
4. Post den 5. setninga i bloggen din, sammen med denne instruksjonen.

He didn't know what it meant, but he looked at Ford Prefect with an new sense of respect, almost awe.

- Hitchhikers Guide to the Galaxy - Douglas Adams

(Ble det rett, Lucie? :)



 


Enda et par butikk historier...

Klokka ett er tydeligvis den tiden av dagen alle gamle mennesker strømmer til butikkene for å kjøpe erter, fiskeboller, blodpølse og andre "eldre generasjonske" ting. Jeg følte meg i hvert fall velsignet ung der jeg labbet forbi rullatorer, rullestoler, folk med krykker og gudene må vite..

Etter en kort stopp innom te-hylla hvor jeg plukket opp en boks med kamille- te satte jeg dermed kursen mot kassa og regnet med å bruke en halvtime på å stå i kø, ettersom køen til kassa kun besto av bestemødre med segneferdige portemonêer. Om ikke annet ville jeg sannsynligvis greie å snike meg forbi et par gamle damer på oppløpssiden til kassa og strenet derfor nedover hylleradene i god fart. Jeg lærer aldri..

Der, fra høyre kommer det plutselig susende en gammel røy med fartstriper i håret etter den siste hjemmepermanenten, og med et vhooosh er hun forbi meg og stiller seg bakerst i køen med smilende gommer.

Jeg begynner å bli gammel.. Tenk å bli forbikjørt av ei bestemor med rullator!!



Hehe, jeg var også innom Rema 1000 nå i kveldingen og fikk meg en god latter. Dersom du har sett MIB (Men In Black) vil du skjønne hva jeg mener, når jeg nevner bonden som ble flådd og deretter brukt som en slags kroppsdukke (på hånden= hånddukke, på kroppen= kroppsdukke, fra nå av i hvert fall ;) av en alien. Jeg så i dag en dame som så AKKURAT ut som "alien- bonden"! :D
                                        Give me some sugar! ;D

 

Kino

Jeg og noen venninner dro på kino for å se Harry Potter og Mysteriekammeret da den rullet og gikk for en tid tilbake. Selvsagt dro vi på den originalspråklige versjonen, ettersom jeg får hjerneblødning av Harald Mæle og Co's dubbing av ALT barn slipper inn på. (hmm.. det er et UNDER at de  ikke dubbet Ringenes Herre- filmene! ) Jeg har da søren meg vært liten jeg også, men hadde da likvevel glede av filmer selv om de ikke var spesiellt dubbet til min ære?! Heck, broren min lærte seg engelsk av Bompibjørnene! :)

Så vi sitter i kinosalen, hvor vi lener oss godt tilbake med et halvt tonn popcorn på fanget og nok brus til å sprenge blærene våre tre ganger i løpet av en to- timers film. Stemningen senker seg over kinosalen, og selv fjortisfrøknene til siden for meg holder kjeft og nøyer seg med å sende en og annen tekstmelding per mobil. Introen suser over skjermen og den første scenen med dialog står for tur.

Stemningen brister som stein gjennom glassvindu. Jeg blir halt ut av Pivet Drive og tilbake til virkelighetens grimme virkelighet på null komma svisj i det en mor rett bak meg begynner å LESE undertekstene for sin lille pode som ikke har lært seg kunsten å lese selv ennå!
 
Og som det ikke var ille nok at kjerringa LESTE hver eneste undertekst filmen igjennom så var stemmen hennes mer monoton enn Kongens stemmeprakt under nyttårstalen og så irriterende at jeg faktisk vurderte å stikke huet ned i popcornsboksen i en periode..

Og til vedkommende dette gjelder:
Det finnes dubbede versjoner av barnefilmer spesiellt tilrettelagt for deg og din kjære sønn! Dukker du opp til neste Harry Potter-film og setter deg bak meg så lover jeg å bryte ut i falsett- sang halvveis ut i filmen, KUN til ære og begeistring for DEG!


Oppskrift..

Oppskrift på estetiske aktiviteter i barnehage

- Ta en dose fabrikerte erfaringer 
- Tilsett 12 sider svada
______________________________   Rør godt til røren er passe stiv
- Rør inn 4 passe relevante teoretikere
- Dryss over litt sensor- smisk
__________________________
 
La retten så stå å godgjøre seg mens ovnen blir varm.
Stekes på en stykk sensor, 37 grader C til 13. mai.

Dette gikk da strykende lett! ;P


 

3 hours and counting..

Det er tre timer igjen til eksamen begynner, tre! Og jeg sitter totalt avslappet foran PCn og leser blogger i stedet for den vanlige krampelesninga i siste liten!

Er dette et godt eller et dårlig tegn, mon tro?

Er i hvert fall i mitt vanlige, gode humør igjen nå etter å ha drømt at jeg sto på matematikkeksamen, samtidig som jeg geipa til mattelærern! :)

(ja, jeg vet.. Man blir "så" mye tøffere i søvne når man er like modig som en hare..)



Mattefnatt..

Jeg har vært sint i dag. Jeg har vært så sint at jeg fikk lyst til å brøle ganske så mange FY-ord til en lærer. Eller... lærer og lærer, fru Blom.. Jeg har ikke lært en kløyva dritt i løpet av det året jeg har hatt undervisning med henne, med mindre du regner antall fingre på nisser og troll som relevant kunnskap for en kommende førskolelærer da... :P

Det er noen mennesker som aldri skulle blitt lærere... Jeg er så heldig å ha hatt en slik "lærer" i ett år nå. Mennesket lever i en boble og tar aldri til seg kritikk, om det er aldri så konstruktivt og elskverdig framlagt. Noen ganger lurer jeg rett og slett på om hun ble oppdratt i en gullfiskebolle av en gullfisk og fikk sosiale antenner og intelligens deretter..

Fra dag en har det vært klaget på undervisningen hennes. Hun har fordoblet timeantallet vårt, i stedet for to timer i uka hadde vi plutselig 4 timer i uka. Og det hun som regel gjorde i disse timene var å gjennomgå de reviderte årsplanene sine.. (tror vi har fått en 5-6 stykker i løpet av året) Hun ga en solid F** i det faktum at det er antall vekttall som avgjør hvor mange timer hun kan undervise per uke, det var opp til "henne" å avgjøre det!

Etter et halvt år med både konstruktiv og mindre konstruktiv kritikk direkte til læreren fikk vi til slutt nok og sendte en skriftlig klage til rektor som på sin side ble så sjokkert at dama fikk 14 dager på å forbedre seg ellers var det raka vegen til Aetat. DA ble damen snurt da! Hvorfor hadde vi ikke kommet til HENNE og klaget?!

Dette er en lærer som har strøket en hel førsteklasse i årsprøve, og det uten at hun har lest oppgaveteksten deres en gang! Dama er locko, insane in the membrane, baklengs inn i fuglekassa- dratt og komplett mental!

Men tilbake til saken. Jeg ble en smule amper i dag, noe som er svært sjelden for min del. Grunnen til at jeg blei sint? Jeg vet rett og slett ikke hvor jeg skal begynne en gang. Jeg ble møtt med slik mangel på respekt at jeg fikk lyst til å spy i håret hennes, lage en liten voodoo-dukke av henne og bryte meg inn på skolens formingsrom og knabbe noen stoppenåler. Og la meg ile til å si at jeg til vanlig er en veldig blid og smilende jente,og at dette er første gangen jeg virkelig har hatt behov for å få utløp for et hinsides raseri. Er det virkelig for mye å forlange å bli møtt med liiitt respekt når man er hyggelig og vil oppklare ting? I think not! Og kan det tenkes at læreren har feil i ny og ne? I THINK SO! Men er man en stakkars student har man ikke mye å si, tydeligvis, og hadde det ikke vært for min egen krampaktige innsats i dag ville jeg sannsynligvis ikke fått gå opp til eksamen i matematikk.
 
Hvorfor? Fordi matteneket ikke gidder å oppdatere seg på hvem som har rett til å gå opp til eksamen eller ikke. Stridens kjerne lå i et arbeidskrav jeg ikke har gjort ennå, ganske enkelt og greit fordi jeg har utsatt 3.års praksis til sommeren og jeg er nødt til å gjøre kravet under praksisperioden. Dette har aldri vært noe problem tidligere for andre studenter, de fikk ta eksamen og fikk vitnemålet etter fullført eksamen. Så hvorfor skulle det plutselig bli så usikkert når jeg kom i den situasjonen?!

Jeg føler fortsatt en intens trang til å brøle litt, så jeg tror jeg skal ta meg en tur på fjellet..

Hupps, jeg har drama- eksamen i morgen- dette har vært en alldeles perfekt og DRAMAtisk oppladning! *hysterisk latter*


Eksamen, sa du?

Det er to dager igjen til eksamen, hva gjør man så? Jo, man leter etter Jaget-mannen til Radio 1 og drar på piknik ved festningen! :) 


Liste over det jeg vet foreløpig, som kanskje kan dukke opp under min skriftlige dramaeksamen:

-Vygotskji er en lekforsker som Malcom Ross, en dramapedagog, har blitt inspirert av.

-Heathcote og Bolton står bak Newcastle- skolen, og er "oppfinnerne" av Dramaforløp og Lærer-i-rolle.

- Surrealismen og Dadaismen kom som en slags reaksjon, en protest, på 1. Verdenskrig.
 
- Kompisdukker skal ALDRI moralisere.

- Det er vanskelig å definere et godt barneteater.

Trenger jeg egentlig å lese noe mere når jeg kan ALT dette? :D



Jeg lærer aldri..

Sol = FREGNER!!!!!

Kan i det minste trøste meg med at dersom jeg holder meg lenge ute i sola kommer jeg jeg til å få nok fregner til at jeg ser brun ut...



Fotball..

 Jeg innrømmer glatt at jeg ikke har særlig peiling på fotball, men har allikevel merket meg et par uttalelser gjort av Stavrumen på Molde som morer meg stort. Han drev og bjeffet litt i fjor om dommere som dømmer til fordel for storebror Rosenborg, og han fortsetter vistnok i år med de samme påstandene..

Dommerne tør rett og slett ikke å dømme til fordel for andre lag enn Rosenborg, og dette er visstnok hovedårsaken til at seriegullet har hatt fast tilholdssted i Trøndelag de sista åra.

Man blir jo selvsagt litt engstelig når man leser slike uttalelser..

Så fotballdommere der ute: Se opp for Rosenborg-mafiaen!

*Musikk fra Gudfaren toner inn, samtidig som en dyp mannsrøst mumler*
"Got balls? Better not show them on the soccerfield.. They will hunt you down, they will show you no mercy. Nobody messes with Rune "Godfahter" Bratseth and his men!"

Så det er derfor alle disse fotballdommerne forsvinner hvert år? Ahaaa!

(jeg skrevet eksamensnotater i hele dag, hjernen har tydeligvis tatt kvelden..)


Sannelig på tide!

                                      

To kjære venninner av meg hadde bursdag for litt siden, den 12. og den 15. april, og derfor tenkte jeg at jeg skulle hedre dem litt her på bloggen min siden de begge er kremvenninner av beste sort! :D

Begge er de to livlige frøkner, hver på sin måte, og de innehar begge en humor som passer ganske så perfekt overens med min, der også på hver sin måte. :) Er det da rart man har tenkt å beholde dem på livstid? ;)

Du møter mange mennesker i løpet av livet ditt, og et fåtall av disse er mennesker du vet du vil holde kontakten med livet ut. Både Liz og Maren er slike mennesker og de har begge gjort livet mitt rikere etter at jeg ble kjent med dem! :)

Så, et hipp, hipp hurra fra meg til dere, Maren og Liz, som en forsinket bursdagshilsen her på bloggen. :)

Nå må jeg imidlertid ile til og fortelle at de selvsagt ble overøst av lykkeønskinger på selve bursdagen og, Maren slapp riktignok litt billigere unna ettersom hun hadde slått av mobilen da jeg og min sure gitar ringte klokka 24.00 for å "synge" bursdagssangen til hennes ære. Liz på den andre side fikk intet mindre enn en liflig duett, da min kjære samboer også joinet æressalutten sammen med meg og gitaren. :) Hva man ikke gjør for (å plage??) sine venner? :D


Eksamensnerver

  Ah, eksamensnerver...

Det er like morsomt hver vår! Du har sånn ca. en million sider pensum å pløye gjennom som du helst skal kunne på rams, og du er omtrent like motivert som en gråstein på bunnen av Oslofjorden...

Og når leselysten er på bånn og du vet at du MÅ lese for å ha noe som helst håp om å berge i havn en karakter som ikke befinner seg i nedre ende av alfabetet, DA blir du kreativ da! Spesiellt når det bare er et par lesedager igjen og du fortsatt ikke har begynt å lese..

Jeg har to faser jeg går inn i når eksamenstiden nærmer seg med stormskritt, nemlig:

1. "Alt mulig- fasen"
Det er i disse dagene jeg føler et enormt behov for å lime inn bilder i fotoalbummet mitt, lage suvernirer jeg har tenkt å prakke på elg- fanatiske tyskere i sommer, skrive, tegne, male og så videre og så videre.

2. "Rydd og vask- stadiet"
Jeg vasker opp kopper, vasker gulv, dass, dusj, kjøkken, stue, bad og gang med en iver du aldri har sett hos en hybelkanin- samler før. Og går jeg tom for ting å skrubbe, rydder jeg. Selv pulten på soverommet blir totalrenovert i mitt desperate forsøk på å slippe unna å lese til pensum!

Akkurat nå er jeg på tur inn i fase en, ettersom første eksamen er på torsdag. Panikken har ennå ikke tatt meg, så jeg har tilbragt mesteparten av dagen og kvelden med å gjøre totalt uinteressante ting, det perfekte tidsfordriv med andre ord! :)


The nightmare continues...

                                     

IKEA, ikke fullt så trivelig som først antatt?

Det er en nydelig vårdag og humøret er høyt i det man tripper inn på IKEA og videre bort til minibanken som står klar til å servere deg så mange lapper du kan tenke deg så lenge det er dekning på kontoen. Eller...

Jeg taster inn hvor mye jeg skal ta ut, og så koden- med et smil om munn mens jeg tenker på alt det flotte jeg skal kjøpe meg på IKEA. Opp på skjermen blinker følgende melding: "FEIL KODE!" Merkelig, jeg tastet da inn rett kode?? Nå ja, kanskje jeg blingset på ett av tallene, tenker jeg for meg selv og taster inn koden en gang til, denne gangen veldig nøye og 100% sikker på at jeg taster inn rett kode. "FEIL KODE!" skriker beistet igjen, og redd for at svartmakta skal spise kortet mitt trykker jeg på "avbryt" med en sur grimase.

Det ble aldri den helt store kjøpeorgien på IKEA i dag. Det ble bare en pakke batterier og noen te- lys, i tilfelle det ikke ville gå å dra kort i kassa heller.

Køen er lang og humøret synkende, men jeg bestemmer meg for å prøve å betale dilldallet med kort allikevel. Kanskje jeg bare hadde rotet meg borti en vrang minibank. (det skjedde jo for ikke mindre enn fjorten dager siden, det også etter at minibanken på IKEA hadde nektet å gi meg penger en halvtime i forveien) Jeg taster inn koden, og kjenner kaldsvetten piple nedover nakken. "SISTE FORSØK!" blinker det hissig på det vesle displayet og jeg har ikke noe annet valg enn å betale med kronestykker.. :P

Videre går så turen til banken for å finne ut av mysteriet. Damen bak skranken smiler velvillig og sier med største selvfølgelighet: "Du har nok sikkert bare tastet inn feil kode, kjære deg." Hvorpå jeg ganske så ampert svarer "NEI! Jeg er ett hundre prosent sikker på at jeg har tastet inn rett kode!!" Hun klør seg forvirret i håret og ber meg teste kortet på hennes terminal. Det samme skjer igjen, "Kort sperret!" blinker det på displayet denne gangen.

Enden på VISA ble at jeg fikk valget mellom å prøve igjen når kortet ble åpnet igjen, (mye poeng i ettersom koden IKKE FUNKER) eller bestille nytt kort. Så nå er jeg atter kortløs, og det nye Visa-kortet kommer ikke før om en fjorten dagers tid.

Har noen andre der ute opplevd dette, eller er jeg den eneste av 4,5 millioner nordmenn som har opplevd at koden plutselig ikke er den rette på minibankkortet deres lenger?!?!?

I blame IKEA... >:I

(og som en liten sidenotis: Jeg dro kortet en halvtime tidligere på dagen på en annen butikk, og tastet inn nøyaktig samme kode som jeg gjorde på IKEA, og da funket kortet helt fint!)


Historien om en hamster og et papprør

Det er mye rart folk kan finne på å gjøre i senga, men DENNE HISTORIEN tar kaka!!!

Jeg sender noen varme tanker en stakkars hamster ved navn Raggot...


I'm back, whoppee! :D


                                         
Jatta, etter en heidundrende påske tilbragt med familie og gode venner er det kjekt å ta et par dager fri og slappe av litt! ;)

Og siden et bilde sier mer enn ord, (var det ikke så) så poster jeg heller noen bilder enn å skrive en tre mils beskrivelse av hva jeg har gjort fra dag til dag. Kort sagt, jeg har hatt det veldig, veldig morsomt og koselig! :) *sender varme takker til Liz (og Hasse så klart!), Nina, Kent, Annette, Joakim, Ingrid (og Kose), onkel Harald, mamsen, og pappsen for en super påske!* 

          Det er trangt om parkeringsplassene på Atlanterhavsveien. Her parkerte sågar min bror.. :)

                              


     

Påske

Blixern nyter dag fire av sin

  påskeferie og ønsker dere 
                    
                   alle en 

  RIKTIG GOD PÅSKE!!! :D


Museinvasjon

Etter en tur innom Lucies blogg hvor det lå ute et alldeles hysterisk bilde av en stuntmus ble jeg inspirert til å tegne denne lille rakkeren. Ligner denne på musene som kjører rundt i tanks hjemme hos deg, Lucie? ;D


 (har ikke ordnet meg med webgalleri ennå, beklager kvaliteten på bildet..)


Soda Stream

 Parafina satte meg på en tur nedover memory lane da jeg svippet innom bloggen hennes her en dag, hvor hun fortalte om sine planer om å gå til anskaffelse av en Soda Stream.

Det fikk meg til  å huske min egen Soda Stream som jeg fikk til jul i en alder av tretten år. Min helt egen brusmaskin! Brus til alle døgnets tider! :D Det gjorde ingenting at kullsyra forsvant ut av brusen like fort som den ble pumpet ned i sukkerlaken, det var brus, og det var MIN brus! ;)

Og når man snakker om Soda Stream kan man ikke komme unna Soda Stream Brusmaskin- sangen hvis tekst jeg presenterer i sin fantastiske helhet + en link dersom du i tillegg ønsker å ha sangen å synge til. :)


Soda Stream Brusmaskin

Det er fredags kveld i stua, familien slapper av
Da kommer det fra junior- en brus sku ha vært go å ha
Men fattern har selvsagt glemt å kjøpe inn kosevann,
og stemninga er spolert, dette her går slett ikke an

Refreng:
Men har du SODA STREAM brusmaskin
kan du sjøl lage brusen din
Men har du SODA STREAM brusmaskin
kan du sjøl lage brusen din

Når du lykkelig står på toppen av det fjellet som er aller størst
Du stuper ned i sekken for å synke din brennende tørst
Men du har selvsagt glemt den brusen du skulle tatt med
Men stå ikke der og fortvil- hør heller på en god ide:

Refreng:
Da har du SODA STREAM brusmaskin
kan du sjøl lage brusen din
Da har du SODA STREAM brusmaskin
kan du sjøl lage brusen din

Du driver omkring utpå havet og flåten går opp og ned
Skipet og dets passasjerer, de er ikke lenger å se
Du knuger til brøstet ei pakke, hele bagasjen din
Der ligger din eneste redning, en SODA STREAM brusmaskin

Refreng:
Ja, med en SODA STREAM brusmaskin
kan du sjøl lage brusen din
Ja, med en SODA STREAM brusmaskin
kan du sjøl lage brusen din



Rett og slett en udødelig sang! ;D Man kan imidlertid stille seg noget tvilende til tekstens logikk her og der, blant annet at det skal være mer hendig å dra med seg flere liter vann (med mindre du løper forbi en bekk som ingen sauer har bæsjet i da) og en svær sodastream maskin enn å pakke med seg et par flasker brus...

Dersom du vil høre dette vidunderet av en sang i sin helhet, ta en tur innom  Torbjørn Mathisens hjemmeside og svipp innom lydseksjonen hans hvor du finner "sodastream mp3" inne på lydseksjonen hans. Jeg må innrømme at jeg fikk en nostalgisk tåre i øyekroken da Soda Stream sangen tordnet ut av de små computerhøytalerne mine! ;)




Divanykker

Jeg har lenge lett etter det perfekte ord for å beskrive det typiske divasangerinner driver med når de synger og går opp og ned og ned og opp og skal briljere så med sin stemmeprakt at du blir sittende å lure på når trommehinna ryker.

I kveld har jeg endelig funnet det rette ordet, takket være Idols juryforman Jan Fredrik Karlsen. Det Kelly Clarkson, Whitney Houston, Mariah Carey, og et tusentalls andre bærter driver med er vokalonanering!!! =D

Jeg krever at dette ordet umiddelbart føres som et nytt ord i det norske spåket og at alle ordbøker må oppdateres!


Minibank

                                                      
"The future takes Visa!" Dette sier en avslappet, behagelig mannstemme fra tid til annen. For min del stemmer ikke dette. Jeg sier i stedet med hysterisk, bitter stemme som følgende: "The MINIBANK takes Visa!"

Det er en fortreffelig dag i vårens tegn, solen skinner og spurven kvitrer i buskene. Med glade, lette skritt tripper jeg bort til minibanken inne i et semistort kjøpesenter for å ta ut de 400- 500 kronene jeg har på kontoen, og som skal vare til og med den 15. april, samt middag denne skjebnesvangre dag.

Jeg taster inn min personlige kode med like stor selvsikkerhet som den russiske presidenten når han skal armere sin atomkoffert, og blir et skrekkslagent vitne til at minibanken sluker kortet mitt med hud og hår. "Kortet er beslaglagt, kontakt din bank!" blinker det på skjermen, samtidig som minibanken spytter ut en kvittering på at den akkurat har stjælt kortet mitt.

Jeg løper snarere enn går den korte strekningen til banken. Jeg vifter kvitteringen halvt hysterisk i trynet på dama bak skranken som bare rister på hodet og forteller at det ikke er noe hun kan gjøre. Minibanken tilhører nemlig en annen bank, og kortet mitt vil bli sendt til hovedkontoret deres i Oslo, hvor det blir liggende akkurat så lenge som de føler for det- og så vil det bli sendt til min bostedsadresse i løpet av 2- 3 uker.

"Jaha, og hva skal JEG leve på i mellomtida, PANTEFLASKER?!" uler jeg hysterisk uten å få særlig medlidenhet.

Jeg kryper bort til busstoppen. Jeg merker ikke lenger sola som skinner, eller fuglene som kvitrer. Om ikke annet går det en buss om fem minutter så jeg kommer meg hjem og får pønsket ut hvordan jeg skal greie å komme meg hjem i påska.

Bussen kommer, jeg rekker ut hånda og vifter med busskortet mitt. Bussen suser forbi..

This means WAR!!

                                    Snill pengeforvalter eller sultent monster?


Drømmebilen??

En sånn vil jeg ha, slik at jeg kan "cruise" rundt i sentrum med den desidert sykeste bilen som japanerne noen gang har produsert! ;) Dette vidunderet med en toppfart på sprelske 50 km. i timen går unna som varm ris! :D

                                 
Den "lekne" utgaven for de barnlige, eller den "spreke" utgaven for tøffingen med sansen for detaljer. The choices, the choices.. ;) 




Busshistorie

Jeg så noe utrolig sjarmerende og søtt på bussen i dag! :)

En gammel krok, som knapt greide å holde seg oppreist stavret seg inn på bussen med god hjelp av en stokk og fikk etter mye om og men satt seg ned. Ikke så spennende i seg selv, kanskje, men da han ei stund senere skulle av la jeg merke til at det sto en gammel dame på busstoppen som tydelig speidet etter noen som skulle komme med bussen. I det hun gikk mot den bakerste utgangen for å se om vedkommende var der (hun fant ingen ved den fremste utgangen), snek den gamle skrotten seg ut framdøra med et lurt glis om munn og satte avgårde (det vil si: kreke seg avgårde så fort det går når du er gammel og dårlig til beins) i motsatt retning nedover fortauet.

Akkurat i det bussen begynte å røre på seg snudde den gamle damen seg og oppdaget ham der han "peiset" på nedover fortauet og satte etter med en rekke hissige kommentarer. Jeg rakk akkurat å se ham bryte ut i latter med verdens blåeste og mest livlige øyne, før bussen hadde kjørt forbi dem. Hvem skulle trodd  at det var så mye liv i en gammel mann som knapt greide å komme seg ombord i bussen?

Det lille innblikket i noen andres liv gjorde virkelig dagen for meg! :) Har gått og smilt siden jeg kom hjem.




Trenger du en unnskyldning?

Vi kommer alle for sent på jobben eller til avtaler fra tid til annen. Da er det greit å ha nettsteder som "The Mother of All Excuses", hvor man kan finne perfekte unnskyldninger for egen somling! ;)

For eksempel (fritt oversatt til norsk):

Dersom du kommer for sent til jobben:
1. Beklager at jeg er sein, men det venstre blinkelyset på bilen er ødelagt, så jeg kunne ikke gjøre annet enn å ta høyresvinger hele veien hit!

2. Beklager at jeg er sein, men min kone har lyst å bli gravid- og jeg ville gjerne være med å hjelpe til!

3. Jeg hadde kommet tidsnok i dag, hadde det ikke vært for at jeg havnet bak en politibil!


Gullkorn fra turistmunn

Hihi, jeg snublet over denne inne på "Humor 911" og holdt på å le meg i hjel av gullkorn nummer 4! ;D ;D ;D

Fem gullkorn en tromsøværing har hørt av turister i Tromsø:

1. Hvor er alle reinsdyrene da?
2. Hvor er jaktmarkene deres?
3. Er dere en del av Norge eller er dere Nord-Norge?
4. (Peker på nordlyset): - Det der gutten min, det er masse stjerner som flyr i formasjon.
5. Er dere ikke redde for alle isbjørnene som kan komme ned hit?

Turister er bra søte! ;D


Kosebamser?

Her følger en liste over finurlig nuskete og snåle karer som av en eller annen merkelig grunn ville gjort seg godt som små kosebamser i stua mi.. :)


            Ravi, den snåle lille fyren med orange hår som snakkesynger om ei som er "Dødssøt" og som  ikke kan  danse for fem øre, noe som av en eller annen grunn gjør ham utrolig sjarmerende.  


       "Narkotika"- mannen fra Narvesen reklamen. Hvem kan vel motså "Narkotika"- mannen? "Du har ikke en femmer til "narkotika", vel?" :D


    Odin Jensenius, sauebonde og ungkar. Blidere enn Ivo Caprions Askeladd!

     Cato Zahl Pedersen! Dette er en fyr med glimt i øyet! :) Han var mitt høydepunkt under Team Antonsen, desidert!! :) 

  Small Bill. Tenk å få en sånn en i posten? :) Mye kulere enn de kjedelige papirlappene jeg får hver måned!

Andre jeg også kunne tenke meg en kosebamse av, men som jeg ikke har lykkes i å finne bilde av:

* Kineseren fra LOTTO- reklamen. "Jei sove ike, jeg sklul!" Bedårende! ;)        

* Stig Inge fra "Buddy". Kosebamse! :)

* Jonny fra "Jonny Wang". Så stakkarslig at du får lyst til å ta ham på fanget og trøste! :)



Tyveri

Hei! Jeg vil ha tilbake timen min!!!! >:I Et døgn med 23 timer er ikke et døgn!


Invasion of the Mummie Munks

Det er mye rart å lese i nettaviser. I går var jeg innom Dagbladet en tur og snublet over en artikkel om en gjeng med munker som mumifiserte seg selv mens de fortsatt var i live!

Prosessen kunne ta så mye som ti år, og var en ganske så smertefull og gruelig opplevelse. De hadde en streng diett for å få vekk så mye kroppsfett som mulig (områder hvor forråtnelsen starter først), og etterhvert minket også væskenivået slik at de nærmest var levende skjeletter som skranglet omkring. Drikken de fikk å drikke var en spesiell te fra urushi- treet som i dag blant annet brukes til å lage tynner i møbelproduksjon. (giftige saker, med andre ord) Denne teen tørket ut kroppen, og sørget også for at biller og kryp som liker å spise på dødt vev holdt seg unna.

På slutten av den siste av fasteperiodene ble så munkene (frivillig) begravd levende (graven hadde et lite luftehull som de kunne puste gjennom og motta næring). Deres eneste kontakt med omverden var en bjelle som de kunne ringe for å motta den daglige rasjonen med næring, helt til den dagen de sovnet for siste gang.

De som lyktes i å bli mumier ble opphøyd til Buddah, mens de andre stakkarne som hadde gjennomlevd de samme pinsler, men av en eller annen grunn gikk i oppløsning allikevel forble en død munk.

Grunnen til at disse munkene et sted oppe i fjellene nord i Japan frivillig startet å mumifisere seg mens de fortsatt var i live? Drømmen om å oppnå Nirvana. (å fri seg fra gjenfødelse og oppnå å bli en del av Buddah ved døden)

I templene oppe i fjellene oppbevarer munkene sine mumie stoltheter og viser dem gjerne fram. Du må bare ikke finne på å kalle dem for mumier... i følge munkene tar de seg nemlig bare en lur.

  Jei sove ikke, jei mediterer!

Frøken?

 Er det bare jeg som synes at Maren ser litt ut som en streng frøken når hun synger?


Årtidsregresjon?

Jeg sto opp til  vårvær (sol, kaldt og fuglekvitter), jeg gikk ut av bussen nede i byen til vintervær (snø), og fulgte ei venninne til Sentralbanestasjonen i høstvær (regn og vind).

På turen hjem kjøpte jeg meg pølser og engangsgrill, så nå sitter jeg og venter på at sommeren kommer til kvelden! ;)


Skrivetørke?

Hmmm... det ser ut til at jeg har dumpet borti denne skrivetørka som en del andre bloggere også ser ut til å slite med for tiden.. Er det sånn at vi går tom for ting å skrive om etter så og så mange uker?

Kanskje spiller det faktum at jeg ikke har ferie lenger en liiiten rolle, når jeg gjør noe så uvanlig som å tenke meg om. Har praktisk prøveeksamen i drama for tida og da blir det overraskende lite tid til overs for å sitte foran PCn å kope.. :I

MEN! Våren ser ut til å ha meldt sin ankomst for godt! :D Sko med spisssse tær og klær i herrlige 80-talls farger har i hvert fall gjort sitt inntog på landskapet, og dersom man sitter akkurat der sola treffer fryser man nesten ikke rompa av seg heller. Hurra! :) Bare kjedelig å tenke på det faktum at eksamener kommer krypende nærmere dag for dag... :P


Grattis! :)

  <--- Min mamma! :)

I går hadde min kjæææære mamma bursdag, og grunnet et kranglete bredbånd kom jeg meg ikke inn her for å legge ut min storstilte gratulasjon som planlagt. *furt*

Så her kommer derfor, noget forsinket, min hyllest til verdens aller beste mamma! Jeg er faktsik så fornøyd at jeg aldri har vurdert å bruke bytteretten! ;) Måtte gårsdagen bli en superduper dag, hvor pappa varter opp og lillebror og lillesøster sprer roseblader på din vei. ;) (eller i det minste holder seg unna telefonen når slekta ringer.. ;D )

Jeg kommer hjem til påske, med et par venninner og et par pakker på slep! ;D


Koffert tanker?

I dag har det vært en sånn dag. En typisk "alt er morsomt og kan forbindes med koffert tanker"- dag... Du vet når absolutt alt en annen sier automatisk tolkes som ytringer av den tvilsomme sorten, og når en smultring kan være nok til at du ler deg halvt i hjel..

Noe sier meg at jeg ikke har godt av å ha prøveeksamen i Drama, og tanken om at det tross alt bare er mandag skremmer nesten livskiten av meg!

Ingenting trimmer magemusklene som noen timer med krampelatter. ;)

Snart Helg..


Enda flere rom..

 Hehe, som om jeg ikke bannet nok mens jeg strevde med å komme meg ut av "Crimson Room".. Nå har jeg funnet enda en inne på "Bare Spill", nemlig "Logan's Myster of Time And Space". Og denne stopper ikke etter at du har funnet veien ut, den bare fortsetter! Jeg brukte nok litt flere timer enn jeg har lyst til å innrømme der inne i går kveld, og jeg har fortsatt til gode å gjennomføre møkka. (men fortsetter hun? Å jaaa daa. :)


La oss slå et slag..

. . . for nynorsken! ;D

Det er vel ikke til å stikke under en stol at mitt forhold til nynorsk er relativt anstrengt. Derfor ønsker jeg i kveld å slå et slag for mitt sidemål... OG bevise en gang for alle at jeg ikke fortjente å få 5 i nynorsk på videregående..  Jeg presenterer herved Tittney Spears "Toxic" i ny språkdrakt.

Giftig      

Kjære, kan du ikkje sjå
Eg ropar
Ein fyr som deg burde høyre ei varning
Det er farleg
Eg faller
Der e inga unnslepping
Eg kan ikkje venta
Eg trenger eit slag
Kjære, gje det til meg
Du er farleg
Eg elskar det

For høgt, kan ikkje kome ned
Mistar hovudet mitt
Snurrar rundt og rundt
Kan du kjenna meg no?

Refreng
Med ein smak av dine leppar
Eg er på ein tur
Du er giftig, eg slepp under
Smakar på giftparadiset
Eg er avhengig av deg
Veit du ikkje at du er giftig
Og eg elskar ka du gjer
Veit du ikkje at du er giftig

Det byrjar bli seint å gje deg opp
Eg tok ein sup
Frå djevlekoppen min
Sakte tek over meg

For høgt, kan ikkje komme ned
Det ligg i lufta
Og det e over alt
Kan du føla meg no?

Refreng x3

Forgift meg no
Med di kjærleik no
Eg trur eg e klar no
Forgift meg no
Med di kjærleik no
Eg trur eg e klar no

 SAS?        Nesten Unni Wilhelmsen..         

Takk, Ivar Aasen.


Håravfall

Det var en nyfrisert og meget blid Blixern som kom hjem i dag, etter å vært innom skolens nystarta smugfrisørsjappe inne i dusjen på jentegarderoben. (ikke spør! ;D) Spenningen var stor i det jeg trasket inn døra hjemme. Ettersom håret var blitt atskillig kortere var det stor spenning å spore vedrørende om min kjære kom til gjenta feilen han hadde gjort i sommer, nemlig å sammenligne den nye sveisen til sin kjære med hans mammas hårfrisyre.
 
"Du ligner på mamma!"

Dette, gutter og menn, er det absolutt verste deres kjære får slengt i fjeset etter at de har vært hos frisøren. Det har ingenting med om de liker mødrene deres å gjøre, men henger fast i det faktum at du ALDRI skal sammenligne din kjære med din mamma. Det er på akkurat samme viset som dere gutter og menn ikke har lyst å bli sammenlignet med deres kjæres pappa! Har noen som helst lyst å ligne på NOEN som er over dobbelt så gammel som deg selv? Tror nok ikke det.

Jeg svevde grasiøst inn i rommet ala en krysning av elefant og alv, mens jeg passet på å vifte litt ekstra med håret ala modellbærte. Ville den nye frisyren bli høypriset eller slaktet? Ingen av delene... En time etter at jeg hadde kommet hjem hadde Kent fortsatt til gode å kommentere det faktum at hodet mitt hadde mistet halvparten av fjona som tidligere hadde stått i alle retninger til undertegnedes store fortvilelse..

Til slutt ga jeg opp. Jeg spurte ham om han så noe som var annerledes på meg. Han kikket lenge på meg, før han nølende sa: Håret, kanskje?


Angst

Ordet du ikke vil høre når du sitter i tannlegestolen: Opps!?


Ein slafsar, to slafsarar...

Du sitter på bussen etter en laaang dag på skolen. Det er da det skjer, synkronslafserne inntar buss- setet bak deg.. De setter seg godt til rette, mens de skravler i vei om de kjekkeste guttene, de kuleste klærne og de teiteste venninnene.

Du er trøtt, du er sliten. Du vet at hjemme venter en leilighet som har hybelkaniner som gisper etter luft ettersom plassen under sofaen har minsket drastisk den siste uka og at det venter en stabel med oppvask som snart når opp til kjøkkenskapene. Å sitte en halv time på bussen er ikke så ille, tenker du for deg selv. Det er helt til du hører replikken:

"Vil du ha en tyggis, liksom?"

Da bryter helvete løs..

"Å ja! Det var akkurat det jeg trengte, sant!" lyder svaret og det rasler intenst i tyggispapir.

Dersom du noen gang har sittet i 30 minutter foran to stykk tyggistyggende venninner (som faktisk minner skummelt mye om drøvtyggende kyr i lydvolum), vet du hva jeg gjennomgikk av pinsler på turen hjem i ettermiddag.

"Slafs SMATT SMATT, slafs SMATT SMATT, slafs SMATT SMATT!!!"  i en liflig valsetakt til du vurderer å stikke hull på trommehinnene og hive deg gjennom nærmeste nødutgang, er det rart folk ikke tar bussen lenger?! Hva så om folk står som sild i tønne under rushet, hva så om det blir dyrere å dyrere og rutetilbudet dårligere og dårligere. Finnes det noen politiske partier der ute som har "Forbud mot tyggisslafsing på bussen" som hovedsaken på sine valgparoler? I så tilfelle har dere min stemme.

                                                               

Neste gang skal jeg by dem på en "Spicy Coctail" fra Airwaves..


Tyggisen som skummer..

 Har du smakt på Airwaves' "Spicy Coctail"? Dersom du ikke har det, men har store planer om å prøve den ettersom den som alle andre Airwaves- tyggiser lover at du kan "puste fritt etter ett tygg"? Her er min bønn til deg: IKKE gjør det. Se i stedet for deg et ungt naivt sinn som i et ubetenksomt øyeblikk tenkte: "Kanskje den er god?"

Jeg kjøpte tyggisen. Jeg puttet en i munnen og knasket villig i vei, ivrig etter å kjenne smaken av den første "spicy" tyggis. Jeg tygget, jeg smakte, jeg spyttet..

Dersom du noen gang har smakt på såpe, har du smakt "Spicy Coctail", for det er DET den smaker! Ingen appelsinsmak, ingen chilli eller hva søren det nå var det skulle smake, bare såpe. Grønnsåpe! :P

Lær av mine feil, denne tyggisen ønsker jeg ikke på min verste fiende! Men jeg er forøvrig nysgjerrig på hva slags spennende smaker de kommer med i framtida. Kanskje en "Rat Poison Strawberry", eller en "Lemon Upchuck"? *grøsser*


Akk ja... Idol, du..

Akk ja. Eller jeg kanskje skal hive meg på "finne på morsomme headlines med navnet Anh i"-bølgen og si "Ahn, ja"?

Det har vært en ny runde Idol og jenta som på forhånd var kåret som kjempefavoritt til å vinne hele sulamitten røyk på hue ut til alles store overraskelse. Inne på VGs diskusjonsforum har det vært hysteriske tilstander siden resultatene ble kjent i går kveld. Alle er tydeligvis i harnisk over at jenta med den nydelige stemmen har røket ut.. Konspirasjonsteoriene har vært mange utover  natta, og man har spekulert i om det har vært noe galt med stemmetellingen, om den generelle Idolseer er rasist og derfor ikke stemte på henne, om noen hadde føkket opp lyden under Ahns opptreden, og så videre og så videre... Folk har sågar startet underskriftskampanjer for å få henne med tilbake blant finalistene.

En del har faktisk sunket så lavt i sitt hysteri at de har begynt å mobbe en annen deltager de mener burde røket ut før Anh. Dette delvis fordi de mener at deltageren synger falskt, delvis fordi de er av den oppfatning at denne deltagerens venner og familie er millionærer som stemmer henne videre.

Vel, her er MIN oppfatning av det hele. Folk stemmer på den de vil, og hvem som in the end går av med seieren kommer ikke å ha noe som helst med hudfarge, utseende, konspirasjoner eller det at deltageren har kjente med mange penger å gjøre! Jeg trodde det faktum at en hobbit- lookalike fra Bergen gikk av med seieren i fjorårets Idol- runde bekreftet nettopp dette?!

Og dere der ute som nå skriker over dere i harnisk over at Anh har røket ut: kanskje dere skulle tatt opp telefonen og stemt på henne da, i så tilfelle, og ikke bare regne med at hun går videre fordi hun er favoritten?! 
                                                 Lykke til videre Ahn! :) 
       
Og for å gjøre det klinkende klart: jeg har ingenting i mot Anh, på samme vis som at jeg ikke har noe i mot noen av de andre deltagerne i Idol. Jeg ble overrasket over at hun gikk ut jeg også. Det jeg reagerer på er alle de rasende folka der ute som ikke innser at DE er den eneste grunnen til at DERES idol ikke gikk videre. Hadde de stemt på favoritten sin ville hun fortsatt vært med i programmet.


Vrooom....

Jeg o spreke, spreke menneske har nå tatt fatt på ny frisk! *applauderer eget ego* :) Jeg skal bli den sprekeste sofapoteten i manns minne, eller.... Nu ja.. Den som lever får se, og så videre... :P

MEN jeg har i det minste funnet ut hvordan jeg skal fikse mitt eget lille webgalleri uten å dø av sinne og fortvilelse over egen inkompetanse. La meg bare si som følger: Jeg ELSKER Thumbs Plus! ;) Nå er det bare å ordne seg med et lite gratis domene og finne ut hvordan man laster opp dritten... (aner mang en kraftsalve og tenners gnissel...)

Dette er uten tvil det mest innholdsløse blogginnslaget jeg har skrevet så langt, undres på om man er dehydrert?



Jeg tror jeg har noen femtiøringer...

Du kjenner til dem, ikke sant- de gamle damene i butikk-køen. De som er plassert der for å sørge for at du ikke rekker bussen din, de som sørger for at du kan få hjerneblødning av ren, skjær ergrelse... Det er ikke søte små damer med hundrelapper jeg snakker om, det er de med 50-øringer og kronestykker!!!

"172 kroner, sa du? Jeg tror jeg har skal ha noen kronestykker.." Dette er som regel det første tegnet på at du bør belage deg på at den gamle damen kommer til å bruke ti minutter på å telle kronestykker og femtiøringer, samtidig som hun pjatter med den som sitter i kassa.

Greit nok, en og annen gangen kan det nesten være litt koselig å se på en gammel skrott som roter gjennom pengepungen på bestemorsk vis, og jeg vet også at det er mange ensomme gamle damer (og menn) der ute som går til butikken rett og slett for å ha noen å snakke med (den som måtte sitte i kassa). Og så lenge de er blide og hyggelige og ikke teller opp noe særlig mer enn femti kroner i smått, så tar jeg det med et smil.

MEN! Når gamle, små damer begynner å dra fram kassalappen fra forrige gang, for å purre på at de har betalt 1.50 for mye for en pakke egg- DA kan de bare ryke og dra!!! Kanskje de tok 1.50 ekstra ettersom de visste at du kom til å knabbe et par bæreposer uten å betale for dem, har DET falt deg inn kanskje?! 

                                               Hun ser søt og uskyldig ut, ikke sant..


Neste uke: Gamle damer som "ikke er gamle" på bussen.


Lil Red Riding Hood with her Lil Baazoka :)

 Vel, jeg kunne ikke dy meg... ;D (Dog Soldiers Sitatet bare tagg om å bli "realisert" på et slags vis.) Dette har da jeg skriblet på store deler av dagen.. :) Jeg beklager på forhånd for den eeeelendige kvaliteten på bildet, ettersom autokomprimeringen til Spray ser ingen nåde for min... eh...kunst... ;P Skal ordne meg med ett galleri på en ekstern side etter hvert. (GISP, skal hun slippes løs med en WYSIWYG- editor nå? Nååååde!) Til da må du pent trykke på "tommelen" og se crappy- utgaven.


Frimerker

                                                   

Bill Gates har mye penger. Nå ser det ut til at han ønsker å skoffle inn enda mere penger. Hvordan? Ved å innføre FRIMERKER på e- post! Han har selvsagt en veldig "god grunn" for dette (pengene har iiiiingenting å si.... jatta...), han tror nemlig at dette vil være med å bekjempe all Spammen (søppelpost) som spys ut daglig. (dersom det koster å sende en mail blir det jæklig dyrt å bombardere andres postkasser med spam)

Andre sier imidlertid at det er et dødfødt forslag og lite gjennomførbart. Det håper jeg virkelig, jeg blakker meg hver gang jeg svipper innom Posten for å sende noe, så jeg har ikke særlig lyst til at Bill også skal få enda bit av meg! *geiper tunge til Bill*


Hugh Hefner på Mars??

                                                                     

Stakkars Nasa. Her trodde de at de var de aller første til å sende en masse skrot opp til Mars for å finne spor av vann og diverse, men hva får de se? Jo, et helt tydelig bevis på at Hugh Hefner har kommet dem i forkjøpet!!                                                                                  


Se bare her, er ikke dette en PlayboyBunny kanskje? ;)

                                                      

Les mer om den mystefystiske kaninen her, her og her. :)



Virr virr

Ah, jeg har fri, sola skinner nesten gjennom skydekket, og jeg har akkurat meldt min kjære på Robinsonekspedisjonen... Det blir spennende å høre hva han har å si til det når ham kommer hjem! *GLIIIIIISE* ;)

Til mitt forsvar vil jeg bare si at jeg kjeeeeeeeeeeder meg noe helt grusommelig og at det var enten det eller å melde en av mine single venninner på Ungkarskvinnen... (skjønt.. man har jo egentlig fri for å lese til eksamen, men det blir liksom for.. ahem...lettvint. Har man fri skal man finne på noe litt uvanlig, syns jeg. ;D )

Hevnen kommer sannsynligvis til å bli grusom, jeg kan se for meg at Kent kommer til å melde meg på som publikum på Da Capo eller noe.. *skjelver av skrekk*



Ikke fullt så Mini

Min kjære lillebror ønsker seg veldig en Mini Cooper. Dersom jeg blir millionær over natta vet jeg hvilken "versjon" jeg skal kjøpe til ham! ;D

                                          


Grand Prix, Grand Dritt?

NEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEI!!!! Det er altså den tiden av året igjen... Det har gått en ny norsk Grand Prix finale av stabelen og jeg kom i skade for å få med meg den såkallte "superfinalen"... Og etter å ha gapt meg gjennom et bidrag fra noen "The Darkness"-kloninger, en "ri på den Tyrkiske bølgen fra fjorårets internasjonale finale"- oppfølger, en "standard fløtepus med fløtepussang", som var like stakato som Ivo Caprions Askeladden og en "løpe rundt på scenen og være kjempe-sexy-fordi-jeg-er-kvinne-og-damn-proud-of-it- sang" tror jeg faktisk at jeg gjennomgikk en delvis lobotomi... 

Og, hurra- vi sender visst fløtepusen til den internasjonale finalen, slik at han kan smelte ungpikehjerter all over the place.. ick..

Hva er det med oss nordmenn og disse ekle, svulstige balladene? Og hvorfor må all Grand Prix- musikk høres ut som nettopp: Grand Prix- musikk??

Sånn sett skulle jeg nesten ønske fyren med leppestift, tung øyeskyggefaktor og den hesligste 70- talls drakta noen sinne hadde gått av med seieren. Gjengen hans hadde nok skapt atskillig mer røre nede i Tyrkia enn en skarve ballade- fjomp! :)

                                                                



E-mail kort

Er du på utkikk etter et stilig, morsomt, animert e-mail kort å sende? Da vil jeg anbefale deg å ta en titt innom denne siden. Her har de det meste, til de fleste anledninger! :) Jeg har vært innom mange sider de siste årene i jakt etter gode, animerte e-mail kort å sende venner, og denne siden er til nå den desiderte vinneren.

Noen som har andre gode forslag, forresten? :) 


Køtrøbbel..

Det er ti minutter til bussen går og du trasker lystig mot kassa på Rimi med en liter melk under armen og tenker som så at "Det rekker jeg fint!"

Tre meter fra kassa ser du at det er ingen som står i kø, og det ser enda lysere ut med tanke på å rekke bussen. Det er DA hun kommer dundrende, Fruen på helgeinnkjøp! Med vogna stappet til bristepunktet SUSER hun forbi deg, som om hun skulle vært en Rallysjåfør på oppløpssiden, og du holder på å falle over ende da luftrykket slår deg som en knyttneve.

Du kikker på den ene melkekartongen du har under armen, og kikker på Fruen med ti kilo kjøtt, 20 pakker spaghetti på tilbud, en trekilos kartong med Omo Ultra og.. og listen fortsetter som et vondt år. Men akkurat i det du med et stille sukk skal til å stille deg bak Fruen som akkurat har begynt å lempe på varer så samlebåndet skriker etter nåde, snur hun seg og brøler: "Nå må dere se å pelle dere hit med vognene!" Du snur deg og oppdager til din store forskrekkelse to småttiser med hver sin fullstappede minivogn som kommer brøytende nedover langs hylleradene, Fruens poder..

De skubber deg unna og hjelper velvillig sin mamma med å stå og hale og dra henne i jakkeermet mens hun losser handlevogna, og maaaser om å få godteri. "Mamma, kan jeg få stratooooos??" hyler de i kor, mens Fruen kjefter tilbake om at de fikk hver sin bolle sist gang de var på butikken.
 
Når hun så, etter ti minutters kombinert lossing og kjefting på små poder som "aldri skal få være med i butikken igjen", drar hun endelig VISA-kortet sitt. Det er din tur, tror du. For akkurat i det du trår fram for å legge din enslige melkekartong på båndet så kommer hun pinadø igjen! Hun skubber deg unna slik at hun får knabbet seg noen gratis handleposer, ettersom hun "glemte" å legge dem på sammen med alle varene...

Jeg hadde EN liter melk!! Jeg gikk FORAN deg! Du hadde ikke tapt ETT minutt på at jeg gikk foran deg i køen!

Takk, det er så utrolig kult og stå i 30 minutter i sprengkulde å vente på bussen... :P 

                                                     

Neste uke: Gamle damer i buktikk- kø..


Cute little bunnywunny

Hihi, jeg var innom en blogg her om dagen, husker ikke hvems i farta, og fikk se et bilde av en kattepus, svær som et hus! Jeg ser pusekatten, og høyner med.. en kanin!!! ;D (skal tro hvor mange kilo løvetann denne "tassen" fyker  gjennom i løpet av en dag. :)




Da er det offisiellt..

Å se på maling som tørker har lenge vært sett på som det absolutt kjedeligste tidsfordriv. Nå kan malinga se seg slått, TV3s nye realityserie 24/7 er det absolutt treigeste jeg noengang har sett på TV!!! :P



hits